Fakta_konvensjoner Og Regelverk_flyktningregnskapet 2009

konvensjoner og regelverk › › ›

BESKYTTELSE AV FLYKTNINGER OG INTERNT FORDREVNE Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal humani­tær rett består i stor grad av internasjonalt, juridisk ­bindende regelverk. De består av både globale og regionale bestemmelser. I tillegg er stater også bundet av internasjonal sedvanerett, som gjør at stater er forpliktet til å følge regler som i utgangspunktet ikke var juridisk bindende, men som gjennom statspraksis over lang tid har antatt bindende form. Folkerettslige regelsett Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumenter og den internasjonale humanitære instrumenter sier noe om hvem som er å anse som flyktning og hvem som ellers har rett til internasjonal beskyttelse - hva slags beskyttelse som skal gis, og byrdefordeling mellom landene. Den primære beskyt­ telsen er i utgangspunktet ment å skulle gis i ens eget hjemland gjennom menneskerettighetene. Denne beskyttelsen er imidler­tid fremdeles fraværende i store deler av verden i dag. Det sentrale i flyktningretten er derfor at personer som ikke

GLOBALE REGELVERK Flyktningkonvensjonen av 1951 Inneholder bestemmelser om hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse mot retur og om hvilke rettigheter en flyktning har. En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en internasjonal grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også nedfelt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet (artikkel 33). Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes ­tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare. 1951-konvensjonens anvendelsesområde ble utvidet gjennom 1967-protokollen, som opphevet begrensninger med hensyn til tid og rom. ■ www.unhcr.org FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding Principles on Internal Displacement), fra 1998, er en samling av de viktigste rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene – eller rettig­hetene – er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjellige juridiske instrumenter i internasjonal rett, deriblant Verdens­erklæringen om

kan få beskyttelse i sitt eget hjemland, kan søke om å få internasjonal beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 er det viktigste beskyttelsesinstrumentet. Kunnskap om menneske­­ rettighets­konvensjonene er viktig blant annet for å kunne tolke flyktningkonvensjonen i tillegg til at det gir et eget vern mot tilbake­sendelse til steder man frykter alvorlige overgrep. Menneskerettighetsinstrumentene utgjør den primære beskyttelsen for internt fordrevne. Disse vil ikke kunne påberope seg vernet etter flyktningkonvensjonen da denne bare gjelder de som har krysset en internasjonalt anerkjent grense. FNs retnings­linjer for internt fordrevne (av 1998) er en samling prinsipper hentet fra forskjellige menneskerettighetsinstrumenter, internasjonal humanitær rett, flyktningretten og internasjonal sedvanerett som hver for seg er bindende. Retnings­ linjene fastsetter både de internt fordrevnes rettig­heter, samt myndigheters og opprørstyrkers plikter i alle fluktens faser.

menneskerettighetene av 1948, Konvensjonene om sivile og ­politiske rettigheter og om sosiale, økonomiske og kulturelle rettig­heter av 1966 samt de fire Genève-konven­sjonene om beskyttelse av personer og gjenstander i krig. Retningslinjene er gruppert i fire hovedtema: ikke-diskriminering, bevegelsesfrihet, fysisk ­sikkerhet og humanitær assistanse. ■ www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm Menneskerettighetserklæringen av 1948 Inneholder fundamentale menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk bindende erklæring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange av disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sed­ vanerett. De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumenter og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt i Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 som omfatter retten til å søke asyl («Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.»). ■ www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. ■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm

›››

169

‹ ‹ ‹ konvensjoner og regelverk

FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettig­ heter av 1966 (ØSK) Konvensjonen omhandler tema som arbeid, sosial sikkerhet, familie, levestandard inkludert mat, klær og husvære, helse og utdanning. Dette er rettigheter som i større grad enn de sivile og politiske rettighetene er avhengige av økonomiske ressurser for å kunne sikres. ■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_cescr.htm

OAU-konvensjonen av 1969 Inneholder en utvidet flyktningdefinisjon som både viser til og supplerer 1951-konvensjonen. Ifølge denne er en flyktning en person som er utsatt for individuell forfølgelse eller generell vold, krig, borgerkrig, intern uro og liknende, å anse som flyktning. ■ www.achpr.org/english/_info/refugee_en.html

Torturkonvensjonen av 1984 definerer hva som er tortur, og har som mål å hindre at mennesker blir utsatt for tortur eller sendt ­tilbake til land der de står i fare for å bli utsatt for tortur. Konvensjonen inneholder oppfølgingsmekanismer både i form av straffe- og utleveringsmekanismer. Det er også etablert en egen komité som enkeltpersoner kan sende klager til. ■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/h_cat39.htm

Latin-Amerika

Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) er en permanent internasjonal domstol som kan straffeforfølge enkeltindivider for alvorlige internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er den første faste institusjonen i sitt slag, og representerer et viktig framskritt for menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett. Domstolen startet sin virksomhet i 2003. Den er lokalisert i Haag i Nederland, men kan gjennomføre rettssaker andre steder for å komme nærmere samfunnet som er blitt rammet av overgrepene. ■ www.icc-cpi.int

REGIONALE REGELVERK

Regionale systemer har vokst fram under tankegangen om at det ofte er lettere å finne en felles forståelse av problemene innen en region enn på verdensbasis. Instrumenter framforhandlet innen disse regionale systemene er i utgangspunktet bare bindende for denne regionen.

Afrika

African (Banjul) Charter on Human and Peoples’ Rights. Konven­ sjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter slik som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytrings­ frihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. I motsetning til andre menneskerettighetskonvensjoner, som er individfokusert, inne­ holder denne også referanser til folk/gruppers rettigheter. ■ www.africa-union.org/root/au/Documents/Treaties/Text/ Banjul%20Charter.pdf Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen (African Court of Justice) Den afrikanske union har også et eget domstolsapparat. Dette er imidlertid så nytt og uprøvd at det er vanskelig å si noe om effektiviteten. ■ www.africa-union.org/root/au/organs/Court_of_Justice_en. htm

170

American Convention on Human Rights (Pact of San Jose, Costa Rica) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettig­ heter, som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet. ■ www.oas.org/juridico/english/treaties/b-32.html The Inter-American Court of Human Rights Denne regionale domstolen har en lang og solid tradisjon og har vært en viktig institusjon i det amerikanske rettssystemet. ■ www.corteidh.or.cr/ Cartagena-erklæringen av 1984 En samling prinsipper som i utgangspunktet ikke er juridisk bindende, men som etter hvert har blitt inkludert i en rekke nasjonale lovgivninger. Den inneholder blant annet en utvidet definisjon av flyktningbegrepet på samme måte som den afrikanske konvensjonen. ■ www.asylumlaw.org/docs/international/CentralAmerica.PDF

Europa

I Europa er det for tiden to aktører som arbeider med menneskerettighets- og flyktningspørsmål. Den ene er Europarådet og den andre er EU. • Europarådet Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950 Inneholder fundamentale menneskerettighetsprinsipper. Noen av dem er ufravikelige, som forbud mot tortur, forbudet mot slaveri, forbud mot lovers tilbakevirkende kraft. Konvensjonen etablerer også menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvis avgjørelser er av fundamental betydning for eksempel når det gjelder vurdering av om retur av asylsøkere er trygt. ■ www.hri.org/docs/ECHR50.html Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Domstolens oppgave er å sikre at de forpliktelsene statene har påtatt seg ifølge Menneskerettighetskonvensjonen, blir overholdt. ■ www.echr.coe.int/ • EU Felles europeisk asylsystem 1. mai 2004 etablerte EU et Felles europeisk asylsystem (Common European Asylum System – CEAS). Bortsett fra Dublin-forordningen og Eurodacforordningen er ikke disse instrumentene bindende for Norge.

■ http://europa.eu.int/comm/justice_home/doc_centre/ asylum/doc_asylum_intro_en.htm De mest sentrale instrumentene er: ■ Statusdirektivet: Inneholder bestemmelser om hvem som er å anse som flyktning etter 1951-konvensjonen, og hvem som ellers trenger internasjonal beskyttelse («subsidiary protection»). Bestemmelsene inkluderer hva dette medfører av rettigheter. ■ Dublin-forordningen: Bestemmer hvilket land som skal være ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad. Også Norge er med i dette samarbeidet gjennom en særavtale med EU. ■ Eurodac-forordningen: Inneholder bestemmelser om fingeravtrykksregister som gjør Dublin-samarbeidet praktisk gjennomførbart. Norge er med i dette samarbeidet. ■ Direktiv om midlertidig beskyttelse: Gir regler om midler­ tidig beskyttelse i massefluktsituasjoner. ■ Direktiv om mottak av asylsøkere: Inneholder krav til minimumsstandarder for innkvartering, skolegang, arbeid, osv. for asylsøkere.

NASJONAL LOVGIVNING

Utlendingsloven av 1988 Inneholder blant annet bestemmelser om beskyttelse, hvem som er flyktning, hvem som skal ha asyl og hvem som kvalifiserer til annen form for beskyttelse. Flyktning­ konvensjonens definisjon av flyktning er innarbeidet i loven. Ifølge utlendingsloven skal en person som oppfyller kriteriene til Flyktning­konvensjonens definisjon av «flyktning», etter en nær­ mere vurdering få asyl i Norge. En ny Utlendingslov er nå vedtatt og trer i kraft 1. januar 2010. Et sentralt spørsmål er forslaget om en utvidet flyktning­definisjon. ■ www.lovdata.no/all/hl-19880624-064.html (1988) ■ www.lovdata.no/all/hl-20080515-035.html (2008) Menneskerettighetsloven av 1999 Loven har innarbeidet tre menneskerettighetskonvensjoner: Den europeiske menneske­ rettighetskonvensjonen av 1950 og de to FN-konvensjonene av 1966. I tillegg ble FNs barnekonvensjon innarbeidet i juni 2003. I tilfelle konflikt med annen norsk lovgivning skal disse konvensjonsbestemmelsene ha forrang. ■ www.stortinget.no/inno/199899-051-012.HTML

■ Prosedyredirektivet: Fellesregler for asylprosedyrer er v­ edtatt, men har ennå ikke trådt i kraft.

Asia

For Asia finnes ingen regionale organisasjoner eller konvensjoner som tilsvarer de som er nevnt under Afrika, Amerika og Europa.

171