Prosjektbeskrivelse: Autentisk Kommunikasjon På Tvers Av Landegrenser

  • Uploaded by: Rolf Kristian Baltzersen
  • 0
  • 0
  • May 2020
  • PDF

This document was uploaded by user and they confirmed that they have the permission to share it. If you are author or own the copyright of this book, please report to us by using this DMCA report form. Report DMCA


Overview

Download & View Prosjektbeskrivelse: Autentisk Kommunikasjon På Tvers Av Landegrenser as PDF for free.

More details

  • Words: 1,909
  • Pages: 6
Tittel: Autentisk kommunikasjon på tvers av landegrenser med bruk av IKT

1. Bakgrunn: Lite bruk av IKT i f ag i norsk skole og lærerutdanning Vi vet at de fleste barn og unge i Norge i dag har datamaskin hjemme som de bruker i fritiden (Torgesen 2004). En nylig publisert undersøkelse viser at denne gruppen nå opplever internett som et vanlig verktøy i husholdningen. Barn mener også det er lett å bruke den nye teknologien. Ungdom i alderen 12-14 år bruker for eksempel internett i gjennomsnitt 2-3 timer daglig (Safer internet for children 2007). Med Kunnskapsløftet blir det nå også stilt krav om elever skal bruke bruke digitale verktøy i undervisningen i alle fag. (Kunnskapsløftet 2006). Undersøkelser viser imidlertid at det er lite kreativ bruk av IKT i skolen (Arnseth med flere 2007). Samtidig ser det ut til å være et stort potensiale for å integrere IKT på en fruktbar måte i fag som for eksempel fremmedspråk (engelsk) og samfunnsfag. Gjennom nettverket eTwinning er det utviklet gode digitale samarbeidsstrukturer for alle skoler i Europa. Målet er blant annet å styrke elevers fremmedspråkskompetanse og interkulturelle kompetanse. En portal på nettet gjør det enkelt for lærere å komme i kontakt med hverandre for å gjennomføre digitale samarbeidsprosjekt. På nettstedet er det dessuten mulig å hente gode ideer til forskjellige typer undervisningsopplegg. Disse kommunikasjonskanalene er imidlertid lite brukt i norsk skole. Dette er paradoksalt med tanke på at det i læreplanen for fremmedspråk etter 10.årstrinn står at ”målet for opplæringen er at eleven skal kunne bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk”. Mens allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har satset mye på bruk av IKT overfor sine studenter (Eriksen 2004), har dette ikke skjedd i like stort omfang på Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Nå ønsker vi å øke satsningen på IKT også ved dette studiet. Dette mener vi er i samsvar med følgende formulering fra utlysningsteksten: ”Det oppfordres til søknader som utvikler prosjekt som tar i bruk IKT ved institusjoner som har mindre erfaring med bruk av IKT i undervisning .” PPU ved HiØ har en klar yrkesfaglig profil og har et tett samarbeid med flere yrkesfaglige videregående skoler i fylket. Disse skolene har i lengre tid slitt med at elevene er umotiverte og lite interessert i de teoretiske skolefagene. På bakgrunn av de store frafallsproblemene er det helt nødvendig å satse mer på å utvikle mer motiverende undevisningsopplegg. Ved PPU ønsker vi derfor å utnytte oss av de nye muligheter som ligger i å bruke internett til skolefaglig kommunikasjon.

2. Prosjektets hovedmålsetning Hovedformålet er å utvikle modeller for digitalt samarbeid som kan gi en pedagogisk merverdi for lærerutdanningen og praksisskoler. Dette vil vi gjøre ved å teste ut muligheter for å styrke autentisk kommunikasjon på tvers av landegrenser med bruk av IKT

3. Case: Autentisk kommunikasjon i engelsk og samfunnsf ag med bruk av IKT I dette prosjektet ønsker vi å teste ut nye digitale samarbeidsformer innenfor undervisningsfagene samfunnfag og engelsk. Vi ønsker blant annet å innfri denne målsetningen ved å lage undervisningsopplegg der samarbeidende deltakerne kommuniserer med hverandre på engelsk om samfunnsfaglige temaer i henholdsvis Norge og Nederland. De videregående skoler i prosjektet driver begge med opplæring i hagebruk (gartner). Aktuelle felles tema som elevene vil forholde seg til er: - Kulturelle likheter og ulikheter i hagebruk - Miljø i endring - Kilmasoner. Likheter og ulikheter - Endringer i dyrkingsmetodikk - Befolkningsvekst vs arealbruk Forhåpentligvis vil det være motiverende for elevene å jobbe med disse temaene når man kan sammenligne likheter og forskjeller fra de to ulike land. Ved å bruke engelsk som kommunikasjonsspråk vil man i samsvar med læreplanen også styrke den autentiske kommunikasjonen i undervisningen. Vi vil dessuten legge vekt på at elever og lærerstudenter jobber med IKT på kreative og motiverende måter, for eksempel produksjon av digitale bildefortellinger. IKT vil spille en viktig rolle i forhold til å sikre regelmessig kommunikasjon med samarbeidsskolen. Vi vil jobbe innenfor åpne digitale læringsomgivelser i prosjektet. Prosjektdeltakerne vil blant annet bruke nye digitale samarbeidsverktøy som blogg, wiki og Skype. Ved å gjennomføre prosjektet innenfor rammen av eTwinning-netteverket. Dette gjør det mulig å få ytterligere veiledning rundt utvikling av opplegg og man kan vinne priser hvis prosjektet fungerer bra.

4. Design I dette prosjektet vil lærere, lærerstudenter, fra PPU-studiet i samarbeid med lærere på Kalnes videregående skole i Halden utvikle et kommunikasjonsbasert undervisningsopplegg med lærere i Nederland. Prosjektet vil omfatte deltakere på følgende nivåer på de to ulike land: Høgskolen i Østfold og Kalnes videregående skole. Ledelse ved lærerutdanningen Lærerutdannere Lærerstudenter Ledelse på praksiskole Øvingslærere på praksisskole Elever på praksisskole

Hagebrukskole i Nederland Ledelse på skolen Lærere på skolen Elever på skolen

For å sikre en god gjennomføring av prosjektet ønsker vi å involvere både lærere fra praksisskole og fra lærerutdanningen. Alt samarbeidet vil være lagt opp slik at de involverte deltakerne ikke skal trenge å treffe hverandre fysisk for å kunne samarbeidet. Dette krever derfor at deltakerne tenker nøye gjennom et design for hvordan partene skal bli kjent med hverandre med bruk av digitale kommunikasjonsformer. I

oppstarten vil vi legge opp til at lærere i henholdsvis Norge og Nederland bruker videokonferanseverktøy (Skype osv) til å bli enige om rammen for samarbeidet. Vi vil legge vekt på at prosjektet skal gå over lengre tid (minimum et semester). Arbeidsmengden skal allikevel ikke være for stor og bør i størst mulig grad integreres i eksisterende studieplaner og arbeidsplaner. Dette for å unngå at prosjektet blir et rent merarbeid til det man allerede gjør. Dette er også viktig i forhold til målet om å utvikle overkommelige undervisningsmodeller som andre lærere kan bruke videre. Samarbeidet vil foregå på ulike nivåer. Vi vil legge særlig vekt på at lærerstudenter i samarbeid med øvingslærere kommuniserer, deler erfaringer og samarbeider med lærere på skolen i Nederland. Elevene på begge skoler vil også være aktive produsenter i prosjektet. Undervisningen vil være lagt opp slik at en klasse med elever i henholdsvis Norge og Nederland jevnlig produserer materiale som de tilgjengeliggjør for vennskapsklassen sin. Ved valg av samarbeidsskole har vi vært opptatt av at den skal ha god infrastruktur. Lærerne må også jobbe med temaer som i noen grad samsvarer det lærere på tilsvarende nivå jobber med i Norge. Dette var en viktig grunn til at vi valgte en hagebruksskole i Nederland. PPU-studenter som er involvert i prosjektet vil også få forholdene lagt til rettte for at det blir mulig for dem å delta i prosjektet.

5. Forventede prosjektresultater 1. Styrking av lærernes fagdidaktiske (pedagogiske) kompetanse og digitale kompetanse. Lærerutdannere (+ øvingslærere) ved Høgskolen i Østfold, Kalnes videregående skole og hagebrukskole i Nederland vil få styrket sin kompetanse i forhold til å bruke digitale samarbeidskompetanse i sin undervisning. 2. Sluttrapport som beskriver prosjektet. Ved prosjektslutt vil gruppen levere av en rapport som beskriver følgende tema:  Beskrivelse av fagdidaktiske (pedagogiske) modeller for hvordan man kan integrere digitale verktøy i undervisningen på en god måte.  Vurdere betydningen av et meget synlig digitalt læringsmiljø.  Vurdere om autentiske kommunikasjonsformer med bruk av IKT kan styrke læringsmotivasjonen til norske yrkesfaglige elever.  Vurdere hvordan man kan etablere rammer for autentisk digital kommunikasjon mellom elever og lærere uten at man må treffe hverandre fysisk. 3. Vitenskapelig artikkel. Vi ønsker også å publisere en vitenskapelig artikkel om temaet (i et Open Access tidsskrift). Alle resultater og rapporter blir lagt mest mulig åpent via ulike digitale kanaler. 4. Spredning av resultater. Vi ønsker også å holde seminar på høgskolen om prosjektresultat slik at andre lærerutdannere og øvingslærere kan lære av de erfaringer vi har gjort oss.

6. Fremdriftsplan Lage en mer nøyaktig fremdriftsplan? Over hvor lang tid skal prosjektet gå. Framdriftsplan for prosjektets planleggings-, utviklings- og gjennomføringsfase Prosjektperiode

Fra: 01.01.08

Til: 30.06.09

2008

Hovedak tiviteter/oppgaver fordelt k vartalsvis over prosjek tperioden

1.

Ut vikling og godkjenning av lok altilpasset studieplan

X

Konkretisering og ut vikling av det nettbaserte undervisningsopplegget. Fokus på både pedagogisk og faglig konsept.

X

2.

2009

3.

4.

X

X

2.

X

X

X

Gjennomføring av studieopplegg for 1. studiehalvår (deltid).

Gjennomføring av studieopplegg for 2. studiehalvår (deltid) Skriving av sluttrapport E valuering av opplegget

1.

X X

X

X

Vår 2009

Konkretisering av opplegg. Opplæring i bruk av relevante digitale verktøy

Høsten 2009

PPU-studenter ved HiØ får tilbud om å være med i prosjektet. Det vil bli tilrettelagt slik at disse utvikler undevisningopplegg og deler erfaringer med studenter i utlandet. Skriving av rapport

Vår 2010

7. Beskrivelse av deltakerne Her følger en kort beskrivelse av de ulike deltakerne fra Høgskolen i Østfold: Ronald Nolet (prosjektleder, lærerutdanner - samfunnsfagdidaktiker). Bred internasjonal erfaring og stort kontaktnett. Vært med på en rekke Comeniusprosjekt. Vil være sentral i gjennomføringen av undervisningsopplegget i forhold til samfunnsfag. Ønsker å styrke sin kompetanse på bruk av IKT i samfunnsfag. Hovedkontaktperson for prosjektet.

Olav Kolstad (studieleder for PPU-studiet). Har spesialpedagogikk som hovedinteresseområde. Er særlig orientert mot problematikk på yrkesfaglig videregående skole. Vil ha en viktig funksjon som tilrettelegger for at prosjektet får gode rammer innenfor PPU-studiet. Ingebjørg Merete Mellegård (lærerutdanner - engelskdidaktiker): Undervist lærerstudenter i en årrekke. Allerede jobbet en del med IKT i engelskfaget, men ønsker nå å videreutvikle sin kompetanse på dettte området. Vil være sentral i gjennomføringen av undervisningsopplegget i engelsk. Karin Dahlberg Pettersen (lærerutdanner - fremmedspråksdidaktiker). Jobber på fremmedspråksenteret med IKT som spesialområde. Koordinator for nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk i lærerutdanningen. Hun vil ha ansvaret for veiledning i bruk av IKT relatert til utfordringer i fremmedspråk. I tillegg vil hun delta noe i gjennomføringen av undervisningsopplegget. Hun vil dessuten være sentral i utviklingen av fagdidaktiske modeller og spredning av prosjektresultater. Rolf K. Baltzersen (lærerutdanner – pedagog med IKT som spesialfelt): Har undervist lærerstudenter i pedagogisk bruk av IKT over flere år og har også praksiserfaring fra prosjektet Lærende nettve rk i Østfold. Vil bidra med veiledning av de andre lærerutdannerne i prosjektet, modellutvikling og rapportskriving.

8. Litteratur Arnseth, Hans Christian, Hatlevik, Ove, Kløvstad, Vibeke, Kristiansen, Tove og Geir Ottestad (2007). Skolens digitale tilstand 2007. ITU Monitor: rapportserie. Bind nr: 3/2007 Oslo: Universitetsforlaget. Baltzersen, Rolf K. (2006): Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo (Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget. Baltzersen, Rolf K. IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet (2007): Halden: Høgskolen i Østfold. Rapport. 2007:9 Baltzersen, Rolf K (2008). Pedagogisk bruk av Web 2.0. Eksempelhefte. (I trykk) - Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø. Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008. Eriksen, Odd (2004). IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen : rapporten fra PLUTO-prosjektet (2000-2003) ved Høgskolen i Østfold. Avdeling for lærerutdanning. Rapport i Høgskolens Rapportserie 2004:3 (Halden, Høgskolen i Østfold) Kunnskapsløftet (2006). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet. http://odin.dep.no/filarkiv/254450/Laereplaner06.pdf (lesedato 270207) Safer internet for children. Qualitative study in 29 european countries. National analysis: Norway (2007). European commision. Directorate-General Information Society and Media, April 2007 Oslo, Norway: MMI Univero og Gambais, France: OPTEM http://www.saftonline.no/vedlegg/3177/norway.pdf (lesedato 020907)

Torgesen, L. (2004). "Ungdoms digitale hverdag". Bruk av PC, Internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport nr. 8. (Rapport 8/ 2004) Sarisalmi, Tiina og Rita Schmidt. Learning and sharing. http://www.etwinning.net/shared/app_uploads/eTwinning/gallery/Interview%20Learning%20and%2 0Sharing.pdf (lesedato 021008) Zeidler, Bettina. Galvin, Conor, Gilleran, Anne, Hogenbirk, Pieter, Hunya, Márta og Michelle Selinger (2007): Reflections on eTwinning. Cultural understanding and integration. eTwinning Cental Support Service. http://www.etwinning.net/shared/data/etwinning/general/pag_iii.pdf (lesedato 021008)

Related Documents

Av-autonomia
May 2020 18
Av-guerracorso
April 2020 18
Ficha Av
June 2020 18
Av-28wt5
May 2020 3
Colateric Av
May 2020 4

More Documents from ""