06. Parlamentarisk Atferd Og Organisering
This document was uploaded by user and they confirmed that they have the permission to share it. If you are author or own the copyright of this book, please report to us by using this DMCA report form. Report DMCA
Overview
Download & View 06. Parlamentarisk Atferd Og Organisering as PDF for free.
More details
- Words: 574
- Pages: 21
NORSK OG INTERNASJONAL POLITIKK 2000/2001 Sammenliknende Politikk 18. september 2000 6. Parlamentarisk adferd og organisering
Stemmer teller, men ressurser avgjør
”Stemmer teller når det gjelder personvalget i styrende organer, men det er andre ressurser som avgjør den faktiske politiske linje som de ansvarlige myndigheter til enhver tid følger.
Stein Rokkan (1965)
“Decline of parliaments”- hypotesen “Med hensyn til å utøve innflytelse på de offentlige beslutningsprosesser er parlamentene i vestlige demokrati blitt svake institusjoner, sammenliknet med regjering, forvaltning, og interesseorganisasjoner”
Kritikk av hypotesen Overser” at Regjeringen fortsatt er avhengig av støtte fra flertallet i parlamentet Parlamentets aktive utøvelse av denne innflytelsen varierer over tid og har vært økende fra 1970-tallet Parlamentet består av partigrupper og komitéer og kan vanskelig karakteriseres som én enhet
Sektororganisering Kirke-, utdanning- og forskning
Kom.
vs.
Dep
Finans
Kom.
vs.
Dep
Forsvar
Kom.
vs.
Dep
Utenriks
Kom.
vs.
Dep
Justis
Kom.
vs.
Dep
Samferdsel
Kom.
vs.
Dep
Kommunal
Kom.
vs.
Dep
Sosial
Kom.
Vs.
Sosial- og helsedep. (2 statsr.)
Energi- og miljø
Kom.
vs.
Miljøverndep. Olje- og energi dep
Næring
Kom.
vs.
Fiskeridep. Landbruksdep. Nærings- og handelsdep.
Familie-, kultur- og administrasjon
Kom.
vs.
Barne- & familiedep. Kulturdep. Arbeids- & adm.dep.
Parlamentet som aktør? Parlamentet blir dermed en “arena” som er mer eller mindre sentral i beslutningsprosessene
Sterke partigrupper de grunnleggende aktørene
I den grad parlamentet “har makt” er dette opposisjonspartienes makt
Partigruppene 1997-2001: SV 9
AP 65
SP 11
V 6
KrF 25
H 23
Tverrpolitisk folkevalgte (Kystpartiet) 1
FRP 25
Partidisiplin: Sterk - svak
Politisk kultur: Konflikt vs. konsensus
Parlamentarisk grunnlag: Majoritet vs.minoritet Ettparti vs. flerparti
Ressurser: Små vs. store
Parlamentarisk innflytelse og aktivitet
Flere partier i parlamentene
Nye protest-/verdibaserte parti i parlamentet
1. Partisystemets opptining Mer konkurranse mellom partiene om velgerne
Kryssende skillelinjer mellom partiene
Bedret proporsjonalitet i valgordning (S, N)
Styrket komitésystem (D)
2.“Institusjonelle forhold” Minoritetsveto m.m. (F. før 1992)
Mer ressurser til representanter/ partigrupper
Norge - Stortingsmandater
Parlamentarisk grunnlag Ettparti Koalisjon ___________________________________ Majoritet
Minoritet ___________________________________
Styrking av parlamentenes aktivitet/innflytelse e. 1970 Flere spørsmål, spørsmål interpellasjoner o.l. Mer dissens i komitéinnstillinger Opposisjonen opptrer mer enhetlig
Finland - det avvikende tilfelle •Fra ustabile mindretallsregjeringer til stabile flertalls (overtallige) koalisjoner •Men også her økt aktivitet
Forhandling mellom minoritetsregjeringer og opposisjonsparti Opposisjonen nedstemmer regjeringens forslag
Vurder det parlamentariske dilemma REPRESENTATIVITET Parlamentets aktivitet/makt har økt over tid, bl.a pga. økt fragmentering og konkurranse i partisystemet
STYRINGSDYKTIGHET Men dette betyr også at det er blitt vanskeligere å danne stabile og sterke flertallsregjeringer
Danmarks Folketing Socialdemokratiet SD 36.0 63 Venstre V 24.0 42 Konservative Folkeparti KF 08.9 16 Socialistisk Folkeparti SF 07.5 13 Dansk Folkeparti DF 07.4 13 Centrum-Demokraterne CD 04.3 8 Radikale Venstre RV 03.9 7 Enhedslisten-de rød-grønne E 02.7 5 Kristeligt Folkeparti KrF 02.4 4 Fremskridtspartiet FrP 02.4 4 Javnaðarflokkurin JF 1 Fólkaflokkurin FF 1 Siumut S 1 Atássut A 1 Folketing: 11 march 1998 (86.8 %) % 179
Sveriges Riksdag 1998 Sosialdemokratene 131 Moderaterna 82 Folkpartier 17 Centern 18 Kristdemokratene 42 Vänsterpartiet 43 Miljøpartiet 16 ________________________________ Summa
349
Finlands Riksdag Eduskunta: 21 march 1999 (65.3 %) % 200 -------------------------------------------------------------------------------Finlands Socialdemokratiska Parti SDP 22.9 51 Centern i Finland KESK/CENT 22.4 48 Samlingspartiet KOK/SAML 21.0 46 Vänsterförbundet VAS/VÄNST 10.9 20 Gröna Förbunbet VIHR/GRÖNA 07.3 11 Svenska Folkpartiet i Finland SFP/RKP 05.1 11 Finlands Kristliga Förbund SKL/FKF 04.2 10 Refromgruppen REM/REFO 01.1 1 Ungfinska Partiet NUORS/UNGF 01.0 Sannfinländerna PS/SAF 01.0 1 Finlands Kommunistiska Partiet SKP/FKP 00.8 Det Eko-Brokiga Partiet KIPU/EBP 00.4 Förbundet för det fria Finland VSL/FFF 00.4 Representative from Aland - . 1
Stemmer teller, men ressurser avgjør
”Stemmer teller når det gjelder personvalget i styrende organer, men det er andre ressurser som avgjør den faktiske politiske linje som de ansvarlige myndigheter til enhver tid følger.
Stein Rokkan (1965)
“Decline of parliaments”- hypotesen “Med hensyn til å utøve innflytelse på de offentlige beslutningsprosesser er parlamentene i vestlige demokrati blitt svake institusjoner, sammenliknet med regjering, forvaltning, og interesseorganisasjoner”
Kritikk av hypotesen Overser” at Regjeringen fortsatt er avhengig av støtte fra flertallet i parlamentet Parlamentets aktive utøvelse av denne innflytelsen varierer over tid og har vært økende fra 1970-tallet Parlamentet består av partigrupper og komitéer og kan vanskelig karakteriseres som én enhet
Sektororganisering Kirke-, utdanning- og forskning
Kom.
vs.
Dep
Finans
Kom.
vs.
Dep
Forsvar
Kom.
vs.
Dep
Utenriks
Kom.
vs.
Dep
Justis
Kom.
vs.
Dep
Samferdsel
Kom.
vs.
Dep
Kommunal
Kom.
vs.
Dep
Sosial
Kom.
Vs.
Sosial- og helsedep. (2 statsr.)
Energi- og miljø
Kom.
vs.
Miljøverndep. Olje- og energi dep
Næring
Kom.
vs.
Fiskeridep. Landbruksdep. Nærings- og handelsdep.
Familie-, kultur- og administrasjon
Kom.
vs.
Barne- & familiedep. Kulturdep. Arbeids- & adm.dep.
Parlamentet som aktør? Parlamentet blir dermed en “arena” som er mer eller mindre sentral i beslutningsprosessene
Sterke partigrupper de grunnleggende aktørene
I den grad parlamentet “har makt” er dette opposisjonspartienes makt
Partigruppene 1997-2001: SV 9
AP 65
SP 11
V 6
KrF 25
H 23
Tverrpolitisk folkevalgte (Kystpartiet) 1
FRP 25
Partidisiplin: Sterk - svak
Politisk kultur: Konflikt vs. konsensus
Parlamentarisk grunnlag: Majoritet vs.minoritet Ettparti vs. flerparti
Ressurser: Små vs. store
Parlamentarisk innflytelse og aktivitet
Flere partier i parlamentene
Nye protest-/verdibaserte parti i parlamentet
1. Partisystemets opptining Mer konkurranse mellom partiene om velgerne
Kryssende skillelinjer mellom partiene
Bedret proporsjonalitet i valgordning (S, N)
Styrket komitésystem (D)
2.“Institusjonelle forhold” Minoritetsveto m.m. (F. før 1992)
Mer ressurser til representanter/ partigrupper
Norge - Stortingsmandater
Parlamentarisk grunnlag Ettparti Koalisjon ___________________________________ Majoritet
Minoritet ___________________________________
Styrking av parlamentenes aktivitet/innflytelse e. 1970 Flere spørsmål, spørsmål interpellasjoner o.l. Mer dissens i komitéinnstillinger Opposisjonen opptrer mer enhetlig
Finland - det avvikende tilfelle •Fra ustabile mindretallsregjeringer til stabile flertalls (overtallige) koalisjoner •Men også her økt aktivitet
Forhandling mellom minoritetsregjeringer og opposisjonsparti Opposisjonen nedstemmer regjeringens forslag
Vurder det parlamentariske dilemma REPRESENTATIVITET Parlamentets aktivitet/makt har økt over tid, bl.a pga. økt fragmentering og konkurranse i partisystemet
STYRINGSDYKTIGHET Men dette betyr også at det er blitt vanskeligere å danne stabile og sterke flertallsregjeringer
Danmarks Folketing Socialdemokratiet SD 36.0 63 Venstre V 24.0 42 Konservative Folkeparti KF 08.9 16 Socialistisk Folkeparti SF 07.5 13 Dansk Folkeparti DF 07.4 13 Centrum-Demokraterne CD 04.3 8 Radikale Venstre RV 03.9 7 Enhedslisten-de rød-grønne E 02.7 5 Kristeligt Folkeparti KrF 02.4 4 Fremskridtspartiet FrP 02.4 4 Javnaðarflokkurin JF 1 Fólkaflokkurin FF 1 Siumut S 1 Atássut A 1 Folketing: 11 march 1998 (86.8 %) % 179
Sveriges Riksdag 1998 Sosialdemokratene 131 Moderaterna 82 Folkpartier 17 Centern 18 Kristdemokratene 42 Vänsterpartiet 43 Miljøpartiet 16 ________________________________ Summa
349
Finlands Riksdag Eduskunta: 21 march 1999 (65.3 %) % 200 -------------------------------------------------------------------------------Finlands Socialdemokratiska Parti SDP 22.9 51 Centern i Finland KESK/CENT 22.4 48 Samlingspartiet KOK/SAML 21.0 46 Vänsterförbundet VAS/VÄNST 10.9 20 Gröna Förbunbet VIHR/GRÖNA 07.3 11 Svenska Folkpartiet i Finland SFP/RKP 05.1 11 Finlands Kristliga Förbund SKL/FKF 04.2 10 Refromgruppen REM/REFO 01.1 1 Ungfinska Partiet NUORS/UNGF 01.0 Sannfinländerna PS/SAF 01.0 1 Finlands Kommunistiska Partiet SKP/FKP 00.8 Det Eko-Brokiga Partiet KIPU/EBP 00.4 Förbundet för det fria Finland VSL/FFF 00.4 Representative from Aland - . 1
Related Documents
06. Parlamentarisk Atferd Og Organisering
May 2020 5
02. Politisk Identitet Og Organisering
May 2020 8
Og Mandino
October 2019 29
Resume Og
May 2020 15