Manus Her er manuset til den digitale fortellingen om ”Faren min” (http://www.youtube.com/watch?v=jxg70fcVRF0 ). Fortellingen er laget av Erik Lund ved Høgskolen i Østfold. Nedenfor ser du teksten som er lest inn til hvert bilde.
1. Små barnefingre snurrer på et spillkort. Faren min fotograferes i matrosdress 2 år gammel, i 1899. over 100 år siden. Her dukker moren hans opp, altså min farmor. Og nå en sabel, den tilhører min farfar som står stram i sin sersjantuniform. Han var bankmann i det sivile, men en uniform gjorde seg nok godt på et slikt fotografi. 2. Kukoppeinpodningsattest står det her. Kopper var en farlig og meget smittsom sykdom. Vaksinasjon var nokså nytt. Kukopper var en mildere form for kopper og ble brukt til vaksinasjonen. Attesten viser at far ble vaksinert 3 og et halvt år gammel i Christiania som Oslo het den gangen, i år 1900. 3. Dette dokumentet forteller at far hadde gått til konfirmasjonsforberedelse i 1912 i Garnisons menighet. Dokumentet er undertegnet av en garnisonsprest. Kan det ha sammenheng med at farfar var sersjant? 4. Garnisjonskirken på Akershus festning i Oslo. Bak på bildet stod det: Her ble jeg konfirmert. Torbjørn 5. Far har blitt 16 år. Stiv, hvit og høy snipp og slips. Kanskje den første dressen? 6. Far gikk på Kristiania handelsskole og utdannet seg til kontorfunksjonær. Dette er kladdeboka hans i handelsregning. 7. I Europa raste første verdenskrig. Norge var nøytralt. Hundretusener av unge menn på fars alder ble drept på slagmarken. 8. Slik så store deler av Nordøst-Frankrike ut i 1918 etter første verdenskrig. 9. Denne flotte bygningen ser alle som kommer til Oslo Sentralstasjon, til venstre på Jernbanetorget. Den ble bygd under første verdenskrig av Den norske Amerikalinje og var hovedkvarter for rederiet i mange år. Her arbeidet faren min i 24 år. 10. Amerikalinjen hadde mange store passasjerbåter som krysset Atlanterhavet med nordmenn som emigrerte til USA. Her legger SS Stavangerfjord fra kaia i Oslo. I 1927 reiste faren min dette skipet på studietur til Amerikalinjens kontor i New York. 11. Far var en flink bridgespiller. Ombord vant han Atlanterhavsmesterskapet i bridge. Diplomet har runebokstaver og tegning av vikingskip. Dette var i 1927. 12. Denne mannen var like gammel som min far. Han het Charles Lindbergh. Noen få måneder før far reiste over Atlanterhavet med Stavangerfjord var han blitt verdensberømt fordi han som den første klarte å krysse Atlanterhavet alene i fly. Flyet
er akkurat ferdig og har ikke fått påmalt det navnet som skulle bli så berømt: ”Spirit of St. Louis”. 13. Tilbake i Norge traff far en ung dame. De bodde tilfeldigvis på samme høyfjellshotell. Det ble min mor. Skibindingene var litt annerledes den gang. 14. Tre år senere giftet de seg, - og det skjedde samme sted som far var blitt konfirmert, - i Garnisonskirken på Akershus festning. 15. Far var 43 år da Hitler-Tyskland angrep og okkuperte Norge. Her marsjerer de første troppene ned Carl Johan. Kongen hadde tidlig og morgenen flyktet til Hamar med regjeringen. Slottet var tomt. 16. Det ble fort knapphet på mat i byene. Vi bodde like ved et åpent område like nedenfor NRK-huset. Her fikk familier tildelt et jordstykke som de kunne dyrke grønnsaker på. Slik var det mange steder i Oslo. 17. Slik så radioen vår ut. Det var egne barnprogrammer. Da krigen kom ble nyhetssendingene ekstra viktige. Det gjaldt å søke seg frem til BBC-sendingene fra London. Men det skulle ikke vare så lenge… 18. Tyskerne bestemte at alle skulle levere radioene sine til politiet. Kvitteringen viser at far leverte inn radioapparatet vårt ”i henhold til forordning av avlevering av radioapparater av 9. september 1941”. Noen skjulte sine radioer og illegale aviser ble spredt i hemmelighet. 19. Bensin ble det fort mangel på. Denne bussen drives av gass fra en ovn eller generator som er festet bak på bussen. Gasstanken ligger under støtfangeren så det gjelder ikke å kollidere. Men hvorfor er lyskasterne tildekket slik at det bare er en smal stripe lys som slipper ut? 20. Engelske bombefly over Oslo for å ødelegge tyske mål. Flyalarmer gikk ofte og da måtte vi gå ned i kjelleren. Blending var strengt påbudt for å gjøre det vanskelig for pilotene å orientere seg. Vi måtte under hele krigen famle oss frem i mørklagte gater. Særlig om vinteren var det stummende mørkt uten et eneste lys. 21. Far ble tidlig etter krigen syk og arbeidsufør. Han hadde alltid vært glad i dyr. Vi ga ham boxeren Ranja som ble hans trofaste følgesvenn i mange år. 22. Også i båt. 23. Etter 15 år med Ranja som trofast kamerat måtte far gå til Veterinærhøgskolen hvor den fikk giftsprøyten og far dødsattesten. 24. Siste året på hytta med barnebarn. 25. Fars gravsted på Vestre Aker kirkegård i Oslo. To av oldebarna er med denne Alle helgens dag 4.november 2007. Erlend på 3 år hjelper min 97 år gamle tante med krykken hennes. Det er gått 110 år siden far ble født i Christiania på slutten av 1800tallet.
Arbeidet inngår i et prosjekt som er finansiert av Norgesuniversitetet.