Lettere

  • Uploaded by: Kirsti Honningsøy
  • 0
  • 0
  • November 2019
  • PDF

This document was uploaded by user and they confirmed that they have the permission to share it. If you are author or own the copyright of this book, please report to us by using this DMCA report form. Report DMCA


Overview

Download & View Lettere as PDF for free.

More details

  • Words: 1,010
  • Pages: 1
Livet er 140 kilo lettere Jørn Lindquist (54) veide 258 kilo på det verste. Slankeoperasjonen og endring av matvaner berget livet hans, og i dag er han en livsglad mann på 118 kilo! KIRSTI HAGA HONNINGSØY

– ”Pusta din jævel”, var det første Jørn Lindquist hørte da han våknet på Karolinska sykehus i Sverige, og så rett inn i øynene på en smilende kirurg. I dag stråler mannen som la seg under kniven 21. mars for fem år siden. Han forteller at han har fått livet sitt tilbake. – Da jeg klarte å bøye meg ned for å knyte mine egne skolelisser, gråt jeg av glede. Jeg kan ikke beskrive hvor glad jeg har blitt. Det er faktisk moro at gamle venner ikke kjenner meg igjen, forteller en lykkelig Lindquist. Nå huser han ikke lenger klær i størrelse XXXXXXXXL, men XXL. Verdt å leve Lindquist er opprinnelig fra Kragerø, men bor nå på Bremsnes sammen med kona Laila. Han kjører den norske isbilen rundt på Averøya, Smøla, Hitra og Freia. Nå får han endelig plass i isbilen sin, uten å sitte fast mellom rattet og setet. I dag synes han livet er verdt å leve, og koser seg med kona Laila, barna, barnebarna og snekkerbua. Kona er lettet over at de hverdagslige tingene endelig kan gjennomføres. – Jørn har blitt mer optimistisk, og vil reise bort og finne på ting. Nå

spretter han opp og ordner alt selv. Ekteskapet har blitt bedre, forteller Laila. – Hverdagslige ting var en utfordring før. Bare det å gjøre sitt fornødne kunne være et problem. Det var veldig nedverdigende, forteller en åpenhjertig Lindquist.

Ute av kontroll Jørn var vektløfter i sine yngre dager, men fikk ryggproblemer og måtte slutte å trene. Han forteller at han alltid har vært overvektig, men spisingen kom ut av kontroll da han var rundt 25 år. Da jobbet han som maskinist til sjøs. – Her var det mye god mat. Jeg gikk i løse, behagelige klær og enset ikke at kiloene ballet på seg, sier han. Etter å ha prøvd utallige slankekurer til ingen nytte så ikke

hørt om utenlandsmilliarden. – Fastlegen min skrev et brev for meg, og jeg er evig takknemlig for hjelpen jeg fikk av henne, forteller han. 15. februar 2003 ringte Karolinska sykehus, og kort tid etter var han på vei til Stockholm. Sykehuset hadde på forhånd spesialbestilt et operasjonsbord fra USA, fordi de ikke hadde et stort nok fra før. – De hadde aldri utført en operasjon på noen som var så diger som meg, ler Jørn. Kvelden han ble innlagt ble han innlosjert på et meget fint hotell, og fikk beskjed om at han kunne velge og vrake mellom rettene på menyen. Han skulle bruke kvelden på å ta farvel med sitt usunne liv. Jørn tok legene på ordet, og bestilte to store rekesmørbrød og til sammen elleve halvlitere med øl.

“Uten operasjonen hadde jeg vært død

Lindquist lys i enden av tunnelen. Men så kom han over et oppslag i VG. ”Første slankeoperasjon utført i Volda”, og han skjønte at det kunne være en løsning for ham. Jørn heiv seg over røret og ringte til kirurgen som hadde utført inngrepet.

Men så fikk han plutselig totalt avsmak etter å tilfeldigvis ha kommet over et svensk slankeprogram. – Jeg la meg i senga med god samvittighet, og visste at maten ikke skulle få kontrollere meg lenger.

Tok farvel Han fikk beskjed om at det var tre års ventetid, men fastlegen hans på Averøy mente han ville dø innen den tid. Hun spurte om Jørn hadde

Babymat på julaften Han hadde 30 prosent sjanse for å overleve da han la seg under kniven, og måtte skrive under på sin egen dødsdom. Men han ville

heller dø av narkose enn å spise seg i hjel. Store deler av magesekken til Lindquist ble”snurpet igjen”. En knapp uke etter operasjonen hadde han rast av seg 10 kilo. Jørn måtte spise babymat i lang tid etter operasjonen, til og med på julaften mens de andre spiste ribbe. – Men jeg følte ingen misunnelse. Jeg vet så godt med meg selv at jeg aldri vil tilbake til det livet jeg levde. Han spiser nå tre-fire brødskiver om dagen, og en liten middag. Han opplever ikke sult, og kan av og til glemme at han må spise. – Og tenk, før så spiste jeg to store pølser og drakk en svær cola til frokost! Han kan uten å overdrive fortelle at han brukte 400 kroner på mat ved siden av middagen han fikk hjemme. – Økonomien i dag har blitt klart bedre, forteller han. Aldri mobbet Som overvektig kunne Jørn merke at øynene brant i ryggen, og han følte seg som en bulldoser i store folkemengder. Jørn og kona bodde en periode i Kristiansund og fikk klager fra leieboerne som bodde i underetasjen. – De var redde for at taket skulle ramle ned. Det var respektløst, sier kona Laila. Likevel var det ingen i omgangskretsen til Jørn som kommenterte eller kom med slengbemerkninger rundt overvekten hans. – Jeg klarer ikke å se på gamle bilder eller videopptak av meg selv. Jeg blir rett og slett kvalm, forteller Jørn. Han har tatt bort 5, 5 kilo med hud rundt magen, og har én operasjon igjen. Da skal han fjerne overflødig hud rundt brystkassen og under armene. Ser framover I sommer skal familien på cruise. Jørn er fornøyd med at han endelig kan danse med kona uten å få pusteproblemer. – Jeg må bruke anledningen til å takke kona mi. Uten henne hadde jeg aldri klart det, sier Lindquist. Jørn ønsker å gi håp til andre i samme situasjon ved å fortelle sin historie. Han sammenligner overspising med alkohol og narkotiske stoffer. – Det er en avhengighet. Det største problemet lå mellom øra, sier han. Han anbefaler andre å gå i hans fotspor, hvis de ikke klarer å gå ned i vekt med diett. Fedme er det største problemet Norge har i dag. Jeg har et ønske om at det blir et eget sykehus for overvektige her til lands, avslutter Jørn Lindquist.

Related Documents

Lettere
November 2019 5
Lettere
June 2020 3
Lettere Paus.docx
December 2019 4
Cover Lettere
October 2019 6