Historien Om Skedsmo Ju Jitsuklubb-del 2

Del 2. Historien om Skedsmo Ju Jitsuklubb fortsetter I august 2004 begyner Jo-Inge og Ronny og få en fornemmelse av at det er noe som ikke stemmer i måten vi og andre trener ju-jitsu og andre type selvforsvar. Det er noe vesentlig som mangler. Det går etterhvert opp for oss at: Vi står jo og venter på at hvert eneste angrep skal starte før vi begynner å forsvare oss, samt at vi trener alt for statisk. Det er jo ikke sånn den virkelige verden er! Det kan jo ikke ha vært på denne måten som de trente i gamle tider, da treningen betydde liv eller død på en slagmark! Vi begynner å observere våre antagelser på treninga, og får den ene bekreftelsen etter den andre. Vi begynner å kjøpe inn gamle ju jitsu bøker via antikvariater og bokhandlere rundt omkring i verden. Hvordan var egentlig den første ju jitsu’n som kom til vesten? Hva er det vi har mistet igjennom årenes løp? I oktober 2004 blir klubben kastet ut av lokalene i Bjørnsonsgate, som blir revet få dager senere. Det blir tatt kontakt og man ber Skedsmo kommune om hjelp til å finne nye lokaler, men de er ikke villige til å hjelpe. Dette tiltross for at det er de som står bak rivingen av de gamle lokalene. Det sendes ut søknader til alle videregående skoler og skoler hvor det ikke er kommunen som styrer disponeringen av gymsal. Vi får tilslutt napp hos Brånås skole og nærmiljøsenter. Vi tar med oss alle mattene og flytter til Brånåsen. Resten av året har barn og voksne en fellestrening på 1,5 timer i uka. Det er trangt om plassen, og det er vanskelig å instruere et pensum som nå har blitt så alt for stort p.g.a. begrenset treningstid. Vi fortsetter arbeidet med å skaffe et annet treningslokale i tillegg til skolen, og får i desember kontakt med Folketshus i Lillestrøm. Det gjøres avtale om at vi kan disponere Folketshus på mandager fra januar 2005. Utover høsten 2004 fortsetter tankeprosessen rundt pensumet, og det er helt klart at pensumet må forandres! Det topper seg til slutt på en graderingskveld i desember 2004, hvor vi helt bevisst prøver å stresse utøverne. I både det å angripe med tyngde og vilje, samt at vedkommende i forsvarer rollen ikke var klar over hvilke angrep som skulle komme. De aller fleste av utøverene falt som fryktet igjennom, og kun et fåtall var istand til å kunne forsvare seg da stressfaktoren ble for høy. I tillegg var det ingen som gjorde seg noen tanker om det å være i forkant, og kanskje starte beskyttelseshandlingen før det var for sent og angrepet allerede hadde startet. Vi starter jakten på gamle bøker om den første ju-jitsuen som kom til Vesten og nærkampmanualer fra mellomkrigsårene og den annen verdens krig, og får den ene bekreftelsen etter den andre. Jo-Inge får kontakt med Damian Ross fra New Jersey, og disse begynner å brevveksle. Ross er nær venn av Carl Cestari som kanskje er verdens ledende person innen Fairbairn’s og O’Neill’s systemer. Carl Cestari hadde lært disse systemene av den avdøde amerikanske nærkamp og selvforsvarslegenden Charles Nelson. Jo-Inge kjøper Cestari’s unike DVDsamling. Bekreftelsene på våre antakelser fortsetter å bare strømme inn. Vi tenker jo helt rett! Arbeidet med å lage et nytt NGR pensum startes umiddelbart. Nå skulle vi tilbake til basic! Store deler av pensumet er på plass like før jul i 2004. Instruktørene blir kalt inn til møte på kantina til IFE på Kjeller, hvor de får presentert det nye NGR-pensumet. Det nye pensumet er basert på arbeidet til bl.a. William E. Fairbairn fra politiet i Shanghai på 1920 og 30 tallet (Defendu), samt hans arbeide i britisk og amerikansk etterretningstjeneste under den annen verdenskrig (All-In Fighting). Det nye pensumet blir også basert på arbeidet til Charles Nelson, samt William ”Bill” Underwood, som har og er benyttet av nord- amerikanske

(Canada/USA) politiavdelinger (Defendo), og nord – amerikanske militæravdelinger og etterretningsorganisasjoner fra den første- og annen verdenskrig, samt etterkrigstiden. I januar 2005 flytter klubben som tidligere nevnt inn på Folketshus i Lillestrøm. 100 m2 med nye matter blir kjøpt inn. Nå har klubben trening på Folketshus på mandager og Brånåsen skole på tirsdager. Trening av det nye NGR-pensumet blir holdt fra januar. I juni 2005 har Jo-Inge og Ronny et 3 timer langt, og veldig hyggelig møte med krigsveteranen, agenten og motstandslegenden Gunnar ”Kjakkan” Sønsteby. Gutta stiller med hjemmebakt kake som fru Sønsteby er imponert over. Samtalen dreier seg om treningen til motstandsangentene i England og Sønsteby’s egne sabotasje aksjoner under den tyske okupasjonen av Norge. I juli 2005 reiser Jo-Inge og Ronny til Østersund for å delta på en Combatives leir arrangert av Mika Södergren fra Sverige. Hovedinstruktør på leiren er den engelske Dennis Martin fra Liverpool. D. Martin gir oss nye og viktige innfallsvinkler i hvordan benyttet fokusputer og dukker for å øke treningsutbyttet på treningene. Klubben går til investering 4 stk Spar-Pro menneskelignende treningsdukker. I tillegg anskaffer også Jo-Inge og Ronny sine egne dukker, som benyttes ved arrangement av større seminarer. Sommeren 2005 får Ronny kontakt med Carol Randall, som er datter av den avdøde legendariske amerikanske krigsveteranen og selvforsvarsinstruktøren Charles Nelson fra New York. Det brevveksles med Mrs. Randall, og gutta får oversendt et par eksemplarer av Nelson’s selvforsvarsmanual ”The Little Red Book” fra hans datter Carol. I september er det på nytt klart for ”Shochu Geiko” internasjonal leir i England. Ronny og Petter presenter det nye NGR-pensumet. Ubevæpnede nærkampteknikker den første dagen, og våpenforsvar samt bruk av utradisjonelle hjelpemidler på dag to. Interessen for det nye pensumet er enorm, ettersom dette er britenes egen krigshistorie som blir presentert og faktisk er ukjent for de aller fleste av dem. Tilbakemeldingene er udelt positive og mange.

Ronny og Petter instruerer det nye NGR-pensumet i England 2005. I november 2005 henter vi Robbie Cressman fra Underwood Systems (nå: Canadian Use of Force) i Toronto, Canada, for et helgeseminar innen Bill Underwood’s Defendo. Kjemien med Robbie stemmer umiddelbart, og vi skjønner at vi snakker ”det samme språket” etter kun 10 minutter sammen. Vi får også en meget nær og god venn i Robbie. Etter dette seminaret innfører vi Defendo Triaden, som er grunnpilaren Defendo, i sin helhet i NGR systemet. Vi får også tildelt ansvaret for å styre Underwood Systems i Norge. På seminaret med Robbie er det 22 deltakere, hvorav to tilreisende fra Sverige.

I mai 2006 arragerer vi et nytt helgeseminar med Robbie Cressman, og denne gangen står Praktisk Defendo, Combato og våpenteknikker på dagsordenen. Denne gangen var det 18 deltakere.

Deltakergruppen fra Defendoseminaret i 2005. I juli 2006 arrangerer vi instruktørseminar i Feiring, hvor det helt ferdige NGR pensumet presenteres for klubbens instruktører. I september 2006 er det på ny ”Shocku-Geiko” internasjonal høstleir i Norfolk, og igjen er vi en kontigent med nordmenn som reiser over til England.

Utenfor Honbu-dojo: Vikinger på treningstokt i England. Jo-Inge og Ronny instruerer et par økter med nærkampdriller hvor det er veldig bra trøkk, og man får en masse positive tilbakemeldinger. Da leiren er ferdig reiser vi inn til London hvor vi overnatter en natt, og besøker Imperal War Museum neste dag. Det er veldig hyggelig å konstatere at engelskmennene hadde laget et helt eget monter for den norske agenten og motstandshelten, Oluf Reed Olsen på museét. I mai 2007 blir det avholdt årsmøte i kantina på IFE. Det blir informert om det nye konseptet Proaktiv Taktikk og Teknikk, som vil gi et tilbud utover å kun trene spesifike teknikker. Her vil bruk av taktikk og scenariobasert trening også bli viktige elementer i tillegg til de fysiske teknikkene. Det besluttes også at man på voksenpartiet går bort fra den regulære treningen i den vanlige hvite gi’en (drakt), og istedet trene i tilnærmet hverdagstøy og skotøy. Dette for å kunne tilby et selvbeskyttelses konsept som er bedre ”spisset” mot den virklige verden, samt å kunne tilby selvforsvarstrening for folk som ikke vil ha eller bryr seg om belter og graderinger. Man vil samtidig kunne tilby beltegraderinger for den som ønsker dette. Trening i ”hverdagtøy” og konseptet Proaktiv Taktikk og Teknikk vil bli fullstendig innført fra og med semester start høsten 2007. Juniorpartiet (10-13 år) fortsetter å trene i den hvite gi’en.

Juniortrening på Folketshus. I juni 2007 hentes Dennis Martin fra CQB Services og Liverpool i England til Lillestrøm, og et tre dagers seminar i Combatives blir holdt på Folketshus. Seminaret med flere tilreisende deltakere fra England, Skottland, Sverige og Norge blir en kjempe suksess, og tilbakemeldingene fra deltakerne er helt topp.

Dennis Martin flankert av Skedsmo JJK’s instruktører

Deltakergruppen I mai 2008 går ferden atter tilbake til Honbu dojo i England. Denne gangen er det shodan (sortbelte) gradering for Claus, Fredrik og Kai. Guttene går igjennom en knal hard 5 timer lang test. Soke Kevin Pell og flere av hans sortbelter er imponerte over hva de ser. Claus, Fredrik og Kai belønnes med 1.dan. Samtidig graderes Jo-Inge til 4.dan, Ronny til 3.dan og Silje & Petter til 2.dan. Jo-Inge får samtidig tillatelse til å bære det internasjonalt godkjente rødt/sorte-beltet. Klubben har med dette 8 aktive sortbelter. Skedsmo Ju Jitsuklubb feirer 20 år den 10. februar 2009! Historien om Skedsmo Ju Jitsuklubb er ikke ferdig skrevet, og vil fortsette når det er mer stoff av viktighet å fortelle ........ 