8. Stat, Samfunn - Og Politisk Organisering (tekstversjon)

Side 1 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

SAMMENLIKNENDE POLITIKK MELLOMFAG M3 - FORELESNINGER VÅREN 2000 FORELESER: ØYVIND KALNES 8.

03.03.00

Stat, samfunn - og politisk organisering

Politisk organisering og atferd i perspektiv Kursets tittel henspiller på en problematisering av inntakssiden i det politiske system.

Politisk organisering og politisk atferd

STAT

INNTAKSSIDEN Politisk organisering og atferd

UTTAKSSIDEN Offentlig politikk

SIVILT SAMFUNN

Vi er på den ene siden interessert i den politiske atferden til aktører per se, men også i de strukturelle rammene for adferden, for å forstå hvorfor aktører handler som de gjør. De "strukturelle rammene" vi er interessert i her ligger først og fremst på meso-nivået, derfor

Side 2 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

kalles de også for institusjoner. Institusjoner knyttes først og fremst til meso-nivået; de viser ikke til makrostrukturelle trekk, som "klasseforhold", "politisk kultur", "moderniseringsgrad" osv. De kan heller ikke reduseres til mikronivået, ved å betraktes som aggregat av individuelle preferanser.

Makro-meso-mikro Samfunns-

Klasseforhold, politisk kultur, modernitet,

Meso

Institusjoner

Regime Partisystem Parti Partifraksjon

Mikro

Individer

Makro: strukturer

Vi vet nå at slike rammer kan framtre som formell organisering, men ikke nødvendigvis. Det er tilstrekkelig at det foreligger over tid til et stabilt sett av aktører med stabile innbyrdes relasjoner, fastlagt gjennom distinkte og anerkjente normer og/regler. I den grad disse bidrar til å koordinere aktørers atferd i forhold til hverandre; i betydningen av at de kan enes om felles målsettinger og strategier bidrar de også til å skape en kollektiv aktør, det være seg en fraksjon, ett parti eller en interesseorganisasjon.

1. De skaper spilleregler/prosedyrer som aksepteres/verdsettes av et flertall av aktørene innenfor institusjonen 2. De skaper større forutsigbarhet og enkelhet - ut av det ustabile og komplekse - gjennom felles konvensjoner

Side 3 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

3. De skaper fellesskapsfølelse og kontinuitet ved bruk av overordnede symboler

Et perspektiv som vektlegger betydningen av dette er således et (ny)institusjonelt perspektiv. Men samtidig skal en ikke glemme at aktørene innenfor en institusjon vil: 1. Opprettholde et visst spillerom - innenfor regelverket 2. Opprettholde særegne fortolkninger som kan gå på tvers, eller ikke 3. Opprettholde sine egen spesifikke interesser/verdier

Men vi er også interessert hvordan institusjoner oppstår, endres og forsvinner. Politisk organisering innebærer å sikre at vitale interesser og verdier gis en systematisk ivaretakelse eller det kan også bidra til at disse systematisk tilsidesettes. Institusjoner er m.a.o. ikke noe "nøytralt" virkemiddel, som virker likt for alle, eller er like lett tilgjengelig for alle. Institusjonsbygging -og endring er konsekvenser av aktørers atferd, ut fra egne preferanser og regelsettet knyttet til eksisterende institusjoner.

Side 4 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

Institusjonell analyse Hvilke aktører er med og hvilke preferanser har de? Hvilke spilleregler/normer er det som gjelder og hvor stort spillerom har aktørene innenfor disse? I hvilken grad favoriserer reglene bestemte aktører?

Etablerte aktører vil normalt se sine langsiktige interesser tjent ved å opprettholde institusjonen, delvis fordi de får større inflytelse enn de ellers ville gjort, ved at de reduserer transaksjonskostnader og ved at de løser kollektive dilemma. Det er i tillegg kostnader og usikkerhet knyttet til institusjonell endring, slik at en vil ha en viss toleransegrense. Sosiologisk orienterte ny-institusjonalister vil naturligvis også legge til aktørene vil identifisere seg med institusjonen og få sine egne preferanser farget av denne. Vi er dermed ute etter to sammenhenger; der den politiske atferden er institusjonsstyrt og der den er institusjonsbyggende. Hovedskillet mellom de to retningen vil være i hvilken grad de betrakter aktørenes preferanser som endogene eller eksogene.

Side 5 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

To sammenhenger Sammenheng 1

Politiske institusjoner - Parti - Interesseorg. - NSB

Politisk atferd qua deltakelse

Politisk atferd qua institusjonsbygging

Offentlig politikk

Sammenheng II

Nettverksdannelse som institusjonsbygging I artikkelen "Towards a general concept of Verzuilung" framstiller Rokkan de to sammenhengene som en evolusjonær historisk prosess. 1. Sivilt samfunn: - Dannelse av objektive skillelinjer (latens) - Manifestering av konflikterende synspunkter 2. Politisk organisering: - Politiske entreprenører danner allianse/nettverk for å sikre støtte - Dannelse av spesifikke, medlemsbaserte organisasjoner 3. Staten: - Utspille ressursene på ulike arenaer (beslutningsprosesser) 4. Offentlig politikk - Lovgivning, korporative avtaler m.m.

Nettverksbygging

Side 6 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

Noe av det meste interessante ved artikkelen er at Rokkan gjør et av sine få ansatser til å lage en modell for organisering/institusjonalisering på tvers av kanalene for deltakelse, i den grad manifeste interesser kan finne det tjenlig å inngå allianser med aktører i andre kanaler eller etablere sine egne organisasjoner. En sosiale gruppe vil dermed kunne finne sitt organiserte uttrykk i forskjellige kanaler - og mer eller mindre koordinere organiseringen og den organiserte virksomheten på tvers av kanalene. Nettverksbygging vil representere en målrettet prosess som kan drives fram av: •

Kulturbasert organisasjoner (kirke, språk, avhold osv.)

•

Økonomiske organisasjoner (fagforeninger, bondelag)

• Politiske partier I den grad dette resulterer i et tett og altomfattende nettverk dannes det "søyler" med helt klare sosiale grenser (verzuilung). Dette kan skje over flere trinn jfr. Rokkan, som for så vidt også kan betraktes som ulike kategorier. 1. Ingen sammenknytting på tvers Kun løs partiorganisering for å forsvare lokale interesser Mer spesifikk partiorganisering på nasjonal basis 2. Betinget sammenknytting på tvers ("Contingent cross-linkage") Spesifikke interesseorganisasjoner dannes, men kun løs partiorganisering Spesifikke parti- og interesseorganisasjoner I begge tilfellene er sammenknyttingen betinget, i betydningen at det er samhandling og at det gis støtte på elitenivået. Men dette knyttes direkte til den andre partnerens evne til å hjelpe den andre å realisere sine målsettinger. Eksempelvis kan et parti bidra til sikre parlamentarisk støtte bak en interesseorganisasjons krav og interesseorganisasjonen bidra til partiet ved å mobilisere sine medlemmer som velgere bak partiet, eller donere penger til valgkampen, jfr. Kirchheimer. I den grad interesseorganisasjoner oppfatter "partiene" som utilstrekkelige i denne betydningen kan det så ledes tenkes at de neste omgang oppretter egne partier, som f.eks.

Bondelaget

og

Bondepartiet,

miljøbevegelsen og Grønne parti.

lekmannsbevegelsen

og

Kristelig

Folkeparti,

Side 7 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

3. Gjensidig sammenknytning på tvers ("interlocking cross-linkages") Dette representerer sterke og stabile allianser, i betydningen dannelse av et felles nettverk som dekker et bredt spekter av kollektiv virksomhet. Dette representerer derved "verzuilung", i den grad det representerer en sammenknytning av økonomisk og kulturelt basert identitet. Dvs. At det kan dannes kulturelle organisasjoner rundt økonomiske identiteter, eller økonomiske organisasjoner rundt kulturelle identiteter

Nettverksdannelse som institusjonsbygging Allianser mellom organisasjoner på tvers av “kanalene” A. Contingent cross-linkage. Strategiske og betingede former for samarbeid mellom parti og organisasjoner B. Interlocking cross-linkage Stabile og “altomfattende” allianser rundt en felles identitet (Verzuilung)

Panebianco som institusjonalist

En krise for partivesenet?

Side 8 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

Kravene som stilles til partiene/partivesenet blir større med de nevnte endringene vi drøftet under «dealigment»; mer komplekse og ustabile skillelinjer, mer opplyste og mindre lojale velgere osv. 1. Partiene Nå r skillelinjestrukturen blir kompleks og ustabil vil særlig de etablerte partiene få problemer med å tilpasse seg. For det første fordi de er « bundet av fortiden» (institusjonaliserte) og for det andre, fordi det er høyst uklart hvordan en skal tilpasse seg og eventuelt hva en har å vinne på dette. Omgivelsene er m.a.o. så ustabile og komplekse at « god tilpasning» i seg selv er vanskelig, samtidig som partiene qua « institusjoner» vil være trege med å tilpasse seg. 2. Borgerne Borgerne kan riktig bli mer « opplyste» og uavhengige av partiene, men samtidig blir den verden de skal orientere seg i mer kompleks og ustabil. Det vil derfor være vanskelig å opptre rasjonelt, samtidig som tålmodigheten med politikere og partier blir mer betinget og kortvarig.

Press mot partivesenet “Dealignment”

komplekse og ustabile omgivelser

Tilpasningsproblemer

fortidens bånd

Institusjonalisering

Dette stiller sterke krav til partienes rolle som formidlere mellom stat og sivilt samfunn. Eksempelvis kan vi knytte an til Kirchheimers tre funksjoner. Jfr. den utviklingssekvensen

Side 9 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

kaderparti-masseparti-catchallparti-kartellparti vi har gjennomgått er partivesenet blitt « svakere» på alle tre punkter.

Mellom samfunn og stat Kartellparti/ korporatisme

Stat Nærhet til

Catchallparti/ pluralisme

Kaderparti

Samfunn

Masseparti

Libertarianske parti/Nye sosiale bevegelser

Tidsakse

Integrasjon av borgere Catch-all-/kaderpartiene tilbyr bare begrenset deltakelse i politikken; qua velger og i kartellpartiversjonen er også denne rollen svært redusert. Identitetsfremming og meningsfull deltakelse gjennom partitilhørighet og -arbeid reduserer politikken til noe utvendig. Borgerne integreres ikke lenger inn i et politisk fellesskap, men reduserer til tilskuere eller konsumenter. Dette betyr en reduksjon av den kollektive identitet, det være seg til det politiske systemet som helhet og til egne grupper. På kort sikt betyr dette redusert legitimitet for partiene og muligens på lengre sikt for det politiske system. Støtten blir individualisert og sterkt betinget. Utforming av den offentlige politikk Borgerne da framstå som mer opplyste og mindre bundet i sine valg; de foretar mer rasjonell valg. Støtten/legitimiteten til partiene vil da betinges av hvor gode « instrumenter» de er for den enkelte i utformingen av den offentlige politikken. Problemet er at partiene vil i mindre grad representere klare og enhetlige valg for borgerne - og dermed heller ikke representere noen enhetlig input i policydannelsesprosessen. Borgerne vil også gjerne ha ulike grunner for å stemme på det samme partiet, fordi de velger etter spesielle saker. Men her er da partiene lite velegnet, p.g.a. sitt ansvar for den helhetlige politikken. Mulighetene er store for at « spesielle saker» ikke ivaretas. Samtidig er de sakene partiene fokuserer enten « populære saker» det er

Side 10 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

liten avstand mellom de på og/eller personer mer enn politikk. Partiene vil så ledes miste mye av sin policy-formulerende funksjon og sammenhengen mellom politisk deltakelse og politikkutforming vil da svekkes. Når partiene på denne måten på den ene siden blir mer «sløve instrumenter» og borgernes interesser/verdier blir mer spesialiserte er sannsynligheten stor for at borgerne vil gå andre steder for å få fremmet sine interesser og verdier, det være seg gjennom interesseorganisasjoner eller sosiale bevegelser/aksjoner. Rekruttere til ledende offentlige stillinger. Så

lenge partiene mister sin representative karakter vil borgerne vende seg til

interesseorganisasjoner og den korporative kanal for å sikre effektiv representasjon jfr. Katz & Mair og Kirchcheimer. Særlig i den grad partiene identifieres med staten, vil selve transmisjonen skje ved at interesseorganisasjoner overtar mange av de reelle policyformulerende verv; gjennom å sitte i offentlige utvalg eller delta i mer uoffisielle institusjoner (jfr. « toppfolkenes partnerskap). Partiene vil så ledes oppleve å miste monopolet og kanskje etterhvert bli helt « utkonkurrert» også på denne funksjonen.

Partienes funksjoner Integrasjon av borgerne Deltaker

Tilskuer

Utforming av offentlig politikk Klare valg

Konvergens

Rekruttering til ledende offentlig stillinger Monopol

Irrelevant

Til sammen vil konsekvensene også medføre at forventningspresset på statsapparatet bli stadig større og motseningfyllt, når partiene ikke lenger kan aggregere interesser og verdier på samme måten som før. Det blir vanskelige å sette en varig dagsorden, prioritere og koordinere mellom skiftende krav, samtidig som mulighetene for å jobbe mer langsiktig blir mindre.

Side 11 av 11 /opt/pdfcoke/conversion/tmp/scratch6/19381827.doc Skrevet av Øyvind Kalnes den 04.07.2009 _________________________________________________________________________________________ _

Resultatet blir da hva som er benevnt som «overload» og «ungovernability» - som kan utløse en legitimitetskrise også for det politiske systemet i seg selv. Dette skaper selvsagt også rom for anti-establishment partier, særlig på høyresiden. På den annen side kan slike « scenario» kanskje framstå som krisemaksimering. De fleste velgere har fortsatt tro på det politiske systemet, stemmer på systemparti og skifter stort sett bare innenfor blokkene. Jfr. Pizzorno o.a. overser « krisemaksimerne» også et vesentlig poeng ved partienes funksjon; de er fortsett de eneste som kan gi en overordnet legitimering av systemet og den offentlige politikken. Dette skyldes at partiene fortsatt har monopol på rekruttering til valgte verv (i parlamenter og regjeringer) - som i seg selv er det viktigste kriterier for demokratisk legitimitet - i organer som fortsatt har det formelle lovgivende og bevilgende monopol. Andre aktører er dermed fortsatt avhengig av at partiledere opptrer som «garantister» og kan gi legitimere korporative avtaler.

Overheads http://www.hil.no/studietilbud/politikk/sampolv00/index.htm