10-11. Demokrati Som Dialog Eller Konkurranse

Norsk og internasjonal politikk Grunnfag 2000/01

Sammenliknende politikk 10 og 11. gang - 27. september: 1.Demokrati som dialog eller konkurranse? 2. Deltaker eller tilskuer?

Flertall

Diskurs

Folkeavstemning

Representativt demokrati

Den greske bystaten

Direkte demokrati

Indirekte demokrati

1. Demokrati som konkurranse eller dialog?

Folkeviljen? Alles vilje

Flertallets vilje

Rent flertallstyre Votering over motstridende forslag. Forslaget med 50+1 av stemmene vinner.

Flertallsstyre med minoritetsvern I tilfeller med intense og permanente minoriteter stilles tilleggskrav til flertallet

Diskursdemokrati Offentlig dialog mellom opplyste borgere leder fram til samstemthet

Interessene kan omforenes i en “allmeninteresse” Aktører uten forutinntatte meninger Aktører orientert mot allmeninteressen

Aktørene er interessemaksimerende

Dialog om synspunkter i den borgerlige offentlighet

Diskursdemokrati

Flertallsdemokrati

Aktørerenes interesser er gitt på forhånd

Enstemmighet

Votering

Forhandling/koalisjon i de lukkede rom

Interessene er i konflikt og uforenlige

Hvor realistisk er idealet om diskursdemokratiet?

Mulighetene for et diskursdemokrati

Borgerne: Bedre opplyste og mer økonomisk uavhengige

Re-parlamentarisering

Svakere partiidentifikasjon /-lojalitet

Sterkere pluralisme blant organisasjonene

Sosiale bevegelse/aksjoner utfordrer tradisjonelle lukkede kanaler

Mer partiuavhengige og kritiske media

bedre enn tidligere ….men ….

2. Deltaker eller tilskuer?

Direkte demokrati Lite demos Liten dagsorden

Indirekte demokrati Nasjonalstaten Massedemokratiet:

Stort demos Stor og komplisert’ dagsorden

Velferdsstaten Ressurssterke borgere

Store ressursforskjeller

Indirekte demokrati Politiske eliter Små grupper med uforholdsmessig mye kontroll av ressurser, som medfører stor innflytelse over utformingen av den offentlige politikk

Machiavelli

Pareto

Mosca

Mills

Robert Michels Oligarkiets jernlov: Den som sier organisasjon sier oligarki

Fåmannsvelde og reformisme Massene hjelpeløse og uten kontroll

Elitene kontrollerer informasjon og kunnskap Store organisasjoner krever fulltids lederskap, ekspertise og sekretariat Allmenn stemmerett medfører organisasjon av masseparti

I hvilken grad er forekomsten av politiske eliter akseptabelt innenfor demokratiets rammer?

Joseph Schumpeter (1943) Ja, hvis vi gir ”demokrati” en ny og mer realistisk definisjon

En prosedyre som sikrer fredelige maktskifte i eliten gjennom konkurranse mellom partier med alternative program i regelmessige valg

“Konkurransedemokratiet”

Karl Popper Hvorvidt ansvaret for den offentlige politikk kan plasseres hos bestemte regjeringsparti

Frie valg under flertallsvalg i enmannskretser mest demokratisk

Hvorvidt en regjering kan avsettes fredelig gjennom flertallsvedtak

To syn på eliter Pluralisme (Robert A. Dahl)

Den politiske makten fordelt mellom ulike eliter innenfor ulike saksområder/sektorer (polyarchy)

Elitisme (C. Wright Mills)

Enhetlig elite m/kontroll over “nøkkelbeslutninger”, dagsorden, preferansedannelse (the power elite)

Carole Pateman

Nei, demokrati er et bredt folkelig engasjement og deltakelse Størrelses- og kompetanseproblemet kan omgås Desentralisering reduserer demos & øker saksrelevans

Medbestemmelse

Rotasjon i tillitsverv

på flere områder øker deltakelsesmuligheter

øker deltakelsesmuligheter

Deltakerdemokratiet