4. Den Funksjonelle Dimensjonen: Marked, Pengeunion Og Velferd

Internasjonale emner H01 LEDELSE OG ORGANISASJON Høgskolen i Harstad 4. Forelesning 18. Oktober 2001

Den funksjonelle dimensjonen: Marked, pengeunion og velferd 03.07.09

1

Den moderne statsmakt er intet annet enn en eksekutivkomite som forvalter hele borgerklassens felles interesser Borgerskapet har ved sin eksploatering av verdensmarkedet gitt produksjonen og konsumsjonen i alle land en kosmopolitisk karakter. Det har til de reaksjonæres store sorg revet den nasjonale grunnen bort under industrien Marx og Engels i Manifestet 1848 03.07.09

2

”I know what EC really stands for; Executive Commitee - as in the ’Executive Committee for managing the common affairs of the bourgeousie’. These businessmen really do expect to recuperate at the level of Europe as a whole what they have lost at the level of national states - the capacity to govern as they please in the interest of capitalism as a whole”

03.07.09

Fra en næringslivskonferanse i Berkeley 1989 om innføringen av det indre marked

3

Tre synspunkter på økonomisk samarbeid Liberalisme

Marxisme • • •

•

Politikken som underlagt økonomien Sosiale spenninger i produksjon og fordeling. Monopolisering og imperialisme

•

•

Skille økonomi - politikk og gi markedet forrang. Internasjonal økonomisk arbeidsdeling og frihandel. Tro på at dette er til alles beste; interesseharmoni.

Ny-merkantilisme •

• • 03.07.09

"Økonomisk nasjonalisme". Søken etter politisk makt og økonomisk rikdom utfyller hverandre. Økonomisk styrke middel for politisk uavhengighet eller dominans. Beskytte nasjonale styringsmidler, næringsveier og prioriteringer.

4

Det europeiske økonomiske fellesskap ROMA 1957 ENHETSAKTEN 1985

MAASTRICHT 1991

03.07.09

Frihandelsområde avskaffelse av innbyrdes toll og handelskvoter Tollunion felles toll og handelskvoter utad i tillegg. Fellesmarked fjerning av alle barrierer mot fri bevegelse av tjenester, varer, arbeid og kapital mellom medlemmene. Økonomisk og monetær union felles valuta, lik økonomisk politikk. 5

Enhetsakten - Det indre marked Trådte i kraft 1987 Middel for å fullføre det indre marked de fire friheter (varer, personer, tjenester og kapital) innen 1992 Endring av beslutningsprosedyrene alle vedtak nødvendig for å realisere det indre marked underlagt kvalifisert flertall, Cassis de Dijon-prinsippet

03.07.09

Bakgrunn - Globalisering Formelle suverenitet mindre reell Europeisk næringsliv taper mot USA, Japan og NICs

6

Valutaregimer 1870-1914: Den internasjonale gullstandard. gullstandard 1945-71: Bretton Woods-systemet. • •

Indirekte gullstandard Institusjonelle nydannelser – IMF. Innskuddskvoter/-trekkmuligheter. – Verdensbanken. Lån og kreditter på bestemte vilkår

1972-: Regional baserte løsninger. •

Stabilisering av grupper av nasjonale valutaer i kurver og slanger.

03.07.09

7

Europeisk valutasamarbeid ”Slangen” (1972) Det europeiske monetære system (1979) Problem: Stater bryter ut

Maastricht - Økonomisk og monetær union 1.Felles mynt (Euro 1999/2002) 2. Europeisk sentralbank (1999) - Uavhengighet - Prisstabilitet -

3. ”Felles” økonomisk politikk: 03.07.09

Konvergenskravene (1991) Stabilitets- og vekstpakt (1997)

8

Hvordan var det indre marked mulig? 1. Intens lobbying fra europeisk næringsliv ved ERT og UNICE for å gjenvinne global konkurranseevne 2. Ny kommisjon (Delor) med ambisjon om å få fart på integrasjonsprosessen 3. Det mest integrasjonsskeptiske landet (Storbritannia v/Thatcher) er også liberalistisk og kan akseptere integrasjon som innebærer liberalisering 03.07.09

9

Negativ integrasjon Integrasjon som innebærer oppheving av nasjonale reguleringer og overføringer (innføring av felles marked)

Enklere enn:

Positiv integrasjon: Integrasjon som innebærer innføring av nye reguleringer og overføringer på europeisk nivå (korrigering av markedsmekanismen) 03.07.09

10

Problemer for velferdsstater Kan ikke beskytte næringer og regioner 1. Tollunion toll og kvoter på import forsvinner

2. Indre marked favorisering ved subsidier, avgiftsdifferensiering, konsesjonering, tekniske krav osv. forsvinner

3. ØMU devaluering for å styrke konkurranseevne, underskuddsbudsjettering for å drive motkonjunkturpolitikk forsvinner

Nasjonale ”regimer” i konkurranse

03.07.09

Variasjoner i statenes tilrettelegging, regulering, skatte- og avgiftsnivå i forhold til næringslivet viktig mht. suksess i det indre marked

Sosial dumping eller konkurs?

11

EU forsøker positiv integrasjon: ”Den sosiale dimensjon” 1. Felles landbrukspolitikk (CAP) 2. Overføringer til ubegunstigede regioner gjennom strukturfondene 3. Europeiske standarder for arbeidslivet gjennom Den sosiale dialog 03.07.09

12

Begrensninger på omfordelingspolitikk EU kontrollerer svært lite av verdiskapningen i EU-området (1.27%), av de totale offentlige utgiftene ca. 3%. •Budsjett-tak •Forbud mot å underskuddssbudsjettere eller å gå underskudd •Ingen direkte beskatningsrett over innbyggerne.

Reguleringspolitikk 03.07.09

13

CAP (Common Agricultural Policy) vedtatt i 1962 Mål: Rasjonalisere landbruket Etablere et indre fellesmarked for landbruksvarer Rettferdig levestandard for bøndene Rimelige priser for forbrukerne.

Virkemiddel: Faste minstepriser Høy toll på import EU kjøper overskuddsproduksjon til minsteprisen.

Problem: Klare tapere - Tyskland og Storbritannia Overproduksjon - vinsjøer, smørberg osv. Storbønder fikk det meste av overføringene Svelger nesten hele EUs budsjett.

03.07.09

14

Strukturfondene •Samhørighetsfondet (Maastricht) •Sosialfondet •Det europeiske regionale utviklingsfond •Den europeiske investeringsbank

Mål: Regional utvikling og "cohesion" - samhørighet Viktigere pga.: •Nye fattige medlemmer (Irland, Spania, Portugal og Hellas) •Det indre marked fjerner statenes muligheter til å beskytte underutviklede regioner •Solidaritet eller hestehandel?

Ca. 1/3 av EUs budsjett. 03.07.09

15

Den sosiale dialog De europeiske arbeidslivspartenes rutinemessige deltakelse i utformingen og iverksettingen av Den europeiske unions arbeidslivspolitikk 03.07.09

16

Aktører og interesser EU-organ Kommisjonen * Rådet * Parlamentet

Europeiske organisasjoner

*

DEN SOSIALE DIALOG

Nasjonale myndigheter 03.07.09

* UNICE * ETUC * CEEP

Nasjonale organisasjoner 17

Europeisk integrasjon på partssiden 1960 ----------- økende ------------->2001 • Representativitet • Intern enighet • Ressurser • Bredde på forhandlingsmandat • Indre autoritet ......men fremdeles svært avgrenset 03.07.09

18

Institusjonalisering av Dialogen • Enhetsakten (1985): Prinsippet om partenes rett til å bli konsultert

• Den sosiale protokoll (1991): Prinsippet om funksjonell subsidiaritet

• Komitéen for Den sosiale dialog (1993): Arena for forhandling

• Den første partsavtale inngått (1995): Avtale om fødselspermisjon iverksettes som Direktiv 03.07.09

19

Mål for Den sosiale dialog • Funksjonelt baserte, overnasjonale fellesinteresser/-verdier • Sterk overnasjonal myndighet • Få og sterke partsorganisasjoner • Autoritativ overnasjonal arbeidslivspolitikk utvikles i nært samarbeid mellom Kommisjonen og ETUC/UNICE/CEEP 03.07.09

20

Problemer ved Den sosiale dialog • Oppsplittede/motstridende funksjonelt og nasjonalt baserte interesser/-verdier • Svak overnasjonal myndighet, begrenset av medlemsstatene • Svake partsorganisasjoner i konkurranse med nasjonale og/eller spesialiserte organisasjoner • Symbolpreget/fraværende arbeidslivspolitikk på EU-nivå 03.07.09

21

Endring over tid • Utvikling og bruk av EU-autoritet • UNICE “tvunget” til forhandlingsbordet • Organisasjonene styrkes • Langvarig kontakt medfører utvikling av felles verdier og identitet

03.07.09

22

Men ..... hva skjer når EU utvides sørover og østover? • fokus på utvidelse i bredden • utvidelse av antallet aktører • forsterkning av nasjonale skillelinjer i EUorgan og blant partene Nye spilleregler eller exit Sosial Dialog? 03.07.09

23