5. Konflikt Og Kald Krig

Internasjonal Politikk Høgskolen i Harstad v99 5. Gang Konflikt og kald krig

To typer relasjoner mellom stater og mellom grupper av stater 1) Konflikt ens handlinger vil komme en selv til gode, på bekostning av den andre 2) Samarbeid partenes handlinger kommer begge til gode, dog ikke nødvendigvis begge like mye Paradoks; Paradoks konflikt mellom parter vil også kunne fremme avgrenset samarbeid mellom parter med felles motstander

Tre dimensjoner ved konflikter Konfliktgrunnlag hva konflikten dreier seg om • interessekonflikt • verdikonflikt Konfliktholdninger deltakernes opplevelse av konflikten Konfliktatferd en parts forsøk på å overvinne eller skade en annen part • rasjonell kalkyle - for å føre frem til noe bedre • emosjonelt grunnlag - bare for å skade

Opptrapping eller løsning? Opptrapping konfliktens egen indre dynamikk: atferden virker tilbake på holdninger og forsterker atferden. Løsning: - Oppklaring og kommunikasjon - Kompensasjon - Gjøre godene mindre knappe - Endring av holdninger og verdier

Den kalde krigen - 1945-1989 Konflikt og gjensidig isolasjon (jernteppet) mellom de allierte seiersmaktene fra 2. verdenskrig. Makt: Konflikt mellom dominerende militærmakter; grunnleggende gjensidig usikkerhet i forholdet. Ideologi: Konflikt mellom ulike samfunnssystem; ettpartisystem /kommandoøkonomi vs. flerpartisystem/markedsøkonomi. Den kalde krigen som "lang fred” • Avskrekking ved kjernefysiske våpen • Stilltiende enighet om kjøreregler • Mål å unngå direkte konfrontasjon •Tilbakeholdenhet med å utnytte svakhet hos motparten. •Fasttømrede allianser

En bipolar tilstand 1945-89: Bipolaritet • Utgangspunkt i Tysklands deling • USA/NATO og Sovjet/Warszawa-pakten • Fastfrysing av Europa og maktpolitisk rivalisering i andre verdensdeler • Pendelsvingninger av tilstramming og avspenning

Opprustning og avskrekking Bakgrunn for opprustning: 1) Eksternt: Redusere usikkerhet/øke makt i forhold til rivaliserende stater 2) Indre drivkrefter Etatsinteresser, teknologisk utvikling, det militært-industrielle kompleks. Konsekvenser av opprustning: Klar statistisk sammenheng mellom opprustning og krig i tidligere tider Men ikke nødvendigvis årsaksforbindelse; opprustning mer som uttrykk for spenninger, som også øker krigsfaren Lite trolig at en nedrustet verden er en tilstrekkelig betingelse for å unngå krig. • Stadig mistanke om motpartens (skjulte) opprustning • Fristelsen til å fylle maktpolitisk tomrom • Kontrollproblemer.

Terrorbalansen: Kjernefysisk avskrekking MAD - mutual assured destruction • Redusere fordelen til den som slår til først ved evne til raskt og effektivt motangrep (ABM-avtalen, sjøbaserte raketter) • Partene må tro på hverandres evne til dette og derved innse at de har alt å tape på å angripe hverandre USA under Reagan

USSR under Gorbachev

NUTs - nuclear utilization theory • Redusere skadene ved atomangrep og forberede seg på strategisk bruk av atomvåpen.

Fortolkninger av den kalde krigen Tradisjonalister: Vesten i forsvar; Sovjet som aggressoren Revisjonister: Sovjetisk forsvar mot amerikanske ambisjoner Postrevisjonister: • Mindre entydig plassering av ansvaret. • Stor gjensidig usikkerhet. • Betydning av interne pressgrupper og politiske institusjoner

1990- : Multi-polaritet eller unipolaritet Unipolaritet: USA står igjen som den eneste reelle supermakten Multipolaritet Sterke uavhengige sentra ved siden av USA • OPEC • Den alliansefrie bevegelse • Japan og NIC-landene • EF og EU • Kina • Russland

Fortolkning av polaritet Ny-realisme En bipolar verden mer stabil og fredelig enn en multipolar; • mer usikre allianser, • svakere avskrekking, • antallet stormakter øker og derfor også mulighetene for konflikt • vanskeligere å oppnå enighet med flere aktører. Ny-liberalisme/institusjonalisme Ny verdensorden og kollektiv sikkerhet hinsides polaritet • FN og andre institusjoner • Større gjensidig avhengighet mellom statene. • Enklere å få til kompromis med flere enn to supermakter/maktsentra • Mindre uforsonlige/ikke-ideologiske konflikter