Kommentert Liste Over Vitenskapelige Arbeid

Innhold .....................................................................................................................................................2 1. Innledning...............................................................................................................................3 2. Interessefeltet innenfor IKT i utdanning.................................................................................4 2.1 Praktisk utviklingsarbeid innenfor IKT i utdanning.........................................................4 2.2 Forskningsrelaterte arbeider innenfor IKT i utdanning....................................................6 2.2.1 En teknologikritisk tilnærming til IKT......................................................................6 2.2.2 Innovativ bruk av IKT i undervisningen....................................................................8 2.2.3 Prosjektbeskrivelser knyttet til diverse IKT-relaterte forsknings- og utviklingsprosjekt..............................................................................................................10 2.3 Sammenfatning av dette interessefeltet...........................................................................11 3. Interessefeltet innenfor veiledningspedagogikk....................................................................12 3.1 Praktisk utviklingsarbeid og undervisning innenfor veiledningspedagogikk.................12 3.2 Forskningsrelaterte arbeider innenfor veiledningspedagogikk.......................................13 3.3 Sammenfatning av dette interessefeltet...........................................................................14 4. Sammenfatning av begge interessefeltene............................................................................15

1

Profileringsdokument for Rolf K. Baltzersen

Kommentert liste over vedlagte vitenskapelige arbeider og undervisningsarbeid

2

1. Innledning

Gjennom årene har mine akademiske interesser gått i to hovedretninger. Det første interessefeltet retter seg mot IKT i utdanning. Her har jeg brukt både empiriske og teoretiske metoder. Jeg har jobbet med praktisk utviklingsarbeid og undervist i temaet i flere år. Mesteparten av mitt formelle arbeid i høyere utdanning har vært knyttet til dette feltet. Den andre interessen er veiledningspedagogikk. Her har bidragene vært både teoretiske og praktiske. Allerede da jeg var student fattet jeg personlig interesse for dette feltet.

Arbeidene innenfor begge felt har likevel det til felles at de befinner seg innenfor det pedagogiske fagfeltet. Veiledning og IKT hører også til en viss grad sammen. En grunn er at man ofte har ment at lærerrollen med bruk av IKT krever at man i større grad jobber som veileder. I dette profileringsdokumentet beskriver jeg arbeidene mine med utgangspunkt i disse to interessefeltene.

3

2. Interessefeltet innenfor IKT i utdanning 2.1 Praktisk utviklingsarbeid innenfor IKT i utdanning Når det gjelder praktisk utviklingsarbeid innenfor interessefeltet IKT i utdanning har jeg valgt å dele det inn i 6 områder: 2.1.1 Bruk av nye IKT-baserte undervisningsformer 2.1.2 Utarbeidelse av digitalt læremiddel: nettbasert bok om IKT i utdanning 2.1.3 Lærerblogg 2.1.4 Studenten som medforsker 2.1.5 Utvikling av tettere IKT-samarbeid mellom høgskole og praksisfeltet 2.1.6 Internt IKT-relatert utredningsarbeid på høgskolen 2.1.1 Bruk av nye IKT-baserte undervisningsformer I min egen undervisning har jeg i mange år drevet med aktiv utprøving av nye IKT-baserte arbeidsformer. I løpet av det siste året har jeg utviklet det jeg kaller en web 2.0-plattform. Her har jeg satt sammen en rekke ulike gratis tjenester som til sammen utgjør det digitale læringsmiljøet for studentene. Studiet er bygd opp rundt prinsippet om radikal synlighet. Det vil si at studentene må synliggjøre det de gjør for en større offentlighet via internett. Læringsmiljøet har fått mye positiv omtale. Jeg ble blant annet nominert til Boldic Award for utviklingen av det digitale læringsmiljøet i studiet.1 I en nylig publisert rapport om ”Digitale mapper i høyere utdanning” blir jeg omtalt som en pioner innenfor området (Nordkvelle 2007: 49-50).2 SANU (Samarbeidsgruppen for nettportaler) bruker også dette studiet som bestpractice eksempelet fra lærerutdanningen i sin rapport for høyere utdanning som nå blir utgitt i 2008 (Synnevåg 2008: 66-76).3 NFF (Norsk forbund for fjernundervisning) har også gitt en detaljert omtale av studiet.4 Fremover vil jeg drive med systematisk evaluering og videreutvikling av studiet. Jeg har fått støtte fra NUV i forbindelse med dette arbeidet.5

1

http://iktforlaerere.blogspot.com/. Se vedlegg nr.1. Lysbildepresentasjon av studiet. Brukt i forbindelse med søknad om å vinne prisen Boldic Award 2007 (http://www.nade-nff.no/default.pl? showArticle=141&pageId=194) for beste nordiske IKT-baserte undervisningsopplegg. 2

Se vedlegg nr. 2. for kopi av omtalen. Vedlegget er å finne her: Nordkvelle, Yngve Troye (2007). Digitale mapper i høyere utdanning. Norgesuniversitetets skriftserie nr.3/2007. Tromsø: Norgesuniversitetet. http://norgesuniversitetet.no/filearchive/3_2007_Digitale-mapper.pdf 3

Se vedlegg nr.3 for kopi av omtalen. Synnevåg, Marit (2008) Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning. En caseanalyse. Norgesuniversitetets skriftserie (i trykk). 4

Se vedlegg nr. 4 for kopi av omtalen. Slåtto, Torhild (2007) Nå kommer Web 2.0. Forum for fjernundervisning (s. 4-5). Intervju av faglig karakter. Oslo: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. 5

Se vedlegg nr.5 Prosjektbeskrivelse. Prosjektet starter i løpet av 2008.

4

2.1.2 Utarbeidelse av digitalt læremiddel: nettbasert bok om IKT i utdanning I 2008-versjonen av studiet i IKT for lærere har studenter jobbet aktivt med å utvikle en nettbasert lærebok om IKT i utdanning6 Her bruker vi teknologi som stiller krav til samarbeidslæring. Samarbeidslæring over nett har vært lite vellykket i formell undervisning. Samtidig fremstår Wikipediafellesskapet per i dag som det mest vellykkede samarbeidsprosjektet knyttet til kollektiv kunnskapsutvikling i stor skala. Det interessante er at kunnskapsutviklingslogikken er helt annerledes enn i tradisjonelle digitale læringsmiljø i skolen. Et viktig prinsipp som sikrer dynamikken i miljøet er den radikale åpenheten. Alle kan se alt. Det er noen av disse prinsippene for kunnskapsdeling vi vil forsøke å dyrke frem i arbeidet med denne nettboken. Jeg har skrevet en artikkel om denne læreboktenkningen i NFF (Baltzersen 2008: 12-13).7 Studentene reflekterer aktivt over arbeidet sitt i studentblogger.8 Planen er at lærerstudenter ved HiØ fortsetter å bidra i utviklingen av dette nettstedet. Etter hvert vil jeg også invitere med andre høgskoler i dette prosjektet. I tillegg lager også studentene multimodale læringsressurser som de legger ut på nett.9 2.1.3 Lærerblogg Jeg har også min egen lærerblogg.10 Her blir forelesningsnotater, rapporter og artikler tilgjengeliggjort for alle. Jeg skriver jevnlig refleksjoner rundt det arbeidet jeg gjør. Ved å synliggjøre eget arbeid fungerer jeg som en positiv rollemodell for studentene mine. Forhåpentligvis vil bloggen kunne være et bidrag til å ta et oppgjør med den privatiserte undervisningsformen. I 2008 har jeg i gjennomsnitt hatt ca. 50 besøk om dagen. 2.1.4 Studenten som medforsker I min undervisning har jeg i alle år jobber aktivt for at studentene skal være medforskere. Jeg har derfor pleid å la studentene gjennomføre diverse forskningsrelatert prosjektarbeid i studiet.11 Studentene har vært med på å gjøre både kvantitative eller kvalitative undersøkelser. De samler inn og analyserer data selv. Til slutt går jeg gjennom og forsøker å kvalitetssikre innholdet. Erfaringene hittil er positive selv om kvaliteten er noe varierende. Det viktige er at studentene lærer seg å jobbe aktivt med forskningsrelaterte problemstillinger.

6

(http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning). Se vedlegg nr.6. Utskrift av hovedsiden

7

Se vedlegg nr.7 for kopi av artikkel. Baltzersen, R. K. (2008): Wikipediansk læringsmiljø i Østfold. Forum for fjernundervisning 1, (s. 12-13). Oslo: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. 8

Se http://www.pageflakes.com/rolf.k.baltzersen/19693553

9

Se http://www.pageflakes.com/kjetilostereng/20097507

10

Se http://www.rolfbaltzersen.org/

11

Se for eksempel vedlegg nr. 8. Baltzersen, Rolf K. (2005) (red). Internett og ungdomskultur. En spørreundersøkelse gjennomført på en ungdomsskole i Østfold. Gjennomført av studenter på studiet i ”IKT for lærere”.

5

2.1.5 Utvikling av tettere IKT-samarbeid mellom høgskole og praksisfeltet I fire år har jeg vært prosjektleder for Lærende nettverk nettverk i Østfold.12 Dette prosjektet inngår som den største IKT-rettede skolesatsningen innenfor rammen av det nasjonale Program for digital kompetanse. Hovedmålsetningen har vært å styrke IKT-bruken i norske skoler gjennom nettverkssamarbeid. Som koordinator har jeg forsøkt å motivere deltakerskolene i Østfold i deres eget IKT-baserte utviklingsarbeid. Både lærere og skoleledere har deltatt. Jeg har blant annet arrangert jevnlige samlinger der prosjektskolene kan dele og utveksle erfaringer med hverandre. I prosjektet er det fokus både på IKT som tema og på nettverkstenkning. I forhold til IKT har jeg blant annet introdusert nye digitale verktøy som for eksempel web 2.0-verktøy som wiki og blogg. I tillegg har deltakerskolene fått kurs i programvare som har stimulert dem til å utvikle undervisningsopplegg med bruk av multimodale ressurser. Skolene har også jobbet med å forbedre de tverrinstitusjonelle samarbeidsmønstrene. Samarbeidet mellom praksisfeltet og høgskolen har for eksempel blitt ytterligere styrket. I løpet av 2008 kommer jeg også til å skrive en rapport som sammenfatter prosjektarbeidet. 2.1.6 Internt IKT-relatert utredningsarbeid på høgskolen Jeg har vært medlem i høgskolens e-læringsgruppe i flere år. I forbindelse med dette medlemskapet ble jeg utnevnt til leder for en arbeidsgruppe som skulle utrede kvaliteten på ulike læringsplattformer. I denne arbeidsprosessen prøvde vi blant annet ut bruk av wiki som et nytt samarbeids- og prosjektverktøy. Slik ble arbeidsprosessen grundig dokumentert og var mer åpen enn i tradisjonelle prosjekt.13

2.2 Forskningsrelaterte arbeider innenfor IKT i utdanning 2.2.1 En teknologikritisk tilnærming til IKT Jeg har drevet med relativt omfattende forskningsarbeid innenfor feltet IKT i utdanning. På den ene siden har jeg hatt en teknologikritisk tilnærming til IKT. I et felt som til tider har vært preget av sterk teknologioptimisme og teknologipessimisme har jeg forsøkt å sette spørsmålstegn ved denne grunntenkningen. I to rapporter setter jeg spørsmålstegn ved teknologiens rolle innenfor utdanningsfeltet. Målgruppen er både IKT-forskere og lærere i skolen.

12

Se egen blogg for nettverket: http://rolfkb.wordpress.com/

13

Se vedlegg nr.10. Rapport hentet fra nettsiden: https://wiki.hiof.no/index.php/Hovedrapport_for_plattformgruppen. (lesedato 220408)

6

- Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) (48 sider) (Vedlegg nr.9) Sammendrag: Intensjonen med rapporten er å gi en oversikt over tenkningen bak en rekke teknologirelaterte begreper som blir brukt i det skolerelaterte IKT-feltet. I kapittel 1 spør jeg om man egentlig kan måle en læringseffekt av IKT. I dette første kapittelet retter jeg et kritisk søkelys både mot innholdet i effektorienterte forskningsrapporter og fremstillingen av resultatene i norske medier. I kapittel 2 drøfter jeg innholdet i digital kompetanse som begrep. Jeg spør om bruk av IKT kan være positivt i seg selv. I kapittel 3 drøfter jeg innholdet i begrepet digitale skiller. Noen forskere har ment at det er viktig å sikre alle barn de samme dataferdighetene. Her belyser jeg denne problematikken både sett ut fra norske og internasjonale forhold. I kapittel 4 spør jeg om IKT kan bidra til god undervisning. Noen forskere har håpet at IKT ville virke som katalysator for nye arbeidsformer i skolen. Jeg viser et par eksempler på dette. I andre del av kapittelet drøfter jeg om man heller bør sette bruk av IKT i sammenheng med lærerens didaktiske grunntenkning. I kapittel 5 spør jeg om IKT kan fungere som en katalysator for organisasjonsendringer. Forskere har ment at IKT kan ”sprenge” eksisterende systemer. I lys av denne enkle tenkningen spør jeg om vi trenger flere kritisk-historiske analyser av IKT.

Rapporten over er publisert i høgskolens rapportserie og har vært gjennom en faglig kvalitetskontroll.

- Baltzersen, Rolf K. (2007) Modeller på villspor? Kan Cubans modelltenkning gi oss en bedre forståelse av implementeringstenkningen i norsk IKT-orientert skolesatsning? Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:15) (95 sider) (Vedlegg nr.11) Sammendrag: Målet med denne rapporten er å kunne si noe om hvilken implementeringstenkning som har forklaringskraft i forhold til IKT-satsningen rettet mot skolen som praksisfelt. I første del av rapporten vurderer jeg om modelltenkningen til den amerikanske skoleforskeren Larry Cuban kan forklare den begrensede bruken av IKT i undervisningen i norsk skole. Cuban beskriver tre forskjellige modeller knyttet til implementering av teknologi. Disse er modellen om en sakte revolusjon, modellen om kontekstuelt begrensende valg og den økologiske modellen. Med bakgrunn i eget datamateriale vurderer jeg hvilke av disse modellene som har størst forklaringsverdi. Jeg bruker primært resultater fra en stor spørreundersøkelse som jeg gjennomførte blant samfunnsfaglærere i 2002. Bakgrunnen var en større satsning på utvikling av digitale læremidler (DL) i samfunnslære (VK1) på videregående skole. I den andre hoveddelen av rapporten vurderer jeg hvilke av Cubans modeller som preger retorikken innenfor den IKT-orienterte utdanningspolitikken. Jeg tar utgangspunkt i et sentralt skolerelatert IKT-dokument som heter Program for digital kompetanse (PDK). I den avsluttende drøftingen spør jeg om modelltenkningen på det politiske nivået har ledet oss på villspor i IKTsatsningen. I forlengelsen av dette beskriver jeg noen utfordringer man bør jobbe videre med.

Rapporten over er publisert i høgskolens rapportserie og har vært gjennom en faglig kvalitetskontroll. Store deler av det empiriske forskningsarbeidet (datainnsamlngen) ble gjort over en toårsperiode i 2002-2003 i tilknytning til et omfattende forskningsprosjekt. Arbeidet er primært et bidrag til en empirisk fundert debatt om hvilke faktorer som er sentrale i forhold til implementering av IKT i skolen. Samtidig anlegger jeg også et kritisk perspektiv på den politiske retorikk som er blitt brukt innenfor IKT-feltet.

7

2.2.2 Innovativ bruk av IKT i undervisningen De siste årene har jeg også brukt mye tid på å utvikle en større praktisk-pedagogisk forståelse for bruk av IKT i undervisningen. Alle disse arbeidene har sitt utspring fra mitt arbeid som lærer ved studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Her har jeg drevet med omfattende eksperimentering av nye teknologibaserte arbeidsformer og vurderingsformer. - Baltzersen, Rolf K., Tolsby, Håkon og Hanne Schou Røising (2007). Iboende pedagogikk eller "black box"? En pedagogisk analyse av 3 læringsplattformer med utgangspunkt i deres tekniske arkitektur. Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:5) (29 sider) (Vedlegg nr.12) Sammendrag: Læringsplattformer er utbredt i høyere utdanning i Norge. Allikevel er det stor usikkerhet knyttet til hvordan man fullt ut kan klare å utnytte plattformens muligheter. De fleste evalueringer fokuserer på felles trekk ved læringsplattformene. I denne artikkelen spør vi derfor om forskjellige plattformer bygger på ulike pedagogiske verdier. Analysen er basert på en ekspert evaluering gjort av en evalueringsgruppe ved Høgskolen i Østfold i 2006.

Bakgrunn for ovennevnte rapport er en utredning som jeg var leder for ved Høgskolen i Østfold. - Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Tromsø: Noregsuniversitetet (Kap 13 = 171-191) . (Vedlegg nr.13) Sammendrag: I denne artikkelen vurderer vi om nye miljø på internett som Wikipedia, kan gi oss en bedre forståelse for hvordan vi kan utvikle en moderne mappemetodikk som bygger på utstrakt deling av kunnskap. Med utgangspunkt i en undersøkelse av hvordan unge personer deltar i wikipediafellesskapet, har vi forsøkt å etablere noen kriterier for hvordan digitale mapper kan bli brukt innenfor en kollaborativ utdanning. Vi spør om skolen kan ha noe å lære av læringsmiljøet i Wikipedia.

Artikkelen over er blitt kvalitetsvurdert av fagredaktørene og blitt vurdert som meget viktig for feltet.14 - Baltzersen, R. K. (2008): Wikipediansk læringsmiljø i Østfold. Forum for fjernundervisning 1, (s. 12-13). Oslo: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. (Vedlegg nr.7) Sammendrag: Artikkelen sier noe om tenkningen bak bruk av wiki på studiet IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold. Læringsmiljøet bygger på ideen om at radikal synlighet fremmer læring.

Artikkelen som er utgitt hos Norsk forbund for fjernundervisning er tatt med for å illustrere at jeg også forsøker å formidle kortere populariserte versjoner av utviklingsarbeidet mitt.

14

Se vedlegg nr.20 for vurdering av artikkelen som er gjort av fagredaktørene.

8

- Baltzersen, Rolf K. (2006). Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad, Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 8 = s.145-163, 18 sider). (Vedlegg nr.14) Sammendrag: I denne artikkelen drøfter jeg på hvilken måte digitale verktøy kan støtte seks forskjellige læringsstrategier. Repetisjonsstrategier med bruk av digitale verktøy viser til evnen til å bruke programvare som støtte for tilegnelse av enkle ferdigheter eller faktapreget lærestoff. Navigeringsstrategier med bruk av digitale verktøy viser til evnen til å orientere seg i elektronisk informasjon, både ved søk etter informasjon på internett og ved lesning av hypertekst. Evalueringsstrategier med bruk av digitale verktøy viser til evne til kildekritisk vurdering av informasjon man finner på internett. Krav til selvstendig arbeid blir større. Eleven trenger derfor utdypningsstrategier med bruk av digitale verktøy. På tilsvarende måte som forskeren må eleven samle inn og kritisk vurdere og bearbeide informasjon. Nye elektroniske kommunikasjonsformer på internett gir også en rekke nye muligheter for kunnskapsutveksling. Elevene vil derfor også trenge kommunikasjonsstrategier for bruk av digitale verktøy. I tillegg må elevene kunne reflektere over egne læringsstrategier med bruk av digitale verktøy for å få maksimalt utbytte av dem. Dette krever forståelsesovervåkning eller metakognisjon.

Artikkelen er kvalitetsvurdert av fagredaksjonen og inngår blant annet på pensum for lærerstudenter ved Universitetet i Oslo (høsten 2008)

9

2.2.3 Prosjektbeskrivelser knyttet til diverse IKT-relaterte forsknings- og utviklingsprosjekt I tilknytning til mitt arbeid ved Avdeling for lærerutdanning ved HiØ har jeg vært med på å skrive flere prosjektbeskrivelser til ulike forsknings- og utviklingsprosjekt. I 2007 var jeg blant annet hovedforfatter av prosjektbeskrivelsen ”Den digitale lærergjerningen” som fikk tilsagn om støtte fra ITU etter referee-bedømning.15 Prosjektbeskrivelsen fikk tilbakemelding å være av internasjonalt kvalitet. I dette prosjektet vil jeg delta som forsker og artikkelprodusent i løpet av 2008. I tillegg er jeg prosjektleder for et prosjekt der vi skal utvikle et nettbasert studium om digital kompetanse.16 Prosjektet har fått støtte fra Norgesuniversitetet (NUV). Intensjonen er å videreutvikle den IKT-baserte undervisningsformen som jeg har utviklet. I tillegg skal jeg bygge opp et nasjonalt nettverk som er interessert i jobbe med den samme tematikken. Jeg er dessuten hovedkontaktperson for en internasjonal IKTsøknad (IdeAgora) som vi har sendt av gårde våren 2008. Prosjektet inngår som et samarbeid om IKT mellom åtte europeiske institusjoner.

15

Se vedlegg nr.15. Vise til både prosjektbeskrivelsen i vedlegg og vurderingen som ble gitt.

16

Se vedlegg nr.5.

10

2.3 Sammenfatning av dette interessefeltet I forhold til praktisk utviklingsarbeid har jeg jobbet både med Innovativ bruk av IKT i undervisningen og IKT og skoleutvikling som temaområder. Arbeidet med skoleutvikling retter seg mer mot et organisatorisk nivå. Arbeidene om teknologikritikk er publisert i 2007, men jeg har jobbet med tematikken over mange år. Etter min vurdering er disse bidragene viktige fordi de gir alternative perspektiver til mye av den IKT-rettede oppdragsforskningen. Med arbeidene håper jeg at man lettere kan klare å frigjøre seg fra den teknologideterministiske tenkning som til tider har preget IKTdebatten. Arbeidet kan forhåpentligvis gi leseren en mer nyansert forståelse for teknologiens muligheter i skolen. En del av problematikken er også belyst ved at jeg støtter meg til eget forskningsmateriale. På den andre siden har jeg forsøkt å utvikle alternative modeller for IKT-basert undervisning. Alle de undervisningsrelaterte artiklene har en sterk forankring i praksiserfaringer. Jeg har særlig fokusert på det pedagogiske potensiale som ligger i delta i et åpent og synlig digitalt læringsmiljø. Den pedagogiske grunntenkningen er aktuell og relevant for alle som jobber med undervisning i høyere utdanning. Innenfor dette interessefeltet velger jeg å konkludere med at teknologikritikk er nødvendig, men samtidig bør man også føle en forpliktelse til å delta i utviklingen av nye pedagogiske løsninger. Gjennom dokumentasjon av både praktisk utviklingsarbeid og forskningsrelaterte arbeider mener jeg selv å ha funnet en balanse mellom teoretisk og praktisk arbeid i mitt daglige virke.

11

3. Interessefeltet innenfor veiledningspedagogikk 3.1 Praktisk utviklingsarbeid og undervisning innenfor veiledningspedagogikk Som lærer på høgskolen har jeg i alle mine undervisningsår jobbet aktivt med veiledning av lærerstudenter. Studiet IKT for lærere er basert på mappevurdering noe som krever intensiv veiledning av studentene gjennom hele studiet. Over en fireårsperiode har jeg veiledet fra 20-40 studenter årlig i produksjon av IKT-ressurser og i oppgaver de har skrevet. Studentene har i gjennomsnitt fått to tilbakemeldinger per produksjon. Størstedelen av min undervisningstid har derfor gått med til veiledning. Noe av veiledningen har foregått muntlig, men mye har også foregått som nettbasert veiledning. De siste årene har jeg jobbet aktivt med å synliggjøre veiledningen i størst mulig slik at studenter kan lære mer av hverandre. En åpen og synlig undervisningspraksis gjør også at andre lærere kan få mer innsyn i det vi gjør. Jeg gir for eksempel tilbakemeldinger på studentarbeid på diskusjonssiden til studentbrukerne på wikibooks. Gjennom prosjektet Lærende nettverk i Østfold har jeg også veiledet utvalgte lærere og skoleledere i snart fire år i deres IKT-baserte utviklingsarbeidet. Veiledning av lærere i lærende nettverk (både skriftlig og muntlig veiledning) har både vært basert på kommentarer via innlegg som de skriver i blogg, men også gjennom gruppeveiledning på felles fysiske samlinger.

12

3.2 Forskningsrelaterte arbeider innenfor veiledningspedagogikk

- Baltzersen, Rolf K (2008): Å samtale om samtalen: veiledning og metakommunikasjon. Bergen: Fagbokforlaget (171s). (Vedlegg nr.16) Sammendrag: Vi samtaler om samtalen i mange ulike sammenhenger. «Hva mener du når du sier at jeg er feig?», «Nei, hør nå her!», «Jeg synes vi har det så hyggelig sammen!», «La oss snakke litt om hvordan vi bør samarbeide.» – Dette er uttrykk vi bruker for å regulere hvordan vi snakker med hverandre. Allikevel er få oppmerksomme på at de samtaler om samtalen når de gjør det. Det er heller ikke utviklet noen god definisjon av begrepet verbal metakommunikasjon. I denne boken forsøker jeg derfor å en systematisk og omfattende beskrivelse av dette viktige fenomenet. Eksemplene er hentet fra en rekke forskjellige samtalesituasjoner med særlig vekt på «sårbare samtaler» som veiledning og sosialt arbeid, innenfor ledelse og skole, og fra sjelesorgarbeid og terapi. Teoretiske inspirasjonskilder er blant annet Sosiologen Niklas Luhmann, filosofen Knud E. Løgstrup som, ledelsesteoretikerne Chris Argyris og Donald A. Schøn. Mange eksempler er hentet fra veiledningssituasjoner høyere utdanning. Jeg analyserer også en data fra en større spørreundersøkelse i boken.

Dette er en fagbok utgitt på et anerkjent norsk forlag. Dermed er også publikasjonen poenggivende for høgskolen. Selv om boken har en klar teoretisk ambisjon inneholder den også en rekke praktiske eksempler. Jeg har jobbet med temaet metakommunikasjon i nesten 10 år. Bokmanuset har vært gjennom vurdering hos fagkonsulent via forlaget og er blitt ansett som en meget viktig bok av fagkonsulent og veiledningspedagog Cato Bjørndal.

- Baltzersen, Rolf K. (2008) Artikkel som vil bli publisert i tidsskriftet Bedre skole (3 sider) (Vedlegg nr.17) Artikkelen sammenfatter noen poeng fra boken ”Å samtale om samtalen” i en forkortet og popularisert versjon. Artikkelen blir publisert i juniutgaven til bladet Bedre skole.

- Baltzersen, Rolf K. (2000) Veiledning på hovedfag. En samling gode eksempler. Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt og Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet, Universitetet i Oslo. (48 sider) (Vedlegg nr.18) Sammendrag: Samlingen er konsentrert om gode eksempler på hvordan man kan drive veiledning. Den er organsiert i fire hoveddeler: 1. Igangsettingsfasen for hovedoppgaven, 2. Gruppe- og prosjektveiledning, 3. Individuell veiledning og 4. Et veiledningsopplegg for hovedoppgaven. Den overordnete hensikten er å inspirere vitenskapelig ansatte til å videreutvikle egen veiledningspraksis. Intervjuene har stort sett blitt gjort over telefon, og over 30 personer er blitt intervjuet. Dette omfatter ansatte fra alle de store fakultetene ved Universitetet i Oslo.

Eksempelsamlingen ble distrubuert til alle vitenskapelige ansatte ved Universitetet i Oslo. I arbeidet med dette heftet fikk jeg mye erfaring med å bruke intervju som datainnsamlingsmetode.

13

- Baltzersen, Rolf K (2001) Studieatferd og studiegjennomføring blant førstesemesterstudenter ved Universitetet i Oslo høsten 2000. Oslo: Seksjon for læringsmiljø og studiekvalitet ved Univ. i Oslo (87 sider + 110 sider vedlegg) (Vedlegg nr.19) Sammendrag: Hovedmålet med denne rapporten blant førstesemesterstudenter høsten 2000 har vært å få frem mer kunnskap om hvordan studentene selv opplever studiesituasjonen, og hvilke faktorer studentene selv mener innvirker på gjennomføringen av student. Det er innhentet både kvalitative og kvantitative data for høstkullet 2000. Kvalitative data ble samlet inn ved intervju av studenter (totalt 46). En større spørreundersøkelse ble også gjennomført (2431 studenter svarte på skjema). Resultatene viste at studiet blant annet var preget av ustrakt bruk av minimumsstrategier. Læringsmiljøet fungerte heller ikke optimalt og det var lite tilrettelagt for kollektive læringsaktiviteter.

Jeg jobbet med dette prosjektet i et helt år fra høst 2000-høst 2001. Det var et meget krevende arbeid som har gitt meg mye erfaring med både kvalitativ og kvantitativ metode. Rapporten var med på å legge grunnlag for en omfattende revisjon av førstesemesterstudiet ved Universitetet i Oslo. I dag bruker man i større grad en seminarmodell der studenter får mer veiledning underveis i studiet.

3.3 Sammenfatning av dette interessefeltet Når det gjelder veiledningspedagogikken har jeg brukt mye tid på å utvikle et teoretisk ståsted for hvordan man kan drive god veiledning og samtale i profesjonelle situasjoner. Syntesen av dette arbeidet er boken ”Å samtale om en samtale” som jeg har brukt nesten et tiår på å fullføre. Forhåpentligvis gjør balansen mellom det teoretiske og praktiske arbeidet at jeg kan ha en god og bevisst veiledningstilnærming i mitt daglige arbeid med lærerstudenter og lærere. De neste årene regner jeg med å jobbe mye mer med praktisk kursutvikling innenfor dette feltet.

14

4. Sammenfatning av begge interessefeltene Som denne gjennomgangen viser har mitt arbeid innenfor høyere utdanning gått i to retninger:

•

IKT i utdanning.

•

Veiledningspedagogikk.

Har da arbeidet innenfor disse to områdene noen fellestrekk? I forhold til det forskningsrelaterte arbeidet har jeg innenfor begge områder prøvd å gå nye veier. Som forsker mener jeg det er meget viktig å sette spørsmålstegn ved rådende akademiske oppfatninger. Jeg har derfor i stor grad valgt teoriperspektiver som jeg selv mener er betydningsfulle heller enn å velge det som for øyeblikket er mest populært blant forskere. Selv om jeg forstår verdien av å inngå i forskergrupper og diverse nettverk har jeg forsøkt å beholde min egen stemme innenfor slike rammer. Når det gjelder det praktiske utviklings- og undervisningsarbeidet mener jeg det er preget av den samme viljen til å gjøre nye ting. Som lærer har jeg i alle år jobbet aktivt med å videreutvikle både den IKT-baserte undervisningspraksisen og min egen veiledningspraksis. Undervisningen innenfor begge disse områdene bygger på det jeg vil kalle et konstruktivistisk undervisningssyn. Jeg er opptatt av at studentene i stor grad skal produsere egne meninger og uttrykk. Veiledning blir derfor den sentrale læreraktiviteten uavhengig av om jeg bruker IKT eller ikke. Fremover har jeg tenkt å drive mer med aktiv aksjonsforskning på eget studium. Planen er å publisere flere artikler i tilknytning til eget studium. Siktemål er både å utvikle et bedre studium i tillegg til å publisere artikler. I dette profileringsdokumentet har jeg forsøkt arbeidet mitt. Som man kan se av vedleggene utgjør min totale produksjonsmengde over 500 sider tekst. Jeg har jobbet med begge interessefeltene mine i mange år og håper derfor med dette å kvalifisere for opprykk til førstelektorstilling.

15