I mine folder av fløyel i mitt indre ligger kjærligheta Den er lett som frøet på blomst jeg sitrer av velbehagets sødme Det renner lett og skumfritt i kroppens elver av blodet mitt til hender hode og pikk Hun gav meg ilinger gløden og varmen der hun sto som en alv belyst av månen gjennom ett ruglete bly vinduet på Nerskogen Nattserken med blonder det utkammete svarte hår rusket hardt i min fete kropp jeg glødet av begjær i alkoven seng Der var åpenbaringen Kvinnen Vennen Partneren kokken