1. Europeisk Integrasjon - Begreper Og Historie

Internasjonale emner H01 LEDELSE OG ORGANISASJON Høgskolen i Harstad

1. forelesning Europeisk integrasjon - begreper og historie

Integrasjon: Integrasjon = ”Å gjøre hel” (fra latin) Suverenitet overføres fra nasjonalstatene til internasjonale organisasjoner og overgripende internasjonale fellesskap • I bredden: Stater og politikkområder • I dybden: Graden av myndighetsoverføringer

Overnasjonalitet vs. mellomstatlighet Treffe vedtak som er bindende for nasjonale myndigheter? Ja vs. Nei Treffe vedtak mot enkeltmedlemmers vilje? Ja vs. Nei Kan håndheve sine vedtak? Ja vs. Nei Har finansiell autonomi? Ja vs. Nei Medlemsstater kan ikke melde seg ut på eget forgodtbefinnende? Ja vs. Nei

De tre søyler

EUs utvikling Nice-traktaten 2000

EU 2001

Amsterdam-traktaten 1997 Maastricht-traktaten 1991 Enhetsakten 1985

Dybde

De europeiske fellesskap 1967 Luxembourg-forliket 1966 Roma-traktatene EEC og Euratom 1957 Det europeiske forsvarsfelleskap Kull- og stålunionen 1951 Be-Ne-Lux, Italia, Frankrike, Tyskland 1957

UK, Irland, Danmark 1973

Bredde

Hellas 1981

Spania Portugal 1986

Sverige, Finland,Øste rrike 1995

KULL- OG STÅLUNIONEN Deltakere Frankrike, Tyskland, Italia, BeNeLux-landene . Traktaten undertegnet april 1951. Fellesskapet i funksjon fra juli 1952. Tollunion og felles marked innen kull- og stålindustrien Institusjonell overbygning som minner om dagens EU. Motstridende interesser: Industriens konkurransedyktighet Hestehandel - subsidier mot markedsadgang

Det europeiske forsvarssfellesskap Traktat underskrevet av de samme seks landene i mai 1952. Plan om opprettelse av egen Europahær Bakgrunn: Kald krig - europeisk gjenopprusting Fransk frykt for Tyskland Aldri realisert pga: Manglende fransk ratifikasjon

EURATOM Traktat underskrevet av de seks i Roma våren 1957 Trådte i kraft januar 1958 Mål Europeisk selvforsyning av energi Men Lite bindende traktat Begrenset rolle i europeisk forskning på atomenergi

Det europeiske økonomiske fellesskap ROMA 1957 ENHETSAKTEN 1985

MAASTRICHT 1991

Frihandelsområde avskaffelse av innbyrdes toll og handelskvoter Tollunion felles toll og handelskvoter utad i tillegg. Fellesmarked fjerning av alle barrierer mot fri bevegelse av tjenester, varer, arbeid og kapital mellom medlemmene. Økonomisk og monetær union felles valuta, lik økonomisk politikk.

Interessemotsetninger og hestehandel Konkurransedyktighet Høy vs Lav Størrelse Liten vs. stor Hvem statene handler med Hverandre vs. Andre stater Løsninger Markedsadgang mot utviklingsfond og overgangsordninger

Eurosklerosen 1966-85 Luxembourg-kompromisset januar 1966 De andre statene ”tok Frankrikes syn til etterretning” Bruk av veto ble akseptert Kommisjonen ble pålagt en atskillig mer passiv rolle Men Tollunionen var gjennomført i 1968 Økt samhandel mellom de 6 EEC som en egen blokk i internasjonale forhandlinger Innføring av Det europeiske råd Vekst i ”bredden”: Storbritannia, Irland og Danmark fra 1973, Hellas fra 1981 og Spania og Portugal fra 1986.

Enhetsakten - Det indre marked Trådte i kraft 1987 Middel for å fullføre det indre marked de fire friheter (varer, personer, tjenester og kapital) innen 1992 Endring av beslutningsprosedyrene alle vedtak nødvendig for å realisere det indre marked underlagt kvalifisert flertall, Cassis de Dijon-prinsippet Bakgrunn - Globalisering Formelle suverenitet mindre reell Europeisk næringsliv taper mot USA, Japan og NICs

Maastricht - pengeunionen Forsøk på valutasamarbeid Slangen fra 1972 Det europeiske monetære system fra 1979 Problem: Stater bryter ut Pengeunion felles mynt og sentralbank samhandel, oppkjøp osv. enklere i det indre markedet forhindre valutaspekulasjoner forhindrer stater bruker devalueringer for å styrke konkurranseevnen Forutsetter felles økonomisk politikk: Konvergenskravene

Forklaringer på integrasjon 1. Realisme Utviklingen drevet fram av nasjonalstater som søker å fremme sine egne interesser, det være seg sikkerhetsmessige eller økonomiske. Samarbeid blir således en konsekvens av konflikt og forhandling mellom nasjonalstatene. 2. Idealisme på tvers av interesser og makt. Vekt på idéer og ideologier. Svak nasjonalisme - og sterk føderalisme blant eliter og befolkning fremmer integrasjon

3. Funksjonalisme Utviklingen skaper nye problemer nasjonalstaten ikke er i stand til å løse Nye former - som regionalt selvstyre og overnasjonale organisasjoner - vokser fram som svar på disse problemene Disse bidrar til å tømme staten for oppgaver og autoritet