Akvakultur I Norge

Akvakultur i Norge

www.fhl.no

www.godfisk.no

Hvorfor nettopp Norge?

Unikt utgangspunkt Norges lange kystlinje, med øyer og dype

Ørret/regnbueørret (Oncorhynchus

fjorder, strekker seg mer enn 57.000 kilo-

mykiss) er også en laksefisk og som lak-

meter. En distanse betydelig lenger enn

sen egnet for oppdrett i saltvann. Ørreten

jorda rundt ekvator. Dette gjør at vi her i

vokser raskt, og er en populær fisk særlig

landet har svært gode forutsetninger for å

i det japanske markedet hvor den gjerne

drive med akvakultur. Samtidig har vi lang

spises rå.

Forskning

tradisjon for å høste av havet og for å

Norske universiteter, forskerteam

I dag selges det sjømat fra Norge til mer

og eksperter arbeider med forsk-

enn 150 land over hele verden. Handel

Forskning og næring hånd i hånd

ning innen følgende områder:

med sjømat har en svært lang historie her

Mye av suksessen i norsk havbruksnæring

• Marine ressurser

i landet. Ca halvparten av den fisken

skyldes fiskeoppdretternes evne til å dele

Norge selger kommer fra akvakultur (hav-

på kunnskap og til å finne stadig nye løs-

bruk).

ninger. Helt avgjørende har også det tette

bosette oss i kystnære strøk.

I år 2004 ble det eksportert rundt 600.000 tonn laks og ørret fra Norge.

• Miljø og bærekraft

og gode samarbeidet med norske forsk-

• Fiskeri- og prosessteknologi • Mattrygghet og marked • Biologi og fiskevelferd • Nærings- og samfunnsutvikling

Laks (Salmo salar) er den viktigste

ningsinstitusjoner vært. Norsk fiskeri- og

arten i norsk havbruk. ”Norwegian

havbruksnæring betaler årlig inn 100 milli-

Salmon” er blant Norges mest kjente mer-

oner kroner i en egen forskningsavgift

kevarer internasjonalt. Norsk laks spises i

nettopp for å sikre dette arbeidet. I tillegg

mer enn 100 forskjellige land, og eksport

bevilger den norske myndigheter betydeli-

av laks utgjør 41 prosent av verdien til

ge beløp til marin forskning.

den samla eksporten av fiskeprodukter her i landet. Laksen har den egenskapen at den kan tilberedes på utallige måter, og har etter hvert fått et betydelig innpass i folks kostvaner over hele verden.

Laks (Salmo salar)

Ørret (Oncorhynchus mykiss)

2

Akvakultur i Norge - 2005

Fra fiskefanger til fiskepasser

Tradisjon - motivasjon - innovasjon Havbruk er ei relativt ny næring i Norge.

tur for å hjelpe hverandre og å dele på

Fra den spede begynnelse på 1960 –

informasjon og kunnskap. Med en dug-

70-tallet har den idag utviklet seg til å bli

nadsånd og et felles mål om å stadig bli

livskraftig og omfattende. Norge er i dag

smartere, stadig bli klokere og stadig bli

én av verdens største produsenter av

flinkere, har akvakulturnæringa hele tida

atlantisk laks. Men det foregår også opp-

utviklet og forbedret seg.

drett av mange andre fiskeslag, riktignok i mindre omfang enn oppdrett av laks.

40 laksestammer fra hele norskekysten

Verdensledende

danner utgangspunktet for det norske Norge er en fiskerinasjon med lange tradi-

lakseeventyret. Fra disse stammene ble

Norske bedrifter er i dag ver-

sjoner for å høste av havets ressurser.

det samlet inn rogn og melke, og dette

densledende innen havbruk, og

Akvakultur gjorde det mulig å tilby sjømat

dannet avlsmaterialet for den norske

norsk kompetanse på fiskeopp-

uavhengig av de sesongmessige variasjo-

oppdrettslaksen. I og med at havbruks-

drett er anerkjent verden over. I

nene til de tradisjonelle fiskeriene. På

næringa er så ung, er det i dag bare 10

dag gir norske fagmiljø råd om

mange måter var det fiskerbonden som

generasjoner tilbake til det som var det

havbruksvirksomhet til store

var opphavsmannen til havbrukseventyret.

ville opphavet.

deler av Europa, og til Nord- og

Kunnskap om hav og fiske, kombinert

Sør-Amerika.

med kunnskap om hold av dyr og visshe-

Hvem skulle trodd at vi ville få

ten om at det var et marked for norsk

ei sånn rivende utvikling på

laks og ørret, var drivkrefter i pionértida

bare 30 år?

til norsk havbruksnæring. Havbruksnæringa ble derfor et godt supplement til den tradisjonelle fiskeri-

Verdiskapingen i Norsk havbruksnæring 2004 Laks, ørret og andre arter

næringa og tilbød spennende arbeidsutfordringer.

ØYEROGN

KLEKKERI/ SETTEFISK

MATFISK

BRØNNBÅT

SLAKT/ FOREDL.

SALG / MARKEDSF

TRANSPORT

Men vegen til suksess har tidvis vært steinete og tornefull. Havbruksnæringa opplevde tilbakeslag med sykdomsutbrudd, mangelfullt fôr, feilplassering av anlegg og dårlige anlegg.

Ca 15 -20 rogn produsenter. Ca. 250 mill. rognkorn laks + ørret, røye og kveiterogn ca. 25 mill

Ca 170 settefiskanlegg Totalt levert 2004 ca 147 mill. laksesmolt +

ca.17 mill. ørret,+ andre

Men selv om det har vært skjær i sjøen i form av mange uløste utfordringer, har

100 mill

1.200 mill

150 selskaper med ca. 890 konsesjoner i drift ved årets slutt Total produksjon 2004 ca. 531.000 tonn wfe laks + 56.000 tonn ørret.

Ca. 100 godkjente brønnbåter

Ca 80 slakte - og foredlingsanlegg. Totalt slaktet 2004 ca. 537.000 tonn laks + 64.000 tonn ørret.

Ca 120 eksportører + innenlands omsetning 16 av disse selger 80% av produksjonen

Transport utført av norske bedrifter i Norge og i utlandet

Total slaktet ca 600.000 tonn

Total produksjon ca 587.000 tonn

8.400 mill

300 mill

2.500 mill

500 mill

700 mill

9.700 mill

10.000 mill

12.500 mill

13.000 mill.

13.700 mill

oppdretteren aldri mistet troen på at havbruk er en svært god idé. Snarere tvert i mot, oppdrettspionérene lærte av sine feil og utviklet tidlig en kul-

1.300 mill

Figur: Estimat for verdiskapning i norsk havbruksnæring i år 2004. Kilde: Kontali Analyse AS.

Akvakultur i Norge - 2005

3

I harmoni med naturen

Vi vil være forbilder! En forutsetning for å kunne drive med

ningsinstitusjoner om samspillet mellom

havbruk, er at det skjer i pakt med natu-

økologi og økonomi.

ren. Bare slik sikres sunne og gode produkter og et godt omdømme. Daglig

Det foregår en betydelig informasjonsut-

omsorg og gode oppvekstvilkår for fisken

veksling mellom statlige institusjoner, hav-

sikrer et best mulig resultat.

bruksnæring, kjøpere av fisken verden over og konsumentene. Dette er verdifullt

Reint hav – ingen selvfølge

Havbruk i pakt med naturen har derfor

og bidrar til stadig utvikling. Arbeid med å

topp prioritet i Norge. Samtidig som hav-

forbedre prosedyrer for drift og teknologi

Nordmenn ble tidlig klar over

bruksnæringa vokste fram, ble det også

pågår kontinuerlig. Ei sterk og sunn hav-

viktigheten av reine og friske

etablert systemer for dokumentasjon og

bruksnæring er viktig for de enkelte

hav- og sjøområder. Derfor

kontroll. Fiskeridirektoratet har ansvar for

bedrifter, de mange kystsamfunn, men

arbeides det mye med å sikre

bruken av sjøområdene, fører tilsyn med

også for nasjonaløkonomien i Norge.

dette, ikke bare i Norge, men

drift, både når det gjelder den tekniske

Havbruksnæringa legger grunnlag for

også internasjonalt.

standarden på anleggene og at det skjer

arbeid og bosetting i kystsamfunn langs

Norsk havbruksnæring stiller

etter lover og forskrifter. Mattilsynet fører

store deler av Norges lange kyst og det

derfor krav til:

kontroll med helse og kvaliteten på fisken

har vokst fram en betydelig aktivitet som

både mens den vokser og som ferdig pro-

følge av dette. Norge er i dag ledende

dukt.

innen utstyrsutvikling, veterinære tjenes-

• at utslipp fra eksisterende og ny oljeaktivitet ikke reduserer

ter til fisk, fiskefôr og havbruksteknologi

muligheten til å produsere og

Fiskeoppdretterne på sin side har det dag-

for å nevne noe. I tillegg skaper akvakul-

selge sunn og trygg sjømat

lige stell og pass av fisken. Fiskevelferd er

turvirksomhet behov for transport, fored-

• økt sjøsikkerhet og økt bered-

viktig, har fisken det godt har også fiske-

ling og salg.

skap ved akuttutslipp langs

oppdretteren det godt. Norsk havbruks-

kysten

næring arbeider tett sammen med forsk-

• nasjonalt og internasjonalt fokus slik at radioaktive utslipp til sjø reduseres betydelig • at utslipp til havmiljøet fra øvrige aktiviteter og gamle synder skal reduseres til et minimum

4

Akvakultur i Norge - 2005

Bli med ut på anlegg!

Oppdrett i praksis For å få drive med oppdrett i Norge kreves

for å se hva som skjer under vann og for

det en tillatelse fra myndighetene – en

å overvåke miljøet. Mange har også

konsesjon. Det er en eksklusiv rett til å

alarm- og overvåkingsutstyr for å kunne

drive oppdrett på visse vilkår. Per

oppdage ubudne gjester.

1.1.2005 er det 868 kommersielle konsesjoner for laks og ørret i Norge.

Hvor mye fisk som kan være i anleggene reguleres av norske myndigheter. Til og

Kontroll med parasitter

For å få konsesjon må oppdretteren ha til-

med når laksen er størst, like før slakting,

gang til en egnet lokalitet – altså et

er det ikke lov til å ha mer enn 25 kilo

fysisk område hvor et oppdrettsanlegg

laks per kubbikkmeter vann. Det betyr at

Lakselus er en parasitt som fin-

skal ligge. Det stilles store krav til strøm-

97,5% av oppdrettsvolumet er vann og

nes naturlig i sjøen. Derfor tri-

forhold, bunnforhold og beliggenhet til en

mindre enn 2,5% består av fisk.

ves den også spesielt godt der

lokalitet før den kan godkjennes for bruk i

Fisketettheten bør ikke komme mye under

mange laks er samlet, noe som er

oppdrett. Etter at en lokalitet er tømt for

dette nivået, da vitenskapelige undersø-

tilfelle i oppdrettsanlegg. Selv

fisk, legges den brakk en stund før en ny

kelser har vist at laks trives best med en

om den er en naturlig del av

generasjon fisk settes ut. Hver lokalitet

viss mengde artsfrender rundt seg, siden

faunaen medfører den ubehag for

kan bare ha én årsklasse med fisk det

dette bidrar til å redusere stress.

fisken og forringer kvaliteten. Mange oppdrettere har derfor

betyr at det minst er to lokaliteter for hver konsesjon. På denne måten ivaretas både

Når fisken har nådd slaktestørrelse, trans-

leppefisk, som spiser lusa av lak-

miljøhensyn og hensynet til fiskevelferd.

porteres den levende med brønnbåt til

sen og dermed reduserer plagen.

slakteriet. Der blir fisken bedøvd på for-

Andre måter å behandle lus på

Selve oppdrettsanlegget består av flyte-

skriftsmessig måte og deretter slaktet.

er gjennom badbehandling eller

elementer, notposer som fisken svømmer

Deretter blir fisken gjort klar for marke-

gjennom medisin i fôret i laksens

i, fôringsanlegg og forskjellig utstyr for

det. Størstedelen av den norske laksen

første leveår.

overvåking. Flyteelement og notpose kal-

selges som fersk hel fisk, men en del blir

les til sammen for en merd. Mange anlegg

solgt som filet eller går til andre former

har i dag en stor plattform liggende, med

for videreforedling.

Etter flere års innsats er det i

fôrlager, automatisk utfôringsanlegg, kon-

dag kontroll med lus i norsk hav-

tor med datautstyr, spiserom, verksted og

bruksnæring. Siden 1996 har alle

gjerne rom for overnatting. Notposene er

oppdrettere dokumentert lusesi-

festet i flyteelementer, og kan være opptil

tuasjonen i sine anlegg. En over-

40-50 meter dype og 60 – 160 meter i

sikt over hvor mye lus som finnes

omkrets. De er også forsynt med overfla-

langs kysten blir offentliggjort

tenett, slik at fisk ikke hopper ut eller fugl

hver måned og kan leses på

kan ta fisken. Fôringen skjer fra en auto-

www.fhl.no. For norsk havbruks-

mat på hver merd, eller fra et sentralt

næring er det viktig at lus fra

utfôringsanlegg, og styres i forhold til fis-

akvakultur ikke skal representere

kens appetitt. Anleggene har også utstyr

en trussel for ville bestander av laksefisk .

Akvakultur i Norge - 2005

5

Sunn og glad som en laks

Glad laks gir glad oppdretter Laksen i Norge i dag er frisk og god. De

av antibiotika nærmer seg null. Norsk laks

siste ti årene har metodene for havbruk

rangerer nå blant verdens friskeste hus-

blitt stadig utviklet samtidig som fisken er

dyr. Dersom det oppstår sykdom, brukes

sikret gode, naturlige oppvekstvilkår.

medisin bare etter at veterinær har foreskrevet det.

Oppdrettsanlegg er en del av naturen som

Fra antibiotika til effektive vaksiner

omgir det og det åpne systemet gjør at

Legemidlene som benyttes i Norge er EU-

det kan oppstå sykdom. Tidligere ble syk-

godkjente i forhold til matvaretrygghet. I

dom først behandlet etter et utbrudd, men

tillegg er Norge det eneste landet som har

Laksen er i dag Norges friskeste

i dag er preventive metoder også tilgjeng-

reseptbasert statistikk og kan derfor doku-

husdyr og har en god helsetil-

lig. På samme måte som for mennesker

mentere forbruket.

stand. Mens annenhver nord-

styrkes laksens immunforsvar gjennom

mann årlig går på antibiotika, er

vaksiner. En vaksine når fisken er liten

Fiskeridirektoratet har ansvar for kontroll

tallet hver femte ku og hver 250.

beskytter mot seks ulike sykdommer.

med produksjonen av fisk i merder, mens

oppdrettslaks. Bruken av antibio-

Vaksiner har sammen med kunnskap om

Mattilsynet fører kontroll med kvaliteten

tika er redusert med 97 % siden

sykdomsforebygging og godt dyrehold

på fisken, med fokus på fisk som matvare.

1990. Det har skjedd samtidig

bidratt til en formidabel reduksjon i bruk

All slakting meldes Mattilsynet og tilsynet

med at produksjonen av laks og

av medisiner i norsk havbruksnæring. God

tar prøver av fisk som har blitt medisinert

ørret har økt med 274 %.

vannutskifting sikres gjennom riktig plas-

før denne kan slaktes og deretter sendes

sering av anlegg. Samlet sett har dette

ut på markedet.

ført til en svært god fiskehelse og bruken

6

Akvakultur i Norge - 2005

Hva spiser fisken?

Ulik mat i ulik alder Oppdrettsfisk er avhengig av et sunt og godt

Fôret utgjør mer enn halvparten av oppdret-

kosthold for å utvikle seg riktig og den har

terens utgifter i produksjonen. Derfor er det

ulikt behov alt etter hvor stor den er.

enkelt å forstå at det er svært viktig å gi fis-

Fiskefôret består av fiskemel, fiskeolje, mine-

ken akkurat så mye mat som han trenger til

raler, fiber og vitaminer. I dag

enhver tid. Appetitten påvirkes av livssyklus

har norsk havbruksnæring svært god kunn-

og vanntemperaturer for å nevne noe. I dag

skap om fôr og fôringredienser.

har oppdrettere kamera i merdene for å kunne stoppe fôringen når fisken er mett.

Effektiv laks

Oppdrettsfisken har tradisjonelt sett blitt fôret med marine råvarer fra havet. Mye av fiske-

Det forskes mye på fiskefôr og dets innhold i

For å vokse én kilo trenger

fôret består også i dag av marint råstoff, men

Norge - noe som de siste åra har åpnet for

oppdrettslaks ca 1 kg fôr.

de siste årene er det også tatt i bruk vegeta-

bruk av alternative råvarer uten at dette for-

Kylling og gris trenger

bilske råvarer fra landjorda. Dette er med på

ringer oppdrettsfisken gode kvalitet og helse-

henholdsvis ca 2 og 3 kg fôr.

å sikre næringa en sunn, stabil og bærekraftig

effekt. Verdens totale tilgang på marine oljer

tilgang på fiskefôr.

er begrenset. Derfor erstattes en del av disse oljene nå av vegetabilske oljer som f eks

Noe av det som kjennetegner laks og ørret er

rapsolje. I dag brukes det i snitt ca 2,5 kg

dens karakteristiske røde farge. Rødfargen

villfisk eller fiskeavskjær i produksjonen av

skyldes et stoff som fisken får i seg når den

1 kg fiskefôr. Dette er ca halvparten av

spiser små krepsdyr i havet. Fargestoffet

det som ble brukt tidligere. Det marine

heter astaxanthin. Dette stoffet fyller mange

råstoffet kommer fra industrifisk eller fiske-

funksjoner som er viktige for laksens liv og

avskjær - altså råstoff som vanligvis ikke går

helse. Laks og ørret lagrer fargestoffet i mus-

til menneskemat. Laks spiser ikke laks og

kelen; det er grunnen til at vi kaller dem røde

fiskeavskjær fra lakseslakterier er derfor ikke

fiskearter. Det er et helt essensielt nærings-

en ingrediens i laksefôret.

stoff som blant annet bidrar til å dekke laksens behov for A-vitamin.

Laksen trenger vel ett kilo fôr for å legge på seg ett kilo vekt. Ingen andre dyreslag er i

På samme måte som ved produksjon av

nærheten av å nyttiggjøre seg fôret like

vitaminer til oss mennesker, framstilles astax-

effektivt.

anthin industrielt. Det er ikke er funnet rasjonelle metoder for å utvinne tilstrekkelige

Norsk havbruksnæring ønsker stabil tilgang

mengder fra havet, men det er det samme

på marine råvarer også i framtida og er derfor

stoffet som det naturen selv lager, som

opptatt av at høstingen av de fiskeslagene

framstilles i fabrikken.

som brukes til fiskefôr skjer på en bærekraftig forsvarlig måte.

Fiskefôr inneholder de vitaminer fisken har behov for og antioksidanter som skal sørge for at fôret ikke harskner. Akvakultur i Norge - 2005

7

Fra rogn Stryking: Høsten er ei spennende tid for oppdretterne. Da strykes stamfisken for rogn og melke. Den befruktede rogna legges i klekkeriet, og trenger 60 dager i en vanntemperatur på maksimalt 8 grader celsius før den klekkes. Klekking: Ved klekking sprekker rognskallet, og vi får en frittsvømmende yngel med en stor plommesekk på magen. Plommesekken fungerer som matpakke for yngelen de første ukene før den første forsiktige fôringa med tørrfôr tar til. Det kalles startfôring. Smolt: Etter ca 1 år i et settefiskanlegg er laksen blitt stor nok til å settes i sjøen. Den har da gjennomgått en forandring som gjør at den kan leve i sjøvann. En gjennomsnitts smolt er ca 80 - 100 gram når den settes i sjøen. Tidligere ble

Stryking (høst)

smolten satt ut om våren, men nå settes smolt ut i sjøen også til andre tidspunkt.

Yngel med plommesekk (2 mnd.) Klekking etter 2 mnd. Befruktning: Rogn + melke + vann

8

Akvakultur i Norge - 2005

til gane Smolt, utsett i sjøvann (11-12 mnd.) Matfiskoppdrett i merd, 4 kg etter 20-30 mnd.

Parr

Yngel til startforing (3-4 mnd.)

Slakting, foredling, pakking, eksport

Matfiskproduksjon i sjø: Etter knappe to år

sortert, avkjølt og gjort klart for videre trans-

i merder i sjøen har laksen nådd ei vekt på ca

port. Etter slakting blir en del av fisken videre-

4 kg. Hvor fort laksen vokser avhenger blant

foredlet til f.eks fileter, røykelaks, ferdige mid-

annet av temperaturen i sjøen og lysforhol-

dagsretter o.a, mens størstedelen av fisken

dene.

selges fersk og sløyd.

Brønnbåter brukes til transport av levende

Transport: Omtrent hvert 20 minutt, hver

laks. Det gjelder transport av smolt fra sette-

dag hele året igjennom passerer en trailer

fiskanlegg til matfiskanlegg, og fra matfiskan-

fullastet av laks norskegrensa på veg mot

legget og til lakseslakteriet. Slakting av laksen

markedet. I tillegg sendes en del laks med

skjer på egne lakseslakteri. Laksen bedøves

egne laksefly. Flere bedrifter vurderer også å

før avliving, og blir umiddelbart bløgga, sløyd,

bruke båt til frakt av laks fra anlegg til marked.

Akvakultur i Norge - 2005

9

Frisk som en fisk

Spis fisk - bli frisk! Dette er langt mer enn et gammelt munn-

Alzheimer og enkelte former for hyper-

hell. Legevitenskapen verden over er full-

aktivitet.

stendig enige i sine anbefalinger: Spis mer laks og annen fet fisk! Fet fisk er bra for

Å spise fisk er derfor ei god investering i

hjertet, blodomløpet, betennelsessykdom-

din egen helse, i tillegg smaker det utmer-

mer og motvirker enkelte former for kreft.

ket og kan tilberedes på uttallige måter.

Norwegian Salmon Jalfrazi

I tillegg er fet fisk bra for den mentale

Visste du forresten at ett kilo laksefilet gir

helsa. Fettsyrene i fiskeoljen er essensielle

deg like mange Omega-3 fettsyrer som

for utvikling av hjernen og har gunstig

det som er i et pilleglass til 250 kroner?

Retten kan passe som en forrett.

effekt mot depresjoner, schizofreni,

250 gram skinn og benfri laksefilet i terninger 1 liten løk i tynne skiver 1 grønn paprika i biter 1 tomat i båter 1/2 ts finhakket hvitløk 1/2 ts finhakket frisk ingefær 2 spiseskjeer olje 1/4 ts kumminfrø 1 ts hvitvinseddik 1/2 ts chilipulver 1/2 ts gurkemeie 1/2 ts garam masala 1 ss friske koriander

Slik gjør du: Skjær laksefileten i terninger på ca 3 centimeter. Varm olje i en stekepanne, tilsett kumminfrø og stek til de begynner å poppe. Tilsett løk, paprika, ingefær og hvitløk og stek i ett minutt. Tilsett hvitvinseddik, chilipulver, gurkemeie og garam masala. Stek blandingen ca 2 minutter. Tilsett laksen og legg på et lokk. La pannen stå og surre i et par minutter til laksen er kokt. Bland forsiktig inn tomatene og friske korianderblad og server. Flere oppskrifter og tips finner du på www.godfisk.no

10

Akvakultur i Norge - 2005

Frisk som en fisk

Fakta om Omega-3 Omega-3 fettsyrer er essensielle fettsyrer.

selen. Fisk og sjømat inneholder ikke suk-

Alle matvarer har fysiologiske

Det betyr at kroppen er avhengig av disse

ker og svært lite karbohydrater. Det enes-

virkninger, noen utvilsomt helse-

fettsyrene for vedlikehold av flere livsvikti-

te kroppen trenger for å holde det gående

fremmende. For eksempel er det

ge funksjoner. De viktigste Omega-3 fett-

er faktisk fisk og skalldyr, litt poteter, ris

vitenskapelig enighet om at fis-

syrene er DHA (docosaheksaoensyre)

eller pasta og grønnsaker eller frukt med

kefett kan motvirke hjerte- og

og EPA (eicosapentanoensyre). Disse

c-vitaminer. Personer som spiser fisk

karsykdom, og at frukt og grønn-

Omega-3 fettsyrene finner vi kun i sjømat.

regelmessig har lavere forekomst av hjer-

saker kan motvirke kreft.

Omega-3 kan vi bare ta til oss gjennom

te- og karsykdommer, kreft, revmatisme,

maten vi spiser - kroppen greier ikke å

autoimmune sykdommer og depresjon.

produsere dem selv. Derfor er det viktig å

Ernæringsfysiolog dr.philos. Dag Viljen Poleszynski.

W-3 fettsyrer er en type umettede

sørge for at kroppen vår får nok tilførsel

Et variert kosthold med ulike typer sjømat

fettsyrer som finnes i fiskefett.

av Omega-3. Omega-3 finner vi først og

er en god garanti for å få i seg det krop-

Statens råd for ernæring og

fremst i fet fisk som laks, ørret, makrell

pen trenger. I tillegg kan sjømat tilberedes

fysisk aktivitet (SEFA) anbefaler

og sild.

på mange måter – på grill, i ovn, kokt,

et inntak av w-3 fettsyrer på 1

stekt – og helt rått!

energiprosent. Det innebærer at

I tillegg inneholder sjømat andre viktige

man må spise fet fisk minimum

næringsstoffer som vitamin A og D, jod og

tre ganger i uken. Gjennomsnittsinntaket blant nordmenn ligger på 1/7 av anbefalingene. Anne-Marie Aas på www.diabetesinfo.no

Kreftceller kan drepes med fiskefett. Fettsyrer fra tran og fet fisk kan ødelegge energikraftverket – mitokondriene – i visse typer kreftceller, slik at cellen dreper seg selv. Konklusjonen i Hilde Heimlis, Institutt for ernæring ved Universitetet i Oslo, doktoravahndling.

Jeg er sikker på at menneskehjernen ikke hadde kunnet nå dagens utviklingsnivå uten et kosthold med så mye sjømat. Professor Michael Crawford, leder av the Institute of Brain Chemistry and Human Nutrition, University of North London, England.

Akvakultur i Norge - 2005

11

Laks med CV

Sporbarhet – trygghet for alle parter Knapt noen fisk i verden er så strengt

Norske myndigheter har i en årrekke tatt

kontrollert som oppdrettsfisk fra Norge.

omfattende prøver av oppdrettsfisk. I

Årlig tas tusenvis av prøver av fisk og fôr,

2004 ble det tatt vel 5.500 prøver.

for å sikre at du får en trygg og velsma-

Resultatene er svært gode og viser verdier

kende middag.

godt under norske og internasjonale grenser for fremmedstoffer i mat. Fiskefôret

Blåskjelltapas Dette trenger du til 4 porsjoner: 1 kg blåskjell 2 ss finhakket løk 2 ss finhakket purre 2 ss finhakket selleri 2 ss smør Grønnsakblanding: 1 finhakket hvitløkbåt 2 finhakkede tomater 1/2 finhakket grønn paprika 1/2 finhakket løk 4 ss olivenolje Saft av 1 lime litt salt og pepper

Forurensing fra industri og privatpersoner

overvåkes like strengt som fisken. Det har

gjør at alle matvarer, også fisk og skalldyr

aldri blitt påvist medisinrester i prøver av

fra akvakulturvirksomhet, kan inneholde

oppdrettsfisk fra Norge.

uønskede fremmedstoffer. Derfor er det viktig at produsenter og myndigheter

Norske oppdrettere og fôrprodusenter er

jevnlig undersøker matvarene. Mattilsynet

blant de fremste i verden på sporbarhet.

har ansvar for å overvåke fisk og skalldyr

Det er en ekstra forsikring til deg som for-

fra akvakulturvirksomhet. Oppgaven ut-

bruker. Sporbarhet langs hele verdikjeden

føres i samarbeid med Nasjonalt institutt

gjør det mulig å dokumentere fiskens livs-

for ernærings- og sjømatforskning

løp, fra rogn til bord. Du kan få vite hvor

(NIFES). Oppdrettere og fôrprodusenter

fisken på tallerkenen din kommer fra, hvor

har også en omfattende internkontroll.

den har vokst opp, hva den har spist og

Mattrygghet er svært viktig i alle produ-

hvordan helsekortet ser ut. Dette er sys-

sentledd. Ingen har råd til å gjøre feil som

temer som er godt utbygd i norsk hav-

går ut over kvaliteten til sluttproduktet.

bruksproduksjon i dag og som også tilbys kundene i økende grad.

Slik gjør du: Vask blåskjellene og ha dem i en kjele sammen med løk, selleri, purre og smør. Kok til de åpner seg. Løsne skjellmaten fra skjellet og legg den tilbake i det halve skjellet. Legg disse på et flatt fat. Bland ingrediensene til grønnsakblandingen og smak til med salt og pepper. Fordel blandingen over skjellene på fatet. Flere oppskrifter og tips finner du på: www.godfisk.no

12

Akvakultur i Norge - 2005

Norsk Sjømat til hele verden

God økologi gir god økonomi I dag er Norge én av verdens største

Japan og Frankrike – land velkjent for sin

eksportører av atlantisk laks. Eksport av

gastronomi og sine fremragende fiske-

sjømat er én av Norges største eksport-

retter.

næringer etter olje og gass. Sjømat fra Norge nytes i mer enn 150 land verden

Kilden til denne suksessen bunner i

over. Også nye markeder som for eksem-

Norges lange tradisjoner med å forsyne

pel Russland er i ferd med å åpne seg, og

verden med sjømat av høy kvalitet, og

etterspørselen er stadig økende.

våre tradisjoner med å høste og bruke av

Nordmenn er særlig stolt over suksessen i

naturen på en bærekraftig god måte.

Hindre rømming Årlig rømmer tre promille av den oppdrettslaksen som står i sjøen. Selv om det er en liten andel, har oppdrettsnæringa som mål å bli enda flinkere. Det er derfor innført strengere krav til den tekniske standarden på anleggene og til det arbeidet som gjøres der. En er også avhengig av at fiskeforbudet nært oppdrettsanlegg respekteres og at regler for båtferdsel i områder med anlegg håndheves strengt. I 2004 skyldes 70 % av rømt fisk at to anlegg ble kjørt i senk av båter.

Akvakultur i Norge - 2005

13

Havbruk i framtida

Gode utsikter … Norges naturgitte forhold og lange

Torsk (Gadus morhua) regnes som en av våre

kyst er som skapt for akvakultur.

beste matfisker og den spises over store deler

Norsk laks og ørret er ikke lenger

av verden. I dag finnes det knapt nok torsk til å

de eneste artene i norsk havbruk:

dekke etterspørselen på verdensmarkedet. I dag

I framtida vil også torsk, kveite,

benyttes to metoder innen havbruk i Norge:

steinbit, røye og blåskjell bli sta-

klassisk oppdrett fra egg hvor det dras nytte av

dig viktigere. Det gjøres mye innen forskning og utvikling av

erfaringen fra lakseoppdrett og oppfôring av levendefanget torsk.

disse artene: Yngelproduksjon har vært den store flaskehalsen for utvikling av ei næring basert på oppdrett av torsk. De biologiske utfordringene er nå langt på veg løst, og oppdrett av torsk kan i løpet av kort tid bli ei betydelig næring i Norge Dyrking av blåskjell (Mytilus edulis) er i stadig vekst, og er den delen av skjellnæringa i Norge som har kommet lengst. Blåskjell dyrkes på såkalte bøystrekk, og det tar vanligvis rundt to år før skjellene er høstingsklare. Blåskjell fôres Torsk (Gadus morhua)

ikke, men lever av alger som finnes i havet. Av og til inneholder disse algene stoffer som er giftige for mennesker. Da må høstingen av skjellene utsettes til blåskjellene har spist seg rene. Det tas til enhver tid prøver av skjellene for å sjekke om de er av god kvalitet. Alle skjell i butikk og som omsettes kommersielt er sjekket og kan trygt spises.

Blåskjell (Mytilus edulis)

Blåskjell er noe europeerne kjenner godt og spiser mye av, faktisk langt mer enn laks. Det er derfor ventet en stor vekst i skjellnæringa i åra framover. Steinbit (Anarhichas spp) er også av de fiskeslag det forskes på og jobbes med, med tanke på framtidig oppdrett.

Steinbit (Anarhichas spp)

14

Akvakultur i Norge - 2005

Havbruk i framtida

… for flere arter Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er den største av alle flyndrefiskene og er en svært ettertraktet matfisk. Til tross for arbeid i 15 år, er oppdrett av kveite fremdeles i startfasen, men Norge leder an i utviklingen. For at oppdrett av kveite skal bli ei næring av et visst omfang, er det viktig å løse problemer knyttet til yngelproduksjon. Røye (Salvelinus alpinus) har det vært drevet oppdrett på ei stund, men i lite omfang. Røye er et fiskeslag som gourmeter liker, og oppdrettet retter seg gjerne mot det segmentet. Det drives

Kveite (Hippoglossus hippoglossus)

oppdrett av røye både i sjø- og ferskvann og begge deler foregår hovedsakelig i Nordland. Kamskjell (Pecten maximus) er et stort skjell som lever på sandbunn langs norskekysten. Kamskjell er et svært ettertraktet produkt. Både selve kamskjellmuskelen og gonadene/rogna

Røye (Salvelinus alpinus)

spises. Det pågår forsøk med dyrking og havbeite av kamskjell. Kamskjell bruker ca fem år på å nå en salgsstørrelse på 10 cm – 11 cm. Østers (Ostrea edulis) Det foregår dyrking av flatøsters i poller og grunne områder langs norskekysten. Østersen selges levende og spises gjerne rå. Enkelte dyrker også stillehavsøsters (Crassostrea giga). Østers er den eldste arten i norsk havbruksnæring og det har vært dyrket

Kamskjell (Pecten maximus)

østers gjennom hele 1900-tallet. Østersen dyrkes hovedsakelig på sørvestlandet.

Østers (Ostrea edulis)

Akvakultur i Norge - 2005

15

Denne brosjyren er utarbeidet av: Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL). FHL dekker hele verdikjeden, fra fjord til bord innen fiskeri- og havbrukssektoren i Norge. FHLs medlemsbedrifter er små lokaleide familiebedrifter og store multinasjonale selskap. De har det til felles at de jobber i sjømatområdet.

Eksportutvalget for Fisk (EFF) ”Den beste sjømaten kommer fra Norge” – det vil EFF at folk i alle verdenshjørner skal tenke. Gjennom markedsføring finansiert av fiskerinæringa utvikler EFF markeder for Norsk Sjømat i inn- og utland.

For mer informasjon om norsk sjømat: www.fhl.no www.godfisk.no www.seafoodfromnorway.com

Layout: Grafisk Design AS, www.grafisk-design.no Alle foto: © Norwegian Seafood Export Council

www.laksefakta.no

FHL havbruk Postboks 1214 Pirsenteret 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 Telefaks 95 35 22 06 [email protected] www.fhl.no Utgitt av FHL havbruk sommeren 2005 med støtte fra Eksportutvalget for Fisk.

Det er ikke uten grunn at forbrukere verden over gleder seg over sjømat fra Norge.