Digital Kompetanse Plan 0708

Digital kompetanse Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – 2007–2008

UTDI0004_plan.indd 1

28-03-07 15:19:44

Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling – Program for digital kompetanse Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet Mars 2007 1. INNLEDNING...............................................................................................................................................................2 OM KUNNSKAPSDANNELSE, LÆRING OG ERFARINGSDELING ............................................................................................2 MÅLGRUPPE OG ANSVARLIGE ..............................................................................................................................................3 2. MELLOM 2004 OG 2008 – DIGITAL KOMPETANSE I ET KUNNSKAPSDANNELSESPERSPEKTIV................................................................................................................3 DIGITAL KOMPETANSE I UTDANNING, LÆRING, ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV ................................................................3 DIGITAL KOMPETANSE – ”ET SAMFUNNSMESSIG INNOVASJONSPROSJEKT”...................................................................4 3. ANSVAR OG OPPGAVER ........................................................................................................................................5 SKOLEEIERENS ROLLE .........................................................................................................................................................5 FYLKESMANNENS ROLLE ......................................................................................................................................................5 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLESEKTORENS ROLLE............................................................................................................5 VOX - NASJONALT SENTER FOR LÆRING I ARBEIDSLIVET.................................................................................................6 NORGESUNIVERSITETET ......................................................................................................................................................6 UTDANNINGSDIREKTORATET...............................................................................................................................................7 4. INNSATSOMRÅDER, TILTAK OG AKTIVITETER FOR KUNNSKAPSDANNELSE, LÆRING OG ERFARINGSDELING...............................................................................................................................................7 4.1 INNSATSOMRÅDE I: KOMPETANSEUTVIKLING - IMPLEMENTERING I PRAKSIS.........................................................7 4.1.1 Skoleledelse og skoleutvikling i et digitalt perspektiv ........................................................................ 7 4.1.2 Lærerutdanning og lærerkompetanse ........................................................................................................ 9 4.1.3 Voksnes læring ...................................................................................................................................................... 9 4.1.4 Kompetanse i høyere utdanning .................................................................................................................10 4.2 INNSATSOMRÅDE II: DOKUMENTASJON, STATISTIKK, KARTLEGGING ..................................................................11 4.2.1 Følge opp midtveisanalyse av PfDK 2004-2008 og innhente bedre oversikt over nasjonal FoU om IKT og læring...................................................................................................................................................11 4.2.2 Bedre statistikk- og dokumentasjonsgrunnlaget ................................................................................12 4.2.3 Kartlegge effekter/gevinster av IKT i grunnopplæringen ...............................................................12 4.2.4 Læreplanenes krav til digitale ferdigheter..............................................................................................13 4.3. INNSATSOMRÅDE III: TEMA MED SÆRLIGE KUNNSKAPSBEHOV ...........................................................................14 4.3.1 Infrastruktur og tjenesteorientert arkitektur ........................................................................................14 4.3.2 Digitalt innhold og digitale læringsressurser.........................................................................................15 4.3.3 Bruken av digitale læringsplattformer......................................................................................................15 4.3.4 Bruken av digitale mapper.............................................................................................................................16 4.3.5 Digitale skiller.......................................................................................................................................................17 4.4 INNSATSOMRÅDE IV: INFORMASJON, KUNNSKAPSOVERFØRING OG FORANKRING ..............................................18 4.4.1 Legge til rette for dialog, informasjon og erfaringsutveksling......................................................18 4.4.2 Formidle gode eksempler på bruk av IKT...............................................................................................19 4.4.3 Styrke kunnskapsoverføringen fra ”Lærende nettverk” ..................................................................19 4.4.4 Overvåke internasjonale erfaringer i høyere utdanning og FoU-miljøer..................................19 4.4.5 Vurdere en nasjonal konferanse om Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse .................................................................................................................................................................................................20 5. MILEPÆLER - UTFASING....................................................................................................................................20 6. ORGANISERING, SAMARBEID OG RAPPORTERING............................................................................20 7. BUDSJETT....................................................................................................................................................................20 REFERANSER ......................................................................................................................................................................21

1. INNLEDNING Program for digital kompetanse (PfDK) 2004-2008, som ble fremmet av daværende Utdanningsog forskningsdepartementet i 2004, fokuserer på hvordan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) påvirker utdanningens kvalitet, motivasjon for læring, læringsformer og læringsutbytte. Programmet har fire hovedmål (kortformulert): -

I 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet

-

I 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer

-

I 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden på området

-

I 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning.

Program for digital kompetanse har som visjon: ”Digital kompetanse for alle”. Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrev for 2006 gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å utvikle og iverksette en treårig strategi1 for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling innenfor Program for digital kompetanse2. Dette dokumentet danner utgangspunktet for dette arbeidet. Program for digital kompetanse er nivåovergripende, og favner grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring i et livslang-læring-perspektiv, ofte kalt eBorger-perspektiv. Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling har et tilsvarende nivåovergripende perspektiv. Om kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling I Program for digital kompetanse fremgår det at kunnskapsdannelse, læring og formidling skal være en gjennomgående dimensjon i programmet. Videre fremgår det at det må utvikles et solid kunnskapsgrunnlag, og at kunnskapen deles og formidles til utdannings-Norge; ”Det er naudsynt å utvikle eit kunnskapsgrunnlag knytt til programmet som fokusere på dokumentasjon, resultat, erfaringsdeling, dialog og læring mellom dei mange aktørane i sektoren. Det må t.d utviklas gjennom fysiske møteplassar og virtuelt.” St.prp.nr.1 (20032004). Når det gjelder begrepet kunnskapsdannelse, blir det sagt følgende: ”Det gjelder å ”kapitalisere” på, forvalte og videreutvikle kunnskapen som genereres, få merverdi ut av ressursinnsatsen. Særlig gjelder dette med tanke på fremtidige satsinger3”. Program for digital kompetanse vektlegger behovet for å kunne justere kursen underveis, å kunne forsterke satsingen, omprioritere eller å kunne avslutte tiltak som ikke realiserer mål. I tillegg vil nye behov og utfordringer kunne oppstå.4 Ut i fra dette tar arbeidet med Plan for kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling utgangspunkt i følgende målsettinger: ! Systematisere og formidle kunnskaper og erfaringer ! Bidra til et bedre beslutnings- og kunnskapsgrunnlag Planen skal bidra til å systematisere pågående aktiviteter og initiativ knyttet til Program for digital kompetanse. Videre vil det bli utredet og igangsatt nye tiltak i tilknytning til oppfølgingen av planen. Det er en målsetting at aktivitetene bidrar til å legge til rette for dialog og læring om digital kompetanse, og ikke minst til handling. På denne måten vil planen være et bidrag for gjennomføring og utfasing av Program for digital kompetanse 2004-2008.

1

Det ble i ettertid bestemt å benytte begrepet plan heller enn strategi for dette arbeidet. Tildelingsbrev til Utdanningsdirektoratet 2006, 23.12.05. 3 Scandpower AS. http://www.scandpowerit.no/Default.asp?ItemID=1454 4 Program for digital kompetanse 2004-2008 – programbeskrivelse kap. 8. 2

2

Målgruppe og ansvarlige Planen omfatter grunnopplæringen, høyere utdanning og voksnes læring, også i et eBorgerperspektiv. IKT er fra høsten 2006 tatt inn i den nye rammeplanen for barnehagen5, men barnehagen som sektor faller i utgangspunktet utenfor planen fokus, med mindre den inngår som en naturlig del i oppfølgingen av enkelte tiltak. Planen er i første omgang rettet mot dem som har ansvar for å planlegge, koordinere og gjennomføre tiltak innen grunnopplæringen, høyere utdanning og voksnes læring i et eBorgerperspektiv. Arbeidet retter seg, som Program for digital kompetanse mot skoleeier (fylkeskommuner, kommuner), fylkesmenn ved utdanningsavdelingene, skoleledelse og ansatte, UH-sektoren, arbeids- og næringsliv. Utdanningsdirektoratet har det overordnede ansvaret for planen i samråd med Vox og Norgesuniversitetet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for tiltak innenfor grunnutdanningen. Vox - Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet - har et operativt ansvar for måloppnåelse i forhold til voksnes læring og er en medspiller i utviklingen av programmet overfor arbeids- og næringslivet. Tilsvarende er Norgesuniversitetet sammen med universiteter og høgskoler ansvarlig for tiltak innenfor høyere utdanning.

2. MELLOM 2004 OG 2008 – DIGITAL KOMPETANSE I ET KUNNSKAPSDANNELSESPERSPEKTIV Program for digital kompetanse skal være nært koblet til og integrert med morgendagens utdanningspolitikk. Med innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 har digital kompetanse fått en viktig plass i utdanningspolitikken, hvor bl.a. bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i læreplanverket. Også Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007), ”…og ingen sto igjen” (Kunnskapsdepartementet), og Stortingsmelding nr. 17 (2006-07) ”Eit informasjonssamfunn for alle” (Fornyings- og administrasjonsdepartementet), som er en videreføring og utdyping av eNorge 2009,6 viderefører og forsterker på mange måter målsettingene i Program for digital kompetanse. I Stortingsmelding nr. 17, fremgår det at ”Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring7”. Dette er også et viktig utgangspunkt for arbeidet med denne planen. Digital kompetanse i utdanning, læring, arbeids- og samfunnsliv Digital kompetanse er i Program for digital kompetanse beskrevet som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, uttrykke seg muntlig, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet finner man en oversikt over hvordan de ulike ferdighetene er forstått i de ulike læreplanene8. Eksempelvis er det å kunne bruke digitale verktøy i norsk forstått på følgende måte: ”Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av 5

Ifølge ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006)”, bør barna få ”oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap”. Det er utarbeidet et temahefte om IKT i barnehagen på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. 6 eNorge 2009 er en overordnet plan for utviklingen av informasjons- og kunnskapsdepartementet og koordineres av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 7 St.meld. nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle, Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006-2007 s. 57 8 Se også Utdanningsdirektoratets nettbaserte læreplandatabase ”GREP-levende læreplaner” www.udir.no/grep

3

digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.” Bruk av digitale verktøy slik det er forstått i norskfaget, omfatter det som kan betegnes som generell brukskompetanse, men også at elevene har forutsetninger for kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy omfatter med andre ord mer enn rent praktisk, instrumentell håndtering av IKT, men også det som ofte betegnes som ”den digitale dømmekraften”. Digital kompetanse i arbeids- og samfunnsliv Vox benytter begrepet ”e-modenhet” for å beskrive hvordan man kan utvikle seg fra en mer passiv til en mer aktiv bruker av digitale verktøy og samtidig bli mer selvstendig og uavhengig av andre. Vox beskriver voksnes digitale kompetanse som det å ta IKT-systemer i bruk, finne, vurdere og utveksle relevant informasjon og selv produsere og presentere informasjon til andre. Vox beskriver voksnes digitale kompetanse i forhold til arbeidslivets utfordringer men også ut i fra et eBorger-perspektiv med utgangspunkt i følgende elementer: Funksjonell mestring; Innbefatter blant annet bruk av tastatur, håndtering av maskinvare og holde orden på filer og mapper. Strukturell forståelse; Innbefatter blant annet evnen til å overføre ferdigheter og kunnskaper, forstå strukturen på Internett og forstå hypertekst. Strategisk kompetanse; Innbefatter blant annet digital kommunikasjon, effektiv bruk av nettsteder og søk, fastslå kvalitet og håndtere de ressursene som finnes. Digital kompetanse på høyere nivå (UH-sektoren) Digital kompetanse i høyere utdanning innebærer at studentene kan mestre IKT slik de vil møte det i arbeidslivet og samfunnet ellers. Dette innbefatter opplæring og bruk av de mest vanlige eller grunnleggende former for IKT og opplæring i mer spesialisert og avansert bruk der det er nødvendig. Digital kompetanse – ”Et samfunnsmessig innovasjonsprosjekt” Utredningen ”Digital skole hver dag” (ITU 2005) definerer digital kompetanse som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. I utredningen pekes det på følgende argumenter for hvorfor IKT i skolen er viktig: • å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping • å bidra til utvikling og videreutvikling av en demokratisk og deltakende kultur i kunnskapssamfunnet • å møte barn og unges aktive mediebruk • å ta del i moderniseringen av norsk offentlig sektor og utdanne barn og unge til fremtidens samfunn • å kunne utløse potensialet for mer læring, flere læringsformer og bedre læringsresultater9 I utredningen betegnes digital kompetanse som et ”samfunnspolitisk innovasjonsprosjekt”, ”som går langt ut over utdanningspolitikkens ansvarsområde”.

9

Digital skole hver dag, ITU 2005

4

3. ANSVAR OG OPPGAVER Det er mange aktører som på ulike måter støtter opp om og bidrar til at digital kompetanse blir ”allemannseie”, slik Program for digital kompetanse forutsetter, og slik det er videreført blant annet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeierens rolle Skoleeier, dvs. kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere, er ansvarlig for å oppfylle lover og forskrifter slik at elever og lærlinger når de mål som er i læreplanen. Det betyr at det er skoleeierens ansvar at bruken av digitale verktøy og tjenester blir integrert på en måte som sikrer elevene digital kompetanse, slik læreplanene forutsetter. Videre har skoleeieren en oppgave i å søke faglig støtte til kompetanseutvikling og lokalt utviklingsarbeid fra universiteter, høgskoler og andre relevante fagmiljøer etter behov, samt rapportere til fylkesmannen om gjennomføringen av planlagte kompetanseutviklingstiltak og bruk av ressurser. Fylkesmannens rolle Fylkesmannen skal bidra til å sikre at elevenes og lærlingenes arbeids- og læringsmiljø fremmer helse, trivsel og læring. Fylkesmannen har som statens representant til oppgave å bidra til koordinering av kompetanseutviklingstiltak ved å stimulere samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner, partene i arbeidslivet, universiteter, høgskoler og andre fagmiljøer. Universitets- og høgskolesektorens rolle I høyere utdanning er regjeringen opptatt av at studenter blir lært opp i og bruker IKT som en integrert del av studiearbeidet. Det gjelder både i grunnutdanning og etter- og videreutdanning, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007) ”Eit informasjonssamfunn for alle” (Fornyings- og administrasjonsdepartementet). Det enkelte lærested er strategisk ansvarlig for å satse på bruk av IKT i egen forskning og utdanning. Universiteter og høgskoler har sentral betydning for utviklingen av en kompetent bruk av ny teknologi i utdanningssektoren, både ved egen forskning og ved å prøve ut nye metoder for IKT-bruk i undervisning, læring og studentevaluering. Lærende nettverk10 Prosjektet ”Lærende nettverk: IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk” ble etablert i 2004 og har nær tilknytning til Program for digital kompetanse. Lærende nettverk har som formål å dele kompetanse og kunnskap om bruken av IKT i skolen og er et virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.11 Målgrupper er skoler og skoleledere, lærerutdanningen og skoleeiere. Samarbeid i nettverk skal stimulere skolen og lærerutdanningen til å drive IKT-basert utviklingsarbeid og støtte deres arbeid ved at de kan dele og videreutvikle kunnskap og erfaringer. Det er til nå etablert over 30 nettverk. Nasjonale senter Det er etablert nasjonale sentra knyttet til sentrale satsingsområder i grunnopplæringen.12 Senterne har en felles hovedoppgave knyttet til arbeidet med å styrke kompetansen i og motivasjon for sitt område blant elever og lærere. Det skal skje blant annet gjennom å utvikle og forbedre innhold og metode i opplæringen gjennom forsknings- forsøks- og utviklingsprosjekter.

10

http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=15707&epslanguage=NO

11

http://www.dep.no/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/045071-990327/dok-nn.html

12

http://skolenettet.no/kompetanseutvikling

5

ITU Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) er fra 2004 en permanent nasjonal FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning for grunnopplæringen og lærerutdanningen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. ITU fungerer i tillegg som nasjonalt senter for IKT og utdanning.13 ITU har en initierende rolle og arbeider for å være en premissleverandør og dialogpartner innen utdanningspolitikk og IKT både internasjonalt og nasjonalt. I tillegg er ITU tillagt det nasjonale sekretariatet for standardisering av læringsteknologi i utdanningen. Nettverk for kompetanseutvikling14 Det er opprettet ulike nettverk i fag og tverrgående områder som er prioriterte i forhold til Kunnskapsløftet. Det er etablert et eget nettverk for pedagogisk bruk av IKT som koordineres av høgskolene Stord/Haugesund og Høgskolen i Agder.15 Utdanning.no og SANU Utdanning.no er en nasjonal fellesportal som har som mål å gi enkel tilgang til alt om utdanning på ett sted. Portalen skal bidra til økt tilgang til ressurser, tjenester og innhold på nett, slik at den enkeltes og samfunnets utdanningsinteresser og behov kan ivaretas på best mulig måte. Utdanning.no er en nasjonal virksomhet under Kunnskapsdepartementet, knyttet opp mot Universitetet i Tromsø. Utdanning.no har også sekretæransvar for SANU (Samarbeidsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren). SANU har som sin viktigste oppgave å fremme kultur for deling av digitalt innhold mellom nettsteder og portaler for utdanning i offentlig sektor. SANU skal iverksette tiltak for å samordne innhold og tekniske løsninger. Uninett ABC Uninett ABC veileder norsk utdanningssektor om IKT og teknologivalg på vegne av Kunnskapsdepartementet. UNINETT ABCs veiledningstjeneste driver gratis IKT-veiledning til utdanningssektoren. Veiledningen består primært av råd vedrørende teknologi og teknologivalg. Uninett ABC har det nasjonale ansvaret for innføring av FEIDE16 i grunnopplæringen. Uninett er et datterselskap av UNINETT AS.

Vox - nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Vox er et nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og underlagt Kunnskapsdepartementet. Institusjonen skal arbeide for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å styrke og synliggjøre kompetansen hos voksne med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter (lesing, skriving, regning og bruk av IKT) og realkompetanse. Vox skal utvikle, analysere og formidle kunnskap om læring hos voksne for å tilfredsstille kompetansebehov i arbeidslivet og for hver enkelt. Norgesuniversitetet For å styrke satsingen på IKT i norsk høyere utdanning er det etablert et eget statlig organ, Norgesuniversitetet. Norgesuniversitetet er underlagt Kunnskapsdepartementet, med representanter fra private og offentlige høyere utdanningsinstitusjoner, partene i arbeidslivet og studentorganisasjonene i styret. Norgesuniversitetet støtter lærestedenes utprøving og bruk av 13

www.itu.no

15

http://skolenettet.ls.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=21444 FEIDE er et nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning i utdanningssektoren.

16

6

IKT i nær- og fjernundervisning gjennom tildeling av prosjektmidler, evaluering, utredninger og spredning av erfaringer. Norgesuniversitetet skal stimulere til utvikling av fleksibel og livslang læring i høyere utdanning og styrke kontakten mellom arbeidslivet og høyere utdanning. Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen av grunnskolen og videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets utøvende organ. Utdanningsdirektoratet har ansvaret for all nasjonal statistikk for grunnopplæringen, og skal, bl.a. på bakgrunn av resultatene, initiere, utarbeide og følge opp forsøk og utviklingstiltak. Utdanningsdirektoratet er en sentral medspiller i Program for digital kompetanse innenfor grunnopplæringen.

4. INNSATSOMRÅDER, TILTAK OG AKTIVITETER FOR KUNNSKAPSDANNELSE, LÆRING OG ERFARINGSDELING Det å dokumentere, systematisere og bygge videre på kunnskap og erfaring oppnådd gjennom Program for digital kompetanse er sentralt i kunnskapsdannelsen. Videre er det nødvendig å vurdere behov for eventuelle nye tiltak som ledd i iverksettingen av planen der behovet dokumenteres. Dette for å understøtte målsettingene med planen: å bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget og systematisere og formidle erfaringer og kunnskap. Informasjon om planen og oppfølgingen av den skal være tilgjengelig via hjemmesidene til Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitetet og Vox (www.udir.no, www.nuv.no og www.vox.no). Det skal også, som ledd i oppfølgingen av planen, utarbeides en kortfattet statusrapport som blir tilgjengelig på nettet, og som gir informasjon om status for oppfølgingen og utviklingen av tiltakene. Arbeidet med kunnskapsdannelse, læring og erfaringsdeling er knyttet til følgende innsatsområder: 4.1 Innsatsområde I: Kompetanseutvikling - implementering i praksis Gjennomføringen av Kunnskapsløftet krever en omfattende satsing på kompetanseutvikling, særlig for ledere, lærere og instruktører, jf. Strategi for kompetanseutvikling for grunnopplæringen (2005-2008).17 Læreres og skolelederes digitale kompetanse trekkes også frem som viktige utfordringer i Program for digital kompetanse, hvor det dessuten pekes på nødvendigheten av kompetanseutvikling gjennom den daglige bruken i læringsarbeidet og for voksnes læring. I Stortingsmelding nr. 16 (Kunnskapsdepartementet) ”…og ingen sto igjen” blir det blant annet vurdert tiltak for å styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningen og for skoleledere. Stortingsmeldingen om IKT-politikk, som ble lansert av Fornyings- og administrasjonsdepartementet på samme tid (St.meld.nr. 17), tar også opp dette, samt voksnes kompetansebehov og behov UH-sektoren. 4.1.1 Skoleledelse og skoleutvikling i et digitalt perspektiv Skolelederen står sentralt i utviklingen av skolen som kunnskapsorganisasjon og i måten IKT integreres i undervisning og læring. Funn fra den tidligere PILOT-satsingen peker på at implementering av IKT i skolen er kompleks, og den krever et helhetlig fokus hvor teknologi, pedagogikk, organisasjon og ledelse ses i sammenheng18. Det at skoleledere skal være ”digitalt kompetente” uttrykkes også i et eget delmål i Program for digital kompetanse19. En 17

I 2005 ble skoleeier tildelt 300 millioner kroner til realisering av kompetanseutviklingsstrategien, i 2006 og 2007 er beløpet 375 millioner kroner til kompetanseutvikling (http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=2514). 18 På vei mot god praksis? En beskrivelse og analyse på tvers av ni skoler i PILOT, Læringssenteret 2003. 19 Se delmål 3 i planen s. 32 ”Innen utgangen av 2008 skal faglig og pedagogisk personale i utdanning/opplæring – herunder skoleledere, være digitalt kompetente”.

7

midtveisanalyse av programmet fastholder at det fortsatt er behov for å nå denne målgruppa spesielt20. En viktig rolle for myndighetene er å legge til rette for at skoleledelsen finner og bruker den kompetansen som trengs, eller at de utvikler nødvendig kompetanse i egen organisasjon, blant annet ved å støtte, veilede og påvirke gjennom informasjon og ulike tiltak21. Veiledningstjenesten Uninett ABC22, Innkjøpsguiden til KS og Utdanningsdirektoratet og ITUs IKT-ABC er viktige tiltak for å legge til rette for dette. Også Kunnskapsløftet – fra ord til handling (tidligere Program for skoleutvikling) bidrar til kompetanseheving med utgangspunkt i at skolene selv forbedrer elevenes faglige og sosiale læring gjennom å utvikle skolen som virksomhet. En vurdering av programmets søknader som hadde IKT som hovedtema (da kalt Program for skoleutvikling) viser imidlertid at av 250 innkomne søknader hadde 29 IKT eller digital kompetanse som sentralt tema, og av disse var det kun to prosjekter som fikk støtte. Grunnen til det var blant annet at mange av søknadene var for lite orientert mot helhetlig skoleutvikling hvor teknologiske utfordringer var kombinert med pedagogisk og organisatorisk utviklingsarbeid. Blant de refleksjonene som ble gjort i vurderingen av dette, var spørsmålet om det betyr at skoleledelsen har valgt å se lett på den digitale delen av Kunnskapsløftet, eller om det er et tegn på at skolene har en lav bevissthet om det helhetlige og komplekse forholdet mellom teknologi, pedagogikk og organisasjon.23 For å bidra til at IKT blir en nødvendig del av skolenes organisasjon, kan det være behov for å stimulere ytterligere til at skolene og skoleeierne utvikler en helhetlig kultur for ledelse med spesielt henblikk på digital kompetanse.

TILTAK: Utdanningsdirektoratet vil, i nært samarbeid med aktuelle miljøer, sammenfatte og utarbeide relevant dokumentasjon og informasjonsmateriale til skoleledere. Direktoratet vil: •

gjennomføre utredninger og kartlegginger for å skaffe et bedre kunnskapsgrunnlag, herunder samle og systematisere erfaringer fra de nasjonale skolelederkonferansene ”Skolen i digital utvikling”

•

utarbeide veileder/ guide for skoleledere

•

prøve ut og etablere selvevalueringsverktøy for at skoler og utdanningsinstitusjoner kan måle egen e-modenhet

Utviklingen av tiltakene skal også kobles til aktuelle initiativ i internasjonale fora der det er naturlig, som blant annet EU og OECD. Ansvar: Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med andre aktuelle kompetansemiljø

20

Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for digital kompetanse 2004-2008, UiO, Utgitt av Utdanningsdirektoratet 2007 21 St.meld nr. 17 (2006-2007) ”Eit informasjonssamfunn for alle”, Fornyings- og administrasjonsdepartementet. 22 Uninett ABC veileder norsk utdanningssektor om IKT og teknologivalg på vegne av Kunnskapsdepartementet.www.uninettabc.no 23

Gjennomgang og vurdering av søknader med IKT-tema. Program for skoleutvikling – søknadsrunde 1, vår 2006. Mcs:consult, etter oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

8

4.1.2 Lærerutdanning og lærerkompetanse Lærerkompetanse er sentralt for innføringen av digital kompetanse i utdanningen og har også vært et viktig innsatsområde i Program for digital kompetanse. I St.meld.nr. 16, "… og ingen sto igjen", og i St.meld. nr. 17, "Et informasjonssamfunn for alle", fremgår det også at departementet vil vurdere tiltak for å styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningen. I midtveisanalysen for Program for digital kompetanse fremgår det at det er behov for å klargjøre hvordan man satser på digital kompetanse og IKT innenfor lærerutdanningen. Grunnutdanningen I evalueringen av allmennlærerutdanningen utført av NOKUT i 2006 heter det: ”Videre vil panelet peke på betydningen av en velutviklet samfunnsorientering som gjør studentene bevisste på samfunnsspørsmål og den utvikling samfunnet gjennomgår med globalisering, IKT og medienes rolle” (s 74) 24 Mye av den kompetansen lærerne har behov for, gis gjennom formell utdanning. De nye læreplanene inneholder kompetansemål som forutsetter at lærerne er fortrolige med hvordan IKT kan benyttes i læringsarbeidet men tilbudene i de ulike lærerutdanningene varierer sterkt i dag. Det vil derfor være nødvendig å vurdere digital kompetanse i forbindelse med oppfølgingen av evalueringen av lærerutdanningen som NOKUT har utført på vegne av departementet. Her spiller ITU en viktig rolle blant annet gjennom å initiere og stimulere til innovasjon i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning i samarbeid med andre nasjonale senter. Etter- og videreutdanning av lærere Lærerne må også ha mulighet til å fornye og komplettere sin kompetanse gjennom yrkeslivet. Mange tilbyr kompetanseutvikling i forbindelse med Kunnskapsløftet. Nettverk for pedagogisk bruk av IKT skal blant annet bidra til å koordinere og kvalitetssikre den kompetanseutvikling som tilbys skoleledere, lærere, faglige ledere og instruktører i bedrift. Nettverk for pedagogisk bruk av IKT, nevnt i kap. 3, er sammen med ITU en viktig aktør på dette området. Når det gjelder opplæring og utdanning for voksne, er det alltid en utfordring å koble ny kompetanse til voksnes erfaringer slik at den oppfattes som relevant og nyttig for den enkelte. Dette er en utfordring også når det gjelder bruk av digitale tjenester og verktøy. TILTAK: •

Utdanningsdirektoratet vil, i nært samarbeid med aktuelle miljø, sette i verk tiltak som kan støtte opp om de politiske intensjonene, i dialog med departementet.

•

Utdanningsdirektoratet vil skaffe til veie bedre kunnskap om kompetansen blant lærere og lærerstudenter når det gjelder digital kompetanse, blant annet sett i forhold til kompetansemidler og etterutdanningstilbud.

•

Det skal utvikles etterutdanningsopplegg for lærere som skal undervise voksne i grunnleggende ferdigheter, i regi av Vox.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox 4.1.3 Voksnes læring Det er et uttalt politisk mål at alle skal kunne delta i informasjonssamfunnet. Grunnleggende digitale ferdigheter er viktig både for å hindre utstøting fra arbeidslivet og for å gjøre det lettere å 24

http://www.nokut.no

9

komme tilbake i arbeid. Digital kompetanse er også viktig i et eBorger-perspektiv, det å kunne nyttiggjøre seg ulike digitale tjenester både som samfunnsborger og privat. Vox har i 2006, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, utviklet forslag til rammeverk for nasjonale mål for digital kompetanse i samarbeid med aktuelle fagmiljøer innen forskning, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden og interesseorganisasjoner. Dette rammeverket for digital kompetanse inngår som en del av et felles rammeverk for grunnleggende ferdigheter for voksne. Målet er å heve kvaliteten i opplæringen og sikre tilrettelegging for den enkelte, slik at alle skal kunne få en basiskompetanse som gjør dem bedre i stand til å møte kravene i arbeids- og hverdagsliv. Rammeverket er et komplementært verktøy til Kunnskapsløftet, laget for å danne grunnlaget for et tilbud til voksne som ikke trenger eller ønsker hele grunnskolen eller hele grunnskolefag, men som har behov for å styrke en eller flere grunnleggende ferdigheter som basis for videre utdanning eller arbeid. Kompetansemålene skal også være et utgangspunkt for å utvikle kvalitative indikatorer for å kartlegge digitale ferdigheter blant voksne.

TILTAK: •

Vox skal, etter at rammeverket er behandlet og godkjent i Kunnskapsdepartementet (KD), utvikle et innholdsgrunnlag for et nasjonalt tilbud for voksne innenfor grunnleggende ferdigheter. Vox skal foreslå tiltak overfor departementet som bidrar til utviklingen av et kvalitetsmessig godt tilbud i hele landet.

Ansvar: Vox

4.1.4 Kompetanse i høyere utdanning Norgesuniversitetet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført to undersøkelser av ”den digitale tilstand” i norsk høyere utdanning25. Disse undersøkelsene viser blant annet: •

Det er store forskjeller mellom læresteder med hensyn til hvordan strategier for bruk av IKT blir utviklet. Det er også uenighet om hvor viktig slike strategier er for faktisk satsing på feltet.

•

Infrastrukturen innbærer ingen hindring for satsing på IKT i undervisningen.

•

I de siste årene er det i økende grad en institusjonell organisering av arbeid med kompetanseutvikling innenfor bruken av IKT i undervisningen, og parallelt med dette har fagpersonale og studenter økt sin deltakelse i slik kompetanseutvikling.

Når det gjelder høyere utdanning, er de norske universitetene generelt sett langt fremme med hensyn til IKT. Universitetene og høgskolene er imidlertid på ulike nivå i bruken av IKT og det er også store forskjeller mellom ulike fagmiljøer internt på de ulike lærestedene. I ulike undersøkelser av den digitale tilstanden i norsk høyere utdanning vises det blant annet til at infrastrukturen ikke innebærer noe hinder for utviklingen innen sektoren. Med hensyn til mer avansert bruk av IKT i undervisningen, bl.a. IKT-bruk knyttet til de enkelte fagenes særpreg, er dette i ferd med å utvikle seg parallelt med at lærestedene og fagmiljøene utvikler sin egen kompetanse innenfor pedagogisk bruk av IKT.

25

NUV-rapport nr. 1/2005 Utredning om digital tilstand i høyere utdanning og NUV-rapport nr. 1/2006 Utredning om digital tilstand i høyere utdanning, fase //

10

TILTAK: •

Norgesuniversitetet skal fortsatt tildele prosjektmidler for å støtte universiteter og høgskolers arbeid med IKT-støttet utdanning og dermed øke den digitale kompetansen til studenter, lærere og støttepersonale.

•

Norgesuniversitetet skal videreutvikle systemer for evaluering, analyse og deling av erfaringer fra de NUV-støttede prosjektene, og skal videre bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget om IKT i høyere utdanning gjennom analyser, utredninger og innformasjon.

Ansvar: Norgesuniversitetet

4.2 Innsatsområde II: Dokumentasjon, statistikk, kartlegging Som ledd i å bidra til et bedre kunnskaps- og beslutningsgrunnlag vil det være nødvendig å sørge for best mulig dokumentasjon av utviklingen av digital kompetanse. Dette kan igjen stimulere og initiere nye tiltak, utredninger og/ eller forskningsprosjekter på utvalgte områder. Denne type dokumentasjon kan også fungere som viktig innspill til den videre politikkutviklingen på feltet. 4.2.1 Følge opp midtveisanalyse av PfDK 2004-2008 og innhente bedre oversikt over nasjonal FoU om IKT og læring I Program for digital kompetanse pekes det på et behov for å styrke innsikten i hvordan IKT virker på læring over tid, blant annet knyttet til fagenes utvikling, læringsstrategier, arbeidsformer og læringsutbytte og FoU har vært et viktig område. Midtveis i programmet er det gjennomført en rekke utredninger om og kartlegginger av aktuelle tema knyttet til dette som det er behov for å vurdere samlet. Dette også for å kunne vurdere og diskutere status sett i forhold til programmets visjon og mål. Derfor er det utarbeidet en midtveisanalyse av Program for digital kompetanse i form av en dokumentanalyse utført av Universitetet i Oslo.26 Analysen inngår som en viktig del av oppfølgingen av denne planen og arbeidet med digital kompetanse generelt. Videre antas det å være behov for en innsats knyttet til FoU-arbeid sett i sammenheng med PfDK. Blant annet peker midtveisanalysen på behovet for bedre oversikt over FoU-arbeid knyttet til digital kompetanse.

TILTAK: •

Midtveisanalysen av Program for digital kompetanse, som gir en vurdering av status for Program for digital kompetanse, skal følges opp.

•

Det er generelt behov for et eget fokus på FoU, generelt, som ledd i oppfølgingen av planen. Det kan blant annet være behov for å trekke fram erfaringer fra nasjonale FoU-program og satsinger i form av en konferanse eller seminar/er e.l.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitetet, Vox

26

Et digitalt kunnskapsløft for alle? Midtveisanalyse av Program for digital kompetanse, 2004-2008, UiO, utgitt av Utdanningsdirektoratet.

11

4.2.2 Bedre statistikk- og dokumentasjonsgrunnlaget Statistikken når det gjelder bruk og utbredelse av IKT i utdanningen, er mangelfull, ikke minst gjelder dette for videregående opplæring. Det vil også være behov for bedre å fange opp utviklingen av voksnes digitale kompetanse og utviklingen innen UH-sektoren.

TILTAK: •

Statistikktilfanget når det gjelder utstyrs- og driftssituasjonen for grunnopplæringen skal følges bedre opp, og det skal vurderes hvordan denne type dokumentasjon kan forbedres og videreutvikles over tid. Det gjelder også den pedagogiske bruken.

•

ITU monitor 2007 vil ved bruk av spørreskjema dokumentere elevenes digitale kompetanse og sammenhengen mellom elevers digitale kompetanse og andre variabler som tilgang til IKT og omfang/kvalitet på IKT bruken i læringsarbeidet.

•

Arbeidet med å utvikle et instrument for å utvikle indikatorer for å kartlegge digitale ferdigheter blant voksne, har begynt, blant annet på bakgrunn av nasjonale mål for digital kompetanse.

•

Det skal utarbeides kartleggingsverktøy og tester knyttet til voksnes digitale kompetanse.

•

Norgesuniversitetet skal utrede etableringen av en monitor om bruken av IKT og digital kompetanse i høyere utdanning for å styrke statistikk- og dokumentasjonsgrunnlaget på dette utdanningsnivået.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet, ITU

4.2.3 Kartlegge effekter/gevinster av IKT i grunnopplæringen Siden gjennomføringen av PILOT-studien er det på nasjonalt nivå i liten grad avdekket systematisk dokumentasjon av effekter eller gevinster av bruken av IKT i undervisningen, blant annet med tanke på læringsutbytte og endret pedagogisk praksis. Rambøll Management gjennomførte en nordisk studie i 2005 hvor formålet var å kartlegge opplevde effekter av IKT i undervisningen. Studien var en internettbasert spørreskjemaundersøkelse som ble gjennomført på 224 nordiske skoler.27 Studier utført av EU peker blant annet på behovet for flere nasjonale studier på feltet, både på mikronivå og mer overordnet nivå, som også kan danne grunnlaget for internasjonale sammenligninger28. Den samme studien peker for øvrig også på behovet for å vurdere hvorvidt eksisterende vurderingsmetoder faktisk fanger opp de ferdigheter elever utvikler med bruk av IKT.

27

Respondentene var lærere på 5. og 8. klassetrinn i grunnskolen og på VK1, elever på disse klassetrinnene, deres foreldre, samt skolelederne på de deltakende skolene. 28 The ICT Impact Report. A review of studies of ICT impact on schools in Europe, European Schoolnet, European Commission 2006

12

TILTAK: •

Det skal settes i gang en oppfølging av en nordisk studie av effekter av IKT i grunnopplæringen, med nasjonale aktører involvert.

•

Det skal gjennomføres ulike studier som skal dokumentere sammenhengen mellom arbeidsmåter, IKT-ressurser, læringsutbytte og digital kompetanse (Performance assessment study).

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, ITU

4.2.4 Læreplanenes krav til digitale ferdigheter Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnopplæringen danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. ”Læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen”29. Felles for alle læreplanene er de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Norge er tidlig ute i internasjonal sammenheng med et læreplanverk hvor digitale ferdigheter skal integreres i fagene. For å støtte opp under bruken av IKT i undervisningen samarbeider ITU med de andre nasjonale sentrene for å utvikle veiledninger, tips og eksempler på hvordan bruken av digitale verktøy (og tjenester) kan bidra til at faglige kompetansemål nås. Et konkret eksempel er utarbeidelsen av en veileder for digital kompetanse i naturfag i samarbeid med Naturfagsenteret. Tilgang til PC og digitale medier er viktig og en forutsetning for at skolene skal gi elevene den opplæringen de har krav på i tråd med læreplanen. Videre vil barn og unge som ikke har tilgang til IKT-utstyr hjemme, ha særlige behov for at det er god tilgang til og opplæring i dette på skolen. Tilgang til utstyr og opplæring i bruken spiller derfor en viktig rolle for å jevne ut digitale skiller. Vi vet at utstyrssituasjonen varierer sterkt mellom skoler, særlig på grunnskolenivå. Både i Utdanningsdirektoratets kartlegging av maskin- og utstyrssituasjonen i skolen (Østerby, 2005) og i rapporten ”Digital Skole hver dag” (ITU) stilles det spørsmål om det burde være veiledende normer for skolenes infrastruktur. Også midtveisanalysen for PfDK utarbeidet av UiO retter søkelyset på behov for å utrede minstestandarder for infrastrukturen, avhengig av områder og nivå. God utstyrssituasjon og nettilgang på skolene er ikke tilstrekkelig alene. Ofte er det tekniske hindringer knyttet til infrastrukturen, som for eksempel brannmurer og andre sperrer, som kan hindre skolenes elektroniske kommunikasjon og samhandling eksternt. Nettet må være åpent for de nye kommunikasjonsformene og samhandlingsaktivitetene som det nye mediet åpner for.

TILTAK: •

Det skal vurderes å utarbeide veiledere når det gjelder skolenes utstyrs- og ressurstilgang, i forhold til læreplanenes krav til digitale ferdigheter.

•

Det skal utarbeides en veiledning for hvordan hensyn til kommunikasjon og samhandling kan ivaretas på en teknisk forsvarlig, sikker og funksjonell måte.

•

Det skal utvikles veiledningsmateriell for bruken av IKT i fagene.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, ITU

29

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006, s. 9

13

4.3. Innsatsområde III: Tema med særlige kunnskapsbehov Teknologi- og medieutviklingen går raskt. Parallelt med at nye verktøy og produkter innlemmes i skole, arbeids- og samfunnsliv, oppstår nye problemstillinger. Det er da viktig at myndigheter, beslutningstakere og de som skal iverksette IKT i utdanning og læring generelt har forutsetninger til å forholde seg til utviklingen på best mulig måte. Derfor blir det å innhente og dokumentere ny kunnskap innen aktuelle tema en viktig del av planen. 4.3.1 Infrastruktur og tjenesteorientert arkitektur I Stortingsmelding nr. 17 "Eit informasjonssamfunn for alle" omtales IKT-arkitektur i offentlig sektor, hvor begrepet IKT-arkitektur beskrives som en ”reguleringsplan” for bruken av IKT, der en blant annet beskriver IKT-strukturer og relasjoner i og mellom offentlige virksomheter: "For å sikre betre samhandling i det offentlege, skal det etablerast nokre overordna og sektorovergripande arkitekturprinsipp basert på en såkalla tenesteorientert IKT-arkitektur. For å få til elektronisk samhandling i offentleg sektor i tråd med prinsippa ovanfor, må innkjøp av programvare til offentlige verksemder leggje opne standarder til grunn. I tillegg skal offentleg sektor i større grad nytte programvare basert på open kjedekode. Arbeidet med å realisere desse prinsippa vil krevje sterkare tverrsektorielle samordningsfunksjonar. Det er nødvendig å greie ut nye måtar å organisere dette arbeidet på." Norske universiteter og høgskoler er inne i en intensiv utvikling når det gjelder bruken av IKT. Den rådende satsingen på LMSer blir blant annet diskutert opp mot andre modeller basert på såkalt tjenesteorientert IKT-arkitektur30. Problemstillinger omkring tjenesteorientert IKTarkitektur (TOA) gjelder både pedagogikk, fleksibilitet i bruk og forretningsmodeller. TOA kan beskrives som et system der en fleksibelt kan koble sammen ulike tjenester, for eksempel verktøy for gruppediskusjoner eller mappevurdering og tilgang til elektroniske bibliotektjenester, heller enn å ha alt samlet i en mer rigid løsning. Et eksempel på en felles tjeneste kan være FEIDE, som er et nasjonalt tiltak for enhetlig elektronisk identitetsforvaltning i utdanningssektoren med UNINETT som prosjektleder31. I 2006 fikk Norgesuniversitetet utarbeidet er rapport der problemstillinger omkring LMS og TOA ble tatt opp. Rapporten ble sendt på høring, noe som medførte en omfattende diskusjon av satsingen på TOA -tilnærming i norsk høyere utdanning32. Norge er nå blitt invitert til å delta i et større internasjonalt samarbeid innenfor TOA: eFramework for Education and Research33. I eFramework søker en å etablere arenaer for å identifisere brukernes behov og bygge opp IKT-tjenester som kan møte disse behovene på en fleksibel og brukertilpasset måte.

TILTAK: • En eventuell norsk deltakelse i eFramework-samarbeidet skal, etter en utredning i regi av KD, følges opp. Ansvar: Norgesuniversitetet, UNINETT, Kunnskapsdepartementet

30

Tjenesteorientert IKT-arkitektur (TOA) er omtalt i kap. 7.3.2 i St.meld. nr. 17 (2006-2007). Jf. utdypende omtale av TOA i utdanning i avsnitt 4.3. 31 Se mer om FEIDE på http://feide.no 32 Rapport (skrevet av Jon Li ved Høgskolen i Oslo) og oppsummert høringsrunde er utgitt som NUV-rapport 1/2007. 33 Se mer om eFramework på http://www.e-framework.org/

14

4.3.2 Digitalt innhold og digitale læringsressurser Digitalt innhold og digitale læringsressurser er et område i utvikling. Tilgangen til og tilretteleggingen av digitalt innhold er sentralt i forhold til IKT og læring, og til at skolene skal kunne følge opp læreplanene når det gjelder digitale ferdigheter. Digitale læremidler gir større muligheter for å tilpasse læremidler for elever med særlige behov (hørsel, syn, spesialpedagogiske læremidler). Digitale læremidler gir muligheter for en økt pedagogisk merverdi dersom potensialet utnyttes, og kan føre til nytenking knyttet til utformingen av læremidler generelt. For å øke tilfanget av digitale læremidler har Utdanningsdirektoratet, i en felles satsing med KD, lagt til rette for at skolene får tilgang til deler av NRKs arkivmateriale, hvor deler av dette vil være tilgjengelig høsten 2007. Videre er det inngått intensjonsavtale med Norge Digitalt om tilgjengeliggjøring av geodata. Det er utviklet en rekke ulike typer digitale læringsressurser for høyere utdanning de siste åra, fra enkle tekstbaserte ressurser til interaktive læringsprogram og utforskningspakker som består av ulike typer elementer. Slike ressurser blir sjeldent brukt utenfor konteksten der de opprinnelig ble utviklet. Dette viser at UH-sektoren har utfordringer når det gjelder deling og gjenbruk av digitale læringsressurser. ITU vil, både som nasjonalt forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen og som sekretariat for standardisering av læringsteknologi, være en sentral aktør i arbeidet på dette feltet. Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget om digitalt innhold og digitale læringsressurser i høyere utdanning vil erfaringer og resultater fra utviklingsprosjekter støttet av Norgesuniversitetet være en viktig kunnskapskilde.

TILTAK: •

Utdanningsdirektoratet vil, gjennom en felles satsing med Kunnskapsdepartementet, legge til rette for at skolene får tilgang til deler av NRKs arkivmateriale.

•

For å øke kunnskapsgrunnlaget om bruken av digitale læringsressurser vil Utdanningsdirektoratet følge dette, og tilsvarende prosjekter, blant annet læringsressurser utviklet i fylkeskommunal regi, og sørge for at bruken blir dokumentert og vurdert.

•

Samordningsgruppen for nettsteder i utdanningssektoren (SANU) har i 2006 satt i gang et nasjonalt læringsressursprosjekt som skal øke interoperabiliteten for digitale læringsressurser der målet er økt deling. Ved å tilrettelegge for og øke kunnskapen om deling skal prosjektet gjøre produsenter og formidlere i stand til å gi bedre og økt tilgang til ressursene for sluttbrukerne.

I utviklingen av tiltakene skal det sees mulige sammenhenger med et planlagt nordisk prosjekt i regi av OECD om digitale læringsressurser, hvor benchmarking og casestudier er sentralt (se også 4.3.3). Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet

4.3.3 Bruken av digitale læringsplattformer Digitale læringsplattformer er satt på dagsordenen i arbeidet med Program for digital kompetanse, bl.a. i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten Digitale læringsplattformer - en

15

mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen (Utdanningsdirektoratet, 2006) og Norgesuniversitetets rapport om læringsteknologi og LMS i høyere utdanning34. Mange skoler, utdanningsinstitusjoner og virksomheter tar i bruk digitale læringsplattformer, såkalte LMSer35. Innen UH-sektoren har omtrent alle lærestedene de siste årene skaffet seg digitale læringsplattformer og har gjort pedagogisk IKT-verktøy lett tilgjengelig for fagpersonalet. Det er imidlertid store variasjoner med hensyn til hvordan en bruker digitale læringsplattformer. Også når det gjelder grunnopplæringen har utbredelsen økt kraftig, spesielt i grunnskolen hvor 59 % av skolene oppgir å ha en slik plattform, mot 17 % for to år siden.36 Kunnskapsgrunnlaget om den pedagogiske bruken og den faktiske nytteverdien er imidlertid begrenset og viktig å videreutvikle. Mange virksomheter bruker også eLæring/IKT-støttet læring (64 % i 2005, antatt økende), men kun ca. 10 % har LMS, jf undersøkelsen Educational Index (EdEX) gjennomført av Abelia og Vox i 200537.

TILTAK: Det skal settes i gang følgende aktiviteter: •

En kartlegging av dagens bruk av LMS – utarbeidelse av gode eksempler og dokumentasjon av både muligheter og begrensninger med tanke på pedagogisk praksis og nytteverdi.

•

Foreldrenes rolle og muligheter – skole- hjem-samarbeid. Vox skal sette i gang et pilotprosjekt rettet mot bruk av LMS i samarbeid med skoler og LMSleverandører.

•

Vurdere å utarbeide et funksjonelt rammeverk for læringsplattformer (Sentralt gitte funksjonskrav eller anbefalinger). Her vil det også være naturlig å se på relevante internasjonale initiativ, blant annet fra Danmark og Storbritannia.

•

Vurdere å etablere et forum for erfaringsutveksling og drøfting av spørsmål knyttet til LMSer og læringsteknologi i høyere utdanning. Et slikt forum bør koordineres som et samarbeid mellom Universitets- og høgskolerådet og Norgesuniversitetet.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet

4.3.4 Bruken av digitale mapper Digitale mapper (”e-portfolios”) kan brukes i læringsaktivitet og dokumentasjon av kompetanse både i utdanning og i arbeidsliv. Det foregår mye FoU-aktivitet internasjonalt på feltet. I Norge er digitale mapper relevant både i forhold til Kunnskapsløftet, Kvalitetsreformen (høyere utdanning) og dokumentasjon av kompetanse i arbeidslivet (inkludert realkompetansevurdering). Norgesuniversitetet har etablert en spesialkompetansegruppe (SKG) med eksperter innenfor digitale mapper i høyere utdanning og arbeidsliv. Gruppen skal virke ut 2007. Også for grunnopplæringen er bruken av IKT i vurderingsarbeidet viktig, både til bruk i underveisvurdering og i sluttvurdering (eksamensavvikling). Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å kartlegge og vurdere erfaringer med bruk av digitale verktøy i vurderingsarbeidet og foreslå hvordan bruk av IKT i vurdering kan videreutvikles. Dette har også 34

Jon Li, Høgskolen i Oslo, 2006 (http://norgesuniversitetet.no/artikler/2007/uttalelser) LMS er en forkortelse for Learning Management System. 36 Utstyrs- og driftsituasjonene i grunnopplæringen 2006-2007, Utdanningsdirektoratet 2007 37 http://www.abelia.no/getfile.php/Rapporter_dokumenter/EdEx%202005.pdf 35

16

vært et fokusområde i prosjektet ”Den digitale skole”, ledet av Utdanningsdirektoratet, og i forsøket med rettslærefagene fra 2002-2007. Her har både elever og lærere tatt i bruk digitale mapper gjennom skoleåret, til underveisvurdering og som et strukturert hjelpemiddel til eksamen. Det vil foreligge en forskningsrapport om rettslæreforsøkene. Prosjektet er nå avsluttet og skal videreføres som et mer teknisk prosjekt i det nye prøvegjennomføringssystemet og prøveadministrasjonsprosjektet (PAS og PGS) våren 2008.

TILTAK: Det skal settes i gang følgende aktiviteter: •

En oppsummering av kunnskapsgrunnlaget om bruken av digitale mapper med utgangspunkt i arbeidet til Norgesuniversitetets SKG.

•

Vurdere videre norsk satsing og FoU-samarbeid innenfor digitale mapper i utdanning og arbeidsliv.

•

Vurdere deltakelse i internasjonalt samarbeid innenfor e-portfolios.

•

Kunnskapsgrunnlaget om bruken av IKT i vurderingsarbeidet i grunnopplæringen skal systematiseres og bedres.

Ansvar: Norgesuniversitetet, Utdanningsdirektoratet

4.3.5 Digitale skiller Program for digital kompetanse har som mål at digital kompetanse skal være satt inn i et eBorger-perspektiv og det fokuserer på å hindre utviklingen av såkalte digitale skiller. Stortingsmeldingen om IKT-politikk ”Eit informasjonssamfunn for alle” (Fornyings- og administrasjonsdepartementet) peker blant annet på behovet for å tilby kompetansearenaer for alle, hvor skoler, arbeidsliv og bibliotek spiller en viktig rolle. Skolens rolle vektlegges spesielt i Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) ”… og ingen sto igjen” (Kunnskapsdepartementet). Også midtveisanalysen av Program for digital kompetanse forsterker behovet for at det offentlige etablerer hensiktsmessige ordninger for å hindre utviklingen av digitale skiller. En studie gjennomført av OECD38 viser at det i Norge er over 400 000 voksne i yrkesaktiv alder som har så svake leseferdigheter eller så dårlig tallforståelse at de vil kunne ha store problemer med å fungere i dagens arbeids- og samfunnsliv. Mange av de som ikke behersker IKT er de samme som ikke behersker andre grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning. Undersøkelser fra Storbritannia (2002) viser at den gruppen som ikke har evne til å bruke Internett, er flere ganger så stor som den gruppen som mangler basisferdigheter i lesing, skriving og regning.39 Videre fremgår det at opplevd nytte viser seg å være den sterkeste motivasjonsfaktoren for voksne til å ta i bruk IKT, og sosialt vanskeligstilte er ofte ikke oppmerksom på den nytten IKT kan ha for dem. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal bidra til at voksne får den basiskompetanse som er nødvendig for å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Målet er at ingen skal støtes ut av arbeidslivet på grunn av manglende basiskompetanse. Midlene til programmet bevilges over statsbudsjettet på Kunnskapsdepartementets budsjettområde. Vox har forvaltningsansvaret for programmet. Det er en viktig ambisjon i Norge at alle skal ha mulighet til å delta i informasjonssamfunnet. Digital kompetanse er en viktig forutsetning. I tillegg må digitale tjenester være tilpasset den 38 39

Adult Literacy and Life Skills (ALL) 2005 Clarke and Englebright 2003:1-4

17

enkeltes behov. Universell utforming er et viktig område for å unngå digitale skiller og sikre likeverdig deltakelse for alle.

TILTAK: •

Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) som forvaltes av Vox skal sørge for at flere voksne kan skaffe seg den basiskompetanse som er nødvendig for å mestre krav om omstilling i arbeids- og samfunnsliv.

•

Det vil bli vurdert utredninger på feltet digitale skiller for å øke kunnskapsgrunnlaget og understøtte eventuelle videre tiltak.

Ansvar: Vox, Utdanningsdirektoratet

4.4 Innsatsområde IV: Informasjon, kunnskapsoverføring og forankring Informasjon og dokumentasjon som utvikles i forbindelse med denne planen skal presenteres og formidles på en synlig og informativ måte som kan bidra til refleksjon, dialog og læring. Planen har sin hovedforankring i Program for digital kompetanse, men gjennomføringen og videreutviklingen av tiltak må også ses i sammenheng med øvrige planer og politikkområder. For å legge til rette for erfaringsutveksling og dialog er det viktig å utnytte eksisterende nettverk og etablere nye, der det oppstår behov. 4.4.1 Legge til rette for dialog, informasjon og erfaringsutveksling Dialog og kommunikasjon med eksterne aktører, både offentlige og private, anses som viktig i gjennomføring av planen og implementering av Program for digital kompetanse. Det kan derfor være behov for å etablere et eksternt dialogforum eller en møteplass for digital kompetanse. Dette kan fungere som en nasjonal referansegruppe for myndighetenes arbeid med Program for digital kompetanse, også koblet til reformen Kunnskapsløftet. Et slikt forum bør gjenspeile bredden i satsingen og oppfølgingen av den, og det bør være nivåovergripende og dekke grunnopplæring, høyere utdanning og voksnes læring i eBorgerperspektiv.

TILTAK: •

Det skal vurderes opprettelse av et dialogforum eller møteplass for digital kompetanse, i samarbeid med KD. Et slikt forum vil kunne fungere som en referansegruppe for det videre arbeidet med Program for Digital Kompetanse.

•

Norgesuniversitetet skal sammen med UH-sektoren utvikle møteplasser for å øke erfaringsutveksling og kompetansebygging innenfor læringsteknologiske spørsmål (jfr. tiltak 4.3.3).

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet, Kunnskapsdepartementet

18

4.4.2 Formidle gode eksempler på bruk av IKT For å bidra til dialog og læring, er det et behov for å få økt innsikt om praksisfeltet. Det er behov for å vise eksempler på anvendelse av IKT og hvilke typer gevinster dette gir på en informativ og systematisk måte. Denne typen tiltak oppfordres det også til i midtveisanalysen av programmet utført av UiO. Som et første steg skal det foretas en systematisk gjennomgang av aktuelle tiltak, prosjekter og programmer hvor hensikten er å dokumentere relevante og interessante erfaringer, og formidle disse. Målet er å legge et grunnlag for læring og kunnskapsdeling som også kan motivere og stimulere til handling.

TILTAK: •

Det skal innhentes og formidles erfaringer på bruken av IKT på alle nivåer i utdanningen.

•

Det skal innhentes og formidles eksempler på bruken av IKT innenfor andre arenaer, med spesielt henblikk på voksne, herunder bruken av IKT i samarbeid mellom utdanningssystemet og arbeidslivet.

Eksemplene skal presenteres og synliggjøres på en informativ måte. Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Vox, Norgesuniversitetet

4.4.3 Styrke kunnskapsoverføringen fra ”Lærende nettverk” Lærende nettverk har som formål å dele kompetanse og kunnskap om bruken av IKT i skolen. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for den nasjonale oppfølgingen. Lærende nettverk skal støtte opp om målsettingene i Program for digital kompetanse og innføringen av Kunnskapsløftet. I løpet av 2006 har 28 lærerinstitusjoner og ca 500 skoler vært involvert i Lærende nettverk og i Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007), ”…og ingen sto igjen”, fremgår det at departementet vil arbeide for å øke antall skoler i ”Lærende nettverk”. TILTAK: •

I forbindelse med en vurdering av Lærende Nettverk vil Utdanningsdirektoratet se nærmere på hvordan det i større grad kan hentes ut og bygges videre på erfaringer opparbeidet gjennom nettverket.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet

4.4.4 Overvåke internasjonale erfaringer i høyere utdanning og FoU-miljøer Av betydning for denne planen er arbeidet med å etablere et nasjonalt nettverk for å overvåke internasjonale erfaringer innenfor IKT i kunnskapsforvaltning og undervisning i høyere utdanning. Et slikt nettverk blir utredet av Norgesuniversitetet, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) og Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) våren 2007. Det er

19

viktig å ha god kontakt med instanser innenfor andre utdanningsnivåer så som Utdanningsdirektoratet og Vox i dette nettverket.

TILTAK: •

Det skal utredes etablering av et nasjonalt nettverk for å overvåke internasjonale erfaringer innenfor IKT for UH-sektoren.

Ansvar: Norgesuniversitetet, Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SiU) og ABM-utvikling 4.4.5 Vurdere en nasjonal konferanse om Kunnskapsløftet og Program for digital kompetanse En nasjonal konferanse kan være aktuelt i forbindelse med avslutningen av Program for digital kompetanse, som er operativt ut 2008.

TILTAK: •

Som ledd i denne planen skal det vurderes nærmere om det er behov for en nasjonal konferanse om IKT og læring, bl.a. sett i sammenheng med Kunnskapsløftet.

Ansvar: Utdanningsdirektoratet, Norgesuniversitetet, Vox

5. MILEPÆLER - UTFASING Arbeidet med planen settes i gang fra 2007. Planen er operativ ut 2008, tilsvarende funksjonstiden for Program for digital kompetanse. Det tas høyde for at kunnskap og dokumentasjon som utarbeides under iverksettelsen av planen kan være innspill til departementets videre utvikling av politikken på feltet i forbindelse med utfasingen av Program for digital kompetanse.

6. ORGANISERING, SAMARBEID OG RAPPORTERING Utdanningsdirektoratet har det koordinerende ansvaret for å utvikle og iverksette planen i nært samarbeid med Vox og Norgesuniversitetet, som er ansvarlige for tiltak som er konkret rettet mot voksne og høyere utdanning. Gjennomføringen av planen skal skje i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og andre aktuelle aktører og kompetansemiljø. Som nevnt i kap. 4 skal det utarbeidedes en kortfattet rapport som beskriver status i utviklingen av tiltakene, tentativt primo 2008.

7. BUDSJETT Tiltakene foreslått i planen skal i hovedsak utvikles og finansieres over Utdanningsdirektoratets budsjetter innenfor Program for digital kompetanse. Dette med unntak av tiltak som allerede er iverksatt og budsjettert innenfor ansvarsområdene til Vox og Norgesuniversitetet.

20

Referanser Program for digital kompetanse 2004-2008, Utdannings- og forskningsdepartementet. St.prp. nr. 1 (2006-2007), Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 16 (2006-2007), ”… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring”. Kunnskapsdepartementet. St.meld. nr. 17 (2006-2007), ”Eit informasjonssamfunn for alle”. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Strategi for kompetanseutvikling i grunnutdanningen (2005-2008), Utdannings- og forskningsdepartementet. Kartlegging og rapportering av utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen, Utdanningsdirektoratet 2005. Utstyrs- og driftssituasjonen i grunnopplæringen 2006-2007, Utdanningsdirektoratet 2007 eNorge 2009, Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Digitale læringsplattformer – en mulig katalysator for digital kompetanse i grunnopplæringen, Utdanningsdirektoratet 2006. Læringsteknologi i norsk høgre utdanning, En statusbeskrivelse og drøfting av fellestiltak og erfaringsutveksling, Norgesuniversitetet, 2006. Skole for digital kompetanse, Norges forskningsråd, 2003. Digital skole hver dag, ITU 2005. ITU-Monitor 2005. eLearning Nordic 2006, Rambøll Management. Et digitalt kompetanseløft for alle? En midtveisrapport for Program for Digital Kompetanse 20042008, Ola Erstad og Kenneth Silseth, UiO (utgitt av Utdanningsdirektoratet, 2007). På vei mot god praksis? En beskrivelse og analyse på tvers av ni skoler i PILOT, Læringssenteret, 2003. Digital kompetanse: fra 4. basisferdighet til digital dannelse, ITU, 2003. Læreplanverket for kunnskapsløftet, juni 2006, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. NUV-rapport 1/2005 Utredning om digital tilstand i høyere utdanning. NUV-rapport 1/2006 Utredning om digital tilstand i høyere utdanning, fase II. NUV-rapport 1/2007 Læringsteknologi i norsk høyere utdanning. Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge. Del 1: Hovedrapport, NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, 2006. Clarke and Englebright, ”ICT: The new Basic Skill”, 2003 The ICT Impact Report. A review of studies of ICT impact on schools in Europe, European Schoolnet, European Commission 2006. Program for skoleutvikling – programbeskrivelse 2005-2008, Utdanningsdirektoratet. Gjennomgang og vurdering av søknader med IKT-tema. Program for skoleutvikling – søknadsrunde 1, vår 2006. Mcs:consult. Tildelingsbrev fra KD til Utdanningsdirektoratet, 23.12 2005.

21