Identitet Det som er gjenkjennelig som "meg"
Hvem er jeg? De ulike gruppene og sosiale kategoriene vi tilhører, gjør oss til dem vi er. Den minste enheten i samfunnet er ikke enkeltpersonen eller den enkelte aktør: Det er relasjonen mellom to. Enkeltmennesket er i stor grad et produkt av sine relasjoner til andre mennesker. For at noen skal være innenfor, må noen også være utenfor.
Dimensjoner ved identifikasjon
Identitet Individet har en unik, psykologisk identitet "oss" - en vennegjeng, en familie, en by, en minoritet, en nasjon - så har gruppen en felles identitet; dens medlemmer er blitt enige med seg selv om at de er en gruppe, at de har noe felles, i kraft av at de alle for eksempel er nordmenn, går på samme skole..osv.
Psykologi og sosiologi Hva vi føler Hva vi gjør Hva vi eier Hva vi liker
Det som gjør kommunikasjon mulig: Felles språk, felles erfaringer, felles kunnskaper og felles verdier er viktige elementer i kulturelle fellesskap.
Hva vi ønsker Hva vi drømmer om osv.
Etnisk identitet Rowanda tutsier og huttuer Balkan kroatere og serbere Samer Indianere og hvite Raseopptøyer og etnisk rensning er andre, mindre godartede, eksempler på det man ofte kaller "identitetspolitikk".
George Herbert Mead (1863-1931) Mennesket ved fødselen ikke har noen identitet Diebarnet, for eksempel, skiller ikke mellom mors bryst og seg selv, og gråter når de skilles ad. Det finnes noe annet (for eksempel brystet) enn barnet selv. Lærer at ”Annet” finnes.
”Annet” Annen etableres og barnet kan etablere et Selv, en personlig identitet i kontrast til en verden av Annethet. Stikkordet er KONTRAST Identitet er ikke en ting - ikke en gjenstand man kan eie, en kunnskap man kan beherske, eller en egenskap man kan inneha. Gruppen er enige om at de er "annerledes"
1969 bok av Fredrik Barth Identitet springer ikke ut av at en gruppe har felles historie, felles språk, kultur, territorium, osv., men ut av den samhandling gruppen har med andre grupper. Identitet er ikke noe medfødt Det faktum at noen tar spranget fra en identitet til en annen, bekrefter at det er et sprang å ta, at gruppene er forskjellige.
Benedict Anderson Nasjonen er et "forestilt" (heller enn et reelt) fellesskap. Nasjonalstatene ble til i Europa omtrent samtidig som de første avisene kom og samtidig med de første radikale forbedringene av kommunikasjonsmidlene. Slike endringer gjorde det mulig å utveksle tanker, ideer og bilder over lange avstander, og nasjonen var derfor fra første stund av et kommunikasjonsfellesskap.
Den intensiverte kommunikasjonen innenfor nasjonens grenser gjør det mulig å "forestille seg" nasjonen som et fellesskap. Hundretusener av mennesker som man aldri har møtt eller kjent, blir betraktet som "nære", som medlemmer av en og samme familie, ikke fordi de egentlig ligner hverandre noe særlig, men fordi de alle forholder seg til de samme bildene, ideene, tankene.
En fantasi - en forestilling Nasjonen er derfor et langt mindre solid og selvinnlysende faktum enn man vanligvis tenker seg. Nasjonen er en forestilling, og som alle forestillinger er den helt avhengig av at vi fortsetter å tro på den for at den skal bevare sin selvinnlysende gyldighet.
For nasjonale politikere er det derfor særdeles maktpåliggende å hindre at denne forestillingen på alvor blir utfordret, og historien om nasjonalstaten er derfor også i høy grad en historie om hvordan lokale minoriteter assimileres, undertrykkes og benektes. Assimilasjon er et ord fra latin og betyr å gjøre eller bli lik. Ordet betegner ideen om at et fellesskap er avhengig av at menneskene er så like som mulig for å fungere. Assimilasjon dreier seg altså om å redusere forskjeller i et samfunn ved at minoriteten tilegner seg den samme levemåten og kulturen som flertallet.
Globalisering Trusselen mot nasjonsforestillingen blir sterkere, og det er kanskje derfor innvandrere og andre minoriteter stadig hyppigere gjøres til hat-objekter. Trusselen blir på en måte mer håndterlig om den kan sies å komme fra en liten og marginal gruppe, enn om den kommer fra upersonlige krefter i den globale verdensordenen.
Oppgaven www.vovux.com Du har en utvekslingsvenn i Japan. Han sender info om sitt hjemsted hva ville du likt å vite om han? Du skal nå fortelle med bilder, lyd og tekst hva som er din identitet. IKKE den norske med melkesjokolade og høye fjell DIN og vennene dine.