Will Richardson holdt et veldig interessant innlegg om pedagogisk bruk av web 2.0 på del og bruk konferansen 7.oktober i Sandvika. Et sammendrag er skrevet her av konferansedeltakere. Her er et sammendrag av foredraget som jeg selv har laget.
Pedagogiske potensiale, literacies og digital kompetanse Nye literacyformer og digital dannelse - Will legger vekt på å å få frem det pedagogiske potensiale som ligger i å bruke det åpne nettet. Han snakker også om betydningen av å bruke internett for å ”samarbeide med ukjente andre”, ”connecting with others in networks”. Han mener dette er en ny form for literacy. Stikkord er å være: - Hyperconnected - Hypertransparent. - I dag snakker man om multiple literacies: ”It´s multiple, dynamic, malleable.” Etter min vurdering er Will på flere måter innom punkter som berører det man kan kalle digital dannelse: Å kunne stå inne for det man har lagt ut på nettet Når de blir store (myndige?) skal barna kunne presentere seg med fullt navn på nettet og være i stand til å delta i en fornuftig konversasjon på nettet. “We have the responsibilityto empower them and manage their own reputation on the net. That´s part of being literate.” Barn og unge bygger i realiteten opp en mappe om seg selv gjennom den aktivitet de bedriver på nettet: ”They are building their own portofolios”. Man bør se på nettvett som en vekst frem mot det å bli myndig og det å kunne stå frem med fullt navn på nettet i stedet for at man ensidig tar avstand fra å gjøre det fordi det er så farlig. Dette er kanskje mest relevant å gjøre når elevene er større når de blir eldre tenåringer? Viktig å lære seg å kunne gjøre reflekterte valg i forhold til om man vil være anonym eller stå frem med navn. Å bli en offentlig meningsprodusent I skolen burde vi oppfordre elever til å publisere produkter de lager: ”Kids understand that they can contribute. This is not only for me.” Will sier: Det mest informative jeg har gjort er at jeg har brukt en blogg og vært med i konversasjoner med andre. Jeg synes det er fantastisk at folk bruker så mye tid på å kommentere blogginnleggene mine. Viser en blogg om hvem som besøker det han skriver om. Clustr-maps. www.weblog-ed.com. Country totals. Viser kartet over verden. Dette er mitt klasserom. Det som blir viktig er å forstå nettverkene fra et læringsperspektiv og ikke bare fra et sosialt perspektiv. ”Create, navigate and grow”. ”Develop their own personal learning networks” Personvernproblematikk
Personvernproblematikken blir også forsterket på nettet. Når du har publisert noe må man være oppmerksom på at det ikke forsvinner. Selv private områder på nettet kan ikke bli sett på som private. På MySpace legger de ut nakenbilder i sosiale nettverk som de tror er private. Man må lære seg å håndtere sitt eget omdømme på nettet. Man kommer til å bli googlet av arbeidsgiver: ”Du vokste opp i den perioden da man gjorde alt mulig rart” Hva har du gjort? Hvor har du gjort noe bra arbeid på nettet? Utdanningsinstitusjonene må spørre seg: ”Hvordan hjelper vi en tenåring å publisere innhold på nettet på måter som gjør at hun kan bli stolt av det hun gjør?” Barna må ”understand on a practical level what it means to publish products on the net”. Om anonymitet Anonymitet har sin pris hvis man legger inn som en anonym kommentar i en blogg. En blogger vil ikke bruke like mye tid på å svare noen som er anonyme, mener Will. Anonymiteten gjør deg friere og samtidig mer ufin. Alle de kommentarene som er forferdelige på nettet er anonyme. På politiske blogger så kan man ikke ha seriøse diskusjoner lenger. Dette er et stort stort problem. I skolen er også digital mobbing i dag det desidert største internettrelaterte problemet. Informasjonskompetanse og digital bearbeidingskompetanse - Informasjonskompetanse må være en del av hele studiet hele tiden. Ikke bare en 2 ukers enhet som gjennomføres en gang i skolen. Alle må lære seg å være kritiske til den informasjonen man finner fordi den ikke er kvalitetssikret på samme måte. - Vi må også tilegne oss en bearbeidingskompetanse som gjør oss i stand til å sette sammen informasjon på en relevant måte. Vi må bli forfattere av vår egen tekst. - Nevner ikke opphavsrettslig problematikk i det helet tatt. Burde dette kanskje vært gjort? Interessebasert motivasjon (passion-based learning) Internettrevolusjonen er større enn Gutenberg og boktrykkerkunsten. Den er Gutenberg på steroider. ”Dette er ikke bare en teknologisk revolusjon, men en kulturell revolution” (Michael Welsch). Det er så lett forme grupper og fellesskap på nettet. Læringsformen er sterkt preget av det man kan kalle ”Passion-based learning.” Basert på Clay Shirky. Barn bruker nettet på interessebaserte måter. De tar kontakt med ukjente voksne på egen hånd: ”Dette høres nok veldig skummelt ut, men vær så snill å la elevene gjøre dette”. De trenger å forstå hvordan man kan gjøre dette og i dag er det ingen voksne som lærer dem hvordan de kan gjøre dette på konstruktive måter. Dette er det skolen må gjøre, men ingen gjør det i dag. Eksempler på interessante ungdomsnettsteder som er drevet av passion-based learning. - Fanfiction.net. Mye aktivitet rundt Harry Potter. Will vieser et eksempel på et barn som skriver med stor interesse historier om Harry Potter. Tenk så fantastisk for dette barnet og treffe andre barn som også elsker å skrive om Harry Potter. Å komme i kontakt med andre barn som har den samme lidenskapen. Eksempel på en kvalifisert nettdiskusjon – digital samarbeidskompetanse Will er opptatt av at jeg ute på nettet har tilgang til en verden der ute som deler min lidenskap for alt mulig, til og med noe så spesielt som ”bow drilling”. Will starter her med å vise en YouTube video på 3:46 om å tenne ild med en bue. Gutten filmer seg selv og hvordan han gjør dette. Stopper på 1:56. Viser at gutten her bruker ny
teknologi for å utforske hvordan man kan bruke en gammel teknologi. Gutten får det ikke til så han bestemmer seg for å laste opp videoer på YouTube. I videoen er ungdommen anonym og umulig å identifisere. Det er ikke noe ego her, bare et spørsmål om hjelp i forhold til det som blir gjort: ”Jeg trenger hjelp”. Alle de 10 kommentarene Will viser til er veldig spesifikke i forhold til å være rettet mot det å gi hjelp. Will viser eksempler på kommentarer som ble for 7 måneder siden. - Det han liker så godt er hjelpsomheten fra andre. At man får kommentarer - Liker også så godt kallenavnene som de bruker. - Mest oppsiktsvekkende er kanskje hvor vanvittig hvor mange buedrillere det er der ute. - Will e-mailet moren og neste gang gutten fikk til dette så Hvis du skulle se gjennom alle videoene på YouTube så vil du bruke 4 og et halvt år på å se gjennom en dag med opplastede bilder. Will mener det de unge i gjør i dag har lite med skolen å gjøre. - Viser også en ny video fra YouTube: Snakker om filmen, mens den spiller ett minutt. Heter ”United breaks guitars”. En ironisk musikkvideo som skal være morsom og få frem at vanlige mennesker rekonstruerer hendelser. - Viser animasjonsbilder av nettverksbilder. Connected. Viser en tegning. The network is more powerful enn the node. It´s smarter. - Mange lærebøker blir fort utdaterte. Kunnskapen er ikke lenger statisk. Ett eksempel fra Wikipedia blir nevnt. En elev vil ikke vil gjøre jobben med å lage en oppgave selv så han lastet opp artikkelen på nettet og lot andre redigere det. Og så leverte han den inn. Han strøk selvfølglig. Wikipedia er det viktigste nettstedet å forstå. Hvordan man driver med ”Social negotion of meaning”. Den mest oppdaterte informasjonen om Indonesia finner du på Wikipedia. Det er ingenting som stopper oss fra å skape våre egne lærebøker med barna våre. - En gutt (10-åring) i Skottland lærte barna til Will hvordan man skal bruke programmet Scratch (Scratch – programming language fra MIT). (Viser bildet av gutten fra Skottland foran dataen) Kildekritisk vurderingskompetanse - Viser et eksempel på dette med bildet av en avisartikkel der man gjennom programmet Diigo kan ha en kvalifisert diskusjon med andre om innholdet i artikkelen. Eksempelet viser hvordan man kan kritiserer innholdet på en avissideartikkel. Tradisjonelle vurderingsformer ser ut til å hindre innovativ bruk av IKT i skolen I USA blir alle skoler evaluert i forhold til hvordan elevene gjør det på ulike tester. Her tester man tradisjonelle ferdigheter og dette tvinger lærerne til å undervise på samme måte som før. I dag må man gjøre begge deler, både drive opplæring i tradisjonelle og IKT-baserte. Dessverre blir ikke digital kompetanse målt på testene. Internett blir mest sett på som et sted som gir elevene mulighet til å jukse. Å få hjelp fra andre kaller man for juks. Hvis man i større grad publiserer elevarbeid blir det sett på som en mulighet for at andre kan stjele arbeidet. Hvorfor skal man kunne en hovedstad når man kan sende en tekstmelding til Google for å finne svaret? Hvorfor kan ikke elevene bli testet i om de vet hvordan de kan skaffe seg denne
informasjonen i stedet for at de må kunne hovedstedene? Elevene lærer ingenting om bruk av mobiltelefoner i dag. - Viser bilde av alle med PCer som sitter i en forelesningssal. Ta vekk telefonene. Vi er begrenset av læreplanen og tradisjonell tekst. Lærere tenker: holder de på å jukse eller oppdatere facebookprofilene sine. - Studenter gjør ting med teknologien som vi som lærere ikke helt forstår. This is a remix culture. - Jeg vil at elevene mine skal interagere med andre rundt omkring i verden. Content is distrubuted. Peers comment on your work. You will work in teams. - Hva med ”Digital natives” and ”Digital immigrants = “I just don´t buy it. They don´t know anything about learning with technology. Only social activities”. - Elever blir aldri presentert for det å drive personlig læring. Open Educational Resources Will viser til kurs der man legger ut alt, som for eksempel Introduction to biology ved MIT. Der får du alt bortsett fra studiepoeng. Det er mulig å gjøre tilpasninger av kurspakkene og gjenbruke de så lenge dette ikke inngår i en kommersiell sammenheng (CC-lisens). Will spør om vi ikke burde lære studenter å finne dette materialet, modifisere det og finne de mentorene man trenger. Elevene (studentene) må veiledes til å bli uavhengige lærende. I dag er de avhengige lærende. De har ingen empowerment. Digitale presentasjoner Mener vi må tenke annerledes rundt digitale presentasjoner. En bok som anbefales er ”Presentation zen”. Man kan bruke screencast eller photostory som presentasjonsverktøy. Minumskriteriet for å lage noe er at det bør være tilgjengelig for et globalt publikum. Viser podcast fra en 1.klasse som lager radio. Radio Willow Web. Barn som bidrar anonymt. Internett og samfunnsendringer Viser eksempler fra Flickr. Viser hvordan man bruker sosiale medier fra Iran. Myndighetene prøver å begrense bruken. 1600 tweets på ”iranelection”. Nyhetene i USA dør ut nå i USA.