Sammenligning Av Sparta, Aten Og Romerriket

  • Uploaded by: Even Sandvold Roland
  • 0
  • 0
  • May 2020
  • PDF

This document was uploaded by user and they confirmed that they have the permission to share it. If you are author or own the copyright of this book, please report to us by using this DMCA report form. Report DMCA


Overview

Download & View Sammenligning Av Sparta, Aten Og Romerriket as PDF for free.

More details

  • Words: 411
  • Pages:
Even S. Roland 3KMA

Sammenligning av Sparta, Aten og Romerriket Sosiale forhold

Politiske forhold

Økonomiske forhold

Kulturelle forhold

Sparta

Aten

Kvinnene hadde svært gode levekår og fikk drive bl.a. idrett, men fikk ikke delta i politikk. Spartanerne hadde halvslaver, kalt heloter. Hvis en spartaner ikke hadde kontroll på helotene sine, mistet han borgerrettighetene.

Kvinnene hadde lav status. Atenerne hadde slaver, men det var feks ikke lov å gjøre gjeldsofre til slaver. Slavene hadde i utgangspunktet svært lite, om noen, rettigheter.

Alle, helt uavhengig, kunne bli borgere. Romerne hadde slaver, bl.a. krigsfanger. Pater familias var den eldste mannen i familien, og hadde stor makt.

Sterkt militarisert stat. Bygde på respekt for lover og tradisjoner som de eldste forvaltet. En folkeforsamling valgte et råd av menn over 60 år. Dette rådet valgte fem eforer, som skulle kontrollere at alle fulgte lovene. Sparta hadde to konger, som var øverstkommanderende i krig.

Det første demokratiet. Kvinner, fremmede og slaver var allikevel utelukket. Frie menn over 19 kunne delta i en folkeforsamling. Denne forsamlingen valgte ved loddtrekning 500 menn over 30 år til å styre.

Roma var et fåmannsvelde (oligarki), som minner litt om måten Sparta ble styrt. Romerne hadde en folkeforsamling, en rådsforsamling, og flere forskjellige embetsmenn.

Spartas økonomi var hovedsaklig basert på jordbruk. Polisstaten Sparta var relativt selvstendig, og drev lite med handel. Samfunnet klarte seg, men økonomien var ikke spesielt sterk.

Økonomien fikk en sterk oppsving under Peisistratus, rundt 500 f0. Primærnæringen var jordbruk, og handel med andre stater var viktig.

Romerriket overlevde lenge, og hadde både storhetstider og tider der riket nesten bukket under. Bønder grunnla Roma, og jordbruk var viktig. Senere ble også Roma et handelssenter. Erobring av nytt land og utvidelse av riket var viktig for økonomien.

Stort fokus på idrett. Hadde et bredt spekter av guder som ble tilbedt, i likhet med resten av Hellas. Hedret gudene med de olympiske leker.

Kultursenter rundt 500 f0. Utviklet teateret og dramaet. Filosofien blomstret under Atens gullalder. Hadde et bredt spekter av guder som ble tilbedt, i likhet med resten av Hellas. Hedret gudene med de olympiske leker.

Keiserne hold kontrollen over befolkningen i Roma ved å gi dem gratis brød og underholdning. Dette skjedde på amfiteatere som var spredd rundt i byen. Roma hadde flere berømte diktere, bl.a. Vergil, Ovid og Horats. Variert trosform, lite press fra staten i noen religiøs retning, men keiseren måtte anerkjennes som “gud”.

onsdag 10. september 2008

Romerriket

Even S. Roland 3KMA

onsdag 10. september 2008

Related Documents

Sammenligning
June 2020 0
Sparta
December 2019 22
Aten
May 2020 7
Sparta
November 2019 10

More Documents from ""