Maskinverkstedet ved Haakonsvern har vært satt på mange tøffe oppgaver i sin tid. Men maken til puslespill de nå står overfor, før de kan rope bingo, vil skape norgeshistorie. Hvorfor? KNM , det eneste gjenværende marinefartøy med krigstjeneste fra andre verdenskrig, som Norge mottok fra USA i 1948. Det var en U-båt jager, og hadde en rekke tøffe tokter. Båten ble gjenfunnet som bortimot vrak, i Karlskrona i 1982. Oma båtbyggeri fikk oppgaven å restaurere den, og båten begynner faktisk å ta form igjen. En båt uten motorer, er seilbåt, men det var ikke den < under krigen. Den var utstyrt med to GM-to-takts-stjernemotorer, som med sine 16 sylindre hver, utviklet 2400 HK på de piskende propellene. Det var nok noen tyske U-båt-sjefer som utbrøt og fikk frysninger langs ryggraden når de i sitt periskop så skummet rundt den knivskarpe baugen, under krigen. Tilbake til 1985. Den ene motoren kom til H.O.S fra firmaet Bernhard Larsen i Oslo, og var noenlunde i god stand, men den andre kom som en skraphaug, på 14 trepaller, tilsendt maskinverkstedet. All mulig hjelp skulle guttene på avd.11 få. Så jakten på reservedeler var i gang. En del fantes nede ved Hurumlandet og i Horten. Ute i ett skogholt i Horten fant de det Rustne giret til den ene motoren. Et stort apparat ble satt i gang for å bevare motordelene i den forfatning de var, for at de ikke Skulle gå helt i oppløsning. Det tok Mange måneder. Det finnes svært få tegninger og ingen detaljtegninger over enkelte deler. Nye deler er dyrt. En brennstoffventil koster ny kr. 22.400,-. Reservedeler finnes ikke. Det er en stor oppgave denne avdelingen har fått, men under samtalene med dem, var de dypt bekymret over at <sjefene> for prosjektet har antydet i avisen at KNM skal på Shetlandstokt på vårparten 1986. Skulle Oma Båtbyggeri ikke lykkes i å finne deler i U.S.A., sprekker tidsplanen. Vi krysser fingrene og håper det beste, men <sjefene>> burde vel ta seg en tur i Hall 11 og gi støtte, å lytte, etter min mening. HlTRA-aksjonen mangler rundt ca. kr. 5-600.000,-, og en ber <' lesere innstendig om å sende noen kroner til <Shetlandsbussens venner>>, Marinemuseet. Postboks 21, Horten. Postgiro 4256418. Når vi først snakker om gamle båter, som
er av nasjonal verdi, kommer vi ikke utenom '. Disse terrierne med åpen bro, på tokt langs verdens mest værharde kyst, vil bli legendariske, som Våre trebåter i krigstid. Her har vi materiell Å ta vare på. Sett i gang straks! I sommer kom våre seks siste < durende inn til Haakonsvern. Båtene brukes av Sjøheimevernet. Det var en stor opplevelse å få sette bena på dekk, da de klappet til kai. Tidens tann hadde tygget godt på dem, så mangt og mye måtte ordnes opp i. Det er rart at en kan bli like glad i en båt som i en kvinne, det må være noe med linjene! Bare lukten av maling, treverk, olje, stekt bacon og kaffe, krydret opp med voksent mannskap som alltid bød på en kopp kaffe. og av og til en brødblings med steikte fiskeboller. Det er sjømannskultur, og er likså god som noen bondekultur med disse <<stovene> som er blitt museum rundt omkring i Norges land, med rjomegrau tlukt og Hardingfele på veggen. kastet loss. Sjefen på KNM <>, som hadde kommet ens ærend fra Canada grunnet øvelsen, førte trotlene ett hakk framover. To råsterke > spydde ut dieseleksos. Jeg og min kompanjong Jon Mc. Berthelsen, som også er MTB-fan, tørket vekk en tåre da seilte for denne gang. AU REVOIR