Twitters Vekst I Et Sosiologisk Perspektiv

Twitters vekst i et sosiologisk perspektiv Emneoppgave i SOS2501: Generasjon, ungdomskulturer, livsløp og livsstil Faglærere: Ivar Frønes og Willy Pedersen Innleveringsdato: 27. mai 2009 Universitetet i Oslo

Kandidat: 1423 Antall ord: 3464

Hva kan være årsakene til at Twitter er nettets raskest voksende sosiale nettverkstjeneste? Drøft hvorvidt Twitter vil fortsette å vokse.

Sammendrag: På svært kort tid har mikrobloggingstjenesten Twitter blitt veldig populær. Selv om Twitter fremdeles er lite i antall besøkende og registrerte brukere, er det det raskest voksende sosiale nettsamfunnet. På Twitter får brukerne anledning til å dele sine tanker, følelser eller meninger med verden, så lenge det gjøres innen den knappe rammen på 140 tegn. Det legges opp til at hvert innlegg på siden skal besvare spørsmålet ”Hva gjør du akkurat nå?”. I denne emneoppgaven undersøkes Twitter nøyere, og det vises til årsaker til nettstedets vekst. Besvarelsen ser på Twitters mange aspekter, fra de vanlige menneskene som bruker det, via kjendisene til kommersielle og politiske institusjoner og mediene for å vise sammenhenger mellom bruksmønstre og vekst og for å redegjøre for de viktigste faktorene som fungerer som trekkplastre til tjenesten. Besvarelsen drøfter også hvorvidt Twitter kommer til å fortsette sin kraftige vekst i tiden som kommer.

Innledning Jeg skal i denne oppgaven ta for meg nettstedet www.twitter.com, og finne årsaker til at nettstedet i følge undersøkelser foretatt den siste tiden er det raskest voksende av sitt slag. Dette gjør jeg blant annet ved å undersøke hvordan brukere oppdager nettstedet og hvorfor det appellerer, da jeg går ut fra at veksten henger sammen med en rekke ulike faktorer. Jeg ser også på hvem som typisk bruker Twitter, da jeg mener at hvem som bruker Twitter i dag sier noe om hvorfor nettstedet vokser. I besvarelsen ser jeg på Twitters ulike bruksområder, både til sosialt og profesjonelt bruk, som forklarer hvorfor mange ulike mennesker bruker det. Jeg skal også drøfte om Twitter kommer til å fortsette sin vekst, ved blant annet å vise til frafallsstatistikk og Twitters nyttepotensiale for ulike grupper. Siden Twitter er en relativt ny tjeneste, vil det være utfordrende å finne pensum som dekker temaet mitt på en utfyllende måte. Jeg lener meg spesielt på pensumbidragene til Ivar Frønes og Ragnhild Brusdal, som deres bok På sporet av den nye tid. Kulturelle varsler for en nær fremtid.; Frønes’ artikkel Identitet, tegn og kultur. Om identitet i sosiologisk teoridannelse, samt Marika Lüders’ Private subjekter i digitale miljøer: Iscenesettelse i endring?. I tillegg til utdrag fra pensum, belyser jeg problemstillingen også med relevante sitater fra brukere av nettstedet og med stikkordsøk i mediedatabasen Atekst. Hva er Twitter? Nettstedet Twitter.com ble opprettet av selskapet Obvious i San Francisco i 2006, og var i begynnelsen bare et internt forsknings- og utviklingsprosjekt (Twitter, Wikipedia). I oktober 2006 ble Twitter lansert for allmennheten, og gjort til et selvstendig selskap. På Twitter kan brukere oppdatere sine profiler med korte meldinger, på engelsk kalt tweets, (av Twitter, kvitring) som er synlige for andre brukere. Tweets kan være inntil 140 tegn lange, altså kortere enn en standard SMS-melding. Brukere kan tvitre både fra twitter.com, fra sms, mobilt internett eller nettbaserte applikasjoner. Nettstedet er lagt opp til at hvert tweet skal besvare spørsmålet ”What are you doing?”, men man står fritt til å skrive hva man vil. I denne besvarelsen skal jeg altså se på årsaker til at Twitter har blitt nettets raskest voksende sosiale nettverkstjeneste. Denne påstanden kommer fra en markedsundersøkelse utført av analyseselskapet Nielsen. I mars 2009 kunne Nielsen melde at antall unike besøkende1 på Twitter.com økte med 1382 prosent fra år til år, fra 475 000 unike besøkende i februar 2008, 1

Merk at besøkende ikke nødvendigvis er registrerte brukere.

1

til 7 millioner unike besøkende i februar 2009 (NielsenWire: 18.03.2009), og dermed var raskest voksende nettsted i sin kategori, Member Communities-klassen. Twitter i hverdagen På Twitter kan du altså kvitre om hva det måtte være. Mange forteller rett og slett hva de driver med, om det så måtte være å spise et smørbrød, eller å være på en fotballkamp. Andre skriver om det som engasjerer og opptar dem, som å oppfordre til valgdeltakelse eller å uttrykke sin mening om en bestemt nyhetssak. Mange gjør en blanding av begge deler. Hvorfor er det interessant å få vite at noen du ikke kjenner har spist en sandwich? Twitters utviklere hevder at ”selv grunnleggende oppdateringer er meningsfulle for familie, venner og kolleger” (Twitter.com: Why use Twitter? Min oversettelse.). Fokus ligger hos de nære og kjære. Sannsynligvis er det grunnleggende og trivielle er noe av det som gjør Twitter til Twitter. Hverdagslige gjøremål er ikke nødvendigvis interessante i seg selv, men er noe ”alle” mennesker har til felles. Når vi snakker med venner og bekjente offline, utveksler vi gjerne informasjon som hva vi driver med og hvordan vi har det. På Twitter kan man dele denne informasjonen med andre på 140 tegn, og holde seg oppdatert på hva venner og bekjente driver med i en hverdag der mye skjer og det kan være vanskelig å møtes ansikt til ansikt. Ikke alle ting vi gjør og sier i løpet av en dag er spektakulære. Det er verken vanskelig eller skummelt å kvitre om det hverdagslige, og nettopp hverdagsaspektet ved Twitter vil jeg påstå er en av årsakene til nettstedets vekst. Terskelen for å bli med på Twitter blir lavere for folk flest når de føler at de ikke trenger å være eksperter på et felt for å bidra med noe, eller for å dra nytte av bruken. Vanlige mennesker som bruker Twitter, kan bruke det på mange ulike måter. Utover tvitring om hverdagslige gjøremål, bruker mange Twitter til å be om hjelp, for eksempel for å få anbefalt en restaurant i byen man er på besøk i, eller for å selv anbefale andre en god bok, film eller oppskrift. Dessuten bruker mange Twitter til å bygge nye nettverk, noe som er spesielt viktig for eksempel for en student som skal ut i arbeidslivet. Man får muligheten til å kjenne ”de rette” menneskene i forhold til sine mål og ønsker. Twitter får en nyttig funksjon, kontakter en har på Twitter kan være med på å gi en sosial kapital, og dette vil utvilsomt være et godt argument for mange til å kaste seg på twitterbølgen. Mange hører om Twitter fra venner og bekjente. Dette sier også noe om hvorfor Twitter vokser. Når stadig flere bruker Twitter, blir det viktigere å være der for å følge med. Twitter 2

blir en sosial arena på linje med jenteturen eller firmafesten – de som ikke var der, gikk trolig glipp av noe. Ny teknologi kan være minst like ekskluderende som inkluderende. Twitterkjendisene Blant den økende massen2 av registrerte brukere på Twitter er det tilsynelatende en god del kjendiser. Både Hollywoodstjerner og norske politikere og artister. Aktive kjendiser på Twitter er god reklame - stjernene lokker med seg sine fans inn i ”Twitteruniverset”. I følge Marika Lüders hevder flere teoretikere at digitale nettverksmedier forsterker tendensen til sammenblanding av private og offentlige sfærer (2007:229). Barthes mente fotografiet sørget for det privates inntog i det offentlige, mediene legger i følge Thompson til rette for et samfunn preget av avsløringer, og Meyrowitz mener denne utviklingen forsterkes av utbredelsen av elektroniske kringkastingsmedier (ibid.). Kjendisene vil by på seg selv mer, vise sitt ”sanne” jeg, og de gjør det stadig på Twitter. Twitter gjør det mulig for stjernene å komme paparazziene i forkjøpet, for eksempel da skuespiller Ashton Kutcher twitret bilder av sin kone Demi Moores bikinikledde rumpe. Mediene formidlet saken, og bidro til at Kutcher ble den første tvitreren som fikk over en million følgesvenner. Kjendisene, som alle andre, velger selv hvilket inntrykk de vil formidle til omverdenen. Det vi ser av kjendisenes private liv er neppe det mest private, og neppe tilfeldig, men likefullt er det noe mange er interessert i å se mer av. Det kan være mye å tjene på å vise frem en litt mer privat side av seg selv for de som vanligvis huskes som profesjonelle og elegante. Brukeren @gssn er en av mange som kom i gang med Twitter nettopp på grunn av kjendisene. På mitt spørsmål om hvorfor hun begynte å bruke Twitter, svarte hun ”Jeg ville følge med på hva Jimmy Fallon skreiv. Og jeg syns konseptet er kult. Lettere å lese 140-tegn-meldinger enn blogginnlegg”3. Brukeren @kerbonade sier han i tillegg til å bruke Twitter for å følge et lite utvalg av bekjente, ”også følger med på noen kjendiser som ikke poster all verden” 4. Twitter i møte med institusjonene Twitters enkle oppbygning og konsept, samt relativt store omfang, gjør det godt egnet til bruk i bedrifter. Twitter egner seg til å formidle nyheter om for eksempel et produkt, kanskje med en link til bedriftens hjemmeside og mer utfyllende nyheter. Det er raskt, enkelt og ikke minst gratis å skrive 140 tegn lang melding på Twitter, og den kan leses av millioner. 2

Man har ingen eksakte data på antall brukere. Det anslås å være mellom 6-10 millioner. http://twitter.com/gssn/status/1603819184 4 http://twitter.com/kerbonade/status/1649982956 3

3

Markedsføring i form av trykksaker og reklamefilmer er derimot langt dyrere og mer tidkrevende. Også politikere har innsett Twitters potensiale. I Norge er flere regjeringspolitikere aktive på Twitter, blant dem kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell. Han er en av mange tvitrere som både deler små bruddstykker om eget hverdagsliv og bruker Twitter til å spørre om råd og anbefalinger, noe meldingen ”på veg til jobb. Skal førebu budsjettkonferanse. Bør vi halde på eller kutte kontantstøtten?”5 er et godt eksempel på. Spørsmålet var åpent for alle som ønsker å følge Solhjell på Twitter, i skrivende stund 2455 personer. Selv om en seriøs politiker kanskje ikke forandrer mening om viktige saker ut fra twitterbrukeres synspunkt, ville han i det minste høre dem. I en annen sammenheng skrev han ”På Twitter kan eg multiplisere talet på politiske rådgjevarar. Genialt.”6 Twitter åpner for gjensidig, rask og enkel kontakt mellom politikere og velgere. Det er mindre tidkrevende å besvare velgernes spørsmål med 140 tegn enn med en e-post. Dermed kan politikerne selv komme i kontakt med velgerne i stedet for at kommunikasjon skjer via sekretærer og at informasjonen som formidles er tørr og standardisert. At politikere er på Twitter, kan være et trekkplaster og sørge for at flere vanlige mennesker registrerer seg, samtidig som at de vanlige menneskene på Twitter må være hovedårsaken til at politikerne er der i utgangspunktet. De når ut til velgerne på en ny, enkel og kortfattet måte. De viser at de er tilgjengelige og at de henger med i tiden. Politikerne feiler hvis de ikke er der velgerne er. Fordi Twitter er så mobilt og tilgjengelig, er det veldig sannsynlig at de viktigste nyhetssakene dukker opp først på Twitter. Dette gjelder spesielt de virkelige ”breaking news”, som når ulykker har skjedd. Nødlandingen på Hudsonelven i New York og flystyrten på Schipol flyplass i Amsterdam er bare noen eksempler på situasjoner der tvitrere har vært først ute med nyheter og rapporter fra områdene. Gang på gang viser Twitter seg å være stedet for breaking news. Det eneste som kreves, er at noen på stedet har en mobiltelefon og en twitterkonto. Selv direktesendte nyhetssendinger kan ikke være på stedet øyeblikkelig, men må gjerne bruke flere minutter på å komme seg dit, på å rigge opp utstyr og lignende, forutsatt at det i det hele tatt er noen ledige journalister i nyhetsredaksjonen. I en høyteknologisk verden hvor ønsket om øyeblikkelig tilfredsstillelse råder, vil vi ikke lese gammelt nytt. Også nettavisene tilbyr ofte automatisk og fortløpende innmating (”twitterfeed”) av nye twitteroppdateringer i egne bokser ved siden av nyhetsartikkelen. Boksen viser alle tweets 5 6

http://twitter.com/bardvegar/status/1287368531 http://twitter.com/bardvegar/status/1323682270

4

som inneholder et bestemt søkeord, for eksempel #schipol (#-tegnet brukes for å vise til et søkeord, mens @ brukes foran alle brukernavn). Dette gjør det mulig å følge en sak fra minutt til minutt. Twitter har ikke blitt oversett av mediene våre. Et søk på A-tekst avslører at ordet ”Twitter” har forekommet i norske avisartikler (både på papir og nett) 2981 ganger mellom 01.01.09 og 10.05.09, mot 282 ganger i hele 20087. Artikler i nettaviser inneholder ofte linker til aktuelle twitterkontoer, slik at leserne øyeblikkelig kan klikke seg inn og lese videre. For de som liker det de ser, er veien kort til å selv opprette en konto. Årsaker til at Twitter har blitt hausset opp så mye i mediene, kan være at mange journalister bruker Twitter (privat, i jobbsammenheng og til å følge med på hva som skjer i verden), og fordi store kjendiser som Oprah Winfrey og Barack Obama er aktive der, hvilket kan være relevant for avisenes sladder- og kjendisseksjoner. Twitterindividet Det moderne samfunnet preges av valgfrihet. ”Der den ungdomskulturelle metafor omkring 1970 var å ’finne seg selv’, ble ungdommens identitetsproblematikk ut på 1980-tallet beskrevet som å konstruere seg selv,” skriver Ivar Frønes (Fønes 2004:32). På samme måte som vi skaper oss selv, skaper vi oss en livsstil. ”Det moderne begrep livsstil refererer til at tegn peker mot knipper av holdninger, konsummønstre, aktiviteter og sosiale posisjoner som indikerer sosial identitet. Livsstilenes tydelige signaler fungerer også som markører for navigering i et komplekst landskap” (Frønes 2004:32). Dette kan speiles i Twitter. I en tid hvor teknologien nærmest sørger for en overflod av informasjon og impulser, kan vi også ta kontroll og skape, eller navigere oss gjennom, vår egen mediehverdag. Twitter kan brukes som et filter hvor vi velger hvem vi vil kjenne, hvem vi ser opp til og hva slags nyheter vi vil lese. Brukeren @kerbonade, som jeg siterte tidligere, sier han bruker Twitter ”primært for å følge utvalgte bekjente, i motsetning til Facebook hvor man må følge med på alt mulig pakk,” og at han bare følger kjendiser som ikke poster så mye, fordi han ikke liker folk som tvitrer for ofte. Han er et eksempel på en vanlig Twitterbruker som tar kontroll over sin Twitterhverdag.

7

Se vedlegg 1 for detaljer om atekstsøket. 5

Det postindustrielle samfunnet, Twitter og teknologien Frønes og Brusdal skriver at Den moderne revolusjonen baserer seg i stor grad på informasjons- eller kommunikasjonsteknologi. Dennes evne til å øke hastigheten i informasjonsbehandling og bryte ned avstander er den sentrale forutsetningen for den postindustrielle revolusjon (2000:33).

Den postindustrielle epoken er den vi er inne i nå, og den kjennetegnes av kommunikasjon, globalisering, kunnskap og kompetanse (Frønes og Brusdal 2000:30). Twitter er en av mange typer teknologi som har vist seg å ha mange nyttige bruksområder, og har derfor blitt tatt i bruk av veldig mange mennesker i ulike livsfaser og situasjoner. Twitter kan bryte ned avstander og forenkle kommunikasjonen mellom mennesker. I et postindustrielt samfunn hvor forventingene til hastighet og effektivitet på tvers av landegrenser er høye, blir Twitter et enkelt og praktisk verktøy. På samme måte som samfunnet generelt har nytte av teknologi for å spre informasjon og for å kommunisere enklere, har Twitter hatt nytte av teknologi for å vokse og bli mer brukt. Jeg vil særlig trekke fram Apples iPhone som en teknisk årsak til Twitters vekst. iPhone og andre lignende mobiltelefoner er særlig godt egnet til å oppdatere Twitter med, ettersom de har innebygd trådløst internett. Brukere kan da oppdatere sin Twitter gratis, i motsetning til hva som er vanlig for vanlige mobiltelefoner der man må betale for sms-takst eller bruk av internett fra telefonen. Telefonens store skjerm er dessuten bedre egnet til surfing og lesing av ”tweets” enn mange andre mobiltelefoner, og Twitters svært enkle oppbygning av vertikale tekstbokser med lite tekst passer bedre til mobile nettlesere enn mer komplekse sider som for eksempel Facebook. Hvorfor fortsatt vekst? Finanskrisa og Twitter Vi befinner oss midt i en alvorlig finanskrise. Mange bedrifter må spare penger for å i det hele tatt overleve, og situasjonen krever gode og kostnadseffektive løsninger. Twitter er et godt markedsføringsverktøy av flere grunner. Hvis direktøren til en større bedrift tvitrer, vil det ganske sikkert bli lagt merke til. Det er også enklere å tvitre enn å blogge eller å bruke Facebook, fordi meldingene er så korte. Har man tid til å sende sms, kan man også oppdatere Twitter. Bedriftene kan bruke Twitter til å holde kontakten med medier og bloggere, som igjen kan videreføre det av bedriftens beskjeder som måtte være interessant for deres egne lesere, i tillegg til direkte kontakt med egne kunder. Bedriften kan holde øye med hvem som 6

snakker om dem, og hva de sier, ved å bruke Twitters søkefunksjon, og på den måten få nyttig feedback om sine produkter eller tjenester. Bedriftene er nødt til å følge med på forandringer blant kundene og i samfunnet for ikke å komme i finansielle problemer (Frønes og Brusdal 2000:30). Nytteverdi i en ”hektisk” hverdag Som nevnt er dagens samfunn preget av og avhengig av rask og effektiv kommunikasjon. Sannsynligvis vil nettopp det behovet bare øke. Flere får tilgang på teknologi og internett, flere flytter til nye land, og vil kanskje holde kontakt med de der hjemme samtidig som de får bygd nettverk i sitt nye hjemland. Med tiden blir det ingen igjen som ikke klarer og er vant til å bruke datamaskiner og mobiltelefoner, og teknologien blir mer selvfølgelig. Internett gir folk muligheter de kanskje ikke har offline. ”Vi har større kontroll over egne nettmedierte uttrykk enn hva som er tilfelle for muntlig kommunikasjon,” skriver Lüders (2007:229). Ingen kan se deg rødme på internett. Twitter vil øke dersom folk fortsetter å anse tjenesten som nyttig, spesielt hvis den er nyttigere enn andre former for nettbasert kommunikasjon. Hva man anser som nyttig vil være individuelt, men i en hverdag der mange tilsynelatende har dårlig tid og mye å gjøre, kan Twitters ordknapphet, tilgjengelighet og øyeblikkelighet være praktisk. Oppå dette sørger Twitters mange bruksområder for at tjenesten appellerer til mange, som kan sørge for en fortsatt vekst. Hvor blir det av fjortisene? Analyseselskapet Nielsen viser til at den største aldersgruppa som besøkte Twitter i løpet av februar 2009 var i alderen 35-41 år, og at gruppa utgjør nesten 42% av alle besøkende den måneden (NielsenOnline 20.03.2009). Et spørsmål som blir viktig for Twitters eventuelle videre vekst er hvorvidt tenåringene kommer til å fatte interesse. Til nå er det ikke mange unge på Twitter. Tenåringer er ivrige brukere av sosiale nettverkstjenester som Facebook og MySpace, som i tillegg til mye annet også tilbyr brukerne muligheten til å oppdatere sin ”status”. Kanskje er Twitter for enkelt og for kjedelig? Twitter gir ikke samme muligheter for opplastning av bilder og video som Facebook og MySpace, og på Twitter har man ikke en brukerprofil på samme måte, men kun et lite bilde og en biografi på maksimalt 160 tegn. Facebook og MySpace gir derimot brukeren store muligheter for å presentere seg selv på en svært utfyllende måte, med lister over favorittartister, filmer, bøker og andre interesser. Muligens er Twitter uinteressant for tenåringer flest fordi tjenesten ikke gir samme utfyllende

7

muligheter for selvpresentasjon. I så fall går Twitter glipp av en stor og attraktiv markedsandel. ”Twitter-quitters” I følge Nielsen vil over 60 prosent av amerikanerne som registrerer seg som brukere på Twitter falle fra, og ikke logge inn på siden i løpet av den neste måneden (NielsenWire, 28.04.2009). Nielsen hevder dette kan være et hinder for videre vekst, da det etter en viss tid ikke vil være igjen nok nye brukere til å gjøre opp for frafallet. Tallet er oppsiktsvekkende, men alt tyder på at det finnes mer ved statistikken enn hva man først skulle tro. Også sosiale nettverksgiganter som Facebook og MySpace har opplevd mye frafall. Da de hadde samme antall brukere som Twitter har i dag, var deres frafall dobbelt så høyt som Twitters, i følge rapporten. Dermed er det kanskje litt for tidlig å si noe sikkert. At rapporten bare tar for seg amerikanske brukere kan gi et ufullstendig bilde, i tillegg til at den ikke tar høyde for brukerne som kanskje ikke logger inn fysisk på Twitter.com, men som oppdaterer fra SMS. Vi får heller ikke vite noe om hvorvidt de seksti prosentene logger inn igjen etter over en måneds tid. Det kan tilsynelatende ta tid for en bruker å innse hvordan man får nytte av Twitter. Da jeg spurte hvorfor han hadde meldt seg på, svarte @kerbonade ”jeg måtte melde meg på for å se hva hypen dreide seg om. Så brukte jeg det ikke på en stund, men nå liker jeg å følge noen få folk” 8. Kanskje er han ikke den eneste. Tiden vil vise om Twitter er mer enn bare en hype. Oppsummering Jeg har sett på Twitters vekst, og tatt for meg årsaker til at tjenesten har blitt så populær som den er. Hovedårsakene jeg har funnet, ligger på et privat nivå, i at folk bruker Twitter til å skrive sine private tanker og formeninger, og for å holde kontakt med folk de allerede kjenner. Andre årsaker finnes på et offentlig nivå, i form av at Twitter brukes av mange offentlige personer, som igjen kan være interessante å følge både for vanlige folk og sladderpressen. Det siste nivået er det institusjonelle. Twitter brukes av politikere som vil nå velgerne (og omvendt, av folk som vil nå politikerne), av PR-folk som vil markedsføre et produkt eller en tjeneste, og av mediene, som virkelig har nytte av å være der nyhetene er. Dette svarer til noen av de store institusjonene i vårt samfunn, nemlig politikken, markedet og pressen. Felles for alle brukerne er at de synes Twitter er nyttig på noe vis, enten det gjelder kontakt med

8

http://twitter.com/kerbonade/status/1604731621 - min oversettelse.

8

bekjente, nettverksbygging, dyrking av en stjerne eller hobby, gjensidig kontakt mellom politiker og velger, oppmerksomhet rundt en vare eller å alltid få med seg siste nytt. Jeg har også drøftet om Twitter kommer til å fortsette veksten i tiden som kommer. Finanskrisa kan sørge for at flere institusjoner tar i bruk Twitter. Hvis ”fjortisene” oppdager Twitter, vil det sørge for en sterk vekst. Statistikk viser at frafallet er høyt, men det har det også vært for andre sosiale nettverkstjenester. Tiden vil vise om Twitter er mer enn en hype. Det er sannsynlig at veksten fortsetter dersom Twitter anses som mer nyttig enn annen nettbasert kommunikasjon. Twitter har mange egenskaper som er nyttige i en hverdag der effektivitet og tilgjengelighet er viktig.

9

Litteraturliste Frønes, Ivar (2004): ”Identitet, tegn og kultur. Om identitet i sosiologisk teoridannelse”. I: Sosiologi i dag, 34 (3). Frønes, Ivar og Ragnhild Brusdal (2001): På sporet av den nye tid – Kulturelle varsler for en nær fremtid. Bergen : Fagbokforlaget. Keep on tweet’n. NielsenOnline 20.03.2009. URL: http://www.nielsen-online.com/blog/2009/ 03/20/keep-on-tweetn [Lesedato: 29.04.2009] Lüders, Marika (2007): ”Private subjekter i digitale miljøer: Iscenesettelse i endring?”. I: Personlige medier. Livet mellom skjermene. Marika Lüders et al (red). Oslo : Gyldendal akademisk.

Twitter. Wikipedia 18.05.2009. URL: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Twitter &oldid=5527624 [Lesedato 26.05.2009] Twitter post roadblock to long-term growth. NielsenWire 28.04.2009. URL: http://blog.nielsen.com/nielsenwire/online_mobile/twitter-quitters-post-roadblock-tolong-term-growth [Lesedato 04.05.2009] Twitter’s tweet smell of success. NielsenWire 18.03.2009. URL: http://blog.nielsen.com/ nielsenwire/online_mobile/twitters-tweet-smell-of-success [Lesedato: 24.04.2009]

Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt.

10