4.1. Selskaper Og Sosiale Bevegelser

4.1. Selskaper, sosiale bevegelser og nettverk ------------------Forelesning Øyvind Kalnes Høgskolen i Lillehammer 5. mai 2009

Dagsorden • Hva er transnasjonale aktører ….. og må vi ha dem med i IRanalysen? • Nettverkssamfunne t og transnasjonale aktører • Transnasjonale selskaper • Sosiale bevegelser

1. Kollektive aktører på den globale arena Mange individ som samordner sine handlinger, slik at de handler som én for å realisere felles mål Motiv? • Intern maktbruk (vold) • Insentiver (penger ol.) • Felles identitet (verdier, interesser) Organisasjonsform • Hierarkisk • Nettverk

Hvilke kollektive aktører? .. og utøver innflytelse, ved  Hard power (militærmakt)  Stater  Hard …. Soft (penger)  TNCs  Soft power (evne til å påvirke interesseoppfatninger og verdier)  NGOs, INGOs og sosiale bevegelser

Internasjonale relasjoner Realisme: Stater – og deres internasjonale organisasjoner Pluralisme: … og transnasjonale aktører – ikke-statlige aktører som opererer på tvers av landegrensene

Transnasjonale aktører Politikk

Globalt sivilt samfunn (INGOs, NGOs)

Global terrorisme (Volds-NGO’er)

Den ”moderne” staten blir ”zombie”? Økonomi Global kapitalisme

Global kriminalitet (MANGOs)

(TNCs)

Legal

Illegal

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering 1) Tvetydighet • Tvetydig hva en “stat” er. En juridisk “person”, en regjering/et statsapparat, et land? • Det sivile samfunn er atskilt fra statsapparatet og inneholder andre interesser, verdier, identiter 2) Stor variasjonsbredde • Verdens stater er formelt sett like, men svært forskjellige mht størrelse, ressurser osv (Er Kina og Liechtenstein egentlig samme “type” aktør? • Mange TNCs og NGOs som er “større”, har mer ressurser (og noen mer våpen!) enn mange

Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering forts… 3) Overdriver anarki som systemtrekk • Følger “automatisk” ut fra et verdensbilde av “suverene” stater (“tautologi”) • TNCs og NGOs fungerer integrerende på tvers av statsgrensene 4) Stater som enhetlige “nasjonalstater” • De fleste stater er “flernasjonale” og/eller “multietniske” • Mange transnasjonale identiter som kan være vel så viktige – og som kan danne grunnlaget for transnasjonale aktører

IR – analyse fra ”enkel” til kompleks: KISS? Westfalsk orden • Stater (N=ca. 200) • IGOs (InterGovernmental Organizations N=246)

Post-westfalsk orden: • •

•

TNCs (Transnational Companies N=77 200) INGOs (International NonGovernmental Organizations N=7 300) NGOs med “betydelig” transnasjonal aktivitet (NonGovernmental Organizations N=10 000)

2. Castells og nettverkssamfunnet The Network Society • The new techno-economic system, a society where the key social structures and activities are organized around electronically processed information networks The Power of Identity • Social movements and politics, adapting, resisting, counteracting the network society;

Lokale arbeidere og global kapital Kapital blir global: Kan flyttes fra et sted til et annet uten geografiske eller tidsmessige begrensninger. Transnasjonal identitet Arbeidskraften forblir lokal og bundet til nasjonal identitet. Ute av stand til transnasjonal organisering Arbeidere som lokale “juniorpartnere” 7.

Konkurranse med arbeidere i/fra andre land 8. Lobbyisme mot staten for å gi kapitalen “bedre” vilkår (skattereduksjon, deregulering, statsstøtte..) 9. Individualisering og lønns/ytelsespress 10. Reduksjon i velferdstilbud



 

  





3. Bedrifter som transnasjonale aktører Transnasjonale selskap Tilfellet WALMART: – avdelinger / datterselskap  Kjede av hypermarked utenfor hjemstat (Willetts’  Startet som familiebedrift 1962 i Bentonville, Arkansas def. ”svak” - for lik MNCs) 

  

Ekspansjon utenfor USA etter frihandelsavtaler (NAFTA, GATT/WTO) 1,6 mill. ansatte i 5000 filialer globalt 312 milliarder dollar omsetning 2005 Svartelistet av oljefondet i 2006 for “ grove / systematisk brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter”

De store selskapene (TNCs/MNCs)

TNCs politiske makt Direkte lobbying av andre staters regjeringer og/eller IGOs Jurisdiksjonskonflikt mellom stater (hvem sine lover skal gjelde for et TNC/MNC).

Hvor er bilen din laget? http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3047289.ece

Unndrar seg og underminerer statlige og/eller internasjonale reguleringer – Intrafirm-trade – Triangulering – Spekulasjon i regulering og skattlegging (regulatory arbitrage)

 Race to the bottom vs.

4. (I)NGOs og sosiale bevegelser Grupper i det sivile samfunn kan opptre som transnasjonale aktører:  Nasjonale NGOs deltar direkte  Danne/delta i internasjonale NGOs og /eller hybride INGOs (stater også med..ex. Røde Kors)

NGOs økte betydning Økonomisk globalisering Dannelse av internasjonale regimer  Behov for global samordning av fagforeninger, bransjeorganisasjoner, profesjoner og akademia for å fremme interesser og verdier

Staten mister kontroll over informasjon Revolusjon i kommunikasjon & transport  Enklere og billigere for

Soft power 





Betydning av “hard power” reduseres og “soft power” øker Ressursene stater har monopol på gir mindre uttelling, NGOs ressurser (Status, autoritet, evne til informasjon og kommunikasjon, mobilisering, bruke prosesser ved kontakt, overtalelse osv.) blir viktigere

Soft power: Betydningen av kommunikasjon og kunne argumentere for sin sak

Globale sosiale bevegelser Sosiale bevegelser som nettverk av nettverk knyttet sammen ved bestemte felles ideelle formål NGOs/INGOs i – Saksnettverk (ensakslobbying) – Caucus (korttidslobbying) – Styringsnettverk (adgang til IGOs)

Global aktivisme i nettverk Juris: Computerstøttede sosiale bevegelser i protest mot globalisering (i.e. “end of history”-varianten), men for et rettferdig “globalt samfunn”) 









Bruker Internet som teknologisk infrastruktur Er “glokale,” ved å opptre både på lokalt og globalt nivå Sømløs integrasjon av “online” og “offline” politisk aktivitet Battle in Seattle som første globalt koordinerte protest, etterfulgt av en rekke andre World Social Forum som årlig møteplass, svar på World Economic Forum (Davos-mennesket)

Et prosjekt for et kosmopolitisk, globalt

The Battle in Seattle 1999 WTOs møte for å igangsette ny liberaliseringsrunde Global Day of Action løselig koordinert via People’s Global Action Network Møtet må avlyses og “slaget” distribueres ut via globale medier

Internasjonale regimer 



Angir mer eller mindre formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg. Re-regulering eller nyregulering som svar på statlig avmakt

MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS NGOs møterett som “observatører”

INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946

NGOs som regimedeltakere 







Saksspesifikt (Miljøvern, menneskerettigheter, sikkerhet, kommunikasjon, reiseliv, valuta..) Områdespesifikt (Global, regional, bilateralt ..) Aktørspesifikt (Spesialiserte deltakere ut fra 1 og 2) Innflytelsesgrunnlag varierer mellom ”Hard” og ”Soft Power”, avhengig av saksområde og tidspunkt i beslutningsprosesser

World Council of Whalers www.worldwhalers.com

Høge Nord Alliansen http://www.highnorth.no /

Utfordringer • Bevegelsene svært heterogene – Hvit middelklasseradikalisme (det 2. moderne?) – Hvit arbeiderklasse og bønder (det 1. moderne?) – Urbefolkninger (det tradisjonelle samfunn?)

• Konkurranse mellom organisasjoner • Demokratiproblem: – Hvem taler de egentlig på vegne av og med hvilken rett? – Karismatiske ledere uten formell kontroll

Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation Society. Environmental Hero of the 20th Century (Time Magazine 2000) I think what a lot of people don't realize is that this man is a terrorist (Newfoundlands statsmin. Danny Williams) Dømt (in absentia) for

Tilfellet Sea Shepherd Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd) – –

krever adgang til å påvirke Internasjonal politikk, og eventuelt også tillater seg å opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”?

Litteratur: Baylis, John, Smith, Steve & Owens, Patricia (eds.), The Globalization of World Politics, 4. utgave, Oxford University Press, Oxford. −





kap. 19. Transnational Actors and International Organizations in Global Politics, Peter Willetts

Andersen, Michael Bruun, Globaliseringsteori og medieanalyse, i Lippe, Berit von der (red.) Medier, politikk og samfunn, Cappelen, Oslo, 2004, s. 331-361. I kompendiet. (Delene om Castells og nettverkssamfunnet) Juris, Jeffrey S. (2004), Networked Social Movements: Global Movements for Global Justice, i Castells, Manuel (red.), The Network Society: a Cross-Cultural Perspective, Cheltenham: Edward Elgar, s. 341-362, 21 sider.