Borgerkrigene Storhetstid Svartedaud Unionstid

4 perioder: borgerkrigene, storhetstid, svartedaud, unionstid Fred og aktiv utenrikspolitikk M, Olavs sønn tok over 1035, fredelig frem t 1130, mange kongsemner; få faste regler. Samkongedømme: to/flere konger samtidig. Harald Hardråde krevde engltronen 1066, falt ved Stamfor bru. Magnus Berrføtt>Sigurd Jorsalfare Jorsal=Jerusalem (1110, Balduin 1)

Borgerkrigene SJ d. 1130, fred forbi, i sammenhengende krig. Årsaker: få faste regler for kongsemne (stam fra HH), d gjalt å få bønders støtte. Stormenn færre muligh t rikdom utland pga i vikingtid. Erling Skakke (hogd i halsen), gjorde søn Magnus(
Storhetstid 1200-tallet, begynt m HH, varte t 1319 da siste konge av Sverreætt d. (Håkon 5. Magnusson). Sterk stat, enekongedømme, kongsskifter u store stridigh. Kmakten støttet seg på sterk kirke, aristokrati. Bønder=GrLag. Tid til store bygginger, Kongsgård i Bergen, Håkonshall f 1261(kroning i naust 1247, 0 festhall) borger bygd. Nidarosd viser kirkens makt. Litteratur Snorre (1220 sagaer), mest på islandsk. Desutn lit skapt av/for elite norrønt/latin, skjønlit. Norgesveldet No største utstrekning. (Aktiv urikspol.) Normennene gikk inn i Skottl, trakk tilbake t Orknøyene der Håkon Håkonsson døde, sønnen oppga dristig urikspol. Del av fastlNo: Båhusdalen, Jemtland, Herjedalen (senere Sv), Orknøyene, Hjaltland, Færøyene underlagt No, (1260->)Island og Grønnl. K oppga Man og Suderøyene (solgt t Skottl 1266). Erkebisk i Nidaros overhodet for kirken i No.

Samfunnet på 1200-tallet Middelaldersamfunn; konge, kirke, adel, bønder, byer. Konge på topp, konge av Guds nåde. Øverste mil.leder, -rettsvesen. Ansvar for holde orden, forsv riket. Hird> rikets fremste menn, edbelagt, kjerne i hæren. Syslemenn (hird) kongemenn ute i distriktene, styrte på hans vegne, fikk jord+lønn a kongen. Kongen sørget for felles lov for landet: Landsloven og byloven, innført av k Magnus Lagabøte i 1270. Flere lagting lik gulating, frostating. Fleste land i Europa hadde ikke felles lov for 1 land – kongens menn sørget for straff, tidl h d vært slektens ansv. Kirken vokste sterkti makt/anseels v siden av kongedømmet, jevnbyrde m riket. Største frskj: ikke mil.makt. Makt over sinnene til folk, dagligliv regulert av troen: kirkeklokkerKirkeskatt(tiende). Aristokrati /adel, gjerne i hirden, begynte å bruke europeiske titler som baron, ridder, væpner. 28 av m hundre stavkirker bevart. Bøndene var flertallet av normenn. Få bønder eide selv jorda de dyrket, flest leilendinger. Flere og flere småbruk, dårlig avkasting, makt gled over fra lagting til konge og kirke. Samf hadde føydale trekk: hirdmennene avla ed til kongen, fikk tildelt gods for tjeneste, liknet europeiske kronvasaller, men ingen undervasaller. Landskapet gjorde at gårder lå spredt, storbøndene hadde liten mulighet til kontroll på leilendinger. Frie. =Ikke føydalt samfunn. Byer fra 1000tallet oppstod det fl byer, 6 stk omt som byer i midlaldr. Fleste ik mer enn noen hundre faste beboere.Størst: Bergen (middels), TrHeim/Oslo h 3000 hver. Fl forhold f til bydannels: Handel viktig faktor, saker fra omlandet, og fjerne havner ble handla m. Uhandel v for Bergen, No vikste ekspvare: Tørrfisk. Stort marked for < i fastetid, kikren i EU forbydde kjøtt. Hanseatene bosatte seg i norske byer, ff Bergen. Vanskli for norske handelsm å slå seg opp pga tysk dominans. Kongemakt og kirke var minst like viktige s handel for bydls. Kongene slo ned i byene, anla bygårder, borger, kongli residensr, tiltrakk seg håndtverkere, syslemenn+andre kongelige tjenestemenn tok og opph i byer ders fantes i distriktet. TrHeim: Nidarosd./erkebiskop btydde mye. Tiende, gaver, landskyld fr kirkens mange eiendommer strømt til byene, varene ble omsatt der.

Svartedauden kom t Norge 1349, beg av 1300-tall bef mel 350-404000, vi vet ik sikkert hv mange som døde u svdauden. Ca 60% a gårder b øde mel 1350/1500. Bef k ha ligt mel 125/170 000. Mange epediemier etr. Lettere for de som overlevde, gifte seg tidligre. Union 1319 innl unionsperiode, varte t 1905. Startet lite, No+Sv felles konge. Fast union (kalmarunionen 1397). Siste konge av Sverreætt (Håkon 5.) ik sønnr, b datter Ingeborg gift m svenske kongssønn

Erik>Magnus Eriksson, konge da H5 døde b No+Sv. Hv rike styrt f seg. Sønner fikk hv sitt rike. H6Magnusson fikk mest av Norge, regj fra 1355. Pol sammenvevd. Margrete Innt 1300-tallt, forb mel No/Sv viktig, deretr b Danm dradd inn i pol. Margrete b viktig, dansk kongsd, oppf i Sverige, gift m nokongen. Sønn Olav. Margretes dar d. 1375, viste evnr s politiker: Olav b dankonge, 1380 b +Nokonge da H6 døde. Danmark/Norge varte til 1814. Olav døde etter 7år som konge, Margrete=regent, fikk Erik av Pommern(søs barnebarn) til å b konge over D/N/S. Margrete virkli makt inntil 1412(d). M’s mål var union, og samla til møte i Kalmar i 1397. Hanseatene=viktige, pga stor makt(handel), alliert m snart d ene snart d andre landet.