Zoon Politikon 2001/1

P

z o o n

OLITIKO

N

Studentavis for statsvitenskap nr. 1 2001

Disse to har begått et politisk parti:

A. Antonsen

J. Golden

-Professorduell om ATTAC Sterk kritikk av NATO Intervju med forsker på NUPI, Espen Barth Eide

-Er du normert ?

-Arne Scheie om statsvitenskap og fotball -Studietur til Beograd -Ny valgordning

Zoon Politikon utgis av det Machiavelliske Samfund. Målgruppen er statsvitenskapsstudenter og andre statsvitenskapelig interesserte ved Universitetet i Oslo. ZP kommer ut en gang i semesteret med støtte fra Kulturstyret i SiO og Fagutvalget på statsvitenskap. Avisen tar for seg dagsaktuelle og relevante hendelser på faget, samt sosiale tilstelninger og miljø.

Leder

REDAKSJONEN redaktør:

Børge Romsloe

journalister:

Per I.Degnes Gry Edvardsen Anne Marie Slettebø Sigmund Haugedal Sonja Maria Tronsmo Espen D. H. Olsen Therese Talmo

layout:

Geir Ove Egebakken

adresse:

Zoon Polikon Moltke Moes v.31 Pb. 1097 Blindern 0317 Oslo

telefon:

22 85 44 11

e-post: zoon-politkon @stv.uio.no

redaksjonen avsluttet arbeidet: 1. mai 2001 trykkeri: A/S

Reprografisk Industri

opplag: 600

Forsidefoto: Børge Romsloe

Statsvitenskap er et fag i utvikling for tiden. Vi opplever reformer på grunnfag, i tillegg har regjeringen foreslått å korte hovedfaget ned fra seks til fem år, hvor hovedoppgaven skal erstattes av en mindre masteroppgave. Reformer kan nok være påkrevet, men det stiller både studenter og vitenskapelig ansatte ovenfor nye utfordringer. Grunnfagsreformen innebærer en ”modulisering” av komparativ politikk, internasjonal politikk, offentlig politikk og administrasjon og politisk teori. Videre skal man skal avlegge separate eksamener, og undervisningen stykkes mer opp. Dette kan føre til for kunstige skiller i de nevnte fagområdene. Statsvitenskap er et mangfoldig fag, og for å spesialisere seg senere i studiet, er det viktig å inneha en generell kompetanse i de ulike fagdisiplinene. Det bør fortsatt oppfordres til å se sammenhenger på tvers av faginndelingen, slik at studentene er i stand til å betrakte problemer ut fra flere forskjellige perspektiver og fagområder. Det rådende paradigmet innenfor statsvitenskapelig forskning synes i dag å være en fokusering på teoretisk mangfold. På hovedfag ser vi for eksempel at stadig flere oppgaver benytter seg av teorier som går på tvers av den tradisjonelle faginndelingen. Dette er kanskje særlig tydelig innenfor studier av europeisk integrasjon hvor teori innenfor IP og OPA synes å befrukte hverandre gjensidig. ”Statsvitenskapelige utsyn” er tittelen på boka Institutt for statsvitenskap lanserte i vinter, og la oss håpe at de nye reformene ikke fører til at ”utsynet” blir erstattet av ”tunnelsyn”. Konsekvensene av å erstatte et hovedfag med en mastergrad kan også vekke grunn til bekymring. Hovedoppgavens status har blitt oppgradert de siste 50 år. I dag blir hovedoppgaven klassifisert som ”forskning” og den blir betraktet som en kilde på linje med andre vitenskapelige publikasjoner. Det er grunn til å frykte at en innkorting av hovedfag vil gå på bekostning av faglig fordypelse og selvstendighet. Reformer som ikke fremmer erkjennelse og dannelse innenfor faget, er vi ikke tjent med.

Innhold Leder

2

Valgforsker Bernt Aardal: Vil gi velgerne større innflytelse

4

Komikere vil styre landet

6

Trainee-ordning: Nytenkning i sentralforvaltningen

8

Professorduell om ATTAC

10

Studietur til Beograd: Vitne til Milosevic’ arrestasjon

12

Fagkritisk dag: Grunnlagsproblemer og statsvitenskapens politiske relevans

14

Rapport: Bør gjennomføre til normert tid

15

Er du mett, er du ferdig! Intervju med Arne Scheie

16

Multi- Markus

18

Reform på grunnfag

20

Hovedfagseminar: Mental lobotomi på Gol

22

Ny evalueringsordning

23

Insparinger ved Instituttet: Hovedfagsstudentene må lide igjen

24

Hege Skjeie: Første kvinnelige professor i Statsvitenskap

26

Bokomtale: Stiv statsvitenskap

28

Bokomtale: Diskursanalyse

30

Mastergrad i utlandet

32

Fest på Helga Eng: Skjekkehjelp for desperate statsvitere

35

oon Politikon Politikonnr. nr.122001 1999 Zoon Valgforsker Bernt Aardal om ny valgordning og stortingsvalget til høsten:

Vil gi velgerne større innflytelse av en listes velgere. Dette vil i følge Valglovutvalget gi velgerne en reell mulighet til å påvirke personvalget på listene. Her svarer utvalgsmedlem Bernt Aardal på hvilke konsekvenser dette kan få for det norske politiske system. Innebærer ikke dette forslaget til Valglovutvalget at partiene fratas enhver mulighet til å påvirke hvem som skal representere partiet på Stortinget?

Valgforsker og medlem av Valglovutvalget Bernt Aardal

Fundamentale problemstillinger om hvordan borgerne i et samfunn skal ha innflytelse ble diskutert av Valglovutvalget som nylig avsluttet sitt arbeid. Utvalget foreslår bl.a. en ny valgordning som innebærer at velgerne får større innflytelse over personvalget, samt en ny fordeling av distrikts- og utjevningsmandatene. Fører dette til en mer rettferdig valgordning, og hvem vinner valget til høsten? Tekst & foto: Børge Romsloe Under dagens system er det partienes nominasjon som avgjør hvilke kandidater som står øverst på listene ved stortingsvalg. Følgelig er det kun de øverst nominerte kandidatene som har en reell mulighet for å bli valgt. I praksis er det umulig å endre rekkefølgen partiene setter på kandidatene ut i fra kriterier som kjønn, geografi, alder og yrkesmessig bakgrunn. Valglovutvalget legger opp til at velgerne kan gi personstemmer til så mange kandidater de vil. Disse ekstrastemmene kan avgjøre hvem som blir valgt, forutsatt at støtten er fra minst fem prosent

4

- Nei, erfaringer fra land som har innført personvalg viser at det er en sterk sammenheng mellom listeplassering og antall personstemmer. Jo høyere en kandidat er plassert på listen, jo flere personstemmer får kandidaten. Velgerne er med andre ord som regel enige i partienes rangering, og fordelen med utvalgets forslag er jo nettopp at velgerne kan gi sin tilslutning til toppkandidatene på listen, samtidig som de kan uttrykke avvikende preferanser til kandidater lengre ned på listen. Dette er enklere enn kommunevalgordningen, og utvalget mener dette vil føre til at flere velgere engasjerer seg rundt personvalget, forteller Aardal.

Fremtidsrettet valgordning

Sentrum-periferi konflikten er jo stadig aktuell i norsk politikk. Dagens ordning favoriserer i stor grad distriktene, i 1997 var det for eksempel 38000 innbyggere bak hver stortingsrepresentant i Akershus, mens i Finmark var det kun 18000 innbyggere bak hvert mandat. Valglovutvalget har foreslått å øke antall stortingsrepresentanter fra 165 til 169, hvorav 150 er distriktsmandater, mens antall utjevningsmandater økes fra 8 til 19. Det siste mandatet i hvert fylke blir altså utjevningsmandat. Folketall og areal skal legges til grunn for fordelingen av mandatene, noe som innebærer at en del fylker vil få færre representanter enn før, Nordland mister ett mandat, mens Møre og Romsdal mister to. Paradoksalt nok får Finmark en representant mer, til tross for at dette fylket fra før har færrest innbyggere bak hvert mandat. Vil distriktene få økt eller svekket innflytelse dersom dette forslaget gjennomføres? - To hensyn har veid tyngst i Valgutvalgets arbeid; for det første en fremtidsrettet valgordning der

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon mandatfordelingen i de enkelte valgdistrikter justeres annenhvert valg, og for det andre en større geografisk utjevning i forhold til dagens ordning. Forslaget til ny mandatfordeling sikrer en mer proporsjonal ordning når antall distrikts- og utjevningsmandater ses under ett. De siste årene har skjevheter i forholdet mellom antall stemmer og mandater i fylkene økt, og Valglovutvalgets forslag gjenspeiler i større grad befolkningsutviklingen. Samtidig beholdes den historiske tradisjonen om en viss overrepresentasjon til distriktene. Jeg tror heller ikke at en økning av antall stortingsrepresentanter vil føre til en mer uoversiktlig politikk. Det er klare blokkdannelser på Stortinget, og relativt sjelden at det oppstår vippeposisjoner i voteringen, mener Aardal.

paralleller til den første Arbeiderpartiregjering under Hornsrud i 1928, og den borgerlige Lyng-regjeringen i 1963, er nærliggende å trekke frem. Disse banet på en måte vei ved å vise at det var mulig å utfordre etablerte regjeringsmonopoler. Hvis vi ser norsk politikk i et lengre perspektiv tror jeg det sannsynligvis vil danne seg to klarere definerte blokker; en bred borgerlig koalisjon mot en blokk bestående av Ap, SV og muligens Sp.

Norge er ett av få land hvor regjeringen ikke har anledning til å skrive ut nyvalg i parlamentarisk låste situasjoner. En mindretallsfraksjon i Valglovutvalget ønsker å innføre oppløsningsrett, samtidig ble det i forrige stortingsperiode foreslått oppløsningsrett i ulike former av bl.a. Ap, FrP og Venstre.

- Her kommer det nok til å være en del tilfeldigheter inne i bildet, hvor både media og sakstyper spiller inn. Det som imidlertid er interessant å registrere, er at saker som representerer dypere og mer grunnleggende motsetninger på høyre-venstre skalaen, har større gjennomslagskraft en mer typiske engangssaker. Jeg tenker for eksempel på skole- og utdanningsspørsmål som representerer en dyp konfliktlinje som offentlig versus privat sektor, men også kontantstøtten i valgkampen i 1997, var uttrykk for en grunnleggende motsetning på en moralsk- religiøs skillelinje. Jeg tror nok EU-saken er for tung til at noen av partiene ønsker å dra den tilbake på dagsorden, men det blir selvfølgelig spennende å se.

Hvordan vurderer du muligheten for at oppløsningsrett blir innført i det norske politiske system? - Jeg tilhørte mindretallet i Valglovutvalget, og jeg begrunner innføring av oppløsningsretten med at vi sannsynligvis kan oppleve flere vanskelige parlamentariske situasjoner i fremtiden. I slike låste situasjoner vil oppløsningsretten kunne fungere som en viktig sikkerhetsventil. Jeg ser for meg en ordning på linje med den svenske, som innebærer at regjeringen gis anledning til å skrive ut nyvalg, men valgperioden blir som før, og altså ikke forskjøvet av et nyvalg. Oppløsningsrett trenger imidlertid ikke å være noen trylleformula, det er mange betingelser som skal være tilstede for at det skal fungere slik man ønsker. Det er langt i fra sikkert at noen av forslagene får det nødvendige 2\3 flertall i Stortinget i neste periode.

Om stortingsvalget Til høsten er det jo nytt stortingsvalg, og hvilke mulige regjeringskonstellasjoner ser du for deg? -Vel, det er vanskelig å si, i opinionen er det jo to sterke statsministerkandidater i både Stoltenberg og Bondevik. Jeg tror nok Ap kan få konkurranse fra den borgerlige fløyen. Man skal for eksempel ikke undervurdere den psykologiske effekten det har at Bondevik-regjeringen satt 2 1\2 år. Historiske

Et kjennetegn ved vestlige politiske systemer er at både partier og velgere er blitt mer saksorienterte, det som man i statsvitenskapen kaller ”issuevoting”, hvilke saker tror du kommer til å bli dominerende i den kommende valgkampen?

Til slutt Bernt Aardal, nå har du en fartstid på 25 år i norsk valgforskning, og i hvilken grad mener du man kan predikere valgresultat med bakgrunn i statsvitenskaplige modeller og valgforskning? -Det er all grunn til å være ydmyk ovenfor prediksjon innenfor samfunnsvitenskapen, vi så jo eksempler fra valget i USA hvor sofistikerte modeller beregnet at Gore kom til å vinne valget, og det skjedde jo som kjent ikke. Det er ingen lovmessigheter i samfunnsvitenskapen som i naturvitenskapen, men det nok mer systematikk enn det vi kanskje tror. Det at for eksempel velgerne i stor grad er mobile er en sannhet med modifikasjoner, ofte er det stabile mønstre og mer grunnleggende orienteringer som er viktige, det så vi i EU-avstemningen i 1994. Selv om det er vanskelig å predikere, bør vi imidlertid ikke avstå fra å forsøke, avslutter Aardal.

5

oon Politikon Politikonnr. nr.122001 1999 Zoon

Komikere vil styre landet

Standup-komikerne Atle Antonsen og Johan Golden har startet eget parti, og vil inn på Stortinget. Vil folket ta disse gjøglerne seriøst?

Norge har nå fått et politisk parti som skal la folket bestemme landets skjebne via Internett. Dette skal de løse ved å la forslagene ligge til avstemning på nettet. Get ready to be demokratisert!

Tekst: Per-I. Degnes Steinar Bastesen har vist vei!

6

Hvorfor starte et eget politisk parti? -Spørsmålet ble etter hvert hvorfor vi ikke gjorde det. Dette har vært noe vi har tenkt på siden 1993. Vi syntes at noe måtte gjøres!, sier Antonsen. -De politikerne vi har til å representere oss i dag, er en hån mot folket. En stor inspirasjonskilde har vært Steinar Bastesen. Han har vist vei! Da han kom inn på Stortinget tenkte vi som da vi satt i

en bil for første gang, og alt så vanskelig ut: hvis den idioten har klart dette før oss, må jo også vi få dette til, tilføyer Golden entusiastisk. -Tanken vår er jo at man kommer på jobben – leser noen nyheter – går inn på våre hjemmesider, og er med på å styre landet noen minutter før de starter dagens arbeid. Enkelt og greit, forklarer de to videre. Hvor vil dere plassere partiet deres på den klassiske høyre/venstre aksen? -Det Politiske Parti plasserer seg som en naturlig overbygning over både høyrevenstre skalaen, og de andre politiske partiene. Folket tar stilling og bestemmer i vårt parti – ikke satte partiskiller og annet ideologisk slagg. Vi stoler på folket, uttaler de to kjendisene.

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon Over til enkelte elementære kunnskapsspørsmål om det politiske system dere tar sikte på arbeide innenfor. Vet dere for eksempel hvor mange komiteer og representanter det er på Stortinget? -Vi vet ikke så mye om det, starter Antonsen. Men når vi får mandater blant de 167 representantene, fortsetter Antonsen selvsikkert, før Golden skyter inn: ”nei, nei Atle, det er 157 representanter, jeg fikk tross alt beste karakter i samfunnsfag på videregående.. -Vel, det er 165 representanter.. - Oops.., vel vi får jo en stab til å hjelpe oss på tinget. Vi gir ikke utrykk for at vi kan mye – vi kan derimot omtrent like mye som folk flest - det burde holde. Vi er jo mot byråkratiet, og vil gjøre dette så enkelt som mulig. -OK, vi lar kunnskapsspørsmålene ligge. Tror dere på en plass på tinget? -Ja, helt klart. Vi tror helt sikkert at vi får inn minst en. Vi stiller jo i alle fylker. Vi tror at ungdom vil støtte oss. Alt over 15 representanter blir sett på som bonus. Vi ønsker å tilbringe minst mulig tid på tinget, samtidig som vi skal være der nok. Det kan da vel ikke ta så mye tid, sier Antonsen. Hvordan vil dere drive valgkamp? - Det blir å stille i debatter. Vi er jo landsdekkende, og NRK slipper jo slike partier til. Men det er jo mulig at de er kjipe og henviser til forrige valg, og da stilte vi jo ikke. Disse debattene er ofte folkemøter, og vi er jo folk! Ellers har vi jo et eget program på Metropol. Her skal vi ikke drive politisk reklame, det er jo forbudt, men vi skal lage politiske reportasjer. Eller blir det torget og såpekassa. Tror dere at Det Politiske Parti vil bli sett på som et seriøst alternativ? -Helt åpenbart. Tar man politikk seriøst MÅ man stemme Det Politiske Parti. Vi skal gjøre værhane-politikk til et honnørord! Hvilken komité vil dere helt sitte i? -Utenrikskomiteen vil være det beste. Jeg har egentlig reist lite i mitt liv, forteller Antonsen, så denne komiteen ville passe

utmerket. Jeg skal på voksen-interrail i sommer for å øve!, utbryter Antonsen med et gutteaktig glis. Dere hevder i deres ideologiske manifest at dere er ultrademokratiske og at alle saker vil bli avgjort på Internett. Ser dere faren for en aktivistskjevhet, for eksempel at en nazistisk eller sterkt fremmed fiendtlig gruppering skal kuppe dere? -Ja, vi er vel oppmerksomme på dette problemet. Vi har jo en grunnfestet positiv holdning i partiet som ikke vil støtte dette. Men problemet med Internett ser vi. Dette vil vi la eksperter ordne opp i. Ellers er det en utfordring til folket å delta slik at disse ikke blir hørt. Med vårt system må folket engasjere seg – ellers kan de takke seg selv. Hva gjør dere med for eksempel 60 –40 i deres internettavstemninger? -Enkelt. Da vil vi jobbe 40% mot en sak, og 60 % for. Altså argumentere bedre for, enn i mot. Hvis vi for eksempel får 90% for, forstår vi det slik at folket vil at vi skal bruke omtrent all vår energi for saken. Mulig da at vi for eksempel ”glemmer” å ta med argumenter mot, eller vi ikke ”finner” de lappene argumentene mot står på.

Vi skal gjøre værhane-politikk til et honnørord!

Hvilken politisk erfaring har dere fra før? - Jeg har deltatt i studiesirkler på videregående skole, hevder Golden. Avslutningsvis en oppfordring fra Det Politiske Parti til studentene: vi stemmes!

Hentet fra partiprogrammet: Det Politiske Parti står blant annet for: God helse, lite kriminalitet, sterk økonomi, kultur, miljø, teknologi og utdanning.

7

oon Politikon Politikonnr. nr.122001 1999 Zoon Trainee-ordning for departementene:

Nytenkning i sentralforvaltningen Arbeids- og administrasjons-departementet

kontaktflaten blir følgelig større. Trainee-

(AAD) vil i år igangsette en trainee-ordning

ordningen er således sentral i denne

som tar sikte på å rekruttere unge, dyktige

prosessen, ettersom flere departementer er

medarbeidere til sentralforvaltningen.

med i ordningen. I alt åtte departementer

Nyvinningen blir naturligvis applaudert av

er med i ordningen, hvorav hver trainee får

unge, fremadstormende statsvitere.

erfaring fra tre forskjellige, men velger ett av disse som sitt basedepartement.

Et skritt i riktig retning Denne friske satsningen fra Regjeringen blir Tekst & foto: Sigmund Haugedal Mange statsvitenskapsstudenter ser gjerne for seg en livslang karriere som byråkrater i departementene. Hvis du er en av dem, kan den nye trainee-ordningen i regi av AAD være et viktig springbrett til en spennende fremtid. Ordningen er en del av Regjeringens fornyelsesprogram, og hensikten er å rekruttere og beholde unge, dyktige

selvfølgelig tatt godt imot blant studentene ved

Institutt

for

statsvitenskap.

Hovedfagsstudent Jon Martin Lie, en av mange vordende statsvitere som har søkt på trainee-stilling, har mange lovord å si om nysatsningen: -Trainee-ordningen appellerer veldig. Spesielt det at man får mulighet til å få innsikt i flere typer saker i forskjellige departementer virker spennende. I tillegg

medarbeidere til fag- og lederposisjoner i

har man i hele 14 måneders-perioden en

departementene. 18 trainee-er vil få tilslag,

personlig mentor som skal være din faglige

hvorav ti er eksterne og åtte er interne.

veileder og samtalepartner.

Reformator er administrasjonsminister

900 personer har søkt på i alt 18 stillinger.

8

Jørgen Hårek Kosmo, som understreker at

Selv om ordningen virker lovende og

det er viktig å tenke nytt for å få de flinkeste

innovativ, skal man være svært dyktig, samt

folkene til å velge departementene. Ettersom

ha en ørliten porsjon flaks, dersom man skal

en del av siktemålet vil være fornyelse av

ha håp om å kapre en av disse trainee-

offentlig sektor, vil fokus således ligge på

stillingene. Bortimot 900 personer har søkt

utvikling og omstilling av forvaltningen. En

på i alt 18 stillinger. Bare 50-60 av disse blir

viktig del av denne fornyelsesprosessen vil

innkalt til intervju, så nåløyet er ekstremt

være å utvikle tettere samarbeid på tvers av

trangt. Ambisiøse Jon Martin Lie fremholder

departementene. Både det sosiale og faglige

likevel at statsvitere bør være bra egnet for

nettverket vil på denne måten utvides, og

en slik oppgave:

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon

Hovedfagsstudentene Britt Skjeppestad og Jon Martin Lie ønsker trainee-tilbudet velkommen -Vi har tilegnet oss vesentlig kunnskap om

-Vi håper selvsagt på en permanent ordning,

organisasjonsprosesser, og har gode evner

Populært tiltak blant unge men siden ordningen er initiert og finansiert av statsvitere den sittende Regjeringen, så må vi vente og se

for å lete etter alternative løsninger der for

hvilken politisk situasjon man får etter valget

eksempel økonomer er mer ensporede, og

til høsten. Det er ikke sikkert en annen regjering

setter to streker under svaret.

ønsker å satse like mye.

Stor søkermasse

Denne trainee-ordningen er utvilsomt et

Prosjektleder for trainee-programmet Jan O.

skritt i riktig retning for den offentlige sektor

Lervik er overveldet over den store

dersom

søkermassen, og kan fortelle om stor pågang

ressurssterke personer foran nesen på det

fra statsvitere:

private næringsliv. Denne nyvinningen er

-Av de nesten 900 søknadene var den klart

således er bevis på at det faktisk finnes

største andelen cand.polit.-er med hovedfag

spennende og utfordrende jobber i offentlig

i statsvitenskap. De aller fleste av disse var

forvaltning. Og for de 18 heldige er det

allerede ferdig uteksaminerte statsvitere.

oppstart i august.

offentlig forvaltning og diverse

målet

er

å

kapre

unge,

Lervik forteller videre at programmet foreløpig er en prøveordning, men siktemålet vil være å gjøre ordningen permanent.

9

oon Politikon Politikonnr. nr.122001 1999 Zoon

Professorduell om ATTAC Får vi en bedre verden, dersom ATTAC får gjennomslag for sine krav?

Tekst & foto: Børge Romsloe

Knut Kjeldstadli, professor i historie og medlem Attac Blindern duellerer med Helge Hveem, professor i statsvitenskap om ATTACs agenda. - Ja, det er mulig, men man må gå skrittvis frem. Selv om det mangler et felles internasjonalt organ til å gjennomføre reformen, er det fullt mulig å gå skrittvis frem. På samme vis som ved gjennomføring av Kyoto-avtalen om begrensning av forurensning, kan en tenke seg at en Tobinavgift gjennomføres av en gruppe stater uten at alle er med. Det er viktig å understreke at også mektige aktører i det internasjonale finanssystemet foretrekker stabilitet og forutsigbarhet, og det vil også være i disses interesse å innføre Tobin-avgiften. Organisatorisk så registrerer jo nasjonale myndigheter all valutahandel, så teknisk sett burde betingelsene være tilstede. Det er nok den politiske viljen det først og fremst skorter på, men det er altså mulig å gjennomføre Tobin-skatten, selv om for eksempel USA ikke deltar med det første.

- Internasjonal frihandel vil nok skape større ulikhet, selv om det totale resultatet kan være vekst. Problemet er at virkningen av frihandel er såpass forskjellig fra land til land. Noen u-land trenger for eksempel beskyttelsestoll i starten av en industrialiserings-prosess, og en tvangsmessig innblanding fra sentrale aktører i internasjonal økonomi i slike spørsmål, er etter mitt skjønn uheldig.

10

En av hovedsakene til Attac er å innføre en såkalt Tobin-skatt på internasjonale finanstransaksjoner, hvor inntektene skal komme fattige land til gode. Er det mulig å innføre en slik avgift i dagens globale økonomi?

Fører internasjonal frihandel og markedsliberalisme til større eller mindre ulikhet i verden?

-Det er lite realistisk på kort sikt, men det er mulig å innføre Tobin-skatten. Det betinger bla. at USA og andre aktører aksepterer et slikt inngripen i markedet, og det gjør de ikke i dag. Etter mitt skjønn bør imidlertid ikke et krav om reformer i det internasjonale finanssystemet stå og falle på Tobin-avgiften. Det opprinnelige forslaget til Tobin på 70-tallet, innebar en avgift på alle transaksjoner for å ramme kortsiktig investering og spekulasjon, ikke de som investerte få ganger og langsiktig. James Tobin mener selv at dette er langt vanskeligere å gjennomføre i dag. Man bør vurdere flere måter å regulere finansielle transaksjoner på, selv om jeg ikke vil utelukke en Tobin-skatt.

-Dersom det ikke er noen regulering overhodet, kan det føre til større ulikhet. Men internasjonal frihandel kan redusere gapet mellom fattige og rike land, under visse betingelser. Dette fordrer imidlertid regulering og positiv diskriminering av u-land på internasjonalt nivå i et multilateralt system som er effektivt. I tillegg kreves det regulering på nasjonalt nivå. Velfungerende institusjoner, som har vært fraværende i mange u-land, er nødvendig for å omfordele utvikling og velstand.

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon Kjeldstadli:- Dette er ikke noe enten- eller spørsmål, skal man kunne regulere må man ha en nasjonal basis, og internasjonale organisasjoner må jo ha innsikt i nasjonale forhold. Attac er jo heller ikke allment mot EU, men går mot EU når politikken der gjør velferd og natur til en vare. I Frankrike stiller Attac en rekke krav til hvordan EU bør gripe inn i internasjonale finansstrømmer. Styrken til Attac er at det er en folkelig reaksjon nedenfra på tvers av landegrenser, at nasjonal og internasjonal kamp kombineres. Kjeldstadli:- Vel, Attac rommer hovedsakelig tre perspektiver. En sammensatt venstrefløy mener at kapitalismens dynamikk står i motsetning til sosiale og økologiske hensyn, og søker alternative løsninger basert på en ”grønn” økonomi, eller på en sosialistisk fellesskapsøkonomi, der planlegging har en viktig rolle. Samtidig er det en midtfløy som har et ”nykeynesiansk” syn, hvor markedskreftene aksepteres, men bør underlegges demokratisk og offentlig kontroll. Det også er en høyrefløy som ikke kritiserer dagens markeds-liberalistiske system grunnleggende, men ser behov for enkelte reformer. Kjeldstadli:- Man bør lette på gjelden til fattige land, det er imidlertid vanskelig å fastsette hvilke kriterier som skal gjelde. Et krav som er blitt reist, er at diktatorer som har beriket seg på befolkningens vegne, skal kunne stilles til ansvar, slik krigsforbrytere kan bli dømt. Men sanksjoner mot korrupte regimer rammer ikke nødvendigvis eliten, ofte er det jo sivilbefolkningen som lider som for eksempel i Irak. Attac kritiserer at sletting av u-landenes gjeld koples til IMF og Verdensbankens struktur-tilpasningstiltak, hvor for eksempel kravene om å redusere offentlige utgifter i u-land har gått på bekostning av sosial utvikling. Kjeldstadli:- Attac bør ikke utelukkende fokusere på fire enkeltsaker, den internasjonale plattformen er for eksempel bredere enn den norske. Attac representerer en folkelig motmakt til et globalt system, hvor mektige transnasjonale aktører styrer på bekostning av nasjonale myndigheter. Det er de store multikonsernene som er hovedmotstanderne. Attac bør heller ikke låse seg fast i dagens problemstillinger, dersom den generelle utviklingen skulle tilsi at organisasjonen radikaliseres, bør man være åpne for det.

Men dersom man er for å regulere de internasjonale finansmarkedene, er det ikke mer effektivt å gjøre dette gjennom internasjonale organisasjoner som WTO, IMF og EU, enn nasjonale myndigheter?

Hveem:- Internasjonale institusjoner kan brukes, men det er ingen enighet om hvordan og hvilke som kan brukes. IMFs strukturtilpasninger har vært feilaktige tiltak, men IMF bør bestå og f.eks. Bank of International Settlement kan utvikles videre. EU får en enorm mulighet til å påvirke finansmarkedene etter den felles valutaen blir innført. Det må også understrekes at nasjonale myndigheter fortsatt kan gripe inn i markedet, så lenge tiltakene hjemles i gjeldende regler. U-land bør få en spesiell rett til slik regulering.

Hveem: - Ja, det er det. Internasjonal

Attac kan tolkes som en motreaksjon på det ideologiske hegemoni markedsliberalismen har hatt de siste 15 årene, er det mulig å være for kapitalisme og regulering på samme tid?

Et annet viktig krav til Attac er sletting av all u-landsgjeld umiddelbart, bør dette gjelde alle u-land,også de med diktatoriske regimer og utstrakt korrupsjon?

Hvilken plattform bør Attac bygge sitt fundament på ?

frihandel kan ha uheldige konsekvenser for miljø og helse, og dette bør til en viss grad reguleres. I tillegg må vi i ikke glemme at velstandsutviklingen i etterkrigstiden er bygget på et ”keynesiansk” kompromiss mellom en liberalisering av varehandelen og regulering av finansstrømmene.

Hveem:- Det bør stilles visse normative krav, slik at gevinsten ikke ender opp i lomma til korrupte diktatorer. Vi har imidlertid en rekke eksempler på forskjellsbehandling av u-land når det gjelder gjeldssletting. Det har vært geopolitiske hensyn, snarere enn demokratiske, som har veid tyngst hos de viktigste aktørene i internasjonal økonomi. Det viktigste er at gjeldsproblemer blir tatt på alvor, og at noe blir gjort.

Hveem:- Attac bør fokusere på det internasjonale finanssystemet og behovet for en mer effektiv og rettferdig regulering. I tillegg bør Attac fortsette med å vurdere hvordan u-land kan bli integrert i verdensøkonomien, bla ved å lette på gjeldsbyrden. Men dersom Attac ender opp med å bli en antikapitalistisk og proteksjonistisk organisasjon som angriper hele det globale systemet, vil den gjøre tiltaket om å reformere det internasjonale finanssystemet en bjørnetjeneste.

11

oon Politikon Politikonnr. nr.122001 1999 Zoon Studietur til Beograd:

Vitne til Milosevic’ arrestasjon Årets studietur, i regi av fagutvalget på statsvitenskap, gikk denne gang til den serbiske hovedstaden Beograd. Resultatet ble et solid og helstøpt opplegg av både faglig og sosial karakter.

Tekst: Sigmund Haugedal Foto: Irja Vormedal I alt 40 studenter, fordelt på grunn-, mellom-, og hovedfag, satte i månedskiftet mars/april kursen mot det krigsherjede Jugoslavia. Ganske nøyaktig to år etter NATO-bombingen og Milosevics overgivelse av makten, sliter landet fortsatt tungt på flere områder. De økonomiske problemene tårner seg opp, den politiske demokratiseringsprosessen er i sin spede begynnelse, og befolkningen er fattige som følge av mange års vanstyre og utstrakt arbeidsledighet. Det var derfor med blandede følelser og barnlig nysgjerrighet vi satte føttene på serbisk jord i slutten av mars. Serbisk organisasjonskultur De første fire dagene ble organisert fra serbisk side, med et tettpakket program Lærerike samtaler fra morgen til kveld, skreddersydd av de med serbiske serbiske statsvitenskapsstudentenes studenter fagutvalg. Her skulle ingenting overlates til tilfeldighetene. Og som seg hør og bør var selvfølgelig riksdekkende serbisk presse orientert om vårt besøk. Fagutvalgsleder Britt Skjeppestad rakk å være på TV ikke mindre enn tre (!) ganger i løpet av våre 8 dager i Beograd. Det var ingen tvil om at våre serbiske venner hadde forberedt seg godt på vårt besøk. I løpet av fire dager rakk vi blant annet å besøke Parlamentet, mens noen få utvalgte fikk treffe presidenten for den serbiske republikk. Videre besøkte vi flere NGO’er, samt opposisjonsbevegelsen OTPOR som var delaktig i styrtingen av Slobos autoritære regime. I tillegg var vi på en dagsutflukt til Novi Sad, en av Serbias hardest rammede byer etter NATObombingen.

12

Lærerikt møte med serbiske studenter Selv om inntrykkene var mange og minnerike etter å ha besøkt både parlament og president, var det mest verdifulle for mange av oss, samtalene med de mange serbiske studentene vi traff på Universitetet i Beograd. Her ble det arrangert såkalte work- shops, der vi blant annet diskuterte problemstillinger omkring Kosovo, Montenegro og Serbias integrasjonsmuligheter i EU. Flere av oss

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon

ble nok litt forbauset over serbernes steile, nasjonalistiske holdning i forhold til Kosovo-spørsmålet. Serberne husker veldig godt historien, og er tydeligvis ikke villige til å fire en tomme når det gjelder Kosovos krav om uavhengighet. Det var i det hele tatt et svært lærerikt møte, og ikke minst var det interessant å få høre deres side av saken om blant annet NATOs bombing. Et spørsmål som går igjen er: ”Hvorfor bombe sivile, når det er Milosevic man vil ta?”. USA står naturligvis frem som den slemmeste gutten i klassen, og enkelte av studentene vi møtte ville til og med ha Clinton fremstilt for krigsforbryterdomstolen i Haag.

nordmenn sparer jo heller ikke på konfekten når billig drikke er å oppdrive.. Dette ble ubønnhørlig feiret med anseelige mengder med lokalt serbisk øl, vin og kjøtt(!). Noen ble også glad i ”nasjonaldrikken” Slivovic (plommebrennevin). Våre serbiske venner deltok også aktivt i de mer sosiale sidene ved turen, og tok oss med på diverse restauranter og utesteder. Gjengen på 40 studenter ble etter hvert en bra sammensveiset flokk, og kanskje ble et og annet vennskapsbånd knyttet på turen, hvem vet?

“You NATO aggressors bombed my city” (Vår guide i Novi Sad)

Vårt møte med Norsk Folkehjelp og Den norske Ambassaden i Beograd avdekket at det bildet som var tegnet av Norge i Jugoslavia, stort sett var veldig positivt. På tross av at vi var ett av nitten NATO-land som var med på å bombe Serbia. Overraskende mange serbere er klar over at Norge var første land som bidro med økonomisk hjelp etter Kosovo-krisen. Milosevic arrestert Vi ble også vitne til en historisk begivenhet i løpet av vårt besøk i den serbiske hovedstaden. Natt til 1. april ble jo som kjent den slemme diktatoren Slobodan Milosevic arrestert i sitt hjem, bare et (langt) steinkast unna hotellet vi bodde på. Hundrevis av mennesker, deriblant norske statsvitenskapsstudenter, var samlet utenfor huset til Slobo da serbisk politi gjennomførte arrestasjonen. Det paradoksale i hele situasjonen er at det norske folk i de tusen hjem, gjennom media, sannsynligvis visste mer om hva som foregikk der inne, enn de nysgjerrig fremmøtte norske studentene som bivånet det hele fra kloss hold. Vel, uansett, vi var der da det skjedde!

Og så ble det litt festing da…. Selv om de aller fleste selvfølgelig hadde meldt seg på studieturen av rent faglige grunner, ble det også tid til litt, til tider utagerende, festing. Mat og drikke er som kjent relativt billig i Jugoslavia, og

Studentorganisasjonen OTPOR har hengt opp tusenvis av plakater hvor det står “Hvem har skylden?” og “Hvor lenge må vi vente?”

13

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr. Fagkritisk dag:

Grunnlagsproblemer og statsvitenskapens politiske relevans Dette års fagkritiske dag var viet faglige problemstillinger. Et forholdsvis friskt panel av ”insidere” og utenforstående debatterte fagets modellbruk. Men ble et nesten fullsatt auditorium klokere av det? Tekst: Espen D. H. Olsen. Foto: Børge Romsloe

Raino Malnes, Benedicte Bull, Kjetil Skogrand og Per- Kristian Foss Modeller trengs, prediksjon vanskelig Første innleder, Professor Raino Malnes, påpekte at modeller dreier seg om forenklinger av virkeligheten. Statsviterens virke handler således om å gjøre overslag over hva som skjer, om å presentere gode sannhetskandidater som kan forklare hendelser. Modeller og prediksjon henger derfor sammen. Videre hevdet han at prediksjon er selvsagt meget problematisk, men at dette ikke kan oppgis fordi det er intellektuelt krevende. Vi kan som samfunnsvitere altså ikke gjøre oss av med modellene, Statsvitenskap; et men det er også klart, i følge Malnes, at virkelighetsfjernt forutsigelser i tillegg dannes på bakgrunn av erfaring, skjønn eller intuisjon. fag? Etter Malnes’ innlegg spurte statsviter nr. to, Benedicte Bull fra SUM, hvorfor vi egentlig er så interesserte i å forutsi i det hele tatt. Som eksempel brukte hun Murens fall. Mens hun som grunnfagsstudent ”pugget modeller for

14

rustningskappløp” og derved ikke kunne se for seg kommunismens fall, predikerte korrespondenten Marit Christensen systemets sammenbrudd. Bull framholdt at Christensen kunne gi en tykk beskrivelse basert på observasjon, noe modellteoretiserende statsvitere ikke evner å gjøre. Bull hevdet videre at hun er skeptisk til generelle modeller, bl.a. fordi de ofte er politisk genererte. Derfor må en mer kritisk forskning dechiffrere selve modellene og å forstå de underliggende diskursene de baseres på. Virkelighetsfjerne statsvitere I et friskt innlegg angrep historiker Kjetil Skogrand statsvitenskapen for å inneholde to ”prosaiske fallgruver,” dvs. at vi bruker modeller uten empirisk forankring samt at prediksjonene baseres på dagsaktuelle problemer. Statsviterne er teoretisk velskolerte, men hva hjelper vel det når kildestudiene er fraværende? spurte Skogrand. Det tynne datagrunnlaget preger et virkelighetsfjernt fag. Dette var også mye av poenget til panelets praktiker, PerKristian Foss. Allerede som statsvitenskapsstudent oppdaget han dette da han var varamann til Stortinget. Videre framholdt Foss, som kun ble cand. kurs, at statsvitere tenker for rasjonelt om politikk, vi ”undervurderer tilfeldigheter”. All honnør i år til fagutvalget for en faglig problemstilling. De siste årene har kanskje vært litt for mye preget av debatter om våre muligheter på arb. markedet. Debattens tema var et kjernespørsmål i faget, og panelet reflekterte godt ulike innfallsvinkler. Allikevel ble det vel som i de fleste debatter et litt ullent innhold og noe vage konklusjoner. Kanskje hadde man vært tjent med en klarere problemstilling? Uansett var det to spennende timer og det var ikke minst gledelig at så mange tok seg tid til å møte opp. Kanskje er myten om den uengasjerte student noe overdrevet?

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon Rapport om gjennomstrømningen på hovedfaget:

- Bør gjennomføre på normert tid!

Det ble i fjor høst gjennomført en undersøkelse om hvor lang tid statsvitenskapsstudenter bruker, og bør bruke, på hovedfaget. Konklusjonen er soleklar: Heltidsstudenten bør gjennomføre på normert tid! Tekst: Sigmund Haugedal

Bakgrunnen for undersøkelsen var at Fagutvalget etterlyste mer pålitelig informasjon om hvor lang tid studentene bruker på hovedfaget ved Institutt for statsvitenskap. Formålet med undersøkelsen var altså å få klarlagt hvor lang tid en hovedfagsstudent må regne med å bruke før vedkommende er ferdig cand.polit. Konklusjonen på undersøkelsen, som er utarbeidet av Instituttbestyrer Knut Heidar, viser at en student kan regne med å bruke 4,2 semestre på hovedfaget – det vil i praksis si på normert tid. Dersom man er heltidsstudent da… ”Heltidsstudent” Dette virker jo, ved første øyekast, svært oppløftende for ferske og fremtidige hovedfagsstudenter. Men hva er egentlig en ”heltidsstudent”? I følge Heidars definisjoner er en heltidsstudent en person som bruker rundt 40 timer pr. uke på sine studier

gjennom hele semesteret. Dette er dessverre litt i overkant av hva gjennomsnittsstudenten faktisk gjør. Undersøkelsen viser således at bare 9% av studentene har en slik forventet studieintensitet. Avbrudd i studiene, i form av reiser, jobb, Normert, 4 eller familieforøkelse og ”sabbatsår”, får ta 7 semestere skylden for den lave studieintensiteten. Heidar vil ikke gå med på at hovedfagsstudiet er for lavt normert. Dersom studenten satser for fullt, vil vedkommende sannsynligvis klare det på normert tid. Hvor lang tid bruker studentene faktisk på hovedfaget? En ting er hva studentene bør gjøre, og en annen ting er hva studentene faktisk gjør. Undersøkelsen opererer således med flere tidsbegreper. En heltidsstudent som jobber effektivt med studiene, 40 timer pr. uke, og ikke gjør noe annet ved siden av, bruker altså i gjennomsnitt 4,2 semestre. Noe annet er den reelle totaltiden som studentene bruker. Dette måler den tiden fra studenten blir tatt opp på hovedfaget til og med sensur på hovedoppgaven. Gjennomsnittet for den reelle totaltid på hovedfag er i overkant av 7 semestre! Dette viser helt tydelig at det forskjell på hva studentene bør gjøre, og hva man faktisk gjør. Det viser også at det finnes et liv utenom studiene.

15

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

- Er du mett, er du ferdig! Mange lurer på hva statsvitere blir når de blir store. Arne Scheie valgte å bli fotballkommentator. Vi hadde lyst til å intervjue en stor personlighet. Da vi fikk sporet opp at Arne Scheie har statsvitenskap i sin cand.mag grad, var saken i boks. Tekst: Per I. Degnes Foto: Børge Romsloe Arne Scheie har vært relativt fotball interessert de siste 30 årene, i følge ham selv

Da de fleste av foregående Zoon Politikon utgaver har hatt reportasjer om ”Min studietid”, og andre medier har fokusert på slike ”Hvor er de nå?” reportasjer (der man for eksempel avdekker at den forhenværende storhopperen Vegard Opaas nå jobber på Shell stasjonen på Stovner), fant denne redaksjonen ut at det skulle jammen vi også gjøre. Vi følte at mangfoldet av aktuelle kandidater var enormt, det er jo tross alt

kjempemange som har vært innom statsvitenskap. Etter nitidig research stod vi igjen med en kandidat som vi følte skilte seg merkbart ut. ZP fikk tak i mannen som i tiår har ledet oss gjennom tippekamper, VM- og EM- kvalifiseringer og sluttspill, samt nasjonale og internasjonale hopprenn: Arne Scheie tok statsvitenskap i 1967! Dette gledet oss meget. Det som nå stod igjen var å kontakte dette ikon på fotball- og hoppkunnskaper. Dette viste seg å ikke medføre noen problemer. Arne Scheie stilte velvillig opp på intervjuet, og gav oss en times audiens i norsk medias høyborg – NRKhuset. Hvordan opplevde Arne Scheie studietiden? -Jeg opplevde studietiden som noe veldig positivt. Det var en rekke interessante mennesker i tilknytning til miljøet. Selv var jeg ung og søkende, og kunne nok vært mer engasjert i selve faget. Jeg bodde hjemme mens jeg studerte statsvitenskap, noe som

Arne Scheie med to klassikere; Stein Rokkan og lærkula.

16

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon vel førte til at jeg ikke ble så integrert i miljøet i forhold til det å bo på en studentby. Hva husker Arne Scheie spesielt fra det statsvitenskapelige studiet? -Jeg husker spesielt godt Jens A. Christophersen, og hans forelesninger. Christophersen var meget dyktig, og var på denne tiden også en del brukt som ekspert for NRK. Husker også godt forelesningene til Arve Solstad. Jeg mener han foreleste om emnet rundt Storting og Regjering, noe som jeg fant interessant. Benytter Arne Scheie seg av det han tilegnet seg på statsvitenskap på sine turer med NRK? -Skulle ønske jeg kunne si det. Men jeg har alltid dårlig tid når jeg reiser for NRK. Jeg har jo også historie mellomfag, og kirker og kultur interesserer meg. Men tidspresset gjør at man ikke får tid til noe annet enn jobb. Ta for eksempel Hoppuka: da er jeg ute i 11 dager, og hver dag er det enten konkurranse eller trening, noe jeg selvsagt må få med meg. Arne Scheie begynte i TV-sporten i 1971 på vikariat. Har Arne Scheie noen gang vurdert å skifte til en mer statvitenskapelig rettet jobb, som for eksempel byråkrat? -Jeg fortsatte å følge en del forelesninger både i statsvitenskap og historie etter at jeg begynte i NRK. Men det ble bare mindre og mindre etter hvert. Tenkte en del på å bli lærer, men da vikariatet i NRK utviklet seg til en fast stilling, ble jeg jo der. Har vel heller ikke angret på det. -Vi ville gjort det samme, Arne.. Så over til Scheies felt –fotball. Når vi kommer inn på dette ser man formelig at det gløder i mannens øyne. Fotballens gjennomslagskraft hos ulike folk over hele kloden er jo nærmest utrolig. Er det mulig å i det hele tatt forstå hvordan mennesker tenker og handler uten å trekke inn sport og fotball? -Fotballen er et helt unikt spill som er meget engasjerende. At fotballen samler og splitter folk er jo helt klart. I forbindelse med store mesterskap er jo alle en del av det som skjer. Om de ikke er direkte interessert, så tror jeg de føler at de er med på noe, som for eksempel etter Norges seier over Brasil i 98. Den folkefesten som vi opplevde etter dette var jo unik, og noe vi ikke ser i for eksempel skisport. Men den skiller jo også, spesielt med tanke på religion, som i Skottland.

Arne Scheie har jo et nært forhold til Drillo. Det blir jo selvsagt mye fotballdiskusjoner dere i mellom, men hender det at dere diskuterer politikk? -Med Egil diskuterer jeg alt mellom himmel og jord. Egil er meget godt oppdatert, og en god diskusjonspartner. Han er også ivrig til å stille meg geografispørsmål, noe vel alle har fått med seg er et felt han behersker svært godt. Hvilke fotballpersonligheter har Arne Scheie hatt størst utbytte av å treffe? -Her må jeg nevne Drillo. Han har virkelig åpnet øynene mine når det gjelder fotball og hvordan effektiv fotball skal spilles. Alle syntes jo at Brasil på 70- tallet med 60 trekk over midtbanen var flott å se på, men jeg tenkte jo ikke da på det rent effektive. Drillo fokuserte på få trekk, og resultat – noe jeg lærte mye av. Videre må jeg trekke frem Nils Arne Eggen. Mannen har vært med i toppfotballen en “Jeg valgte å bli mannsalder, og fortsatt er innsatsen og fotballkomentator engasjementet like stort. Husk, gutter, engasjement er viktig, for er i stedet for man mett er man ferdig!

byråkrat”

-Enig i det, Arne.. Nå som Norge er ute av VM- diskusjonen, vil Arne Scheie ha problemer med å motivere seg til Norges resterende kvalikkamper? -Nei. -Redaksjonen tar i ettertid selvkritikk for å stille dette spørsmålet, vi vet jo at fotball i seg selv er motivasjon nok, Arne.. Hva syntes Arne Scheie om at tårnet i Bergiselbakken ble sprengt? Arne blir litt lei i ansiktet, men uttaler: -Trist, men slik er utviklingen. Bakken gav for korte hopp, og måtte vel gi etter for utviklingen. Noen spesielle episoder Arne Scheie vil trekke frem fra denne vinterens hoppkonkurranser? Ansiktet formelig lyser opp igjen: -Adam Malysz!! Mannen er jo helt rå. Ingen har vel noen gang dominert så enormt i løpet av en hel sesong. 2. hoppet i Willingen på 151,5 meter var vilt, og da jeg så utgangen på hoppet hans i 2. omgang i Planica, trodde jeg at han skulle skrive verdenshistorie, gutter. Jeg så for meg 250 meter, dessverre hadde han ikke luft i bunnen av bakken. Tusen takk for intervjuet Arne Scheie! -Alltid hyggelig å stille opp, gutter.

17

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

Multi-Markus

Oppe i niende etasje går en lys levende forfatter løs. Ved siden av studiene, en filminnspilling og en cd-utgivelse, har hovedfagsstudenten Markus Midré gitt ut tre diktsamlinger og en roman.

Kreativ hovedfagsstudent Markus Midré Tekst & foto: Gry Edvardsen

Er det sant at du er forfatter på heltid, og at du skriver hovedoppgave på si’? -Fram til i høst vekslet jeg litt på det, men nå er jeg heltidsstudent. Jeg er motivert for å bli ferdig, kan du si... Akkurat nå er det mer nødvendig enn gøy å jobbe med den.

Elefantene

Hvorfor ble det statsvitenskap? Mange hadde vel vært fristet til å gjøre så mye som mulig ut av en knalldebut som den du hadde? -Jeg begynte på studiet fordi jeg er interessert i samfunn og politikk. Dessuten er det er lite penger i lyrikk, så studiene er for meg en måte å sikre framtida på. Sånn som det er nå skriver jeg av lyst; som yrkesforfatter tror jeg at jeg ville følt meg mer tvunget. For meg er faget og skrivingen to interesser som utfyller hverandre. Påvirker det at du er statsviter skrivingen din? -Det gjør vel det. Men alt ved meg påvirker det jeg skriver. I den tida da jeg debuterte

18

var det mange forfattere som mikset politiske strømninger inn i lyrikken. Se her, da... Markus gliser og åpner Teori om tusen skygger på side 24: du overvinner øyelokkenes tyngde og ser deg selv sitte midt i rommet, ved bordet. fingrene mot ansiktet, du selvutløser og gjengir selskapet identisk. tusen fargepunkter svermer opp som nasjonalstater, svart, distanseløst, vikler seg inn i hverandre, utvikler, frasamler, avhjelper hverandre og blir autonome igjen. hvem fullfører. du repeterer betydningene med lukkede øyne, etterprøver, du nøster opp samtaler: ting du ikke kjenner, ting du aldri forstår. usaklig tar du standpunkt på sviktende grunnlag, du er hegemonisk, du skaper et mønster, du er en minoritet som undertrykker en annen minoritet, hersker i stillhet etter folkemordet Men hva skal du bli når du blir stor, da? -Jeg vil jo gjerne fortsette å skrive. Men nå er jeg jo snart ferdig med hovedoppgaven, så det hadde jo vært fint å bruke den utdannelsen jeg har på en relevant jobb. Men hvis du tenker på hva jeg ville bli hvis jeg kunne velge hva som helst? Da tror jeg at jeg ville blitt snekker. Snekker?? -Ja… Skulle gjerne vært litt flinkere til sånne praktiske ting.

Hvilken form vil du si at du gir lyrikken du skriver? -Det vet jeg faktisk ikke helt… Man utvikler vel en egen stil, så det er vel egentlig ikke så enkelt å svare på heller. Men jeg vil gjerne prøve å skrive mer klassisk poesi, med en litt enklere form. Jeg inspireres av modernistiske lyrikere

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon

som Inger Hagerup og Edith Södergran; de har en intensitet i uttrykket som jeg også gjerne vil ha med i det jeg skriver. Enn språk, da? -Jeg har utviklet min egen måte med språk, en egen bane å tenke språk i når jeg skriver. I Kom alle mennesker prøvde jeg å tenke litt annerledes, forsøkte å ”renske ned” setninger jeg tidligere ville skrevet helt ut. Kraften i uttrykket skal være der uten at en tyr til klisjeer. Selv om setningene blir enklere, eller renere, vil jeg bevare diktets patos. mørket stiger som vann i en lysende kjeller mellom trærne skogen og jeg står stille (fra Kom alle mennesker)

og det passet jo bra, for ingen av oss hadde stått foran kamera før. Opptakene foregikk i fjor vår, eller var det sommer. I alle fall hadde jeg nesten glemt hele greia før jeg plutselig så den som forfilm på kino. Rart å se seg selv på film… Det er visst en ting i tida, det der med filmer med amatører i rollene. Ekte mennesker, liksom. Det som mangler nå er at du sier at du snart slipper din første cd-single… -Jeg har faktisk allerede gitt ut cd, der jeg leser fra Mirakelarkivet med Sjur Miljeteig på trompet. Vi har reist litt rundt og opptrådt litt med det prosjektet, og opplevelsen av å møte publikum på den måten er veldig fin. Musikken gir en ny dimensjon til tekstene mine; det gir meg flere strenger å spille på, for å si det sånn. Vi har en ny plate på gang nå snart, med dikt fra Kom alle mennesker. I tillegg til Miljeteig skal Peder Kjellsby på keyboards være med.

Den siste diktsamlingen din, Kom alle mennesker, har fått blandede kritikker. Hvilket forhold har du til anmeldere og litteraturkritikere? -Jeg har gjort et grundig forarbeid til bøkene mine, dessuten har jeg en god redaktør som har gitt meg tilbakemelding underveis. Og mange gode lesere har jeg også… Jeg er så trygg på det jeg har skrevet når det gis ut, at hva kritikerne sier spiller liten rolle.

Hvor flink er du til å skrive på oppfordring? -Ikke veldig… altså… For at jeg skal kunne skrive, må det på en måte komme til meg; kan ikke sette meg ned og bare skrive, liksom.

Hva leser du helst selv? -Det siste året har det for det meste gått i faglitteratur. Men innimellom det har jeg i det siste lest en del av Obstfelder.

Neivel, da.

Men er ikke det forferdelig dystre greier? -Altså, dystert.. det er jo bra, ikke sant. Markus har vært å se i en kortfilm, ”Clinton – the musical”, som har blitt vist som forfilm på kinoer i Oslo i vår. Hvordan kom du med i ”Clinton – the musical”? -Jeg kjenner regissøren, Dag Johan Haugerud. Alle som var med i den filmen var venner av ham. Han ønsket seg skuespillere uten særlig erfaring fra film,

Teori om tusen skygger

Mirakelarkivet

Så du kan ikke skrive et dikt til meg nå, som seg hør og bør for en poet? -Nei altså…hehe… det tror jeg at jeg må avslå..

Bibliografi: Teori om tusen skygger, 1995 Mirakelarkivet, 1996 Elefantene (roman), 1998 Kom alle mennesker, 2000 Alle gitt ut på Tiden Norsk Forlag. Kom alle mennesker

19

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

Reform på grunnfag Med den nye grunnfagsreformen på statsvitenskap skal et større antall av oss grunnfagsstudenter kunne gå opp til flere eksamener, og undervisningstiden skal intensiveres og forbedres. I tillegg skal vi lære oss hva som skjer ute i den virkelige verden. Hvordan skal dette gå til?

Tekst & foto: Gry Edvardsen og Anne Marie Slettebø

....forelesningene vil bli holdt i bolker på fem uker.

20

Fra og med høstsemesteret 2001 skal en ny reform iverksettes på statsvitenskap grunnfag. Den nye ordningen vil innebære en modulisering av de fire emnene politisk teori, internasjonal politikk, komparativ politikk og offentlig politikk og administrasjon. Studentene vil kunne avlegge separate eksamener med karakterutskrifter i hvert enkelt av disse kursene og metodekurset. Eksamen vil bli avholdt på slutten av hvert semester, i stedet for en oppsamling på slutten av andre semester. Reformen vil også påvirke undervisningen; forelesningene vil bli holdt i bolker på fem uker, med en oppsamlende forelesning i slutten av hver periode. Pensum vil imidlertid være det samme, med unntak av enkelte revideringer og tilretteleggelser. I tillegg til denne undervisningen vil reformen medføre et helt nytt prosjekt; aktualitetssymposiumet. Det skal gis både forelesninger og seminarer innen aktualitetssymposiumet. I seminarene tilbys oppgaveskriving som skal gjøre rom for større samarbeid mellom studenter og forelesere, og inspirere studentene til å trekke faglige paralleller til dagsaktuelle temaer. Metodeundervisning vil gå parallelt med andre forelesninger, på lik linje med dagens ordning. For å spare ressurser vil muntlig eksamen sløyfes etter reformen. I tillegg vil det kun bli undervist i områdekursene annet hvert semester, slik at muligheten for å ta grunnfag på et halvt år faller bort. Reduksjon i antall forelesninger er en annen forandring. For at studentene skal kunne

settes inn i de nye tilbudene vil det inviteres til introduksjonsseminar som går over to dager. Den nye reformen skal evalueres etter fire semestre. Ottar forklarer Ottar Hellevik som har ledet grunnfags-komiteens arbeid, utdyper hva reformen innebærer. En kort kommentar til grunnfagsreformen? -Hensikten fra instituttet sin side er å gjøre faget tilgjengelig for flere grupper. Moduliseringen av faget gjør det mulig å få karakterutskrift av alle delkarakterene, og hver del kan leses eller tas opp igjen hver for seg. Delene av faget lever sine egne liv, kan du si. Aktualitetssymposiet vil bidra til å belyse sammenhengen mellom delene og forbindelseslinja til aktuelle saker. Hva tenker du om at noe av forelesningsvirksomheten faller bort? -Igjennom de mange seminarene vil studentene få bedre kontakt med lærer, så i forhold til lærerkontakt vil det at vi tar bort en til to forelesninger i semesteret bli kompensert, og vel så det, gjennom seminarvirksomheten. Aktualitetsymposiumet gjør det nødvendig å kutte ned på undervisningen av hensyn til studentene, og på grunn av ressursmangel. Av samme grunner vil ikke studentene få tilbud om mer enn to kurs hvert semester. Tror du at nåværende forelesere vil kunne tilpasse seg den nye, ikke-tverrfaglige undervisningsstilen? -De blir jo nødt til å omstille seg! Så stor forandring er det da heller ikke snakk om, aktualitetssymposiet er den eneste dramatiske endringen. Dessuten er undervisningen mer komprimert i tid. Målet med grunnfagsreformen er større vekttallsproduksjon på instituttet og økt ressurstilgang. Hvordan vil studiekvaliteten forbedres når det blir mulig å samle vekttall med vidt forskjellige kurs? -Vi vil jo tro at studentene velger de kursene som de har bruk for, og at dette tiltaket fører til at de ender opp med en relevant utdannelse.

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon I tillegg er denne reformen et forsøk på å gjøre studiet mer attraktivt for studenter, og dermed motvirke trenden med synkende studentantall. Det er lagt opp til et ganske omfattende seminaropplegg, uten noen slags fraværsprotokoll. Hvordan vil det da gå med studentenes frammøte? -Opplegget er basert på at folk er så voksne

at de innser nødvendigheten av å være aktivt med og tilstede i undervisninga. Det går nesten ikke an å tving folk til å komme med fraværslogg, for en skal jo ha frihet til å vurdere hvor stort behov en selv har for oppfølging. Det må jo også sies at dette er en prøveordning, og at dersom det fungerer dårligere enn det nåværende opplegget, så gjeninnføres det gamle.

Fra venstre Heidi Marthinsen, Even Westerveld, Sten Magne Berglund og Therese Karlseng. Audun Opdal var ikke tilstede da bildet ble tatt. ..og hva sier studentene? Vi pratet med fem grunnfagsstudenter om hva de mener om reformen Audun Opdal: -Jeg synes det er synd at muntlig eksamen forsvinner. For mange er denne eksamensformen gunstig fordi de lettere får vist hele sitt potensiale. Det er også negativt at vi mister lesedagene, pensum er jo så stort. Det jeg synes er bra med reformen er moduliseringen; slik vil en kunne ta opp bare den eksamenen en stryker på, ikke hele greia. Therese Karlseng: -Det er bra at en går over fra å ha alle eksamenene på slutten av perioden til å ha eksamen på begge semestre. Den ordninga vi har nå fører til mye stress, synes jeg. Men det er synd at muntlig eksamen går ut. Even Westerveld: -Det er synd at overlappingen mellom delene av faget skal unngås. Jeg tror det vil bli vanskeligere å oppnå en helhetsforståelse av faget etter

reformen. Dessuten er det dumt å droppe muntlig eksamen, fordi noen har lettere for den eksamensformen. En fin ting med eksamen er at en har eksamen på slutten av hvert semester.

“synd at muntlig eksamen forsvinner.”

Heidi Marthinsen: -Jeg synes det er positivt at undervisninga blir mer intensiv, og at en ikke må vente et helt år på å ta eksamen. Og dersom du stryker på en eksamen, så behøver du ikke vente et helt år, også ta hele faget om igjen; det er praktisk. Derimot er det dumt at de som vil og har kapasitet til å ta grunnfaget på et semester ikke lengre får anledning til det. Sten Magne Berglund: -Jeg tror at reformen vil motivere flere til å ta eksamen. Når det gjelder muntlig eksamen som går ut, tror jeg ikke det har så mye å si; noen liker den eksamensformen, andre ikke. Selv synes jeg at eksamener er en avleggs måte å teste folks kunnskaper og kompetansenivå på. Jeg ser ikke på dette som en reform, det er mer som en justering av den eksisterende ordninga.

21

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr. Hovedfagsseminar:

Mental lobotomi på Gol På årets Gol-seminar var en gjeng hovedfagsstudenter samlet for å delta i et forhandlingsspill arrangert og iscenesatt av spillteoretiker Leif Helland. Vinneren stakk av med en premiepott på hele 2600 kroner.

Tekst: Sigmund Haugedal Lykkelig uvitende om hva som var i vente dro i alt 25 hovedfagsstudenter på Golseminar i begynnelsen av mars. Hovedformålet med turen var å gjennomføre et forhandlingsspill ledet av spillteoriekspert Leif Helland. Allerede på bussen opp gav han oss en forsmak på hva vi hadde begitt oss inn på da han lakonisk

uttalte at han betraktet oss som ”små hvite mus i hans lille eksperiment”. Selve forhandlingsspillet ble gjennomført første kvelden, og gikk i grove trekk ut på prøving av våre rasjonelle evner og forhandlingsinstinkter. Etter tredve harde forhandlingsrunder, der alle vekslet på å være tilbyder og mottaker, var spillet slutt. En tydelig spent Helland kunne samle inn datamaterialet, trekke seg stille tilbake, og begynne å analysere. Og for oss andre kunne festen begynne. Lørdag var den store friluftsdagen. Sjelden har så mange hovedfagsstudenter fått så mye frisk luft på en gang. En glad gjeng skientusiaster kunne meske seg i strålende sol fra skyfri himmel, appelsin og kvikk-lunsj. Etter vel 2 mil på ski ble friluftsdagen avsluttet med hopprenn i

“små hvite mus i Hellands spillteorieksperiment”

Spillteoriekspert Leif Helland sammen med sin yndling, vinner av pengepotten, Marianne Reese Larsen (foto: Siri Lassen)

22

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon mellomstor bakke regissert av sprungmeister Børge Romsloe. Rennet ble avviklet under særdeles glitrende forhold, og kunne vise til flere luftige svev, samt noen svev av den litt mer ”akrobatiske” sorten. Britt Skjeppested og Andreas Løvold vant henholdsvis dame- og herreklassen. En litt snurt favoritt og sprungmeister måtte bare konstatere nederlaget. På lørdagskvelden var endelig resultatene fra forhandlingspillet klare. Etter å ha holdt oss på pinebenken i nesten et døgn, kunne vitenskapsmann Helland utløse spenningen, og vinneren slippe jubelen løs. Marianne Reese Larsen ble den heldige vinner, og kunne fornøyd putte 2600 kroner rett i lomma. Og festen kunne begynne. På søndag kunne en sliten, men fornøyd, gjeng sette seg på bussen i retning Oslo.

Ny evalueringsordning Institutt for stasvitenskap har utbedret evalueringsordningen for forelesere og seminarledere. På denne måten ønsker de å få et bredere grunnlag for evaluering på faget. Av: Therese Talmo - Den gamle ordningen skapte en del misnøye, den var både arbeidskrevende og flere mente vurderingene kunne bli lite representative, sier førsteamanuensis Tor Bjørklund. Han har vært med å utforme det nye spørreskjemaet. Den gamle evalueringsordningen ble gjennomført som gruppeintervju i seminargrupper. Flere har oppfattet denne ordningen som noe problematisk. Enkelte er mer meddelsomme enn andre i gruppene og analysematerialet ble omfattende. Dette medførte at arbeidsmengden ble så stor at resultatene ofte ikke kunne gis de involverte før en tid ut i neste semester. Utvalget kunne også oppfattes som skjevt da man blant annet ikke nådde ut til studentene som ikke deltok på seminarer.

Vinneren av hopprennet, Andreas Løvold, i et luftig svev (foto: Petter Haugnedal)

Bredere grunnlag - Den gamle evalueringen ble nok ofte basert på et for smalt grunnlag. Den nye ordningen er i så måte bedre. Utgangspunktet tas i et spørreskjema med 23 påstander, som skal deles ut til alle som deltar på forelesningene, sier Bjørklund. Han forklarer at spørreskjemaet skal bearbeides ved hjelp av optisk lesning via MMI. Resultatene vil dermed komme raskere og være mer representative. Dette vil gi et bedre grunnlag for å få foretatt endringer som behøves. Det nye spørreskjemaet omfatter store deler av studentenes arbeidsforhold. Alt fra arbeidsmiljø i auditoriene til studentens egen aktivitet og evaluering av forelesere og seminarledere. Bjørklund påpeker at det ikke er alt som er like enkelt å endre på. I første rekke vil dette bli en veiledende evaluering, men dersom store deler av studentene uttrykker en sterk misnøye med sider av studieforholdene vil en så langt råd er forsøke å rette på det kritikkverdige. - Enkelte sider ved studieforholdene vil være enklere å løse enn andre. Blant annet tekniske problemer som luft, temperatur og lydforhold i auditoriene. Men det er grenser for hvor mye som kan rettes på, og dette er i første rekke en fin måte for forelesere, undervisningsutvalg og fagutvalg å få et bilde av hvor landet ligger, forklarer Bjørklund.

23

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

Innsparinger ved Instituttet:

Hovedfagsstudentene må igjen lide Nok en gang må studentene lide for budsjettbesparelser ved Instituttet. Fakultetet har bestemt at alle pc-og lesesalsplasser for alle hovedfagsstudenter på SV skal samlokaliseres til 4. etasje. På grunnlag av dette har Institutt for statsvitenskap fremmet som et punkt i årsplanen å flytte pc-stuene i 9. og 10. etasje ned i 4 etasje. Tekst & foto: Sonja Maria Tronsmo

“Ingenting er gitt enda”

Fagutvalget representert ved Erik Husem og Per Øyvind Langeland synes det er sterkt beklagelig at Instituttet ønsker å samlokalisere pc-plassene for hovedfagsstudentene i 4 etasje. -Dette er både upraktisk og ineffektivt. Konsekvensen er at hovedfagstudentene må bruke tid på å komme seg opp og ned mellom niende/tiende og fjerde etasje hver gang de skal bruke pc’n. Terminalene som står i gangen er altfor lite til å dekke behovet til studentene som skal sjekke mail og surfe på internett. Disse pc’ene er jo heller ikke koblet til noen printer slik at man blir da uansett nødt til å gå ned i 4 etg. Problemet med å flytte alle ned er at pc-stuene blir kjempstore, noe som ikke er spesielt gunstig for oppgaveskriving. Denne omlokaliseringen er også med på å gjøre det gode studentmiljöet fragmentert. Et annet viktig moment er at dersom man erstatter pc-stua i niende med lesesal vil dette bli svært forstyrrende på grunn av støynivået fra pauserommet spesielt ved lunsjtider, sier Husem. -Fagutvalget har markert sterk motstand mot forslaget, det siste som har kommet fra Instituttet er at de har uttrykt ønske om å gå i dialog med studentene. De vil ta

24

med våre synspunkter i vurderingen. Ingenting er gitt ennå, legger Langeland til. Det er tydelig at det ikke bare er FU som er misfornøyde i denne saken, ifølge Husem har det vært en del “murring blant studentene” i forhold til denne saken. ZP tok derfor turen til pauserommet i niende for å høre hva hovedfagsstudentene mente om omlokaliseringen. -Det vil jo bli kaos med hensyn til heisen dersom vi skal måtte pendle mellom 9 og 4 etasje hver gang vi skal bruke pc. Det er jo allerede heiskø nok som det er! -Videre vil det ødelegge for miljøet i niende. I tillegg vil det bli kaotisk dersom vi bare får en printer på deling. Det er allerede overkapasitet på de printerne vi har i dag. Det blir også utrolig ineffektive arbeidsdager med tanke på at vi skal bruke tid på å komme oss opp og ned etasjene, sier hovedfagsstudentene Magnus Sverdrup og Benedicte Bruun-Lie. Kontorsjef på Instituttet, Monica Bakken, ble bedt om å si litt om bakgrunnen for forslaget og Instituttets syn på saken. -Samlokalisering av pc-stuene i 4.etasje er satt opp som et punkt i årsplanen for Instituttet. Vi må vurdere kostnadene ved en eventuell flytting da dette vil kreve mindre ombyggingsarbeider. Bakgrunnen for forslaget er at fakultetet har bestemt at pc-og lesesalsplasser for hovedfagsstudenter på sikt skal lokaliseres i 4 etasje og, at dette vil gi effektiviserings-gevinster med hensyn til drift. Videre mener Bakken det er endel å hente for statsvitenskap ved å innføre denne ordningen: -Denne effektiviseringen innebærer blant annet kostnadsbesparelser med færre

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon skrivere. En skriver koster instituttet 35 000 kroner. Det er per i dag et sterkt press på IT-ressursene ved Instituttet, og vi er derfor nødt til å vurdere innsparinger der det er mulig. Bakgrunnen for det sterke presset på IT ressursene er mange maskiner i drift, en rekke web-sider drevet av Instituttet, og vi har også nettstøttet undervisning som øker i omfang. Det er kostnadsbesparende å utnytte flere plasser i 4 etasje. En omlokalisering ned dit vil kunne bidra til at vi kan få ekstra kontorplasser i 10. etasje, noe vi desperat trenger. I følge studentene er det allerede overkapasitet på de printerne vi har per i dag. Det vil jo resultere i dårligere arbeidsforhold når det blir færre printere samtidig som at alle hovedfagsstudenter blir stuet sammen på en og samme etasje?

-Løsningen er her å skaffe printere som skriver nok og fort. Det er ikke snakk om å flytte alle pc’ene i et og samme rom , men å lage gode arbeidsforhold. Blant annet ved å sette opp skillevegger. Det er ikke snakk om å sitte i en hangar. Både fagutvalget og studentene som berøres av dette har uttrykt sterk misnøye ved at det blant annet vil ødelegge for miljøet i 9 og 10 etasje, og at det er tungvint og ineffektivt. Hvordan vil Instituttet ta stilling til dette? -Det er viktig å poengtere at vi skal vurdere det. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper knyttet til dette, og vi må ta med fagutvalget sine synspunkter før det kan tas noen endelig avgjørelse. Dette forslaget vil bli tatt opp til vurdering til sommeren, avslutter Bakken. “sterkt press på IT-ressursene”

FU-representantene Erik Husem og Per Øyvind Langeland er misfornøyd med instituttets forslag til IT-løsning.

25

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

Hege Skjeie:

– første kvinnelige professor i statsvitenskap Hege Skjeie ble rett før jul utnevnt til professor i statsvitenskap som første kvinne i Norge. Statsvitenskap har lenge vært et mannsdominert fag og sannsynligvis hadde det vært en kvinnelig professor ved instituttet på et tidligere tidspunkt dersom mennene som bestemte hadde gått litt mer inn for det.

Tekst & Foto: Sonja Maria Tronsmo Hege Skjeie har siden desember 2000 vært professor ved Institutt for statsvitenskap og er for tiden medlem av forskergruppen for Makt-og demokratiutredningen 1998-2003.

ZP synes det var på sin plass å hedre instituttets første kvinnelige professor. Skjeie understreker imidlertid at hun ikke er den aller første kvinne som har et professorat i statsvitenskap. Nåværende amabassadør i Wien, tidligere statssekretær Helga Hernes hadde en professor II stilling. Skjeie er dermed den første kvinnelige professor med fast stilling. Skjeie er svært så beskjeden når jeg spør henne om hvordan det føles å være Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap. ”Jo det føles helt greit” svarer hun. Det var egentlig psykolog professor Skjeie ville bli, men på grunn av den lange ventetiden begynte hun på statsvitenskap og ble der. Det var her engasjementet for likestilling og

«Mannsdominansen på statsvitenskap ble etter hvert en lett pinlig ting»

Norges første kvinnelige professor i statsvitenskap, sørlendingen Hege Skjeie

26

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon feminisme ble vekket til live. Hovedfagsoppgaven dreide seg om likestillingsloven, og i doktoravhandlingen skrev hun om den politiske betydningen av kjønn.

skyldes at kvinner kanskje er mindre ambisiøse enn menn? -Jeg mener at det ikke går an å generalisere dette – det blir det bare tullprat av.

På enkelte fakulteter avlegger like mange kvinner som menn hovedfagseksamen, og kvinneandelen av doktorgradsstudenter ved eksempelvis Historisk-filosofisk fakultet i Oslo er tilnærmet 50 prosent. Men til tross for dette er menn kraftig overrepresentert i faste stillinger. Kvinner utgjør kun 16 prosent blant professorene ved UiO.

Hun har selv klart å kombinere en akademisk karriere med sine to barn. Hun har to døtre Tonje (15) og Julie (9) som hun føler har vært til god hjelp. -Doktorgraden ble til mellom at mine to døtre kom til verden. Jeg pleier å si at Tonje lærte meg å strukturere tiden, mens Julie lærte meg å sette sluttstrek. Jeg tror det er mange andre arbeidsplasser som er mer vanskelig enn akademia med hensyn til det å få barn. På universitetet styrer jeg mye av hverdagen selv.

Hvorfor tror du det er så få kvinnelige professorer og spesielt innenfor statsvitenskap? -Den første grunnen handler mest om faghistorien. Det var først på 70-tallet at vi fikk en hel ”førstegenerasjon” med jenter på statsvitenskap. Dette var jenter med høy profil og med mye opposisjon til faget. Jeg tror ikke det var mange av dem som så på Blindern-livet som en livslang mulighet. De søkte heller mot offentlig sektor og organisasjonsarbeid. Den andre faktoren har med gjennomtrekk å gjøre: kvinner som tidligere har vært tilknyttet institutt for statsvitenskap har vel ikke fått den oppmuntringen de trengte for å bli her, og endte dermed opp andre steder. Jeg tror at det nå har kommet et skifte i rekrutteringspolitikken. Mannsdominansen på statsvitenskap ble etter hvert en lett pinlig ting som førte til at ledelsen gjorde noe med situasjonen. De siste årene har instituttet benyttet seg av både kvoteringsreglene og øremerkede post doc.- stipendiater. Overvåkningsmyndighetene i EFTA tar i disse dager stilling til hvorvidt kollegiet ved UiO har brutt EFTA reglementet ved ”Handlingsplan for likestilling UiO 20002004” å øremerke flere nye stillinger for kvinner. Mener du at denne radikale kvoteringen fremmer likestilling? -Uten denne rekrutteringspolitikken er det umulig å ordne opp i likestillingspolitikken ved universitetet. Systemet er tungt og det er ikke mange stillinger det dreier seg om. Det er viktig med kjønnsbalanse også i akademia.

Du hadde et forskningsopphold ved Harvard i 1987-88 opplevde du kjønnsforskjellene sterkere der? -Ja, jeg så en merkbar forskjell. I Skandinavia har det jo lenge vært en sterk kvinneprofil hvor man har klart å få igjennom krav om fødselspermisjon og flere barnehageplasser. Dette var ikke noe samtaleemne der. De har jo også en helt annen arbeidstidskultur – Phd-studentene holdt gjerne på fra 10.00 til 22.00 – da hadde jeg gått hjem for lenge siden! Det har i den siste tiden kommet flere kvinnelige stipendiater til instituttet. Tror du vi i sammenheng med dette vil se en merkbar endring i forhold til at flere kvinnelige forskere oppnår professorater? -Det er helt klart. Dette er jo også et resultat av de øremerkede stipendiatstillingene. Uten institusjonelle likestillingstiltak blir det vanskelig å fremme likestilling. Det blir interessant å se hva regjeringen gjør i forhold til EØS. Utdanningsminister Giske har jo foreslått å øremerke 40 stipender og 20 professorater til kvinner.

«Utdanningsminister Giske har jo foreslått å øremerke 40 stipender og 20 professorater til kvinner.»

Hun kan også fortelle ZP at da kvinnene på instituttet gikk ut for å spise middag sammen for en stund siden måtte de bestille bord til 16 stk. Dette må jo love godt for fremtidige kvinnelige statsvitere. Har du noe gode råd for unge fremadstormende kvinnelige hovedfagsstudenter? -Det må vel bli det samme gamle det:- stå på jenter!

Kan grunnen til at så få kvinner foreløpig har valgt en karriere innenfor akademia

27

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr. Bokomtale:

Stiv statsvitenskap H. Baldersheim, B. Hagtvet og K. Heidar (red.): Statsvitenskapelige utsyn. Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2001. Instituttet forsøker å profilere seg overfor offentligheten. Et godt initiativ, men utførelsen kunne vært bedre. Hvor er hodet og halen? Anmeldt av: Espen D. H. Olsen

B. Hagtvet

H. Baldersheim

K. Heidar

28

De senere år har det gjerne blitt klaget på at universitetsansatte er for lite synlige i det offentlige ordskiftet. Med utgivelsen av artikkelsamlingen “Statsvitenskapelige utsyn” forsøker Institutt for statsvitenskap å bøte på dette ved å henvende seg til det man i forordet kaller “den interesserte allmennhet.” Artikkelsamlingen består av korte artikler om dagsaktuelle faglige og politiske temaer. Nær sagt alle forskerne ved ISV har bidratt med sine refleksjoner rundt politikkens rolle og statsvitenskapens utfordringer ved det nå så berømte årtusenskiftet. Undertittelen “Politiske tema og tenkemåter i en oppbruddstid” understreker dette. Bokas 31 artikler deles inn i ti underområder. Å gå inn på hva alle artiklene omhandler er for plasskrevende her. Grovt sett kan vi si at boken omhandler sentrale temaer som globalisering, organiseringen av politiske institusjoner, utviklingen i Øst-Europa og den tredje verden, europeisk integrasjon, solidaritet og velferd, og til sist idedebatt og grunnlagsspørsmål. Med andre ord er valgene av temaer ikke spesielt kontroversielle. Her bør det også sies at et innledningskapittel hadde vært på sin plass. Man burde satt artiklene inn i en sammenheng og påpekt utviklingstrekk innen faget. Et innledende kapittel kunne også bidratt til å gi boka en større grad av helhet og man kunne kanskje fått et bedre grep om hvilke artikler som ”hører sammen.” Ikke minst er det litt forstemmende at boka mangler innledning og avslutning, gitt hvor viktig dette synes

å være når vi som studenter skriver oppgaver. De aller fleste artiklene i boken er korte og framstår som greie å lese hvis man ikke er kjent med temaet fra før av. Samtidig sitter man igjen med følelsen av at klisjeen om at statsvitere skriver kjedelig ikke akkurat avkreftes med denne boken. Få av artiklene engasjerer og er skrevet i en noe stivnet akademisk sjargong. Akkurat det er knapt en fordel når man søker utover de akademiske sirkler. Om det er litt vanskelig å se for seg at allmennheten skal kaste seg over ”Statsvitenskapelige utsyn” så er det enklere å se at studentene kan ha nytte av den. Problemer med å finne tema for mellom- og hovedfagsoppgaver er et kjent fenomen. Således kan boka tjene som en slags ”idébank” og som en pekepinn for hvor man skal henvende seg med ideer og problemer Alt i alt er dette et bra initiativ fra instituttet, men utførelsen kunne nok vært bedre. Studentene kan altså ha nytte av boka som oppslagsverk, for allmennheten kan jeg vanskelig se at den gjør noe annet enn å bekrefte at statsvitere har noe litt kjedelig og skolemesteraktig over seg. Kontroversielt kan dette i hvert fall vanskelig kalles.

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon

29

oon Politikon Politikonnr. nr.1122001 1999 nr. 2001 ZZoon Bokomtale:

Diskursanalyse

- FRA MARGINAL TIL MAINSTREAM?

Iver B. Neumann Mening, Materialitet, Makt: En innføring i diskursanalyse Fagbokforlaget, 2001: 179 s. Et godt forsøk på å gjøre diskursanalyse lett tilgjengelig og relevant for samfunnsvitere. Anmeldt av hovedfagsstudent Andreas Løvold. Neumann

Over lengre tid har diskursanalyser vært utført av litteraturvitere og lingvister, men vært nærmest fremmed for samfunnsforskere. Det er dette tomrommet Neumann ønsker å fylle med sin nye, lille metodebok i diskursanalyse. Interessen til Neumann er knyttet til at ”vi trenger en ny metodelitteratur, nettopp fordi vi trenger et mangfold av måter å drive vitenskap på” (s.15). Det spesielle, og for oss positive, med denne boken er at den er skrevet på norsk og at den samtidig er svært pedagogisk mht temaer og ordbruk. Det hører nemlig til unntakene at bøker med diskursanalytisk tilnærming er enkle å lese. Dette er en sjelden praktisk rettet bok – den er ikke i særlig grad fokusert på generell vitenskapsteori, men heller basert på hvordan en forsker med diskurs for øye bør og kan gå frem i sin forskningsprosess. Oppmerksomheten er rettet mot diskursens tilblivelse og institusjonalisering som hvordan man identifiserer og avgrenser en diskurs,

30

og hvordan man innarbeider diskursens materialitet i analysen. Boken balanserer fint mellom å trekke på teoretisk lærdom (Focault, Latour, Said mm) og praktisk forskning. Mye av det Neumann har vært opptatt av det siste tiåret, som for eksempel Russland, identitet, Forsvaret, norsk integrasjonspolitikk, og diplomati er med her. Dessuten er en liten oversikt over viktige begreper for diskursanalyse tatt inn på slutten. Boken er dermed anbefalt for samfunnsfaglige studenter og lærere som vil ha en rask innføring i denne metoden. Det gjennomgående argumentet i boken er at samfunnsvitere bør fortsette å drive empirisk forskning – men være kritiske til den positivistiske vitenskapen, som forutsetter at direkte sansning er den eneste kilden for kunnskapsproduksjon.Denne kritikken er langtfra ny - den har vært utbredt i hele samfunnsvitenskapens historie. Poenget for Neumann er å vise at diskursanalysen er en metode som

oon Politikonnr. nr.1122001 1999 oonPolitikon nr. 2001 ZZoon tar hensyn til at sansning foregår mediert og indirekte (bla. modeller), og at mening blir til gjennom språket. Dette betyr ikke at alt er tekst, men at alt kan leses som tekst. Samfunnsforskningen må ta hensyn til at man studerer et sosialt felt. Formålet med en diskursanalyse er nettopp å fange inn den språklige meningsdimensjonen, men likevel trekke inn de m a t e r i e l l e aspekter ved det sosiale. Selv om diskursanalysen forutsetter at den sosiale verden stadig er i flux og kan endres, har diskurser en iboende treghet og regularitet som forskeren må ta hensyn til. For eksempel skriver Neumann på forbilledlig måte om sin egen praksis som idegenerator, forsker og taleskriver i UD, at man må se byråkratenes sosiale praksis som en egen diskurs som er skjermet fra det som skjer på utsiden. Taleskriving i UD foregår svært tregt fordi alle berørte parter skal være med i skriveprosessen, og forblir dermed en innarbeidet praksis som vanskelig lar seg endre. Motivet bak en diskursanalyse vil ofte være å lete etter nye, spennende sosiale felt for forskning, fordi slike ”glemte stemmer” kan si oss noe om hvordan den dominerende representasjonen i en diskurs utvikles, opprettholdes og

reproduseres. I boken nevnes bla UFOer, kålrøtter (ikke fleip: se s.70-79 og 111-116) og hovedfagsoppgaver som slike diskursive felt. I og med at dette er en innføringsbok er det positivt, og jeg tror også konstruktivt, at Neumann fremhever et pluralistisk forskningssyn. Han poengterer i denne sammenheng at andre typer vitenskap fint kan tas i bruk når kortere tidsintervaller og mer ”frosne” sosiale felt (beslutningsprosess, forhandlingsspill etc.) skal studeres. Da kan rasjonalistiske og spillteoretiske analyser anvendes. Men skal man studere bredere og lengre tidshorisonter og er interessert i hva som muliggjør eller frembringer et bestemt politisk felt (som for eksempel norsk politikk overfor Europa), vil diskursanalyse være et mer relevant redskap å bruke. Så kanskje diskursanalyse en dag på Institutt for statsvitenskap vil kunne få status som ”vitenskapelig” metode? For hva som er ”vitenskap” er jo ikke bestemt ”utenfor” og uavhengig av den konteksten som den vitenskapelige diskurs inngår i. Vi runder av med å fremheve institusjonaliseringen av Neumanns bok: Den er tatt inn på pensum på Statsvitenskap i Trondheim. Kanskje det blir rom for at diskursanalysen kan ta skrittet vekk fra å være en ”fremmed” og ekskludert kategori til å bli en likeverdig representasjon i den metodiske diskurs her i Oslo? Her er det kommet et prisverdig og kreativt bokprosjekt som kan bidra til at re-representasjonen av diskursanalyse som en marginal ”annen” etter hvert kan forsvinne. Spesielt gjelder denne påminnelsen for oss statsvitere, som ofte er sent ute.

31

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

Mastergrad i utlandet? Stadig flere statsvitenskapsstudenter velger å studere i utlandet. Storbritannia er det mest populære landet, og her forteller Jostein Askim (25) hvordan det er å studere ved den prestisjefylte London School of Economics (LSE).

Tekst & foto: Børge Romsloe

- Man finner noen av verdens beste akademikere på LSE

- Det er glimrende å studere i London, forteller Jostein som begynte på masterprogrammet Public Administration and Public Policy i september i fjor høst. Mastergraden ved LSE, som varer enten 12 eller 9 måneder, blir godkjent som 10 vekttall på hovedfag statsvitenskap. -Public Administration and Public Policy programmet minner om OPA i Norge, men her i London er man langt mer komparative i studiet av offentlig poltikk, og det ser jeg som en stor fordel. En annen fordel er at selv om man velger et master program, står man fritt til å velge kurs over et bredt spekter. Jeg ønsker å spesialisere meg innenfor Public Management, fordi jeg ønsker å lære om britenes erfaringer med de reformene de har iverksatt i offentlig sektor. Disse reformene debatteres i norsk akademia og politikk, men det man lærer på Institutt for statsvitenskap bærer preg av å være på sosialdemokratiske premisser. Jeg ønsker å høre argumenter fra den andre siden også, sier Jostein. Andre masterprogrammer som er populære hos nordmenn er utvikling, internasjonal politikk og europeisk integrasjon. - Man finner noen av verdens beste akademikere på LSE, i tillegg er det en rekke foredrag fra både toppolitikere og andre akademiske stjerner, forteller Jostein som blant annet nevner EUkommisærer, Madelaine Albright og til og med Gro Harlem Brundtland. Få engelskmenn I motesetning til Norge, er det langt vanligere med innlevering av oppgaver ved LSE. Jostein leverer jevnlig inn oppgaver på 5- 15 sider, i tillegg må han skrive en avslutningsoppgave på vel 40 sider. – Det er

32

Jostein Askim trives i London ganske arbeidskrevende, både dag og natt går med til å skrive oppgaver når fristene hoper seg opp. Skrivetreningen en imidlertid meget verdifull, og engelsk er jo det absolutt det viktigste språket innenfor akademia. Nordmenn holder generelt høyt nivå på LSE, mye på grunn av en ganske lik akademisk tradisjon mellom Norge og England, forklarer Jostein videre. Det er imidlertid ikke like enkelt å komme i kontakt med engelskmenn på LSE. Kun tre av totalt 30 studenter på Josteins masterprogram er engelske, men Jostein beveger seg i et internasjonalt miljø. – Jeg har fått venner fra en rekke land bl.a. Sri Lanka, Hellas og USA, selv om jeg nok pleier mest kontakt med de andre nordmennene på skolen. LSE er en dyr skole, det koster hele kr 135 000 i skolepenger, men man får dekket ca. kr 100 000 av Lånekassen, i tillegg får man vanlig lån og en høyere stipendandel. – Selv om det tilsynelatende er dyrt, er studiet godt finansiert, og selve graden er jo ganske anerkjent også i Norge, forteller Jostein som på det varmeste anbefaler andre statsvitenskapsstudenter å studere i utlandet. Innimellom studiene får også Jostein tid til å oppleve metropolen London. – Byen har en fantastisk atmosfære, ikke minst setter jeg pris på pubkulturen her, avslutter Jostein med et lite smil om munnen.

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon

INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER Er du interessert i utenriks- og sikkerhetspolitikk med et samtidshistorisk perspektiv? IFS utgir publikasjonene Forsvarsstudier som består av større arbeider og IFS Info som inneholder kortere artikler. Begge utgis 6-8 ganger årlig. I tillegg utgir IFS enkelte store forskningsarbeider i bokform. En samlet oversikt over utgivelser kan fåes ved henvendelse til IFS. Abonnementspris: Institusjoner: kr. 350 Privatpersoner: kr. 250 Institutt for Forsvarsstudier Tollbugt. 10 0152 OSLO tlf: 23 09 31 05 epost: [email protected] web: www.ifs.mil.no

Tidligere Forsvarsstudier: T. Laugen: Stumbling into a new role: NATO’s outof-area policy after the Cold War. F. Liland: Keeping Nato out of trouble: Nato’s nonpolicy on out-of-area issues during the Cold War. L. Orsten: Forsvarssak eller kvinnesak? Utviklingen av yrkesmessig likestilling for kvinner i Forsvaret. V. Mastny: Reassuring NATO: Eastern Europe, Russia and the Western Alliance. O. Wicken: Moralens vokter eller våpenkremmer: Regulering av våpeneksport 1935-1992. O. Njølstad: Under en radioaktiv himmel. Norge og atomprøvesprengningene 1955-1963. O. Riste: Isolasjonisme og stormaktsgarantiar. Norsk tryggingspolitikk 1905-1990. S.G. Holtsmark & T. Kristiansen: En nordisk illusjon? Norge og militært samarbeid i Nord 19181940. Tidligere IFS Info: P.Fr.I. Pharo: Norge på Balkan1990-1999. “Lessons learned”. V. Helgesen: Kosovo og folkeretten. S.G. Holtsmark: Gullet fra Moskva: Sovjetisk pengestøtte til norske kommunister 1917-1990.

33

nr. 12 2001 1999 ZZoon Politikon nr.

34

nr. 12 2001 1999 oon Politikon nr. ZZoon Fest på Helga Eng i regi av Soupérådet:

Sjekkehjelp for desperate statsvitere Anledningen er fest for slitne studenter. Marte og ZPs kvinnelige sjekkejournalist er klare til dyst: Med hoftebukser og lipgloss skal sjekkepotensialet hos den gjennomsnittlige statsviter utforskes… Tekst & foto: Anne Marie Slettebø

Fagtermer og legoklosser Etter en overbevisende peptalk i et mørkt hjørne er første offer utpekt, og vi stiler høyt fra første sekund. Den kjekke utvalgte i mosegrønn t-skjorte er helt med på opplegget, og friske sjekketriks flyr gjennom luften. Marte begynner forsiktig med de klassiske ”hva heter du?” og ”har ikke jeg sett deg på forelesningen?”, før hun drister seg inn på de mer faglig relaterte, i retning ”har noen fortalt deg at du er fantastisk lik Jens Stoltenberg?”

Marte og den kjekke mosegrønne: Sjekketrikset vi definitivt falt for: ”Jeg er en jævel på å bygge lego!” Sjekkingen går over all forventning, og under andre omstendigheter ville vi seriøst vurdert å bli stående med vår hyggelige nye venn. Men arbeidet kaller; vi har en lang kveld i vente, og trekker oss med et siste smil tilbake for å speide etter nye muligheter.

Freudiansk flørt Det nye objektet oppfyller dessverre ikke våre strenge krav; en psykologistudent har forvillet seg inn på våre territorier. Vi velger imidlertid å se bort fra faglige standarder for en gangs skyld –det er tross alt ikke bare statsvitenskap som er viktig her i verden… Denne gangen tester vi ut sofaene som flørtearena; et perfekt sted for å legge en diskret arm rundt fremmede skuldre mens man later som om man kveler en gjesp. I det jeg trekker meg tilbake får jeg med meg åpningsreplikken ”Eh… han derre Freud… Var ikke han innmari sexfiksert?” Gjennom motgang samles styrke Kvelden har så langt vært ganske så vellykket, og med fornyet selvtillit setter Marte kursen mot Espen og Nico, to sentrale SVFF-ansikter. Sjekkestrategien ”dersom jeg prøver meg på to på en gang øker jeg iallfall sjansen for å ende opp med én” viser seg imidlertid å være en fatal flopp; de to ser hverandre dypt inn i øynene og ignorerer alle iherdige forsøk utenfra… Rytmisk rendez-vous I det vi trekker oss tilbake for å slikke dype sår, får planene en drastisk endring. Med Tom Jones’ ”Sex bomb” i bakgrunnen har vi ikke noe valg: dansegulvets mange muligheter skal utprøves. Vi øyner muligheten til å slå flere fluer i en smekk, og med mord i blikket vrikker Marte seg innpå soupèrådsmedlem Troels –som gjør sitt beste for å forsvare festforeningens ære. Stedet er som vanlig en sikker vinner. Dette er trolig det eneste stedet der man ikke trenger å brife med høyt intellektuelt nivå og trendy hobbyer; kun de mest elementære former for rytme er påkrevd. Ensom epilog Marte og danseløven blir bedre og bedre venner, og siden jeg begynner å føle meg aldri så lite overflødig føles det riktig å blåse av prosjektet mens hvertfall en av oss ennå er på topp. Flørtingen er avsluttet, kun

”Eh… han derre Freud… Var ikke han innmari sexfiksert?”

(forts. neste side)

35

(Over) Marte med Espen og Nico: “Enkelte virker mer enn vanlig uinteressert i Martes tilnærminger…” (Til høyre) Marte og soupèråds-Troels: “Soupèrådsmedlemmer kan brukes til så mangt.”

konklusjonen gjenstår: Sjekking av hyggelige statsvitere kan så absolutt anbefales som et velkomment avbrekk på triste tirsdagskvelder. De fleste åpningsreplikker kan tydeligvis fungere strålende, selv om det nok må innrømmes at den beste av dem alle kanskje finnes i retningen ”Unnskyld, jeg jobber for en avis… Kan jeg få ta deg på låret mens venninna mi tar bilde?”

Redaksjonen(f.v.): Per -I. Degnes, Gry Edvardsen,Børge Romsloe, Anne Marie Slettebø og Sigmund Haugedal (Sonja Maria Tronsmo, Espen D. H. Olsen, Therese Talmo og Geir Ove Egebakken var ikke tilstede da bildet ble tatt.)

adresse:

telefon:

Zoon Polikon Moltke Moes v.31 Pb. 1097 Blindern 0317 Oslo 22 85 44 11

e-post: zoon-politkon @stv.uio.no