En Vanlig Krigsseiler Fra Haakonsvern

a-

,fAM. rAtrT. ,IPATruN ved Ingebngt Dalseg

Mot oss kom ubåten så nær, at vi

M/S "Thungsja" til rederiet Wilhelmsen lå som i i 6. rekke i konvoyen. Den ".. til var på vei England fra Statene lastet med ammunisjon. Dårlig vær med stampesjø gjorde at båten fikk problemer med å holde sin Iivsvikrige plass i rckken. Et hollandsk skip kom stadig opp siden. Kaptcin Bjø.næs pt M/S ".4 "Thungsja" ble nok litt irritelt over dette, og ba gnisren sendc til hollenderen: "Keep it. or leave it". Hollenderen nølt" ikk", og inntok plassen til M/S "Thungsja". Om kvelden anqrep tyske ubåter. os det cllandskc sk["i itt t torp"doJ',' i siden. Verkstedsleder Arnell .Berenrsen fortsetter videre den historien, etter påtrykk fra meg. Vi kunne se folkene ombord løpe til livbåtene, da vi passerre dem. Vi ombord visste at det* var vi som skulle ha lagt som nr. 5 i 6. rekke.

så

tyskerne i tårnet, de holdt på å stenge lukene fo-r dykking. Vi klarte ikke å skyte med 4-tommeren, grunnet sperregjcrdct rundt kanonenc. Men saÅmen med en Askøy-gutt fikk vi skutt med. cn dobbcl coh uten å gjøre noe skade. I mørket så de andre rklp"rre i convoy_ en hvor vi skjøt, og det reiulterte i .rri "t i ornbord i irA/S ,'Thungsja', kom midt kuleregnet, så vi lå st{,feflate på dekk. Ja, det er av våre egne vi skaf ha det, sier Berentsen ironiik. Dette må en kalle flaksl Ja, skulle du overleve som sjømann i krigsårcnc, måttc cn ha virkc_

lis flaks. JJg seilte i 10 år, og som sasr under siste verdenskrig. Jeg- har vel åpplever det samme som de fleste sjøfolk måtte FIc.tnoT, og jeg synes når jeg leser bøker fra dån-tiåen, virker d"'# uoidsomt dramatiske, men jeg kan vedgå at jeg mang en gang uar ,ritk"lig redd. " Ja, kunne jeg ha fått lov av-Berentsen å videre skrever det han fortalte om krigs_ årene i konvoyfarten, tror jeg nok nak_ kehårene på mange reist seg.

"u l""r"ir"

hadde 1.9

Arneli Berentsen gikk i land i L945, og begynte den 20. august på Marineholmen som hjelpearbeider. Det var ikke første gangen jeg var der, sier han og nevner til meg det han husker i farten.

Han har mer eller mindre fra 1927 trasket i sine sko der. Marineholmen før krigen står for meg som en park, med

sjefsbolig og flagghaug. På Krinnkaien lå losjiskipet "Nordstjernen", kanonbåten "Fritjof" dg jageren "Dråug". Ved pirene lå torpedobåtene "Sild", "Brann" og "Storm". Og bort i hopen lå lasteføringsbåten "Padden" og admiralens skvssbåt "Ekspressen". Jeg husker vid-

Roald Amundsen mJd sitt flv i "rå L928 han kalte "Latham", det ble'ut-

rustet ved "Holmen" ti1 en unnsetningsekspedisjon til luftskipet "Italia", som

var ute for en ulykke i

Spitsbergen, men som sagt den forsvant i havet. Jeg minnes og ubåten "Nautilus" som

det i 1,93L vat meningen skulle på undervannstokt til Nordoolen. Men den rte ikke til forventningene, og polar-

forskeren Sir Hubert Wilkings beordret den senket, og det ble gjort ved Hegreneset. med marinens hjelp. En av de første jobbene jeg var med på, var oppryddingen på losjiskipet "Kometa" til BDS, som hadde vært fangeskip. Det var lite med tobakken den gangen, så hele gjengen gikk og leitet etter sigarettstumper. Noe som jeg-aldri glemmer og ikke forstår, er hvorledes nåværende verkstedsleder Knut Forberg klarte å spise opp en hel suppetarin, det cr ca. 5 litcr. rr,'i hadde mange utejobber rundt om i distriktct, jcg kan ncvnc: Bakcrvågcn, Tertnes, Koengen, Fløyen, Lille-Ulriken, Korsnes, Fcic og Kvarvcn. Av lastebåtcr haddc vi cn som vi kaltc '' ka", dcn var dct Johannesscn som var skippcr ombord. Dcn haddc forrcssten sin cgcn historic, mcn jcg bør ve1 tic mcd dct. Flytckrancn må jcg ncvnc. Dcn var i voldsom aktivitct cttcr vi ovcrtok dcrr cttcr krigcn. Jcg huskcr cn kald vintcr20

kveld vi var i ferd med å legge til kai, da Ole. Moberg skulle ho.pp.e i land ,med en spring, men ramlet i sjøen mellom kaien og flvtekranen. Selv om han holdt rundt en solid springwire, hang nok livet hans i en tynn tråd den kvelden.

På utsiden av Takkellottet, før krigen, hang en stor klokke, som de ringte med kl. 07.00, kl. 13.00 og ved arbeidets slutt kl. 17.00. På "loftet" kom jeg sammen med seilmaker Bryn. Han hadde vært på skoleskipet siden 1935, da vat Sverre Helgesen og jeg elever ombord der. På. det meste var vi 107 mann i takkelgjengen pluss to formenn. Far min var en åv formennene og han tok med seg arbeide hjem om kveldene, og da måtte jeg hjelpe ham å telle timer og skrive timelister. Vi var alltid forsiktis med å

komme for tidlig inn på "loftJt", dersom vi hadde hatt en uteiobb. For da sto min far alltid klar med-en kost eller fender. - Det er ikke utskiei enda, sa h_1n, og da måtte vi bare [ysrre ordre, ellers måtte iobben giøres om isien. Vi hadde -ånge go?e folk på*Takkelloftet den g"tr-g.tti Blant aniret husker jeg Svein Sanstå og Harald Strømstad. Sverre Helgesen og min bror, Ragnvalden, haddå sittet" i konsenirasiåsleir under krigen. De hadde tross ali i den grusomme epoken lært noe som vi fikk nytte av. S. Helgesen hadde lært å, biuke flat mal riik", å spleise wire I r\ tr Kagnvalden kunne taktisk lage T.q. fcndcrc pir 1 tinrc og 18 min. Vi hadde en veldig usikker-arbeidssituasjon. Vcrst var den tiden vi ble oppsagt

tii

hver sommerferie, og ingen visste om

'ri trcfftes til høsten. Både klubbstyrer og forcningsstyrct haddc myc arbcidc

mcd dissc sakene. De sendte sine utsendingcr til Oslo for å forhandlc, og med ct godt resultat. Jeg har mange gode minncr fta Jcrn og Metall. I de tidene var dct alltid mangc mcdlemmcr på møtcnc. Dct var hardc diskusjoncr, og dc fortsattc cttcr møtct mcd dcn bc-

a rønrtc Øl-stafcttcn, lcr Bcrcntsclt. til Haakonsvern ble en stor ovcrgang for dc famili:ere forhold vi hadde på "Holmen", til de store om-

Flyttingen

rådcnc vcd HOS. Takkelavd. fikk da nærrnest to arbeidsområder. Uteverkstedet med kraner og trucker, og i hall 8, riggerarbeidet og den manuelle transport. Vi hadde og renovasjonen som vi improviserte med to biler i begynnelsen. Videre hadde vi oljebrenningen ved ABC-skolen, og henting av vater i byen ay to arbeidsvillige sjåfører, som idag sliter med store parkeringsproblemer. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle på avdelingen for den fine innsats og gode samarbeide de gjorde, og frpmdeles gjør. Jeg vil også takke våre pen-

**************

sjonerte arbeidskolleger og Alf Sætrum. Den brunbarkede verkstedslederen i den svarte skinnjakken som er daglig leder av transport og takkelavdelingen, sier tilslutt at han bare har nevnt for mes noen glimt fra sitt liv, jeg slculle gjernE ha skrevet en bok, men dette får være nok. Berentsen har overtatt etter sin far, monteringen av vikingskipet som blir satt opp på festplassen hver \7. mai Han har mottatt mve ros for dette. Ut fta dette var det,, at de ansatte ved takkel og transportavdelingen forærte ham et vikingskip i bronse på hans sekstiårsdag. Dct var blomstersmykket ved anledningen"