2.4. Globalisering, Musikk Og Identitet

Globalisering, musikk og identitet Kristin Solli Global kommunikasjon og kultur HiL 17. April 2009

Læringsmål 

Du skal lære å kjenne igjen via musikk - og reflektere rundt sentrale begrep på pensum som globalisering, identitet og glokalisering. Videre bør du få en første forståelse av "kulturimperialisme" - og eventuelt hvordan det kobles med "soft power". Et visst kritisk gjenkjennende gjensyn med identitets- og integrasjonspolitikk er bra.. (Øyvind, GKKs Frontersider)



Nøkkelbegreper fra pensum: globalisering, glokalisering, nasjonalisme, kultur, identitet, kulturimperialisme

Forelesningsstruktur  Begreper:

identitet, nasjon, kultur, nasjonalkultur, globalisering  Eksempel: Jazz som ny norsk ”nasjonalmusikk”?  Gruppeoppgaver  Oppsummering

”Norsk” musikk?

Musikk speiler landet?

Identitet 

Identitet forstått som ”essens” - noe medfødt/naturlig og uforanderlig: ideen om at mennesker som tilhører en bestemt gruppe, for eksempel ”de norske,” har bestemte egenskaper og uttrykker seg gjennom bestemte kulturelle praksiser

Identitet 

Identitet forstått som noe mer fleksibelt - noe som skapes kontinuerlig og noe som dermed er foranderlig og formbart. Ideen om at individer ”skaper seg selv” og ikke kan reduseres til karakteristikker som tilskrives en gruppe. Eks: Alle nordmenn spiller ikke Hardangerfele. Eller: Noen nordmenn er åpne og utadvendte.

Identitet



Gruppeidentiteter er noe som kan mobiliseres og brukes politisk. Identitetspolitikk: dannelsen av et ”vi”/”oss” og samtidig av ”de andre” Eksempel: Nasjonen er en type ”vi”

Nasjon Nasjonen: Et forestilt fellesskap ”I propose the following definition of the nation .. 1. ..it is an imagined political community … and…. 2. .. imagined as both inherently limited…. and … sovereign” (Benedict Anderson) (Fra Øyvinds forelesning om nasjon og etnisitet)

Nasjon



Hvordan skapes og vedlikeholdes disse forestillingene om fellesskap?



Benedict Anderson: utviklingen av skriftkultur viktig



Men også ”felles” symboler og praksiser: flagg, klesdrakt, dans, litteratur, kunst, sport og ikke minst: musikk. Disse elementene tenker vi ofte på som et lands ”kultur.”

Kultur Utrolig mange definisjoner Fra forrige forelesning: Kultur som  livsform (en levemåte)  sektor i samfunnet (”kunst og kultur”)  handlingsskjemaer (verdier, tankemåter, vaner, tradisjoner etc.) Fra Øyvinds første forelesning:  En kulturelt basert gruppe er et forestilt fellesskap 

Du føler deg som en del av gruppen selv om du aldri har møtt – og aldri vil møte – de fleste andre individene i gruppen



Du forestiller deg ”andre” som ikke er en del av fellesskapet (Benedict Anderson)

Kultur 

En ”antropologisk” definisjon: kultur som levemåte (kultur som livsform og handlingsskjemaer)



En snevrere definisjon: film, musikk, litteratur, dans, osv (kultur som sektor i samfunn)

Kultur 

Ofte blir disse to forståelsene av kultur lagt opp på hverandre: en kultur uttrykker seg gjennom kulturelle former slik som film, dans, litteratur, etc.



Gjennom slike uttrykk kan vi forestille oss oss selv og andre som en del av det samme kulturelle, og i noen tilfeller, nasjonale fellesskapet



”Norske” kulturuttrykk slik som Fanitullen blir ofte forstått som noe som uttrykker en norsk levemåte og identitet

Nasjonalkultur 

Men hvorfor er akkurat Fanitullen og hardangerfela spesielt ”norske”?



Ikke noe som er ”naturlig” norsk – men en utvelgelsesprosess.



Nasjonalkultur – et høyst politisk fenomen for å bygge opp under et bestemt forestilt fellesskap.



Hvordan få nordmenn til å tenke på seg selv som et folk som er annerledes enn for eksempel dansker eller svensker?



Hvordan skape et klart definert ”oss” i en globalisert verden?

Globalisering 

”Verden krymper” – Øyvinds første forelesning



Nasjonens grenser under press utenfra (overnasjonalitet) og innenfra (fragmentering, ”subnasjonalitet”)



Kultur ikke lenger (hvis det noen gang var) ensbetydende med nasjon. Istedenfor nasjonale grenser har teoretikere nå foreslått nye begrep som vektlegger bevegelse, strømninger, forflytninger.

Eksempler: ”routes” – James Clifford ”-scapes” – Arjun Appadurai ”frames” – Ulf Hannerz

Globalisering Konsekvenser av kulturell globalisering? Kulturimperialisme?

Globalisering Konsekvenser av kulturell globalisering? Kulturell forflatning? (”Vi blir alle like”/ ”mindre kultur”)

Globalisering Konsekvenser av kulturell globalisering? Hybridisering og glokalisering? (”Vi blandes på nye måter” / ”mer kultur” / ”det globale blir lokalt”)

Globalisering Konsekvenser av kulturell globalisering? Fragmentering? Nye grupper krever selvstendighet (Flere nasjoner i dag enn på noe annet tidspunkt i historien.) Forsterkning av nasjonalisme? ”Vi må beskytte oss mot ’det fremmede’” (”Snikislamisering”?)

Globalisering og identitet Mange av oss kjenner oss ikke igjen i Fanitullen. Ikke lenger noe som får oss til å forestille oss som en del av ”det norske”?

→?

Framvekst av nye nasjonale symboler eller forlater vi ideen om en norsk nasjonalkultur og identitet til fordel for ideen om en ”global landsby”?

Eksempel Jazz som ny norsk ”nasjonalmusikk”? Fremvekst av en ny norsk kulturell identitet? JazzCD.no – promoteringsprosjekt støttet av Utenriksdepartmentet

1st Set, 2002

2nd Set, 2006 (”Cool Air,” “Snow Storm,” “Deep Fjords”)

Hvorfor er UD interessert i norsk jazz? Hvordan og hvorfor har jazz blitt ”norsk”?

3rd Set, 2008

Jazz i Norge 1921

”For at være helt europæiske maa vi nu importere negre fra Afrika for at spille jazz.” - Aftenposten, 1921

Jazz i Norge 2005 Nasjonaljazz I? Bandet Wibutee presenterer seg for USA.

First There Was Jazz 2 (Wibutee)

Wibutee, 2005 Dette bildet er tatt fra Wibutee’s webside (accessed December 10, 2005).

Jazz i Norge 2005 Nasjonaljazz II? Bandet In the Country presenterer seg for USA.

In the Country, 2005 Kilde: Foto by Colin Eick. The photograph appeared in Christopher Porter, “The Sound of Young Norway,” JazzTimes, 35:4 (May 2005), 82.

Jazz i Norge, 2005 “Norway went from being totally boring and unknown to, whoa, there’s something happening here. (…) It’s been a really good thing for us to be from Norway. It’s kind of exotic in a way, a little bit special.” -- Joakim Haugland, eier av jazz label, Smalltown Supersound til JazzTimes, 2005 Christopher Porter, “The Sound of Young Norway,” JazzTimes, 35:4 (May 2005), 82.

JazzCD.no • Hvorfor støtter staten et prosjekt som dette? • Hvorfor er jazz en måte å promotere norsk kultur overfor resten av verden? • Brukes norsk jazz til å skape et nytt norsk selvbilde?

1st Set, 2002

2nd Set, 2006 (”Cool Air,” “Snow Storm,” “Deep Fjords”)

3rd Set, 2008

Gruppeoppgaver Hvordan vil dere karakterisere prosessene som kommer til uttrykk i disse eksemplene? Glokalisering? Kulturell imperialisme? Fragmentering? Hybridisering? Noe helt annet? (I så tilfelle, hva?) Begrunn svaret/svarene dere kommer fram til.

Eksempel 1 Palestinsk rap ”Born Here” Da Arabian MCs (DAM) Kommentarer til teksten og videoen på nettstedet ”Moomtastic” Hjemmeside DAM (sjekk ut intervjuet, spesielt)

Eksempel 2 Norsk country ”Norway, USA” Arly Karlsen Tekst Hjemmeside Kort videosnutt

Eksempel 3 ”Verdensmusikk” ”Rorogwela”/”Sweet Lullaby”/”Pygmy Lullaby” Afunakawa, Deep Forest og Jan Garbarek Les og hør historien om hvordan voggesangen ”Rorogwela” reiste fra Solomonøyene til Norge via Frankrike og ble ”afrikansk tradisjonsmusikk” på reisen.   

Afunakawas ”Rorogwela” Deep Forests versjon av ”Rorogwela,” nå kalt ”Sweet Lullaby” Jan Garbareks versjon av Deep Forests ”Sweet Lullaby,” nå kalt ”Pygmy Lullaby ”

Blog post av Ethan Zuckerman, en forsker ved Harvard Law School, om denne historien. Steven Feld, ”A Sweet Lullaby for World Music” En artikkel av en anerkjent etnomusikolog som også analyserer denne ”reisen”

Oppsummering 

Vi kan se mange av globaliseringens komplekse dilemmaer i eksempler fra musikklivet i inn- og utland. I denne forelesningen har målet vært at du skal kunne bruke noen av de sentrale teoretiske begrepene diskutert i pensumlitteraturen til å analysere konkrete eksempler i forhold til et spesifikt kulturelt felt.



Debattene omkring globalisering posisjoneres ofte som et enten/eller spørsmål: glokalisering” vs ”kulturimperialisme” hybriditet vs forflatning overnasjonalitet vs fragmentering nasjonal vs global Men gjennom konkrete eksempler ser vi at det sjelden er snakk om enten det ene eller det andre – verden er mer kompleks og forvirrende!



Nøkkelbegreper fra pensum: globalisering, glokalisering, identitet, nasjonalisme, kultur, identitet

Litteratur Anderson, Benedict. Imagined Communities: Reflections on the Origin and Spread of Nationalism. London: Verso, 1991. Appadurai, Arjun. Modernity at Large: Cultural Dimensions of Globalization. Minneapolis: University of Minnesota Press, 1996. Clifford, James. Routes: Travel and Translation in the Late Twentieth Century. Cambridge: Harvard University Press, 1997. Hannerz, Ulf. Transnational Connections: Culture, People, Places. London: Routledge, 1996. Hobsbawm, Eric. Nations and Nationalism since 1870: Programme, Myth, Reality. Cambridge: Cambridge University Press, 1990. Hodne, Bjarne. Norsk nasjonalkultur. En kulturpolitisk oversikt. Oslo: Universitetsforlaget, 2002. Lipsitz, George. Dangerous Crossroads: Popular Music, Postmodernism and the Poetics of Place. London: Verso, 1994. Taylor, Timothy. Beyond Exoticism: Western Music and the World. Durham: Duke University Press, 2007.