Landbruksendringer P㥠1900-tallet

Landbruksendringer på 1900-tallet Problemstilling: åssen har landbruket endret seg på 1900-tallet? Framgang I 1920 bodde 50% på bygdene. I mellmkrigstiden var Norge også det landet som eksporterte kjøtt og flesk og det var en stor framgang for landbruket siden de solgte sine varer ifølge av eksporten. Det var stor kjøpekraft i krigstiden som utløste dette og det var en markedssprang fra de årene de som levde på bygda hadde stor gjeld og måtte flytte fra sine hjem. Nye gårder ble reist og flere fikk bedre levekår. Det som var det verste var at utvandrinen stoppet nesten denne utviklingen rett før USA stengte grensa. Familien hadde fått en bedre levestandard i 30åra enn 20åra da det foregikk krakket på NY Børsen. Lønna gikk desverre ned i jordbruket som Olav Rovde sier og det lyder slik: "jordbruket gikk ned 1200 kr i 1920 til 400 kr i 1935". I mellomkrigstia ble også gjort et nytt fremsteg av selveste Norske Hydro, de fant på en framgangsmåte: kunstig mineralgjødsel. Norge fikk også hjelp til å skape fossefall. Først var produksonen og bruken av kunstgjødesel lite. I 1945 brukte Norge opp til 21 500 tonn Nitrogengjødsel som var en gjødsel Hydro produserte. Landet var forholdsvis fattig på dyrka jord pr innbygger, men rikt på dyrkningsjord og fossefall. Et mangfoldig land Produksjon av mat og fiber bygger på fotosyntesen: omdanning av kasrbondioksid og vann til organisk materiale ved hjelp av sollys. Grunnlaget på jordbruket varierer dramatisk pga av dette, solen og fuktigheten spiller en stor rolle for å skape den rette tilværelsen for en plante eller en grønnsak for å vokse. På 1900-tallet var det slik at i Hedmark og Toten var det en sosisl kløft mellom storgårdene. Langs kysten derimot var det like vilkår for alle. Barnearbeid På 1900-tallet fikk ikke barn være barn, de ble tidlig satt i arbeid. De kunne ikke leke sisten eller slå ball, det de måtte gjøre var å hjelpe til å sette gården i funksjon. Noen av oppgavene de gjorde var: vask og stell, bære vann, hugge ved og fore dyr. Som oftest var det barna som drev småbrukene da husmannsvesenet ble avskaffa. Mannen dro til skogen og hogget ved eller annet arbeid der betaling var inni bildet. Etterhvert måtte barna vokse opp å passe på brukene på heltid så det var en byrde de hadde fått på sine skuldre. I vinteren var det barna som jobbet iherdig i stalllen for å rengjøre, om våren måtte guttene kjøre hest, i harving og rulling åkeren. Strinplukkingen var arbeidet tildelt kvinne og barn og på høykjøring hadde barna en obligatorisk plass. Arbeidsplikten var tungmen i resten av verden var barnearbeid på veg vekk. Det var tungt å jobbe, men de måtte livnære seg og passe på bruket.

Utifra dette ser vi tydelig at barna og kvinnen fikk mye arbeid, de måtte jobbe der i dag arbeidere som er lønnet jobber så dette viser forskjellen fra datidens samfunn til nå. Kjønnsdeling og Hushold Mat i etterkrigstiden var som regel egenprodusert på gårdene, dette betydde at ressursene ble godt brukt. Slaktedyrets rester ble ikke ubrukt. Innmaten, fett og blodet var blitt fordelt til de hektiske ukene før jul. Når vi ser på kjønnsrollene i samfunnet måtte kvinnen gjøre fjøsarbeidet spesiellt i Østlandet. På flatbygdene måtte mannen drive med røktingen. På 1930 var også mannen på veg inni fjøsarbeidet, før jobbet han lønnet arbeid hos en arbeidsgiver eller i skogen. Foringen og melkingen var det arbeidet som skjedde først om morgenen, til 1950 var dette kvinnearbeid. Innlagt vann var den store nyvinningen i landbruket, men i 1939 var det fortsatt bare halvparten som hadde rennende vann i fjøset. Overgangen var sakte fra trebytter og trekar til kar og bytter av metall gjkorde både renhold, hygiene og transport lettere. Separatoren ved siden av kjøttkvernen og symaskinen var den viktigste nyvinningen for kvinnene i mellomkrigstiden, i 1939 brukte bare 58% sepratoren. I 1925 brukte bare 31% av melken levert til meierier og ysterier. Det meste av melka ble fordelt på bruket, enten i husbruk eller direkte sal som ost, smør eller nysilt melk. Hjemmeproduksjon av smør og leveranse av smøret gjennom smørlag, som salta, pakka og organiserte salget. Kjøttfordelingen var for det meste kvinnens arbeid. Kvinnen gjorde ikke slaktingen for den delen av arbeidet stod mannen for, men når mannen hadde gjort slaktingen kom kvinnen tilbake til arbeidet. Det arbeidet kvinnen gjorde var fatt, partering, salting, tørking og fordeling av pølser og morr. Kjøttkverna var et lett arbeid og ved å dra kjøttkvernen kunne mannen delta og vise at han satt pris på sin kvinne. I mellomkrigstiden begynte hermetiseringen av kjøttet og Norgesglasset var en nyvinning. Samtidig levde de den tradisjonelle måten med salting og tørking videre like ved siden av den nye.Baking var også en kjønnsjobb kvinnen besatt, og i mellomkrigstiden var flatbrødet det brødet som ble brukt mest på mange steder. Flatbrødet ble selv baket noenganger i året, kvinnearbiedet gikk ut på å tjene noen kroner på arbeidetet å dette var spesiellt i bygdene. Senere tok omnbrødet over rollen til flatbrødet. Gjær hadde å også sine problemer og en av de probleme var var at det var langt til en handelsmann. Når dette skjedde tok kvinnen en bit av gjæren og lagde sin egen gjær, noenganger gjømte hun gjæren så det ble surgjær. Brødet var av av rug eller kviete, mjølet var som regel innkjøpt. Kostholdet var forskjellig i forskjellige deler av landet, alt etter tilgang på varer. På kysten hadde de best tilgang på matvarene. På innlandsbygdene brukte dem fjellene og jaktet, mens på kysten fisket dem fra sjøen. I mellomkrigstiden var det et gjennomslag for frukt, bær og grønnsaker i kostholdet. Av grønnsaken kom i tilegg til potet: kålrot, , gulrot, hodekål, blomkål og salat. Matstell og kosthold ble styrt fra husmorskolen. Den første husmorskolen ble laget før årskiftet og

begynte å blomstre i mellomkrigstia. I landet var det også landbrukskoler, husmorskoler og bedre informasjon for bygdefolket rundt om i Norge. Omsorgsarbeid var også et av kvinnens fagområder. I det gamle selvbergingsystemet hadde fordelinga av ull, linhuder til klær. Dette gikk tilbake i mellomkrigstiden.Dette arbeidet kvinnene gjorde omhanldet stell av dyr, hjelpe til hjemme og være med barna. I dette nye jordbruksystemet måtte kvinnene være fleksible og dette fordi i mkange tilfeller av mannen borte. Mennene tok som oftest av kommersialiseringen. Mannen dro til handelsmannen for å selge sine produkter. I utgangspunktet var det mannen som eide pengene, kvinnene hadde ingen form for styring når det gjaldt pengene.