6. Den Utenrikspolitiske Dimensjonen: Europa Og Den Nye Verdensorden

Internasjonale emner H01 LEDELSE OG ORGANISASJON Høgskolen i Harstad 6. Forelesning 19. Oktober 2001

Den utenrikspolitiske dimensjonen: Europa og den nye verdensorden

Where life is lonely, poor, nasty, brutish and short Thomas Hobbes

De klassiske syn i IP Idealismen • interessefellesskap over landegrensene • interessenes harmoni og komparative fordel • gjensidig avhengighet og felles problemer • utilitaristiske politiske doktrine, demokrati som hindrer krig

Realisme • suverene stater som de sentrale aktører • rivalisering mellom enhetlige, rasjonelle aktører • egeninteresse • fravær av overordnet myndighet • normløshet

Ny - funksjonalisme Utenrikspolitikk som ”high politics”. Det siste området nasjonalstaten kan tenkes å avstå suverenitet på.

Den internasjonale orden Strukturen i det internasjonale system, basert på: • Den eksisterende maktbalanse • Internasjonal organisasjon Varierer innenfor ulike områder, men som helhet med sterke anarkiske innslag - med grunnleggende usikkerhet. Spenningsnivået henger sammen med graden av anarki og usikkerhet.

Maktbalanse: • Statene innser at de ikke kan beseire eller dominere sin motstander • Kan variere fra unipolær, via bipolær til multipolær. Oppstår når: • Det er en stabilitet mht. troverdig gjensidig avskrekkingsevne; fordi statene erkjenner hverandres evne til å sanksjonere • Statene fristes ikke til/har ikke muligheter til å øke sin makt.

Utvidelse av makt gjennom alliansedannelse Allianser med andre stater som utvidelse av makt: • •

Tilgang på vitale nye ressurser Sammenfallende interesser

Problem • Opprettholde alliansens stabilitet/troverdighet • Innebærer avhengighetsforhold til alliansepartneren, som kan stille betingelser for tilgang til sine ressurser. Betingelser for at dette leder til maktbalanse: • Kan alliansen opptre som en stabil, enhetlig og rasjonell aktør? • Er alle muligheter for å trekke inn nye alliansepartnere uttømt?

Den kalde krigen - 1945-1989 Bipolaritet • USA/NATO vs. Sovjet/Warszawa-pakten • Fastfrysing av Europa og maktpolitisk rivalisering i andre verdensdeler Den kalde krigen som "lang fred” • Avskrekking ved kjernefysiske våpen • Stilltiende enighet om kjøreregler • Mål å unngå direkte konfrontasjon •Tilbakeholdenhet med å utnytte svakhet hos motparten. •Fasttømrede allianser

Vest-unionen Opprettet i 1954 på grunnlag av Brusselpakten fra 1948 inngått av Storbritannia, Frankrike og BeNeLux, pluss Tyskland og Italia i 1954. Rent mellomstatlig samarbeid mellom suverene stater. Traktaten en forløper til NATO. Vest-unionens militære funksjoner i praksis ivaretatt av NATO.

1950 - Det europeiske forsvarssfellesskap Planen formulert av Frankrike etter forslag fra Tyskland og amerikansk støtte. Opprettelse av egen Europahær under kommando av lederen for NATO-styrkene i Europa. Lignende styringsstruktur som kull- og stålunionen, men sterkere ministerråd (:mer mellomstatlig). Traktat underskrevet av medlemmene i Kull- og Stålunionen 1952. Franskrikes nasjonalforsamling nekter å ratifisere i 1954. Godtar ikke tysk opprusting og å avgi suverenitet.

Det europeiske politiske samarbeid (1972) Utviklet gradvis og uformelt. Forum der medlemsstatenes utenriksministre søkte å samordne sin utenrikspolitikk, helt basert på frivillighet. Sikkerhets - og forsvarspolitikk ikke inkludert. Vest-Unionen gjenopplives for å kunne bli et redskap Stod formelt utenfor EUs struktur inntil Enhetsakten 1987.

1990- : Multi-polaritet eller unipolaritet? Unipolaritet: USA står igjen som den eneste reelle supermakten Multipolaritet Sterke uavhengige sentra ved siden av USA • OPEC • Den alliansefrie bevegelse • Japan og NIC-landene • EF og EU • Kina • Russland

FUSP Felles Sikkerhets- og Utenrikspolitikk Skrevet inn i unionstraktaten ved Maastricht 1991 - Søyle 2 Svært diffust for å dekke over intern uenighet i EU Utøves av Unionsrådet, bistått av en politisk komite - Samordne synspunkter i internasjonale fora - Gjennomføre felles aksjoner (fredsbevaring og -oppretting, humanitær innsats) - På sikt en felles forsvarspolitikk som "might in time lead to" et felles forsvar Vest-Unionen tenkt som militært redskap, ved å disponere NATO-ressurser

FUSPs problemer Uavklart forhold til reorientert NATO; hvor autonomt skal EU kunne opptre? USA advarer, Storbritannia nekter å godta innlemmelse av Vest-unionen under EU Manglende militære ressurser Basis i enstemmighet (:mellomstatlig) Interessekonflikter mellom medlemsstatene kommer klarere fram etter den bipolære verdensorden er vekk

HANDLINGSLAMMET

Modifikasjoner Amsterdamtraktaten 1997 Bruk av ”kreativ avståelse” ved beslutninger Opprettelse av stilling som øverste representant for FUSP, assistert av egen planavdeling 1998 Storbritannia oppgir motstand mot innlemmelse av Vest-Unionens oppgaver i EU 1999 NATO godtar at EU kan handle på egen hånd OG benytte seg av NATOs ressurser

1999 - Køln og Helsinki MÅL: Utvikle militær kapasitet bl.a å kunne - på 60 dagers varsel utplassere styrke på ca. 50 000, for å kunne handle uavhengig av NATO og dermed USAs godkjennelse HVEM DELTAR? Frivillig deltakelse i EU-ledede operasjoner fra medlemsstatenes side. Andre NATO-land kan velge å delta hvis NATOs ressurser tas i bruk Utover dette kan EU velge å invitere andre NATO-land og søkerland til å delta

Hvem bestemmer? Daglig ledelse nye organer i Rådet for å lede FUSP bl.a stående Politisk- og sikkerhetspolitisk komite i Brussel, sammensatt av nasjonale embetsmannsrepresentanter, egen Militærkomite sammensatt av forsvarssjefene, egen Militærstab sammensatt av eksperter Beslutning om operasjon konsultasjon og samarbeid med NATO og ikke-EU-land FØR EU treffer beslutninger Under operasjon ALLE som deltar med ”betydelige militære styrker” vil få samme rettigheter og forpliktelser, uavhengig av EU-medlemskap