6. Det Institusjonelle Rammeverket For Internasjonal Handel Og Finans

Det institusjonelle rammeverket for internasjonal handel og finans

Forelesning på Internasjonale relasjoner Høgskolen I Lillehammer Uke 9, Mandag 27. februar

GATT/WTO HANDEL

Bretton Woodssystemet

IMF

VALUTA & FINANS

VERDENS BANKEN

Rekonstruksjon av internasjonal orden etter WWII som et kompromiss. Bretton-Woods systemet:  Institusjoner for å tilrettelegge for en liberal økonomisk orden, men også … rom for nasjonalstaten til å drive politikk

Nasjonale tilpasninger:  Keynesianisme - Statens synlige hånd må inn for å stimulere etterspørselen  Klassekompromiss - Arbeidere oppgir klassekamp, mot å få del i fordelene ved vekst fra frihandel, gjennom velferdsstat og kollektive forhandlinger

Hva lærer en av dette spillet?

Devaluere

Ikke devaluere

Norske konkurranseutsatte næringer mer konkurransedyktige Sverige taper

Ustabile rammebetingelser for samhandel og ingen mer konkurransedyktige Begge taper noe

Stabile rammebetingelser for samhandel. OK for begge

Norske konkurranseutsatte næringer mindre konkurransedyktige Norge taper

Ikke devaluere

Devaluere

Valutaregimer 1870-1914: Den internasjonale gullstandard. 1945-71: Bretton Woods-systemets gullalder.  Indirekte gullstandard  Institusjonelle nydannelser  

IMF. Innskuddskvoter/-trekkmuligheter. Verdensbanken. Lån og kreditter på bestemte vilkår

1980-: Regional baserte løsninger.  

Stabilisering av grupper av nasjonale valutaer i kurver og slanger. Felles valuta: Euro’en og dollarisering

Hva lærer en liberalist av dette spillet?

Proteksjonisme

Norsk økonomi taper noe, men Sverige taper mer! Norge vinner relativt, men begge taper absolutt Begge henter ut sine absolutte eller komparative fordeler.

Frihandel Begge vinner (eller …?)

Frihandel

Ingen henter ut sine absolutte eller komparative fordeler. Begge taper absolutt, og ingen vinner relativt Svensk økonomi taper noe, men Norge taper mer! Norge vinner relativt, men begge taper absolutt

Proteksjonisme

Frihandel vs proteksjonisme 

GATT/WTO. Generalavtalen om tolltariffer og handel (1948). Høydepunkt i Kennedy-runden 1967.



1970-85. Sterkere proteksjonisme, delvis pga. svekket vekst og delvis pga- økende rivalisering og konkurranse fra NIC-landene (USA, Japan, Europa) + kartellisering (OPEC)



1985-. Frihandelsutvikling. GATT/WTO tar også opp handel med landbruksprodukter og -tjenester. Parallell utvikling av regionale frihandelsområder og bilaterale frihandelsområder.

Friedrich List

Enig om å bevare kapitalismen, men uenig om statens rolle og om det er mulig å oppnå interesseharmoni

Internasjonalisering ved Bretton Woods som kompromiss?

LIBERALISME

Adam Smith

Enig om interessekonflikt og at det er makta som rår, men uenig om statens rolle og kapitalismens karakter

REALISME

MARXISME

Enig om at staten har liten betydning og at kapitalismen er et fremskritt, men uenig om det er mulig å oppnå grunnleggende interesseharmoni og dens iboende motsetninger

Karl Marx

1980 – 200?

Ny-liberalismen

”The End of history”?

Markedet tilbake også på det nasjonale nivå I de vestlige demokratiene

Gjeldskrisen i utviklingslandene: Krav om liberalisering (marked, privatisering, frihandel) som betingelse fra kreditorer (IMF, Verdensbanken)

1989 – Murens fall Milton Friedman

Fra GATT til WTO En mer robust organisasjon og ramme for forhandlinger om utvidelse av frihandelsfelt funksjonelt (landbruk, tekstiler, tjenester, åndsrettigheter osv.) og territorielt (bla Kina kommer med).

Fra internasjonalisering til globalisering av økonomien Fjerning av restriksjoner på kapitalbevegelser mellom stater. Løsriver kapitalen fra nasjonale rammer

Francis Fukuyama

Internasjonal finans løsrives fra handel og produksjon

Eller tilbake til: GRAMSCI OG IDEOLOGISK HEGEMONI Alle overtar den herskende klasses verdier og tenkemåter – også om IPØ! Blir “objektiv sannhet” Robert Cox m.fl. ser muligheter for dannelse av et transnasjonalt mothegemoni som bestrider den internasjonale liberalismens “velsignelser”. Antonio Gramsci Identifikasjon av “tapere” ved globalisering Periferien i sentrum? (Industriarbeidere i de vestlige land, eiere i ikke konkurransedyktige næringer) Periferien? (utviklingsland) Periferien i periferien? (Kvinner, urbefolkninger, bønder) Fellesgoder: Miljøet, demokratiet?

Transnasjonal kapitalisme (LIBERALISME?)

Globalisering ovenfra vs Globalisering nedenfra

Universalistisk proteksjonisme (MARXISME?)

Global solidaritet vs. nasjonal solidaritet

Globalisering ovenfra vs Nasjonalisme

Partikularistisk proteksjonisme (REALISME?)