Er Du Den Samme Etter Ramadan -pamflett

I Allahs, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn

Er du den samme etter Ramadan? Jeg undrer meg over hvorvidt den fastende person fortsetter med å være den som han var under Ramadan, eller er han "som hender som løsner tråden hun har spundet, etter at tråden var blitt sterk"[16:92]? Jeg undrer meg over hvorvidt den person som under Ramadan fastet, resiterte og leste Koranen, gav til veldedighet, bad om natten, utførte du’a, vil være den samme etter Ramadan, eller vil han følge en annerledes vei, som er Shaytan’s vei, så han kommer til å begå synder og gjøre ting som vil gjøre den Allmektige ,den Nådefulle vred. Hvis en Muslim fortsetter med å ha tålmodighet til å utføre gode og rettskafne handlinger etter Ramadan, er det et tegn på at hans faste er blitt godkjent av hans Herre, Den Mest Gavmilde. Hvis han feiler med å gjøre gode gjerninger etter Ramadan, og følger Shaytaan’s veier, er det et tegn på ydmykelse, nedverdigelse, dårlig status og et tegn på at hans hjelp fra Gud er fattig, som Hasan al-Basri sa: "De var ikke lenger av noen betydning for Gud, så de begikk synder. Hvis de betydde noe for Ham, ville Han beskytte dem." Når en person blir uten betydning for Gud, vil Gud ikke lengre ære ham. Gud sier (fortolkning av betydningen) "Og hvem som helst Gud vanærer, ham kan ingen ære." [22:18]

Det vidunderlige er, at man gjennom Ramadan, ser noen mennesker som faster og ber om natten, som gir til veldedighet og tilber Gud og innen måneden er over, deres natur og oppførsel endrer seg fullstendig, og de begynner å ha en dårlig holdning overfor deres Herre. Så ser du dem forsømme deres bønner (Salaah) og unngår å utføre gode gjerninger, og de begynner å synde og være ulydige overfor deres Herre på mange måter. De holder seg fra å adlyde Gud, den Suverene, Den Hellige, Den som er Fri for enhver feil. Hvor forferdelig det er når mennesker kun vedkjenner seg Gud i Ramadan. En Muslim burde bruke Ramadan som en mulighet til å angre over sine synder, vende seg til Gud, fastholde tilbedelsen av Gud, og alltid være oppmerksom på, at Gud ser på, hvert eneste minutt av alle timer. Så etter Ramadan skal en muslim fortsette med å adlyde Gud og skal unngå å synde og utføre dårlige handlinger. Sendebudet, må fred være med ham, sa: "Følg en dårlig handling opp med en god handling, for det vil slette den; og en god oppførsel og gode manerer overfor mennesker."[Sahih Bukhari] Utvilsomt skapte Gud oss alle så vi kunne tilbe Ham Alene uten noen partner. Det er den ultimative grunn og det høyeste mål, som er å oppnå ’uboodiyyah’ (å være Guds slave (tjener) i den mest oppriktige betydning). Dette var oppnådd med de fineste manerer gjennom Ramadan, da vi så mennesker gå mot Guds hus (moske) i grupper eller individuelt, og vi så dem streve for å utføre de obligatoriske bønner til tiden og gi i veldedighet og de konkurrerte med hverandre om å utføre gode handlinger. Utvilsomt er rettskafne og gode gjerninger blant de handlinger som bringer oss nærmere Gud til alle tider, og Herren av Ramadan er også Herren av Sha’baan og Dhu’l-Hijjah og Muharram og Safar og alle de andre måneder. Det er fordi, at tilbedelsen som Gud har tildelt oss inneholder 5 søyler, hvor en av dem er å faste, som er satt til en periode som vi er kommet forbi denne gang. Men det er flere søyler igjen salah, zakaah og hajj, og som vi er ansvarlige for overfor Gud. Vi må utføre disse plikter på en tilfredsstillende måte overfor Allah, og vi må utføre

dem, for å oppfylle grunnen til at vi ble skapt. Gud sier (fortolkning av betydningen): "Og Jeg(Gud) skapte ikke jinn og menneskeheten unntatt for at de skulle tilbe Meg(Alene)" [51:56] Dette må fortsette fra denne Ramadan til den neste, fordi selve Profeten (fvmh) sa: "Fra den ene bønn til den neste, fra den ene Ramadan til den neste, fra den ene pilegrimsreise til den neste, det avsoner for enhver synd begått fra den ene til den neste, så lenge hvis du unngår de store synder." Og derfor sier Gud i Koranen: "Hvis du unngår de store synder som du er forbudt for å begå, Vi skal forsone deg fra dine (små) synder, og gi deg lov til en edel(opphøyet) inngang(Paradis)" [4:31] Vi ber Gud som har velsignet oss med faste og veldedighet til å velsigne oss med veiledning, kjærlighet og anerkjennelse av våre gode gjerninger; må Han hjelpe oss med å vedvare våre gode gjerninger og å bli trofaste, fordi ved å vedvare våre gode gjerninger er en av de mektige måter å komme nær Gud. Da en mann kom til Profeten (fvmh) og sa: "Gi meg råd," han svarte," Si, 'Jeg tror på Gud', og bli trofast ved det." Den som er trofast ved å adlyde Gud er den hvis bønner blir svart, den bønn som han gjentar mer enn fem og tjue ganger om dagen, "Led oss på den rette vei" [1:6], som vi sier i Al-Fatiha.

Når Ramadanen er ferdig blir folk delt opp i to grupper . Den første type er dem som du ser i Ramadanen streve hardt etter Gudsdyrkelse. Du ser dem aldri men de er bøyet dypt eller står i bønnen eller leser Koranen. Og så snart denne måned er over går de tilbake til forsømmelighet og begår synd, som om de var fanger av denne tilbedelsen så de vender hele deres oppmerksomhet på deres lyster og blir etterlatende og begår synder som de tror vil fjerne deres lidelse og sorg. Men de glemmer at synd er grunnen til undergangen, fordi synder er som krig . Sår som kan ende opp med å bli dødbringende. Hvor mange ganger har synden forhindret en person fra å si "Laa ilaaha ill-Allah".

Spør deg selv menneske, hvilken av de to nevnte grupper hører du til? Noen av oss burde undre og tenke over hva er poenget i å tilbe Gud for en hel måned, når den blir likevel fulgt av en tilbakekomst av vanærende veier og skammelige synder?

Å, ALLAH GI OSS AV DITT LYS, LYSET, SOM ALDRI VIL SLUKKES. Å, ALLAH VELSIGN OSS OG AKSEPTER VÅR OG MUSLIMENES FASTE. AMIN!

Den andre type er dem, som føler sorg ved bortgang av Ramadanen, fordi de har funnet den søte middel av å være i sikkerhet fra synden og bitterheten av tålmodigheten ble ubetydelig for dem, fordi de oppdaget det sanne sannhet om deres svakhet og behov for deres Herre (Allah) og deres trang til å adlyde Ham. De fastet i sanne sinn og leste bønn om natten ut av kjærligheten til Gud, så da de sa farvel til Ramadanen så fløt deres tårer og deres hjerter bristet.

Man burde vite at de dyrebare gjerninger for Gud er de som er vedvarende, selv om de er små. Profeten Muhammed (fvmh) sa: " Å folket, dere må gjøre hva dere kan gjøre for så mange gode gjerninger, for Gud blir aldri trøtt inntil du ikke blir trøtt. De mest elskede gjerninger for Gud er de som er vedvarende, selv om de er små. Da profeten Muhammeds familie (fvmh) gjorde noe så ville de vedvare med å gjøre det." [Berettet i Muslim].

Web:http://foreninger.uio.no/mss/ Email: [email protected]