6. Interesseorganisasjoner Og Korporatisme

SAMPOL M3 V00 6. Interesseorganisasjoner og korporatisme 29.02.00

Begreper Interesseorganisasjoner: Permanent og formell organisering for å sikre systematisk ivaretakelse av interessene til avgrensede målgrupper utenfor valgarenaen

Interesseformidling: Interesseorganisasjonenes rutiniserte deltakelse i utforming og iverksetting av den offentlige politikk

Korporatisme Én bestemt form for institusjonalisert samhandling ved utforming og iverksetting av offentlig politikk Relasjon 1: Mellom stat og interesseorganisasjoner Relasjon 2: Mellom interesseorganisasjoner Relasjon 3: Mellom interesseorganisasjoner og medlemmene

A political structure within advanced capitalism which, • integrates organized socioeconomic producer groups, • through a system of representation and cooperative mutual interaction at the leadership level, and • mobilization and social control at the mass level (Panitch 1980)

Interesseformidling Stat Korporatisme

Kartellparti Catchallp.

Organisasjoner

Partier

Massep. Samfunn

Pluralisme

Interessegruppesystem Pluralisme Stat og organisasjoner

Organisasjoner og medlem merer

Staten som dommer, arena eller selv pluralistisk Uavhengige organisajoner som konkurrerer om aksess Medlemmer uavhengige; Innsyn og kontroll ift. ledelse Frivillig medlemskap Konkurrerende organisasjoner Fri opprettelse av nye organiosasjoner

Korporatisme Staten som aktiv med helhetsmål Staten lisensierer organisasjoner og gir deltakelsesprivilegier til noen få utvalgte

Medlemmer underordnet Lite kontroll/insyn Tvungent medlemskap Orgnisasjonsmonopol Statlig lisensiering

Korporatisme i vestlige stater Østerrike, Norge Sverige

Sterk Danmark Finland Nederland

Korporatisme

Belgia Sveits

Svak

Irland

Tyskland

Storbritannia, USA Canada, Frankrike, Italia

Lite

Stort Landsstørrelse

Hvorfor korporatisme? Rothstein:

Rational choice marxism: Institusjoners fremvekst og stabilitet/endring forklares ved hjelp av klassebaserte aktørers strategiske atferd. Korporatismen (qua institusjon) må oppfattes som formålstjenlig av den organiserte kapital, arbeiderklasse (og stat)

Arbeid vs. kapital Forhandlingssituasjon: Arbeideres organisasjonsimperativ: Øke forhandlingsstyrke ved kollektiv organisering To handlingslogikker: Klasse: Revolusjon vs Organisasjonsmessig handlingslogikk: Reform

Dilemma: Suksess i reformorientert forhandlingsstrategi øker risiko for konkurs, kapitalflukt osv: Løsning: Moderasjon; ansvarlighet Allmengjøring av forhandlingsresultat, gjennom brede tariff avtaler eller lovgivning

Stat og kapital Kapital: Ønske om “even playing field”. Allmengjøring av avtaler og sentraliserte forhandlinger Stat: Holde klassekonflikter under kontroll v/ å institusjonalisere dem

Kritikk av korporatismeteori 1. Teorien er for deterministisk: Eksempler på på reversering av utviklingen 2. Overser variasjoner på sektornivået Gjerne større enn mellom stater 3. For unyansert: De fleste case vil falle mellom korporatisme og pluralisme 4. Korporatismebegrepet er for elastisk (Sartori: Conceptual stretching)