2. Den Internasjonale Maktbalanse

2. gang: 25.03. Den internasjonale maktbalanse

Det internasjonale system • Ble først globalt fra de store oppdagelsene og kolonitidens start rundt 1500; i.e. utgangspunkt i Europa og en "europeisering" av verden. Før dette ulike regionale internasjonale system.

Stater og forholdet mellom stater "Stater" en europeisk nyskapning fra 15-1600-tallet, blitt den grunnleggende enhet i det moderne verdenssystem. Kjennetegnet ved: • Ytre suverenitet • Voldsmonopol innad. Dette innebærer at internasjonal politikk kan analyseres som rasjonelle, enhetlige aktørers samhandling innenfor et anarkisk system.

Problematisering: • Alle stater er i praksis ikke like suverene • Alle stater er kollektive aktører; de er i seg selv komplekse systemer som består av andre aktører. • En stat qua aktør er en abstraksjon; det er alltid noen som handler på statens vegne. • Politiske ledere må persipere omverdenen og har ulike tankemodeller og vil ikke alltid handle slik en skulle forvente ut fra en rasjonell modell.

Den internasjonale orden Strukturen i det internasjonale system, basert på: • Den eksisterende maktbalanse • Internasjonal organisasjon Varierer innenfor ulike områder, men som helhet med sterke anarkiske innslag - med grunnleggende usikkerhet. Spenningsnivået henger sammen med graden av anarki og usikkerhet.

Maktdimensjonen "Makt" i seg selv et tvetydig begrep. Dahls forslag til definisjon: "Evnen til til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville gjort" Vi kan legge til: "Evnen til til å få andre til å la være å gjøre noe de ellers ville gjort" Måles ut fra: • Resultater - hva en faktisk får til • Kapasitet - gjette seg til evnen ut fra ressurser/maktbasis (avskrekking)

Maktens kilder Maktbasis kan ha ulike dimensjoner og vil skifte med det aktuelle saksforholdet. • • •

Evnen til å sanksjonere (positiv/negativt): Det mest synlige og direkte (Emerson) Autoritet - legitim makt (Weber) Motparten overtar egne tenkemåter (Hegels herre og knekt)

Dette representere en glideskala fra utgangspunkt i direkte motstridende interesser til at motparten overtar egne interessedefinisjoner, via at at det er nok motstridende interesser men motparten aksepterer å underordne egen interesser.

Utvidelse av makt gjennom alliansedannelse Allianser med andre stater som utvidelse av makt: • •

Tilgang på vitale nye ressurser Sammenfallende interesser

Problem • Opprettholde alliansens stabilitet/troverdighet • Innebærer avhengighetsforhold til alliansepartneren, som kan stille betingelser for tilgang til sine ressurser. Betingelser for at dette leder til maktbalanse: • Kan alliansen opptre som en stabil, enhetlig og rasjonell aktør? • Er alle muligheter for å trekke inn nye alliansepartnere uttømt?

Maktbalanse: Maktbalanse: • Statssystemet bestående av formelt suverene og likestilte stater, men reelt er staters makt varierende i tid og rom, og mellom ulike sfærer. Maktbalansen kan variere fra unipolært, via bipolært til multipolært og består i at statene innser at de ikke kan beseire eller dominere sin motstander. Maktbalansen oppstår når: • Det er en stabilitet mht. troverdig gjensidig avskrekkingsevne; fordi statene erkjenner hverandres evne til å sanksjonere • Statene fristes ikke til/har ikke muligheter til å øke sin makt.

Internasjonal organisasjon og maktbalansen Internasjonal organisasjon: Normer og regler som er nedfelt i gjensidige avtaler, samarbeidsordninger og overnasjonale organ,. Eks. Folkeretten. Betydning i forhold til maktbalansen • Disse legger visse føringer på staters atferd, men står mye svakere enn tilsvarende forhold innad i stater. Stater vil kunne bryte normer og regler der de ser sine "vitale" interesser truet. • Endring: Kan være et vern for småstater i forhold til store stater. • Sementering: mektige stater kan diktere/påvirke innholdet i reglene, slik at de bidrar til å sementere maktbalansen i deres favør. • Ustabile; vil fra tid til annen bli utfordret og søkt endret av nye stormakter som ikke ser sine interesser ivaretatt av dem.