Zoon Politikon 2002/1

P

z o o nZZ o l i t i k o

N

oon Politikon nr. 1 2002

Studentavis for statsvitenskap nr. 1 2002

Studietur til

Irland

Minister på SV-besøk

For engelsk på ISV

Tegnet for Zoon Politikon av Roar Hagen

Tjekkia mot EUmedlemskap

Grunnlovens språk Kalvø på Blindern

LEDER

Zoon Politikon utgis av det Machiavelliske Samfund. Målgruppen er statsvitenskapsstudenter og andre statsvitenskapelig interesserte ved Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang i semesteret, med støtte fra Kulturstyret i SiO og Fagutvalget på statsvitenskap. Avisen tar for seg dagsaktuelle og relevante hendelser på faget, samt sosiale tilstelninger og miljø.

Redaksjonen redaktør:

Gry Edvardsen

journalister: Hans Christian Kjølseth Bjørn Berg Børresen Hildegunn Grødal Martin Paulsen Anders G. Romarheim Odd Utgård foto:

Gerd Beate Lynegard Wisth

layout:

Maiken Sele Brynhild Vestad

adresse:

Zoon Politikon Moltke Moes v.31 Pb 1097 Blindern 0317 Oslo

Vi går nå inn i en spennende tid. Det nærmer seg eksamen, og eksamensangsten stiger i takt med temperaturen i solveggen. Slik har det vært siden tidenes morgen; i eksamenstida allierer de vitenskapelig ansatte seg med vægudene, og sammen tyner de allerede hardt arbeidende studenter… Takket være grunnfagsreformen har det dessuten blitt litt mer spennende å være fersk student på statsvitenskap. Aktualitetssymposiet har definitivt inspirert studentene på ny grunnfagsordning til å holde seg i ”lesemodus”. Etter en mannsalder med statsvitenskap ved Universitet i Oslo er det nærmest ubegripelig at noe liknende ikke har vært tilbudt studentene på lavere grad før. Siden oppslutningen om foredragene var stor, og studentene var entusiastiske, skal en ikke se bort fra at ISV gjentar suksessen. Det er vel og bra at instituttet i og med aktualitetssymposiet varierer undervisningen, og dermed får studentene til å holde ut litt lenger på lesesalen. Like viktig er det at ISV derved bidrar til å skape og styrke studentenes samfunnsengasjement. Aktualitetssymposiet gir et viktig signal om hvordan instituttet vil at studentene skal være. De samfunns-

telefon:

22 85 44 11

e-post:

[email protected]

trykkeri:

Reprografisk Industri A/S

egen lærings- og modningsprosess. De vil også være bedre skikket til å

opplag:

600

gå ut i samfunnet fordi de, i tillegg til sin faglige ballast, har evne til å

forside:

Ingrid Næser

stille kritiske spørsmål til det systemet de er en del av.Instituttet legger

engasjerte studentene makter i større grad å se sammenhengen mellom teori og dagsaktuelle politiske hendelser, de deltar altså mer aktivt i sin

lista høyt for seg selv når de skal følge opp aktualitetssymposiet, og det skal de også gjøre. La det ikke være noen tvil om at studentenes initiativ og engasjement er egenskaper som verdsettes, også i akademia.

Innhold Leder Ekskursjon til den grønne øya Aktualitetssymposiet: - Den store vitamininnsprøytinga

2

Hørt om forvaltningsinformatikk?

16

Norsk statsvitenskap i en engelskspråklig verden

17

Artig alvorleg mann

18

4

6

Frittalende professor tilbake ved ISV

8

Hva feiler det grunnloven?

20

IAPSS-konferanse i Slovenia

9

Ekskursjon til Stortinget

21

Bokanmeldelse: Finner tåkefyrsten klarvær utenlands?

Kronikk: Markedsprinsipper og 10

helsetjenester - kan helse kjøpes og selges?

Tjekkia på vei mot EUmedlemsskap NATO-skepsis i Slovenia Ord mot ord

I redaksjonen; Bak fra v. Hildegunn og Hans Christian. Foran fra v. Anders, Gry, Brynhild og Bjørn. (Maiken, Martin, Odd og Gerd var ikke tilstede da bildet ble tatt) Foto: Alexander Wiken Lange.

12

24

Kronikk: Bondeviks siste sjanse til å vise miljømuskler

26

«Ut på tur - aldri sur...»

27

Hva betyr egentlig Zoon Politikon Friske takter fra Zoon Politicon?

28

13 14

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Forventningene var store da ventet utenfor porten.(Omvisningen var skuffende). Foto: Rune Arctander

Ekskursjon til den grønne øya Snaut tretti lystige og opplagte statsvitere fra alle nivåer møtte opp på Gardermoen 9. april. Det florerte av forventningsfulle ansikter som gledet seg til å se Dublin og Belfast. Fagutvalgets studietur anno 2002 var i ferd med å bli realitet. Av Anders G. Romarheim Reisen gikk problemfritt og vi befant oss i kveldingen på et ungdomsherberge i sentrum av Dublin. Det flotte etablissementet ble drevet av en gjeng trivelige ”heavyrockere” og var nydelig dekorert med intetsigende tegninger personalet selv hadde fabrikkert. Statsviteren er som kjent en meget tilpasningsdyktig organisme og vi fant oss raskt meget godt til rette.

4

Det sosiale er ofte det man hører mest om når noen kommer tilbake fra en studietur som dette. Imidlertid hadde vi et tett og meget interessant faglig program. Vi besøkte den norske ambassaden, Utenriksdepartementet, det irske parlamentet og Trinity College for å nevne noen høydepunkter. Det kulturelle aspekt lå heller ikke brakk. Enkelte startet sågar hver eneste dag med høytlesning fra W. B. Yeats’ rike poesi. En guidet tur med små fremføringer av godbiter fra irsk litteratur var også obligatorisk. Parallelt med denne rundturen gikk det også en ”quiz” – spørrekonkurranse – der ISVs delegasjon markerte seg meget sterkt; kanskje ikke resultatmessig, men definitivt rent decibelmessig.. Dublin er en flott by og det manglet ikke på spennende aktiviteter å delta på utenom det oppsatte programmet. Noen besøkte James Joyce-senteret og nasjonalgalleriet, andre gjestet Jameson’s distilleri og Guinness-bryggeriet, andre igjen fant Dublins shopping-

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Dublin, en sen kveld før nachspiel der ”That’s Amore” ble avsunget. Foto: Glenn Sørgård strøk interessante og etter hvert også likviditetssvekkende. En strabasiøs bussferd ventet oss da vi skulle ta oss fra Dublin og nordover til Belfast. Bussjåføren må ha vært førstereisgutt og visste hverken opp eller ned på kart, trafikkregler eller sin egen buss. Vi kjørte mer feil enn riktig, og hadde det vært landforbindelse til Europa hadde vi sannsynligvis fortsatt vært på den bussen. Da bussen til slutt begynte å falle fra hverandre var det to av de unge statsviterne som stod frem som ”handymen”

og lappet baggasjeluken sammen igjen. I Belfast var stemningen en ganske annen enn i Dublin. Folk virket mindre imøtekommende og var nok mer skeptiske til fremmede enn folket lenger sør på øya. Imidlertid skal det sies at hvis man først fikk kontakt med Belfast-folket kom det blide og ytterst gemyttlige irske lynne raskt frem. Her besøkte vi byens universitet og mellomfagsstudentene kunne glede seg over en svært eksamensrelevantinnføring i det irske partisystemet. I Belfast kom også turens faglige høydepunkt, dersom man skulle trekke frem en enkelt ting. Vi ble kjørt inn i selve konfliktområdet av Belfast og fikk en veldig god orientering om konflikten av mennesker som lever i den til daglig. Vi fikk se murals –veggmaleriermed svært militante og politiske motiver og da vi var ved partiet Sinn Feins egen butikk dukket forsyne meg lederen Gerry Adams opp. Ingen rakk å ta bilde av ham, men han er visstnok ikke spesielt glad i ”trigger happy” pågående fotografer, så det var kanskje like greit. En ikke fullt så opplagt, men svært fornøyd gjeng ankom Gardermoen klokken 23.30 16. April. En klokke og en mobiltelefon fattigere var en av oss blitt, men ellers hadde vi lite å klage over. Det var nok godt å sovne inn i sin egen seng for noen og enhver, selv om den gamle slageren ”That’s amore” surret rundt i hodene på deltagerne.

“Du skal høre mye” av Bernt Hagtvet

«Statsvitenskap er et alpelandskap av intellektuelle orgasmer!» «Det skal talent til for å gjøre statsvitenskap kjedelig» «Jeg tror faktisk det er mulig å holde et temmelig sexy seminar om fylkeskommunen» «Dette er verdens beste fag, ikke si de til noen, men dette er verdens beste fag!» «Den evinnelige pensumfetisjismen her i Norge ligner islamsk fundamentalisme!»

5

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Aktualitetssymposiet:

-Den store vitamininnsprøytinga I veke 10 og 11 var det tid for studentane på andre semester grunnfag til å leggje frå seg dei vanlege pensumbøkene, heve seg over KP og metoden og fokusere på det studiet vårt eigentleg handlar om, nemleg politikk! Hovudtema for dei to vekene, ”Politiske system på randen av samanbrot: Oppløysing og gjenoppbygging,” burde vere nok å bryne seg på.

Av Odd Utgård ”Ideen til opplegget, eit samanhengande fokus på faktiske hendingar frå eit statsvitskapleg perspektiv, kom i løpet av eit møte vi hadde om den nye moduleringa i grunnfaget,” seier Raino Malnes. Han var, saman med Bernt Hagtvet, hovudansvarleg for planleggjing og gjennomføring av dei to vekene. ”Statsvitskapen handlar jo om politikk, om faktiske hendingar i verda, og det er flott for studentane å få prøve seg som analytikarar av kompliserte saker, saker som ikkje har nokon fasit,” understrekar han. Dei to vekene vart sette av til førelesingar og seminar om ulike hendingar og teoretiske perspektiv for å gje både overblikk og djupn i analysa av dei politiske systema. Bernt Hagtvet tok føre seg Dreyfussaka som rysta Frankrike på 1800- så vel som tidleg på 1900-talet, Weimar-republikken sitt fall og akter i den spanske demokratiske historia. Gro Holm frå NRK heldt eit svært interessant føredrag om kommunismen sitt fall, og instituttet sin fyrste professor, Thomas Chr. Wyller, gjekk gjennom dei dramatiske hendingane i Noreg etter andre verdskrig, då det norske demokratiet skulle bli gjenreist. Den mest kjende førelesaren, og kanskje eit høgdepunkt på symposiet, var likevel Thorvald Stoltenberg. Han fortalde med stor autoritet om krigane

6

Thorvald Stoltenberg imponerte stort som statsvitar på aktualitetssymposiet. (foto: Røde Kors) Thorvald Stoltenberg føreles på symposiet. Foto: Hans Christian Kjølseth og konfliktene i samband med oppløysinga av Jugoslavia, og vart berre tidvis vart avbroten av ein ivrig og kunnskapsrik Hagtvet. I tillegg til desse kasusstudiane, kom fleire meir generelle betraktningar fram frå både Hagtvet og Malnes om oppløysing og gjenoppbygging, og Øyvind

ZZoon Politikon nr. 1 2002 Østerud la fram mangfoldige betraktningar om globaliseringa sin komplekse natur. Som supplment til foredraga, deltok førelesarane også på seminar med dei som meldte seg på.

”Vi har ikkje fått ein einaste negativ kommentar frå studentane, heller tvert imot!” Det viktigaste for symposiet var likevel studentane, og det er ikkje usannsynleg at Malnes har eit dekkjande bilete av inntrykket hos desse når han seier ”Vi har ikkje fått ein einaste negativ kommentar frå studentane, heller tvert imot!” Kommentarar frå studentane varierar frå ”fantastisk” til ”veldig nyttig,” og det er å håpe at instituttet vil halde fram med dette fine tiltaket til studentane i framtida. Det er særleg inspirerande å få besøk frå andre utanforståande ressurspersonar frå fagområdet, og å få møte professorane personleg i puben. ”Det skjer vel litt for lite av denne typen aktivitetar, og vi vil heilt klart halde fram med tiltaket, så lenge folk ser det som nyttig, om enn med nokre små endringar i opplegget rundt seminara, for det fungerte kanskje ikkje heilt etter planen,” kommenterer Malnes. Og for dei som ikkje skal ta att grunnfaget, og som likevel vil vere med på eit symposium? -Ting er på gang, i følgje Malnes, så det er berre å gle seg!

Sagt av Thorvald Stoltenberg: “Det største bidrag til verdensfreden er at det bare er 4,5 millioner nordmenn” “Makten bestemmer moralen, ikke omvendt” Student i salen: -Møtte du Tito mange ganger i din tid som ambassadør i Jugoslavia? T. Stoltenberg: -Ja, nei. Du lurer på om Tito møtte _meg_ mange ganger?

Nixon: - Statsmann eller skurk? Watergate skandalen vil for alltid kaste mørke skygger over USAs tidligere president Richard Nixon(1913-94). I de senere år har det imidlertid blitt gjort visse forsøk på å rehabilitere hans ettermæle. Dette er ikke lett. Av Hans Christian Kjølseth. “Let us begin by commiting ourselves to the truth, to see it like it is, to find the truth, to speak the truth and to live the truth”. Disse ordene kom rett ut av Nixons munn under et valgkampmøte i Miami, 1968. Å leve opp til egne lovnader er noe flere politikere enn Nixon har slitt med. Likevel, få har et så skittent rykte som Nixon. “(Nixon is) The kind of politican who would cut down redwood tree, and then mount the stump and make a speech on conservation”. Dette saAdlai Stevenson, selv en høyt respektert politiker fra det Demokraitske partiet. Karakteristikkene av Nixon har ikke vært nådige. Forsvarerne av Nixon har pekt på hans innsats for å gjøre en slutt på krigen i Vietnam. Mange har dessuten vist til hans dyktige diplomati i forhold til Maos isolerte Kina. Det blir likevel litt feil å framstille han som en fredsengel. Nixon var villig til å ta i bruk alle midler for å tvinge kommunistene i Vietnam i kne. I samtaler med rådgiveren Henry Kissinger skal han ha sagt: “jeg vil bare at du skal tenke stort, Henry!” Med stort mente Nixon atombomben. Stort sett er det som sagt Watergate alle husker Nixon for. Innbruddet i valgkamplokalene tilhørende opposisjonen, hadde en direkte kommandolinje helt inn i det hvite hus I ettertid har Nixon blitt sitert : “When the President does it, that means that it is not illegal”…

7

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Frittalende professor tilbake ved ISV Å studere statsvitenskap uten historie er som å studere medisin uten fysiologi sier Bernt Hagtvet. Instituttet har fått tilbake en av sine mest frittalende og fargerike karakterer dette semesteret. Han fikk være ”ringside” til begivenheter som den 11. september og det amerikanske presidentvalget året før. Tilbake ved ISV forteller han at han brøt nesten ut i krampegråt da han måtte bytte ut NY Times og komme tilbake til norske dagsaviser. Av Anders G. Romarheim Hvorfor valgte du å dra til Yale, og hva har du arbeidet med der? Yale er et meget anerkjent og godt universitet. Jeg var student der i perioden 1969 – 1975 og har derfor gode minner og erfaringer fra stedet. Jeg har arbeidet med to ulike bokprosjekter i løpet av oppholdet, om Eichmann-saken og sekulariseringsprosesser i moderne samfunn og en bok om norske fritenkere. Amerikansk utenrikspolitikk og unilateralisme; hvordan ser du på forholdet mellom disse etter 11. september? Mange spådde at 11. september ville tvinge USA til å innse at landet måtte ha en mer multilateral tilnærming til internasjonal politikk. En stund så det slik ut, men bare så lenge det tjente USAs interesser. I dag har vi tvert imot sett en skarp dreining over mot det unilaterale igjen.

8

Bernt Hagtvet forklarer ivrig om tiden ved Yale, amerikansk unilateralisme og aktualitetssymposiet. Foto: Gry Edvardsen

Du har vært en sentral skikkelse i gjennomføringen avaktualitetssymposiet. Hvordan opplevde du det? Det var utbytterikt å arbeide med symposiet sammen med Raino Malnes, og det frister til gjentakelse. Oppslutningen gledet oss. Hva kan konsekvensene av å fjerne examen philosophicum bli? Det kan forvandle universitet til en ordinær regional høyskole. At ex. phil. måtte forsvares mot HF-fakultetet er etter mitt syn absurd. En annen konsekvens ville vært at norske studenter ville bli enda mer barbarer enn de allerede er. Til sist, hvem tror du vinner fotball-VM? Nei, den spiller jeg over til Tom Christensen. Christensen og Egeberg, med sin ekspertise innen organisasjonsteori, burde for øvrig undersøke hvordan man kan organisere miljøer som skaper kreativ fotball.

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Christensens VM-tips: Bernt Hagtvet anviste oss videre til OPA-fløyen for å få spådommer om sommerens fotball-VM. Professor Tom Christensen sier at han holder Argentina som favoritt. Spansktalende nasjoner er helt klart favoritter på instituttet, ettersom Knut Andreas Christophersen holder en knapp på at Spania endelig skal få full klaff i et mesterskap.

IAPSS-konferanse Slovenia:

i

”Good morning terrorism” Den internasjonale statsvitenskapsstudentorganisasjonen (IAPSS) arrangerte i samarbeid med Universitet i Ljubljana konferansen ”Good morning terrorism” 20.-24.mars. UiO stilte med to deltakere. Her får du en kort rapport. Av Hans Christian Kjølseth 11.september satte en støkk i oss statsvitere. Terrorisme og sikkerhetspolitikk var et selvskrevet tema for arrangørene i Slovenia. 30 representanter fra 12 land deltok på konferansen. For det meste var det Øst- Europeiske land som var til stede. UiO stilte opp med to ivrige, men urutinerte grunnfagsstudenter, som var mer enn klare for å løse verdensproblemer. Foruten undertegnede, deltok også Håkon Evju. Arbeidet foregikk for det meste i workshops. Dessuten hadde arrangørene invitert en del prominente forelesere, blant annet sin egen utenriksminister, for å belyse temaet nærmere.

”Origins of terrorism”. Hvorfor skjedde angrepene på Manhattan? Ikke uventet pekte de aller fleste på amerikansk utenrikspolitikk, og på gapet mellom fattig og rik i verden. Større vanskeligheter oppsto da man skulle forsøke å definere begrepet terrorisme. ”En manns frihetskjemper, er en annen manns terrorist” heter det jo. Ikke engang FN har nådd noen enighet på en definisjon på begrepet, så det ville vel være for mye forlangt av en liten gruppe studenter skulle klare det kanskje? Andre ting som ble drøftet var: - Hvor effektiv har kampen mot terrorisme vært? Hva med menneskerettighetene i bekjempelsen av terrorismen.? Er Islam en trussel mot vesten, eller er vesten en trussel mot Islam? Hva har vært medias rolle midt oppi det hele? Her manglet det ikke på aktuelle problemstillinger… Hva nå IAPSS? Konferansen ikke tok sikte på å produsere noe endelig sluttdokument, slik at konklusjonene er kanskje vage og ikke noe til å slå i bordet med. Etter 4 dagers intensive meningsutvekslinger føler man seg allikevel atskillig klokere. Den sosiale biten skal heller ikke undervurderes. IAPSS er et fint forum for å bli kjent med kollegaer i andre land. Til høsten skal det arrangeres generalforsamling i IAPSS i Romania. Det er Universitetet i Bucuresti som for året har formannskapet i organisasjonen. Foruten årlige konferanser, lager IAPSS også en avis som heter Politikon. Et diskusjonsforum skal også opprettes. Mer info om IAPSS finner du på hjemmesidene: www.iapss.org

9

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Bokanmeldelse:

Finner tåkefyrsten klarvær utenlands?

Mannen som Akersgata i sin tid titulerte som tåkefyrsten, fikk mye juling i tiden etter boklanseringen av ”Vår sårbare verden”. Han ble sparket av sine egne, og endte liggende på kontoret. Alt dette er historie, hva nå? Svaret ligger i Jaglands bok ”Vår sårbare verden”, med andre ord engasjement internasjonalt. Av Bjørn Berg Børresen

«En sårbar verden» skrev Jagland etter 11. september og valgnederlaget dagen før. Ifølge ham selv er det en situasjonsrapport som er nedtegnet i all hast i stedet for å la årene slipe til meningene. Uansett hvor fort det har gått i svingene kan Jagland berette mye interessant fra sitt halvannet år som utenriksminister. Jagland tar til ordet for engasjement i nærings -og kulturlivet på lokalt plan, for slik å støtte gryende demokratier. Det hører fortiden til at utenriksstasjonene kun fungerer som lytteposter, mener han. Og som Norges aktive rolle i den dramatiske tiden før Milosevics fall viser, er dette ikke bare er en ufarlig vei.

10

Tåkefyrsten slår til igjen! Jagland skal ikke anklages for ikke å ha visjoner. Den nye oppgaven er å skape en global velferdsstat. Og dette ser han på som en videreføring av oppgaven om å bygge opp den norske velferdsstaten. Videre argumenterer Jagland for hvorfor Norge bør bry seg med f.eks. Midtøstenkonflikten. Han viser til et sitat fra Willy Brandt, og sier at hvis ikke sikkerheten i Europa gjelder alle, gjelder den til slutt ingen. Jaglands omformulering lyder «Europas fremtid er Norges fremtid», og legger dette til grunn for vårt internasjonale engasjement. Visjonene fortsetter i det han har kalt «velvære og

ZZoon Politikon nr. 1 2002

opplevelsessamfunnet». Miljø, kultur og opplevelse er stikkord for hvordan det norske velferdssamfunnet bør utvikle seg. I boken trekker Jagland paralleller til viktige historiske begivenheter og skisserer de store linjer. Dette er vel og bra, men enkelte av begrepene blir framstående som innholdsløse. Det mangler konkret politikk. Og er det ikke nettopp det Arbeiderpartiet trenger? For meg sniker det seg inn en følelse av at «velvære og opplevelsessamfunnet» er retorikk i samme sjanger som «det norske hus». En internasjonal politiker Den noe uverdige tilbaketredenen Jagland fikk på hjemmebane, kan føre til noe positivt på den internasjonale arena. Her kan han slippe unna de verste, og mest usaklige angrepene fra Akersgata. I boka får man nemlig også Jaglands egen beskrivelse av

enkelte mediers arbeidsmetoder, og den urimelige behandlingen av ham her hjemme. Nå har de endelig fått viljen sin; Jens Stoltenberg i førersetet. Men dette gjelder den trivielle hjemmebanen. I Midtøsten har vi sett Jagland sitte støttende ved siden av Arafat i de mest fortvilte situasjoner. Vi ser en politiker med lang fartstid internasjonalt, bl.a. gjennom sosialistinternasjonalen. Torbjørn Berntsen har sagt om Jagland at «hans nettverk av sentrale aktører på den internasjonale politiske arena overgås muligens bare av Thorvald Stoltenberg». Thorbjørn Jaglands brennende engasjement kan gjøre ham til en i rekken av mange markante internasjonale politikere Norge har fostret. Boken «En sårbar verden» bærer kanskje bud om at tåkefyrsten skal få revansj?

Studentstipendiater søkes! Forskningsvirksomheten ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er i hovedsak rettet mot internasjonal miljø-, ressurs- og energipolitikk. Hvilke interesser, institusjoner og prosesser påvirker forvaltningen av miljø og naturressurser fra globalt til lokalt nivå? Hvordan kan internasjonalt samarbeid bidra til å løse eller dempe problemene man står overfor på disse saksfeltene? Dette er viktige spørsmål i internasjonal og nasjonal politikk hvor statsvitenskapelige tilnærminger kan yte vesentlige bidrag. FNI er i forskningsfronten på disse områdene. (Mer om instituttet og temaområder på http://www.fni.no/ .) FNI ønsker kontakt med hovedfagsstudenter som kan tenke seg å skrive hovedoppgaver innenfor et av instituttets temaområder. Vi er interessert i studenter som skal begynne med hovedoppgaven nå såvel som senere. Som studentstipendiat får du arbeidsplass ved FNI i ett år etter at planen for oppgaven er godkjent. Du deltar på faglige møter i programgruppene og søkes mest mulig integrert i relevante forskningsprosjekter. Som regel vil du få en oppnevnt veileder fra FNI i tillegg til veileder fra universitetet. Du får et stipend på 2900 kr. i måneden. Oppgaven publiseres av FNI. Hvis du er interessert i denne muligheten kan du sende en kort skisse (ca 1/2 side) – helst som e-post – av hva du kan tenke deg å skrive om. Oppgi hvilken fagkombinasjon og hovedfagskurs du har, samt karakterene. Vi lover rask respons! Ønsker du mer informasjon først, kan du ta kontakt med forskningsleder Olav Schram Stokke (67 11 19 34 eller [email protected]). Fridtjof Nansens Institutt Fridtjof Nansens vei 17, Postboks 326, 1326 Lysaker Tlf: 67 11 19 00 Fax: 67 11 19 10 E-post: [email protected]

11

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Tjekkia på vei mot EU-medlemskap Skjær i sjøen Atomkraftverket i Temelin, på grensen til Østerrike, har provosert Jürg Haider. Haider, som mener atomkraftverket er en miljørisiko, antydet at han ville arbeide for å blokkere tsjekkisk medlemskap i EU om ikke tsjekkerne ville stanse atomkraftverket. Statsminister Milos Zeman responderte med å kalle Haider en nazist. Nå er det vanskelig å si om Haider og hans parti vil gjøre alvor av trusselen, og om det i det hele tatt når frem. Statsminister Zeman har over den siste tiden skapt harme i Brüssel med en serie andre sleivete uttalelSvensk husmor: Tjekkiske styresmakter bruker en svensk ser. Han sammenlignet Arafat med husmor som blikkfang på en informasjonsplakat om EU. Hitler, og rådet likegodt Israel til å Foto: Kathrine Skjølingstad fordrive palestinerne, slik Tsjekkoslovakia gjorde i sin tid med Informasjonsplakatene om EU finner du sudettyskerne etter andre verdenskrig. Dette var en overalt i Tsjekkia. Langs motorveien, på t- uttalelse som påkalte vrede særlig hos tyskerne. Utvisningen av millioner av sudettyskere, de såkalte banen, eller på bussen. Allerede fra 2004 Benes dekretene, er et sår som ennå ikke er helt trer Tsjekkia, hvis alt går som planlagt, inn leget.

i det gode selskap i Brüssel. Av Hans Christian Kjølseth.

Informasjonsplakatene henviser til det tsjekkisk UDs sider på Internett. ”Vet du hva det bringer for en svensk husmor at Sverige er med i EU?” Liknende plakater, hvor husmoren er byttet ut med en irsk finansmann, finnes også. Den sittende regjering av Sosialdemokrater er varme forkjempere av medlemskap. Det er også alle de andre partiene, med unntak av de ”gamle gubbene” i kommunistpartiet.

12

Mitteleuropa! Det skal nok mer til enn uheldige uttaleser fra statsminister Zeman, for å stoppe Tsjekkias tog til Brüssel. Meningsmålinger viser solid flertall i retning av ja til EU. Hva er alternativet? Isolasjon? Tsjekkia er et land med sterke demokratiske tradisjoner. Under mellomkrigstiden holdt tsjekkerne, anført av Masaryk, fast på demokratiet til tross for at de fleste landene rundt druknet i fascisme. Fullt medlemskap i EU vil være den endelige bekreftelsen på at man hører hjemme i det gode selskap. En tabbe du aldri må begå i møte med en tsjekker, er nemlig å si at de tilhører Øst-Europa. Tsjekkeren vil riste på hodet og straks arrestere deg:.- Mitteleuropa! Mitteleuropa!

ZZoon Politikon nr. 1 2002

NATO-skepsis i Slovenia IAPSS Konferansen ”Good Morning Terrorism”, arrangert i Ljubljana, bød på overraskelser. Vertene hadde invitert sin egen utenriksminister Dmitrij Rupel for å snakke om terrorisme og sikkerhetspolitikk, men hele forelesningen ble sabotert av studenter som protesterte mot Slovenias kommende innlemmelse i NATO. Av Hans Christian Kjølseth

Først tenkte jeg at dette nok bare var en liten gruppe radikale studenter ved Universitetet, som aldeles ikke kunne være representative for noen stor andel av Slovenias befolkning. Jeg tok feil. NATO-skepsisen stikker dypere enn som så. Den siste meningsmålingen gjennomført i februar, viste en nei-prosent på hele 36,2%. Riktignok er det fortsatt et flertall for NATO medlemskap på 44.6%, og andelen ”vet ikke” er nesten 20%. Hvorfor skepsis? Hvorfor er skepsisen blant folket så stor til NATO? Vil ikke et NATO-medlemskap sikre trygghet for slovenerne overfor naboene i Balkanregionen? Tross alt var jo det tidligere Jugoslavia, som Slovenia var en del av, gjennom hele 90-tallet svært ustabilt. Jeg spør de Slovenske statsvitenskapsstudentene, og får til svar at folk flest har minimalt med kunnskap om NATO. Dessuten; - Mange slovenere reagerte nok på NATO-bombingen av Serbia i 1999, tross alt var jo slovenere og serbere landsmenn i over 70 år .Likevel er nok hovedgrunnen at Slovenia som NATO medlem vil måtte øke forsvarsbudsjettet kraftig for å møte NATOs minstekrav. Dette er tungt å svelge for en del slovenere. I det vakre,

NEI TIL NATO: På universitetet i Ljubljana skal du ikke gå langt før du blir oppmerksom på NATO-motstanden blant studentene. Foto: Håkon Evju.

lille fjellandet var det faktisk en debatt etter selvstendigheten i 1991 om man i det hele tatt skulle ha noe militært forsvar. Mange så på Costa Rica som forbildet, siden det også er en liten stat som ikke har hær. Pasifismen synes å være utbredt særlig blant studentene. Enighet blant politikerne Med unntak av det høyreradikale, populistpartiet SNS(Slovenias Nasjonalistiske parti) har alle de politiske partiene NATO-medlemskap som programfestet målsetning. Det er heller ikke planlagt noen folkeavstemning om tilslutningen til NATO. Bare om folket klarer å samle et tilstrekkelig antall underskrifter vil dette bli aktuelt.

13

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman.

Ord mot Ord

Professor ved Institutt for Statsvitenskap Tom Christensen.

Av Bjørn Berg Børresen

I vinter talte Victor D. Norman i Stortinget, hvor han kalte sitt prosjekt med å reorganisere offentlig sektor for ”Ord til Handling”. I anledning fagkritisk dag på økonomisk institutt rett før påske, var han invitert til å holde foredrag. Vår administrasjonsminister skal ikke kritiseres for fremførelsen, for han er en glitrende taler. Men hva med innholdet, er det like glitrende? Zoon Politikon presenterer her Normans sentrale argumenter for hva som bør gjøres i offentlig sektor. Samtidig har vi snakket med Tom Christensen, slik at vi kunne få noen kritiske bemerkninger: I sitt foredrag hevdet Norman at veien å gå er delegering og desentralisering. Den eneste veien er å gi kommunene mer makt, og større ansvar. Tjenestetilbudet skal ikke bestemmes sentralt. Et skrekkeksempel er helsedepartementets plan om enerom til alle eldre. Der ble milliarder brukt, men vil alle eldre ha enerom?

Friheten gjør at kommunene selv får velge løsning. Norman ser for seg et nytt inntektssystem: kommunene skal få friere rammer og selv kunne påvirke egen inntekt. Det skal bli slutt på øremerkingen. Inntektssystemet skal bli slik at gode løsninger premieres.

14

-Dette er en gammel debatt, hvor det finnes både negative og positive effekter av en slik omorganisering, sier Christensen. - Debatten har dreid seg om hvorvidt man skal ha nasjonal standardisering og sikre likebehandling. Spørsmålet koker ned til i hvilken grad man verdsetter likhet.

-Faren ligger i at det kan bli en kamp om å stille løsningene i mest mulig positivt lys. Det blir lett en kamp mellom konsepter, der det vil være vanskelig å finne ut hvilke som egentlig er gode, hevder Christensen. -Ser man på utviklingen i den siste tiden har det vist seg at staten har hatt problemer med å slippe øremerkingen. Politikerne sentralt har vanskelig for å slippe bindingen av midlene. Selv om intensjonen har vært å redusere bindingen, har man de siste årene heller sett en økning. Videre ligger det en fare i å slippe kommunene for fritt, da kan man oppleve en massiv økning i kommunale avgifter. Man har sett at kutt i skattesystemet, ofte vil føre til økte kommunale avgifter. Og økte avgifter vil vel ikke noe høyreparti stå for?

ZZoon Politikon nr. 1 2002 Og Norman ser for seg at dersom Sørum kommune velger en god løsning, og Asker en dårlig, så vil innbyggere flytte fra Asker til Sørum.

-Ikke etter Orderud, kommenterer Christensen muntert. -Det hele virker som en rørende tro på markedet, på grensen til naivt. Jeg utelukker likevel ikke at kombinasjonen av tilbud kan virke attraktivt, se på USA. Det finnes familier som tenker at Stanford er perfekt sted for familien , her får man det godt som gammel og barna for den beste utdannelsen. -Men det er viktig å understreke at bildet vil være langt mer nyansert, det er ingen kommuner som kan være best på alt. Dessuten forutsetter man en rasjonalitet hos innbyggerne som sjelden vil være tilstede. Gjør man en sammenligning med f.eks. kraftmarkedet, så er det kun 6 % av oss som shopper strøm. Det er få som gidder å hoppe rundt for å spare strøm og bensin. Det fleste av oss er nok ikke interessert i å holde på slik.

Norman ser for seg to sentrale virkemidler. For det første bør det settes i gang et stort lederutviklingsprogram (pga. av delegering og desentralisering). Et eksempel er at skolene i dag ikke har noen profesjonell ledelse.

Det vil jo bety en byråkratisering av skolen, er Christensens første tanke. Og vi snakker her om forholdsvis små enheter, og lederne i skolen i dag er neppe interessert i disse nye oppgavene. Men Christensen ser i hvert fall at noen vil ha nytte av det. Sentralt nivå kan skaffe seg mer styringsinformasjon fra skolene. En uprofesjonell skole vil ikke like lett kunne frembringe slik informasjon. På den måten kan sentrale myndigheter bli i stand til å sammenligne skoler, noe som igjen kan gi økt sentral kontroll.

For det andre bør det utvikles organisasjonsmodeller som passer for brukernes behov. Dette gjennom flatere strukturer og bistand til organisasjonsutvikling.

Det er et paradoks at dette erfaringsmessig vil bety økt byråkratisering og mer formelt lederskap. Desuten er det kjent argumentasjon at mellomnivåene må skjæres bort, i den betydning at planlegging og organisering krever for mye folk. Man må imidlertid huske på at dette er helt nødvendige oppgaver i offentlig sektor. At selve tjenesteyteren skal overta slike oppgaver, kan gå på bekostning av nettopp planlegging og styring, noe som igjen kan bety økte kostnader. Hvor mange som skal befinne seg i et slikt mellomsjikt vil bero på et skjønn, der det ikke finnes noe fasitsvar.

I ”Ord til Handling” skriver Norman at han ser for seg ”mindre kontrollfokuserte organisasjonsstrukturer”.

-Det vil være både og. Ofte ser man at delegering og desentralisering blir med retorikken, sier professoren som forsker på New Public Management Reformer i et komparativt perspektiv. -Det er vanlig å se at resultatet like gjerne er motsatt, nemlig mer kontroll. Her ligger en dobbelthet. Ved å se til prinsipalagent-teorien, kan desentralisering innebære mer kontrollorientering, sentrale incentiver og sentral kontroll.

15

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Hørt om forvaltningsinformatikk? Avdeling for forvaltningsinformatikk er det få her på SV-huset som har hørt om, og enda færre vet noe om hva faget dreier seg om. Kanskje ikke så rart siden de vanker i samme lokaler som jussen nede på St.Olavs plass. Av Bjørn Berg Børresen Avdeling for forvaltningsinformatikk har hovedfag, et tverrfaglig informatikk grunnfag, og en del etterutdanningskurs. Faget tar utgangspunkt i informasjonsteknologi i offentlig og privat forvaltning. Studiet er basert på et interfakulært samarbeid mellom SV, HF, Mat-Nat og jussen. Med et hovedfag får man en cand.polit-grad. Som forvaltningsinformatiker blir du en spesialist på sammenhenger mellom informatiske, juridiske og samfunnsfaglige spørsmål innen moderne forvaltning. Utdannede kandidater er sentrale innen bl.a. systemutvikling og systemvedlikehold, samt utvikling av virksomhets –og IT-strategier. I tillegg er faget alene om å ha en systemutviklingsmetode for å håndtere rettslige spørsmål ved utvikling av edb-systemer i forvaltningen. Tidligere studenter finnes foruten i offentlig forvaltning, også i private konsulentfirmaer. Det er ikke uvanlig med jobbtilbud før man er ferdigutdannet, og arbeidsmarkedet ser lyst ut for dagens studenter. Zoon Politicon tok turen innom, og møtte Jon Bing, professor i rettsinformatikk. Hele gjengen på forvaltningsinformatikk var på hyttetur! Bing mente at nettopp studentmiljøet var noe å fremheve. Her er alle på samme gulv, både studenter, professorer

16

Vil du ha spesialkompetanse, velg forvaltningsinformatikk, sier Jon Bing. og stipendiater. Det går kun 10 hovedfagsstudenter på faget, og det er dermed et lite, og trivelig miljø. Når så få tar hovedfag, kan også han skrive under på at studentene er ettertraktet. Èn årsak til at så få studerer hovedfag, er at opptaksvilkårer er såpass spesifikke. For bli tatt opp på hovedfag må du ha studert informatikk, juridiske og samfunnsvitenskapelige fag. Hvis man ikke på et tidlig stadium har siktet seg inn på forvaltningsinformatikk, er det de færreste som har denne fagkombinasjonen. Bing forteller om opprettelsen av faget. Man så i ulike prosjekter at faggrupper ikke klarte å snakke sammen. Og prosjektorganisering er avhengig nettopp av at folk kan det. Med forvaltningsinformatikk ville man skape en ny profesjon som hadde kompetanse på informasjonssystemer, men samtidig forstod andre ”språk”. Den tverrfaglige sammensetningen av faget skulle sørge for dette. Tidligere fantes kun rettsinformatikk som kombinerer rettsvitenskap og informatikk. Det nye faget har som sagt en bredere faglig plattform, og en forvaltningsinformatiker i en prosjektgruppe kan få folk til å snakke sammen.

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Norsk statsvitenskap i en engelskspråklig verden leser faglitteratur på engelsk føles det mer naturlig også å forelese på engelsk. Men er det ikke viktig å oversette disse begrepene til norsk da? -Jo, det kan man si, men samtidig er mange av dem hentet fra en amerikansk sammenheng, og de lar seg ikke umiddelbart overføre til norske eller europeiske forhold. Civil society er ett eksempel på et uttrykk som er hentet fra en amerikansk virkelighet, og som ikke nødvendigvis vil få den samme betydningen på norsk. Faget statsvitenskap er i det hele tatt svært preget av sitt angloamerikanske opphav, noe som ikke bare virker inn på faguttrykkene, men også måten man tenker på. Språkmektige Janne Haaland Matlary ivrer for å gjøre ISV mer tilgjengelig for utenlandske studenter og anbefaler norske studenter å skrive på engelsk. Foto: Gerd B. L. Wisth

Førsteamanuensis Janne Haaland Matlary ved ISV har en bred erfaring fra internasjonal politikk både praktisk og teoretisk, og holder for tiden to hovedfagskurs på engelsk. ZP tok en prat med henne for å høre hvorfor engelsk har en så sentral plass i statsvitenskapen. Av Martin Paulsen -Faktisk foretrekker jeg å undervise på engelsk, sier Matlary, som snakker både engelsk, tysk, fransk og spansk. - Da slipper jeg problemet med å oversette de engelske fagtermene til norsk, og når man hele tiden

Hvorfor er det nødvendig at mye av undervisningen foregår på engelsk? -Jeg mener at vi gir ISV et mer internasjonalt preg ved å legge forholdene til rette for utenlandske studenter, og det arbeidet er viktig for meg. Dette innebærer at man må arrangere hovedfagskurs på engelsk. For tiden har man hvert semester 4-5 hovedfagskurs på engelsk, men denne andelen vil i følge Matlary øke. Selv planlegger hun for tiden enda et engelskspråklig hovedfagskurs, i samarbeid med nyansatte Bjørn Tore Godal. -Jeg opplever ikke at de studentene som følger mine hovedfagskurs har noen problemer med at undervisningen foregår på engelsk. Mange av dem har tatt deler av sin utdanning i utlandet, og de som velger å levere oppgaver på engelsk står sterkt når de skal søke jobb etter endt hovedfag.

17

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Are Kalvø trivs godt på Blindern så lenge han ikkje treng å vere på lesesalen. Alle Foto: Gerd B. L. Wisth

Artig alvorleg mann Av Hildegunn Grødal

Klynga av oppmøtte menneske lener seg forventningsfullt tilbake i påvente av nye ting å le av. Are Kalvø er på besøk på Akademika, og etter ein frisk gjennomgang av Bibelen 2, er det endeleg vår tur til å slå av ein prat med moromannen frå Sunnmøre. Det vart berre eitt år med statsvitenskap, men Kalvø har ikkje mindre interesse for politikk av den grunn.

18

Korleis er det å vere tilbake på Blindern? -Kvar gong eg er på besøk her, angrar eg på at eg ikkje berre blei her i ein sju-åtte år. Det er veldig hyggeleg å spasere inn på dei opne plassane - der ein ikkje ser lesesalar! Are Kalvø har eit traumatisk forhold til lesesalar. Det fungerte berre ikkje. Som ung studerte Kalvø statsvitenskap (noko som kanskje ikkje var så artig som han hadde trudd) på Blindern. Med eit grunnfag her, eit i kunsthistorie og mellomfag i sosiologi, har han sidan levd av å få folk til å flire. - Kunsthistorie tok eg vel eigentleg berre for å ha ein

grad å slå i bordet med under familiemiddagar. Alle bøkene fekk eg lånt av ein kamerat, og forelesingane starta kvart over åtte om morgonen, så eg kunne bruke resten av dagen til noko anna. Du er veldig engasjert? -Eg er engasjert i mykje rart, og er samtidig veldig glad for at det går an å få utløp for engasjementet og kommentere samfunnet på ein slik måte som eg gjer. Det ligg mykje alvor i det du skriv. Trur du at humor og ironi i nokre tilfelle kan få bodskapen enda betre fram? -Alt er vel ikkje meint like alvorleg, men alle bøkene mine har ein eller fleire seriøse intensjonar i tillegg til humoren. Det er ein verdi i seg sjølv å prøve å formidle gjennom humor, for det verkar på ein annan måte enn alvorlege tekstar og appellerar til noko anna enn fornuften. Likevel er det bra at vi har begge deler, både alvor og humor. Det er ikkje eit poeng at alle skal gå rundt og vere artige. Er du ein del av den såkalla ironigenerasjonen? - Eg har aldri heilt skjønt kva det er, men det er eg sikkert. Ironien blei jo ikkje funnen opp no nyleg. Den “ironiske distansen” er ikkje noko så kaldt og jævleg som det høyres ut som, og eg trur at den yngre generasjonen har eit meir sunt og avslappa forhold til kva dei blir servert frå TV, radio, aviser og maktmenneske. Det var den forrige generasjonen som hadde eit sjukt forhold til fjernsynsmediet. Dei avlyste møte og snakka om Alexis som om ho var ein verkeleg person. Totalt uironske.

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Du har imitert fleire norske politikarar, er det ein takknemleg jobb? -Politikarane synes stort sett det berre er festleg, i alle fall så skjønar dei at det er det dei skal synes. Som alle andre er jo politikarar også sjølvopptekne, og sett nok pris på at det er nokon som orkar å legge arbeid i å tulle med dei. Det er ikkje noko mål at politikarar skal bli irriterte, men heller at publikum skal få eit anna syn på politikarane. Eg har ikkje noko i mot politikarar. Eg er heller imponert over at dei orkar.

Favorittpolitikar å parodiere? -Eg har hatt veldig mykje glede av å parodiere Valgerd Svarstad Haugland og Kjell Magne Bondevik. Det finst i norsk politikk relativt få heilt krystallklåre sjølvmotseiingar. Som vi snakka om allereie den gongen eg gjekk på statsvitenskap, så er jo skillelinjene i ferd med å bli viska ut, og dei er den politiske satiren avhengig av. Det nye KrF har nokre slike sjølvmotseiingar i seg. Det gjer dei takknemlege å parodiere, og ein bør parodiere dei. Eg synes det er grunnleggande pinleg å ha eit regjeringsparti i år 2002, som på enkelte område er moderne og pragmatiske, men som ikkje under noko høve kan seie at folk må få lov til vere homofile. Kor lenge skal du halde på? - Det er ein fantastisk ting å leve av og eg kjem til å halde på så lenge eg føler eg har noko å komme med. Så får eg håpe at nokon seier i frå når det er nok. Du har jo ein Cand.mag-grad å falle tilbake på. -Jau da, eg har jo det.

19

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Hva feiler det grunnloven? nærmere på de språklige sidene ved Grunnlovens historie. Den mest gjennomgående språklige endringen kom i 1903, da Stortingets kontor oppgraderte Grunnloven til et språk som på den tiden var konservativt, men likevel mer moderne enn språket fra 1814. Det er denne språknormen som gjelder for Grunnloven i dag, og som skal brukes når man forfatter forslag til grunnlovsendringer.

Finn-Erik Vinje brenner for Grunnlovens språklige renhet. Foto: Gerd B. L. Wisth

Sprogforsker Finn-Erik Vinje har i sin nye Bok, ”Frihetens palladium – i språklig belysning”, sett nærmere paa Sproget i Kongeriget Norges Grundlov, og fundet meget at utsette paa Retskrivningen. Av Martin Paulsen Finn-Erik Vinje har lenge irritert seg over stadige språkfeil i nye grunnlovsforslag. På bakgrunn av hans mange kritiske innspill ble han i fjor høst ansatt av Stortinget for å foreta en språklig gjennomgang av Grunnloven. -Jeg trivdes svært godt på Stortinget, sier Vinje. – Servicen var glimrende, og maten i kantina var både god og billig. Språklig revisjon av Grunnloven i 1903 Arbeidet resulterte altså i en bok, hvor Vinje ser

20

Nettopp denne språknormen fra 1903 volder imidlertid store problemer for moderne nordmenn. Derfor har det i løpet av de snart hundre årene som er gått siden 1903 sneket seg inn mange feil i ulike Grunnlovsparagrafer. Det er disse feilene Vinje vil til livs når han i slutten av sin bok presenterer fem ulike handlingsalternativer for en språklig revisjon av Grunnloven, nå hundre år etter den forrige. -Det beste alternativet er nok å oppdatere Grunnlovens språk til norsk skriftstandard fra mellomkrigstiden. På den måten vil Grunnloven beholde noe av sitt ærbødige preg, samtidig som den blir lettere å lese, ved at man fjerner kongruensbøying av verb og stor forbokstav for substantiver. Vinje innrømmer at en språklig revisjon ikke er helt uproblematisk, fordi språklige endringer vil kunne berøre lovens innhold på en måte som krever juridiske så vel som filologiske diskusjoner. Dette reiser også spørsmål om det er mulig å gjennomføre en språklig revisjon med et enkelt stortingsvedtak, slik man har presedens for fra 1903, eller om man er nødt til å gjøre vedtak i to stortingsperioder, slik regelen er for andre typer endringer i Grunnloven. Vinjes bok godt mottatt på Stortinget På Stortingets kontor blir Vinjes arbeid godt mottatt av assisterende stortingsdirektør Oddvar Overå. -Grammatiske feil i Grunnloven er nok ikke noe demokratisk problem, men Grunnloven er tross alt et nasjonalt symbol, som bør ha en ren og konsistent språkdrakt.

ZZoon Politikon nr. 1 2002 Overå er mer skeptisk enn Vinje når det gjelder mulighetene for å gjennomføre en språklig revidering av Grunnloven uten vedtak i to stortingsperioder, men påpeker at Vinjes bok kommer ut til rett tid. -En stortingskomité ledet av tidligere stortingspresident Kirsti Kolle Grøndal ser nå på behovet for en grunnlovskommisjon som skal se nærmere på Grunnloven som helhet. Man vurderer blant annet å skrive parlamentarismen inn i Grunnloven. Stortinget skal ta stilling til Kolle-komiteens forslag i løpet av inneværende sesjon. Dersom man vedtar å opprette en grunnlovskommisjon vil det kunne være aktuelt å utarbeide en ny standard for språket i Grunnloven.

“Det finnes mange Ayatollah Khomeinier langs bibelbeltet på vestlandet!” Trond Nordby

Ekskursjon til Stortinget

Av Odd Utgård

Ekskursjon til Stortinget.

Torsdag 11. april var grunnfagsstudentane til Trond Nordby, såvel som andre interesserte, inviterte til ekskursjon på Stortinget i regi av Nordby sjølv og fagutvalet på instituttet. I strålande sol brukte nesten 80 studentar mykje av dagen på Løvebakken og området rundt, og ein fekk ta del i ein diskusjon mellom Håkon Blankenborg frå Ap og Åslaug Haga frå Sp. Diskusjonen handla om Noreg sitt forhold til EU og EØS, og partitilslutningane hindra iallfall ikkje at det var usemje på det området. Også studentane kom med innspel og spørsmål, utan at politikarane vart tvinga på defensiven. Etter diskusjonen var det tid for kyndig omvising

i salar og gangar, og det er alltid nyttig å vite litt om arkitekturen på Stortinget om eksamensnervar skulle slå til i mai.. Det var ingen tvil om at iallfall ein av omvisarane hadde gått hovudfag på insituttet, så det er kanskje håp for alle? Etter omvisinga samla folk seg til pizza og pils, og sjølv om den lange dagen på Løvebakken hadde krevd sine krefter, var alle klare for fleire dagar der. Takk til Trond Nordby for initiativet og til fagutvalet for gjennomføring av ekskursjonen!

21

ZZoon Politikon nr. 1 2002

22

22

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Markedsprinsipper og helsetjenester – kan helse kjøpes og selges? Fra 1.1.2002 har staten overtatt eierskapet til de fylkeskommunale sykehusene, og dermed også ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer en omlegging av hvordan vårt helsevesen organiseres og finansieres. Kravet om en reform har kommet i takt med at ventelistene har økt, samtidig som vi opplever økte forventninger til vår egen helse. Et liv uten fysisk eller psykisk smerte er idealet. Hensikten med reformen er da også å bedre effektiviteten og ressursutnyttelsen i helsevesenet. Dette er tenkt gjort med en innføring av markedsprinsipper i helsetjenesten; denne skal organiseres gjennom en stykkprisfinansiering. 50% av tilskuddet tilflyter hvert helseforetak på denne måten, resten kommer som driftstilskudd. Hver tjeneste betales ut fra et tabellsystem med diagnosegrupper. Jo flere pasienter som behandles, jo mer penger til sykehuset. Dette skal sikre økt konkurranse om pasientene og slik gi et bedre og billigere tilbud. Dette kunne vært en grei måte å organisere verden på hvis alle pasienter bare fikk f.eks. halsbetennelse. Diagnosen er enkel å stille, behandlingen er kjent og de fleste pasienter kan behandles på samme måte. Men verden er ikke enkel! Sammensatte lidelser er regelen snarere enn unntaket. Halsbetennelser er greit, mens f.eks. forebygging av osteoporose vil kreve for mange konsultasjoner uten sikker gevinst. Tid med pasienten vil ikke belønnes i et slikt system. Jo raskre du får vite din kreftprognose, jo mer økonomisk. Hvis hensikten med reformen er å korte ventelistene, kan dette være effektiv medisin. Men jeg ser for

23

meg store bivirkninger. Hittil har forholdet mellom lege og pasient vært bygd på tillit, hvor pasienten har tillit til at legen vil pasientens beste. I møte med sykdom er vi sårbare, og vår svakhet kan utnyttes. De mest syke har minst mulighet til å skaffe seg oversikt over de ulike helsetilbudene. Hva hvis legens forslag bunner i økonomiske motiver? Hvem skal jeg da støtte meg på? Kanskje er det ikke bare legemiddelindustrien som i dag truer legers objektivitet? Også i andre land har markedsprinsipper fått innpass i helsesektoren. USA har gjennomført dette systemet i størst utstrekning. I England ble det såkalte ”indre marked” innført i 1991, og Tony Blair gikk i 1997 til valg på en reversering av prosessen (White Paper). Kvaliteten på helsetjenestene ble opplevd som dårligere enn før reformen. Administrasjonsutgiftene hadde økt med 105 %. Hvis jeg er et sykehus, og staten er min lege, så vil jeg bare si: Jeg føler meg misforstått og feilbehandlet, ja sogar overbehandlet. Denne medisinen gir meg bare nye plager.

MARI ASPHJELL BJØRNAAS, MEDISINSTUDENT

23

ZZoon Politikon nr. 1 2002

24

25

ZZoon Politikon nr. 1 2002

Bondeviks siste sjanse til å vise miljømuskler

Snøhvit-saken var en av de vanskeligste nøttene Semkameratene sto overfor da de skulle danne en ny regjering. Kristelig Folkeparti hadde så langt vært svært skeptiske til det første planlagte olje- og gassprosjektet i Barentshavet. Kompromisset ble at Snøhvit skulle bygges, men resten av Barentshavet skulle ikke røres før det var gjennomført en konsekvensutredning av hele området. Regjeringen ville også vurdere petroleumsfrie fiskerisoner fra Lofoten og nordover.

I utgangspunktet var dette en sak der det burde vært lett for Bondevik 2 å framstå som en ansvarlig regjering, med hensikt å gjøre det beste for miljøet. Det må kvalifiserte vurderinger til når en skal veie konflikten mellom petroleumsnæringen og Norges nest største eksportnæring; fiskeriene. Bondevik presenterte sin framdriftsplan for konsekvensutredningen i Havmiljømeldingen som ble lagt fram i mars. Etter at innholdet av denne ble kjent har ikke KrF mye miljøtroverdighet igjen å klamre seg til. Olje- og Energidepartementet (OED), som har fått ansvaret for konsekvensutredningen, har raskt slått fast at det vil ta i underkant av ett år å gjennomføre hele utredningen. Dette til tross for at det p.r. i dag ikke er forsket på konsekvensene av helårsvirksomhet. OED argumenterer med at det så langt er brukt mer enn 500 millioner på forskning i Barentshavet, uten at de kan redegjøre for hvor de har hentet dette tallet. De fleste utredninger som er gjort er også laget av oljenæringen.

25

En samlet miljøekspertise har advart mot en bit for bitutbygging av Barentshavet. De mener at det trengs ny forskning som ser på konsekvensene av helårsvirksomhet og som tar høyde for dagens forhold og dagens kunnskap. Det finnes en grunn til å framskynde denne prosessen. Vinteren 2001 ble det gjort et oljefunn like ved Snøhvit, oljefeltet Goliat. Det italienske oljeselskapet Agip planlegger å legge fram plan for utbygging og drift av dette oljefeltet allerede mars 2003. KrF gav Snøhvit i forhandlingene for å få konsekvensutredning og petroleumsfrie fiskerisoner, nå gir de etter på alle punkter. Så langt har det ikke blitt tatt hensyn til fiskeri- og miljøinteresser i utformingen av petroleums-politikken. Bondevik 2 har muligheten til å gjøre noe med dette ved å innførepetroleumsfriefiskerisoner.IHavmiljømeldingenstår det at det skal innføres petroleumsfrie fiskerisoner bare der deterheltumuligåkombinerepetroleum-ogfiskerinæring. Bondevik vil stå skulder ved skulder med oljenæringen, kraftsosialistene og alle andre krefter som jobber for at hensynet til miljø og føre-var-tankegang ikke skal være med på å lage premissene for næringspolitikken i Norge. Oljenæringens kameler kommer galopperende mot Bondeviks vidåpne munn.

ANE H. KISMUL, NESTLEDER I NATUR OG UNGDOM

25

ZZoon Politikon nr. 1 2002

26

26

”Ut på tur - aldri sur….” Tekst&foto: Katrie Holden og Gerd B.L.Wisth

ZZoon Politikon nr. 1 2002 (det burde selvfølgelig vært en IP-KP-OPA-PT-TP, men det var det dessverre ikke denne gang). De litt eldre kyllingene kunne bare konstatere at det ikke er størrelsen det kommer ann på og den minste vant til liten jubel.

Det ble anledning til flere familie-leker og streker på …. sa Harald og alle de små kyllingene trippet kveldene, og det var mange interessante og artige pliktoppfyllende etter hanefar. Etter et par timer diskusjoner siden alle mulige politiske og seksuelle begynte kyllingene å innse at Haralds begrep om legninger og bekledninger var representert. Mens sotur er å gå så fort, så bratt og så langt som mulig len fortsatt var oppe ble pølsene grillet og vannene inn til hytta i skogen. Litt for langt fikk spesielt de utforsket og kyllingene som Børretzen først kom til sunget. Det hytta kl 2 om hersket ro morgenen etter og fred og hvileløs vandingen eksaring i stummens-fare mende mørket og alle de ettertrykkelig mange kylmerke. I den lingen kunne anledning skal overraskdet sies at det ende konsom er så fint statere at det med kyllinger faktisk var er at de ikke er litt deilig å redd for mørDet ble både pølsegrilling og ved-golf i beste villmarksånd. skifte ut korket så lenge ridor-luften med moseog brent bål. ingen andre er det… og da sier det seg kanskje selv hva som ikke er så fint med kyllinger? Uansett var det bare fryd og gammen da hele kyllingflokken var samlet i den varme hytta, med noen øl ved siden av og ”Simon and Garfunkle” murrende i bakgrunnen. Hanefar var svært fornøyd med å ha alle på plass og passet villig vekk på både ved- og øl-forskyninger til sine slitne små. Kyllinger er noen vesner med liten forstand så noe kollokvie ble det (dessverre?) ikke tid til, men de små grå fikk likevel store utfordringer da TP ble dratt fram

27

Tilbaketuren var merkelig nok like lang og like bratt (?), men denne gangen brukte kyllingene ikke mer enn halve tiden der de trippet av gårde i rask gange. Rullende på t-banen kunne det fornøyd konstateres to nye fregner, tre mer kilo og desto flere hemligheter. Så det så!

27

Friske takter fra Zoon Politicon?

Denne kjekkasen kunne du opplevd på konsert i Hannover. Av Brynhild Vestad

Legg merke til frekk ZPlogo!

Zoon Politicon har trolig latt seg inspirere av vårt velklingende navn! Om det er andre fellestrekk mellom statsvitenskapavisa og og de tyske musikantene, skal forløbig være uvisst. Guttene har forøvrig en visuell godsak av en hjemmeside, lekker fanside inkludert, på: http://home.t-online.de/home/zoonpoliticon/ Zoon Politikon kan desverre ikke komme med noen anmeldelse av platene da dette inntil videre er ukjente takter for oss. Men, “vi glær oss” te å hør dæm, ja.

Hva betyr egentlig Zoon Politikon? Av Maiken Sele Har du lurt på det? Vi spurte flere tidligere redaksjonsmedlemmer og andre statsvitenskapstudenter, men ingen visste. De hadde tydeligvis ikke vært nysjerrige nok til å finne det ut heller. Flere hadde tenkt at det var Zoom Politikon, som skulle bety fokus på politikk. Her får du svaret - Zoon Politikon er et begrep som stammer fra den greske tenkeren og dikteren Aristoteles. Det betyr det sosiale eller det politiske vesen. Noen har også oversatt det til “social animal” og “City Beast”.Andre store menn som brukte begrepet var blant andre Marx, og opptatt av produksjon som han var, uttalte han “Men who every day remake their own life in the process of production can do so only in association with others. This is what makes man a zoon politicon”. Å ha en studentavis ved dette navn er vi ikke de første som har tenkt på - Det fantes nemlig en studentavis som het Zoon Politicon i tidligereYugoslavia, som ble stiftet av den lokale mediepersonligheten Davor Glavas, som nå er ‘kjendis’ i Kroatia. I tillegg er Zoon Politikon- Statskundskabens Principper et kurs på Universitetet i Århus, og på University of WesternAustralia har de en pris for studenter som utmerker seg som heter det samme. Så vet dere det.