Internasjonale Strukturer Og Institusjoner

Internasjonale relasjoner Høgskolen i Lillehammer

30.01. 2004 Internasjonale strukturer og institusjoner Øyvind Kalnes

Hvor er Leviathan? Internasjonal samhandling reguleres ikke av en suveren myndighet eller fastlagte spilleregler på samme måte som på det nasjonale nivå. Strukturen er derfor mer anarkisk og uforutsigbar enn nasjonal politikk, jfr. Thomas Hobbes i Leviathan: Life is lonely, poor, nasty, brutish and short

Internasjonal orden Institusjoner:  Formelle/uformelle interstatlige organisasjoner  Normer: Sedvaner, regelverk og avtaler inkluderer 1. Stater/Regjeringer (IGOs) 2. Private organisasjoner eller multinasjonale selskap (INGOs) og gir muligheter for 1. Kontroll over andre aktører 2. Ramme for samarbeid mellom aktører

VERDEN SOM STATSSYSTEM De viktigste aktører er stater med  Hver sine særegne interesser og  Ulike maktgrunnlag Relasjonene mellom statene det viktigste elementet  Gjensidig konflikt og rivalisering  Normløshet: Maktbruk det avgjørende virkemiddel Strukturer formes og endres  Alliansedannelse  De sterkeste former strukturene

Mellom en anarkisk og en overnasjonal orden

Kostnadene ved en anarkisk internasjonal orden:  Usikkerhet og uforutsigbarhet for den enkelte stat  Redusert velferd / økonomisk vekst  Vanskelig å samarbeide for å løse kollektivproblemer. Barrierer mot en overnasjonal internasjonal orden  Stor variasjon ad hvor sårbare stater er  Formell suverenitet et grunntrekk ved en stat  Internasjonal maktkonsentrasjon og demosproblemer

En kort kommentar

Realisme vs idealisme

En tredje mulighet: Liberal institusjonalisme Nye typer ikke-statlige aktører; konsern, interesseorganisasjoner og ideelle organisasjoner Internasjonale organisasjoner som aktører, ikke bare arenaer for nasjonalstatene Institusjoner endrer staters holdninger / mål Statene selv som ramme for samspill mellom nasjonale aktører mellom ulike politiske mål

Faser i etterkrigsordenen 1. Den kalde krigen - 1945-1989

En bipolar orden - 1945-1989 Konflikt og gjensidig isolasjon (jernteppet) mellom de allierte seiersmaktene fra 2. verdenskrig. Makt: Konflikt mellom dominerende militærmakter; grunnleggende gjensidig usikkerhet i forholdet. Ideologi: Konflikt mellom ulike samfunnssystem; ettpartisystem /kommandoøkonomi vs. flerpartisystem/markedsøkonomi. Den kalde krigen som "lang fred” • Avskrekking ved kjernefysiske våpen • Stilltiende enighet om kjøreregler • Mål å unngå direkte konfrontasjon •Tilbakeholdenhet med å utnytte svakhet hos motparten. •Fasttømrede allianser

2. 1990- : Multi-polaritet eller unipolaritet Unipolaritet: USA står igjen som den eneste reelle supermakten. Potensielt ustabil på grunn av fristelsen til unilateral handling og andre staters ønske om balanse. Multipolaritet Sterke uavhengige sentra ved siden av USA • OPEC • Japan og NIC-landene • EU • Kina • Russland Potensielt ustabil, skiftende alliansedannelser. Stabilitet ved å anerkjenne hverandres interesser og interessesfærer.

Tre sfærer i den internasjonale orden

Sikkerhetspolitikk Økonomi Kultur (sivilisasjon?)

1. Sikkerhetspolitikk: De forente nasjoner Organisasjon av alle stater som slutter opp om FN-pakten Planlagt av de allierte under WWII som redskap for å: forebygge konflikter fremme konfliktløsning ved fredelige middel sikre menneskerettigheter av politisk, sosial og økonomisk art velferd, ressursbevaring og miljø. Suksess? (sammenliknet med forgjengeren Folkeforbundet) sterkere fredsmotivasjon fra stormaktslederne ambisjonsnivået satt til det fredsbevarende hensynet til stormaktene innbakt i Sikkerhetsrådet kan sette makt bak vedtak ved at man da har stormaktsenighet

FNs dilemma:  Humanitære behov for intervensjon vs. respekten for statenes integritet slik den er nedfelt i folkeretten Behov for handling vs. behov for enighet

2. Økonomi Bretton Woods-systemet HANDELSPOLITISK INSTITUSJONER: GATT/WTO VALUTAPOLITISKE INSTITUSJONER: IMF OG VERDENSBANKEN

Internasjonal handelspolitikk Sterk vekst i internasjonal handel over tid, men innenfor klare handelsbarrierer. Det handelspolitiske dilemma Alle land har interesse av at alle andre land driver frihandelspolitikk, mens en selv beskytter egne næringer og industrier. Konsekvens at alle land på den ene siden argumenterer for frihandel, men samtidig driver mer eller mindre fordekt proteksjonisme.

Frihandel vs proteksjonisme GATT/WTO. Generalavtalen om tolltariffer og handel (1948). Høydepunkt i Kennedy-runden 1967. 1970-85. Sterkere proteksjonisme, delvis pga. svekket vekst og delvis pga- økende rivalisering og konkurranse fra NIC-landene (USA, Japan, Europa) + kartellisering (OPEC) 1985-. Frihandelsutvikling. GATT/WTO tar også opp handel med landbruksprodukter og -tjenester. Parallell utvikling av regionale frihandelsområder og bilaterale frihandelsområder.

Internasjonale pengeforhold Den enkelte stat: Tjener på uavhengig regulering av valutakurser eks.vis v/devaluering som gjør eksportvarer billigere. Samtidig frykten for å bli rammet av at andre devaluerer. Alle stater: Alle kan ikke devaluere og jo flere som gjør det jo mer ustabile valutaforhold Behov for regulering av internasjonale pengeforhold

Valutaregimer 1870-1914: Den internasjonale gullstandard. 1945-71: Bretton Woods-systemets gullalder.  Indirekte gullstandard  Institusjonelle nydannelser  

IMF. Innskuddskvoter/-trekkmuligheter. Verdensbanken. Lån og kreditter på bestemte vilkår

1980-: Regional baserte løsninger.  Stabilisering av grupper av nasjonale valutaer i kurver og slanger.  Euro’en

3. Kultur – sivilisasjon og identitet

Huntington: Clash of Civilizations Sivilisasjon det høyeste nivå av kulturell identitet: 1. Vestlig - 2. Konfusiansk - 3. Japansk - 4. Islamsk - 5. Hinduistisk 6. Slavisk-ortodoks - 7. Latin-amerikansk - (8. Afrikansk?) Det grunnleggende opphavet til konflikt etter kald krig mellom stater og grupper tilhørende ulike sivilisasjoner THE WEST against the REST? Vesten en dominant sivilisasjon via globalisering, men skaper opposisjon. Individualisme, demokrati, friheter, menneskererettigheter, sekularisering settes fram som universelle ideer.

Den amerikanske ordenUSA SOM LEVIATHAN?  Den internasjonale orden regulert av en hegemonstat; USA.  Gir og setter makt bak internasjonale spilleregler.  Straffer andre aktører og øker kostnadene deres ved regelbrudd .

Den tilbakeholdne hegemon:

Ordenens stabilitet Tilværelsen for aktørene er mindre ”lonely, poor, nasty, brutish and short” enn hva den ville vært uten ordenen 1) Hegemonens tilbakeholdenhet Aksepterer spillereglene og utøver egen makt innenfor disse spillereglene 2) Empire by consent De andre statene må føle at spillereglene ivaretar deres interesser og verdier. Må også være fleksibel nok til at utfordrerstater kan inkluderes i og akseptere ordenen.