Analyse Av Skapelsesberetning

Analyse av skapelsesberetning Sjudagersfortellingen Gud skaper alt liv på jorden, himmelen og lyset på sju dager. Fortellingen er skrevet på 500-tallet f. Kr. Mens jødene er i fangenskap hos babylonerne (eksil), og er ment å være en markering av at jødenes gud er annerledes enn babylonernes. Den er ment å nå jødene, for at de ikke skulle miste sin identitet, og bli babylonere. Babylonerne hadde månen og stjernene til guder, mens i denne fortellingen er de redusert til lys som henges på himmelen av gud. Den er likevel påvirket av det babylonske verdensbildet, der himmelen var en hvelving som holdt unna vannet som var over. Vannet var urstoffet. Det er naturlig at vann er viktig i en ørkenkultur, og vann har da også en stor plass i fortellingen. I det religiøse livet, brukes skapelsesberetningen til å begrunne sabbaten til jødene, og hviledagen søndag, hos kristne i dag. Sjudagersfortellingen har et fast mønster, Gud sier noe, så blir det slik, og så får det navn. Deretter blir det kveld, så morgen, noe som gjentas sju ganger. Fortellingen er veldig likt et dikt, men også en fortelling, fordi den er skrevet så tett. Den likner også litt på et eventyr, siden den er så formel aktig, og ikke har noen rim. Alle avsnitt, unntatt det siste, begynner med ”Gud sa,” eller ”Da sa Gud.” Dette er et dikt-trekk, og gir rytme. Noe annet som er gjentatt, er frasen ”og det ble kveld, og det ble morgen ... dag” En ser det ikke i den norske oversettelsen, men jeg vet at hvert av verselinjene har et bestemt antall stavelser i den hebraiske versjonen. Dette gir også rytme.