Veiledningsmanual Faren Min

Veiledningsmanual for digitale fortellinger i historiefaget Denne veiledningsmanualen er utviklet av Erik Lund ved Høgskolen i Østfold. Manualen forklarer hvordan man kan bruke digitale fortellinger i historiefaget. Dette er eksemplifisert gjennom fortellingen om ”Faren min”. Arbeidet med denne manualen inngår i et prosjekt som er finansiert av Norgesuniversitetet.

Eksempel 1: ”Faren min” (IKT-verktøy PhotoStory) Historie og ”fortelling” i LK06 I flere av kompetansemålene står det at elevene skal lage ”fortellinger”. Sjangerbegrepet ”fortelling” betyr her ikke det samme som i norskfaget. I historiefaget står det for fremstillinger som inkluderer også sakprosa. Norskfaget har mange sjangerbetegnelser som intervju, artikkel, essay, novelle etc. Dette sammenfattes i historieplanen i begrepet ”fortelling”. Det sentrale i historiefaget er at fortellingen har en sammenheng og en rimelig ryddig struktur. Grunnelementer som innledning, midtparti og avslutning vil det ofte være naturlig å bygge på. Faglig innhold Den første oppgaven med PhotoStory bør være basert på materiale som eleven selv kan finne og forholdsvis raskt utvikle en interesse for. Det kan være de nære relasjoner, fortrinnsvis familie i nåværende og/eller tidligere generasjoner. Både lærere og elever kan nok være usikre på om dette er ordentlig fagstoff eller pensum. I LK06 sier flere kompetansemål at elevene skal arbeide med historiske personer. Mange vil umiddelbart mene at det må være berømte personer som Hitler og Stalin. Men leses kompetansemålene i sammenheng fremgår det klart at en historisk person også kan være et hverdagsmenneske. I fortellingen ”Faren min” er personen et alminnelig hverdagsmenneske som følges fra han er tre år gammel til han dør 77 år gammel. Materialet som brukes er primærmateriale, dvs. bilder og dokumenter av mange slag: •Fotoer av hovedpersonen, foreldre og slektninger, både portretter og situasjonsbilder. •Dokumenter som vaksinasjonsattester, vigselsattest, diplomer, kladdebøker, brev og lignende Sekundærmateriale, som utdrag fra bøker og artikler, bør brukes i svært liten grad. Slikt materiale gjør det ofte vanskeligere for eleven å forme selvstendige fortellinger. Et primærmateriale gjør at elevene selv må trekke ut og forme egne setninger om hva en kan finne ut om personen ved å lese bildet og dokumentet. Sammenlignet med en tekst fra en bok eller artikkel er et primærmateriale et råstoff som eleven selv må ”forme”. Eleven har da bedre muligheter til å bygge opp fortellingen på en mer selvstendig måte enn når sekundærmateriale legges til grunn. Det kanskje aller viktigste er at eleven får en innsikt i

1

hvordan en historisk fremstilling blir til ved at eleven selv er ”historiker” som bygger på primærmateriale.

PhotoStory - både bilder og tekst Det ligger i navnet PhotoStory at verktøyet er laget for bilder av ulik slag som foto, tegninger, malerier, plakater og lignende. Dette bør være basis uansett fag. Men de såkalte teorifagene, som historie, vil bli noe utarmet og det faglige utbytte magrere hvis en ikke også inkluderer tekster. (Heretter blir tekstbegrepet brukt både om verbaltekster og bilder.) Noe av den fagdidaktiske styrken ved PhotoStory er at virkemidlene kan utnyttes til å utvikle elevenes evne til å lese en tekst. Det første elevene skal gjøre når de har et primærmateriale foran seg er å stille spørsmålet: hva er det interessante og viktige ved denne teksten? Hva vil jeg fremheve? Hvorfor? Eller bør hele teksten fryses slik at seeren kan lese mens jeg snakker? Hvorfor? Slike spørsmål knytter an til ferdigheter som elevene bruker i estetiske fag. Den ”lille” og den ”store” historien I fortellingen ”Faren min” er det flere steder lagt inn tekster som knytter den lille fortellingen til den store fortellingen. Dette krever ofte hjelp fra læreren, en hjelp som kan gis på ulike måter (se avsnitt om ressursbank). Denne sammenkoblingen av personlig historie og nasjonal eller internasjonal historie er viktig for å trene eleven opp til å se større sammenhenger og linjer. Eksempler fra ”Faren min” Bilde 2: En vaksinasjonsattest forteller i seg selv om et større samfunn og de helsefarene som eksisterte den gang. Her er dokumentet ”frosset” slik at teksten kan leses. Bilde 7: Et maleri som viser et tanksangrep under første verdenskrig setter 16-åringen fra Kristiania inn i en større sammenheng. Bilde 10: Farens arbeidsplass knyttes til utvandringen fra Norge til USA i mellomkrigstiden. Bilde 12: Charles Lindberg var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Dette knyttes til et bilde av faren som reiste med en passasjerbåt over Atlanterhavet i 1927. Hvor finnes materialet? Materialet til en digital fortelling om elevens familie henter eleven i sitt eget nærmiljø. Eleven må samarbeide med sine nærmeste om en konkret oppgave. Det kan skape mange positive virkninger i forholdet mellom elev og foresatte. Mange lærere har overraskende og positive erfaringer med elevoppgaver som gjør at eleven blir kjent med sin familie på en ny måte, - og også får ny kunnskap om sine nærmeste slektninger. Det kan skape hos eleven ny forståelse for egen bakgrunn og identitet. Noen eksempler fra ”Faren min” viser at materialet finnes mange steder, - og i mange tilfelle må oppdages på nytt.

2

Eksempler fra ”Faren min” Bilde 1: Innrammet fotografi på veggen, tatt ut av rammen og skannet. Bilde 2: Funnet i en konvolutt i en kommode. Bilde 5: Et av mange gamle fotografier i en konvolutt i en skuff. Bilde 7: Maleri skannet fra historisk oppslagsverk. Bilde 9: Fotografi lastet ned fra Wikipedia (CC). Bilde 10: Fotografi lastet ned fra Wikipedia (CC). Bilde 13: Skannet foto fra gammelt familiealbum. Bildene 17 – 20: Skannet fra historisk oppslagsverk Bilde 21: Skannet foto fra fotoalbum. Bilde 25: Digitalt foto. Bruken av filmeffekter i PhotoStory Et viktig virkemiddel i PhotoStory er bruken av zoomeffekter. Det skaper en illusjon av levende bilder. Zoomeffektene er nært knyttet til lesing av teksten: hva skal være startpunktet og sluttpunktet? Hvorfor? En styrke ved verktøyet er at det er fort å lære seg å bruke disse virkemidlene. Det er betydelig mer krevende å tenke gjennom hvorfor en velger et bestemt start- og sluttpunkt for zoomeffektene. Dette er den faglige siden. I tillegg til zoomeffekter er det også andre og enkle effekter som kan levendegjøre den digitale fortellingen. Eksempler fra ”Faren min” Bilde 1: Bilde er et klassisk familieportrett fra 1899, tatt i et fotostudio med de vanlige kulissene fra den tid. Hovedpersonen i midten mellom foreldrene. Hvordan skal bildet utnyttes? PhotoStory’s automatiske zoomeffekt går fra et tilfeldig startpunkt og utover i bildet. En nærmere gransking av bildet viser at den lille gutten holder et spillkort mellom fingrene, antakelig for å sitte rolig mens fotografen innstiller apparatet. Denne situasjonen fokuseres ved at ”filmen” starter med fingrene og spillkortet og gradvis avdekker hele situasjonen. Kommentaren bygger opp under dette valget. Bilde 5: Fotografiet av faren som konfirmant er frosset, altså ingen bevegelse i bildet. Dette er gjort for umiddelbart å få et helhetsbilde av personen. Alternativet er å starte med det som skiller antrekket ut fra dagens, for eksempel snipptypen. Bilde 11: Bridgediplomet er et tidsdokument med en rekke opplysninger. Derfor er det valgt å gradvis avdekke noen av disse, som ruten over Atlanterhavet, runebokstavene kombinert med

3

vikingskipet og så endre med årstallet 1927. Dette legger grunnlaget for overgangen til neste bilde av Charles Lindbergh. Bilde 12: Bilde av Charles Lindbergh og flyet. Her starter ”filmen” med Lindbergh og avdekker så gradvis flyet. Dette gjør bildet om til en liten fortelling. Vanligvis blir det berømte flyet hans avbildet med navnet i store bokstaver: ”Spirit of St. Louis”. Her mangler det. Vi vet at flyet ble spesialbygd for Lindbergh. Fordi det står utenfor en hangar er det rimelig å slutte at flyet nettopp er ferdig og ennå ikke har fått malt på navnet. Kanskje er det på fototidspunktet heller ikke bestemt? Bilde 18: Dødsattesten for farens hund. Det er forholdsvis lite tekst. Dokumentet er frosset slik at det kan leses fullstendig. Manusarbeid Samkjøringen av tekst og manus gir viktig trening på flere nivåer. Eleven må uttrykke seg klart og enkelt med en tekst som ikke ”gjentar”, men kommenterer og utfyller teksten. Lengden må avpasses slik at den verken blir for lang eller for kort. Det gir trening i å trykke seg presist og relevant. PhotoStory’s styrke er at det er enkelt å tilpasse tiden til tekstens lengde og å endre.

Fra ”Faren min” til ”Min familie i historisk lys” En digital fortelling som ”Faren min” kan gi basistrening som kan føre enkelte elever videre til mer krevende oppgaver. HIFO (Norsk historisk forening) har gjennom sin skoleseksjon i mange år hatt en årlig prosjektkonkurranse for ungdomsskoler og videregående skoler med tittelen ”Min familie i historisk lys”. Flere av problemstillingene som foreslås i prosjektbrosjyren kan egne seg for Photostory: •Levekår før og nå. Sammenlign levekårene i oppveksten til deg selv, dine foreldre eller besteforeldre. Hvilke forskjeller finner du for eksempel i materielle forhold, i verdispørsmål eller i utdanningsmuligheter? Hva sier forskjellene du finner om samfunnsutviklingen? •Flytting i Norge eller til Norge. Har dine foreldre flyttet internt i Norge eller fra Norge? Eller har du kanskje foreldre eller besteforeldre som har flyttet til Norge? Hvorfor flyttet du, dine foreldre eller besteforeldre? Hva dro de fra, og hva kom de til? På hvilke måter har flyttingen endret livene deres?

4