Rapport Om Internett Og Ungdomskultur

Forord.................................................................................................................................2 1. Innledning ..........................................................................................................................3 1.1 Bidragsytere..................................................................................................................3 1.2 Rapportens oppbygning ................................................................................................3 1.3 Om undersøkelsen.........................................................................................................4 1.4 Sammenfatning .............................................................................................................4 2. Om dataspill .......................................................................................................................6 2.1 Generelle funn om bruk av dataspill..............................................................................6 2.2 Sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden.........................................8 2.2.1 Dataspill vs idrett ...................................................................................................8 2.2.2 Lekser vs idrett og dataspill..................................................................................10 3. Kommunikasjonsformer på internett .................................................................................13 3.1 Brukshyppighet...........................................................................................................13 3.2. Sosiale funksjoner......................................................................................................14 3.3 Fysiske møter som følge av internettkommunikasjon ..................................................17 3.3.1 Ubehagelige fysiske møter?..................................................................................17 3.3.2 Gjennomføring av fysiske møter ..........................................................................18 3.3.3 Foreldrekontroll ...................................................................................................19 4. Kjønn og IKT ...................................................................................................................22 5. Bruk av IKT i skolen ........................................................................................................26 6. Bruk av datamaskin og internett........................................................................................32 7. Litteraturliste ....................................................................................................................37

1

Forord Jeg vil gjerne takke studentene på IKT for lærere for arbeidsinnsatsen de har lagt ned ved å skrive denne rapporten. Flere spennende resultater gjør at mange vil ha glede av å lese denne rapporten. Jeg ber imidlertid leseren om å være oppmerksom på at dette er et studentarbeid. Selv om studentene har vært nøyaktige og etterrettelige i arbeidet har de ikke den samme trening i å analysere statistiske resultater som den profesjonelle forsker. Likevel synes jeg mange av vurderingene er både fornuftige og interessante. Man må også være forsiktig med å generalisere resultatene. Spørreundersøkelsen er gjennomført blant elever på en skole. Det er derfor ikke rimelig å hevde at resultatene har gyldighet for ungdoms internettbruk i hele Østfold. Man får allikevel et inntrykk av tendensene og det kan godt hende resultatene ville vært de samme også ved andre skoler.

God lesning!

Rolf K. Baltzersen IKT for lærere våren 2005

2

1. Innledning

1.1 Bidragsytere Denne undersøkelsen er resultatet av et samarbeidsprosjekt våren 2005 på kurset IKT for lærere ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning. IKT for lærere er et studium med 30 studiepoeng som går over 2 semestre. Samarbeidet har bestått i å gjennomføre en spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever om internettvaner. Alle i studentgruppen for IKT for lærere skal ha takk for å ha bidratt ved gjennomføringen av denne undersøkelsen. Mange har vært med i utvikling, utlevering og koding av spørreskjemaet vi lagde. Følgende personer har vært med: Lars Akselvoll, Pia Helen Andreassen, Inger Bergli, Henrik Bertelsen, Lene Elvethun, Kristin Stanghelle Eriksen, Marit Eriksen, Tonje Skontorp Huseby, Kjetil Østereng Johansen, Sverre Kollskau, Jon Inge Maridal, Elin Bakke Noren, Jon Kristian Paulsen, Anne Jorid Ramdal, Erlend Ryeng, Jon Erling Simensen, Heidi Sletten, Margit Syvertsen.

1.2 Rapportens oppbygning Studentene har jobbet i grupper med forskjellige temaer relatert til bruk av data og internett. Alle delkapitlene er basert på resultater fra undersøkelsen. Jon Kristian Paulsen og Jon Erling Simensen redegjør for generelle funn om bruk av dataspill i første del av kapittel 2. I andre del av kapittel 2 skriver Jon Inge Maridal og Kristin Stanghelle Eriksen om sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden. I kapittel 3 skriver Pia Andreassen, Elin Bakke Norén, Anne Jorid Ramdal om deltemaet kommunikasjon. Kapittel 4 omhandler kjønn og IKT. Heidi Sletten, Margit Syvertsen, Tonje Skontorp Huseby og Lene Elvethun har utformet denne delen. I kapittel 5 redegjøres det for generelle resultater knyttet til bruk av datamaskin. Lars Akselvoll, Sverre Kollskau og Rolf K. Baltzersen har laget denne delen. Inger Bergli og Henrik Bertelsen skriver om IKT i skolen i kapittel 6. I tillegg har Rolf K. Baltzersen, som er lærer på kurset IKT for lærere, redigert noe på teksten i rapporten. Dette er allikevel hovedsaklig et studentarbeid.

3

1.3 Om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført våren 2005. Alle elevene i undersøkelsen kommer fra samme ungdomsskole. Skolen ligger noen kilometer utenfor en middels stor by i Østfold. I overkant av 300 elever er tilknyttet denne skolen. Ca. halvparten av elevene bor landlig, mens de resterende bor i mer tettbebygde strøk. Dette betyr at skolen har mange skysselever. Undersøkelsen ble foretatt i klasserommet med alle elevene på 8. og 9. trinn. Spørreskjemaet ble besvart av 200 elever. Alle elevene svarte på spørreskjemaet bortsett fra de som var syke den dagen undersøkelsen ble gjennomført. 34% av elevene er 13 år, 54% er 14 år og 11% er 15 år. Det er en liten overvekt av gutter (56%) i intervjugruppen. Omtrent alle (99%) av elevene har tilgang til PC hjemme. Flesteparten av elevene (69%) har stasjonær datamaskin. 4% har kun bærbar maskin, mens 28% har begge deler. Et stort flertall av elevene (89%) har internetttilgang hjemme. Omtrent halvparten (57%) har tilgang til bredbånd hjemme. 43% har PC på rommet sitt.

1.4 Sammenfatning

Om dataspill: Antakelsen om at dataspill har en uheldig innvirkning på ”sunne ungdomsaktiviteter” ser ikke ut til å stemme. Det er liten sammenheng mellom om man driver med dataspill og idrett på fritiden. Et flertall av ”storspillerne” driver med idrett på fritiden. Det ser verken ut til at tidsforbruk på spilling eller tidsforbruk på idrettslige aktiviteter i vesentlig grad påvirker tiden som brukes på lekser. Om kommunikasjonsformer: Hurtigmeldinger den klart mest brukte kommunikasjonsformen, mens chat med webkamera er minst brukt. Denne type kommunikasjonen er mer sosialt orientert og underholdningsorientert enn saksorientert. For alle kommunikasjonsformene er det mest vanlige å holde kontakt med venner. Flesteparten av ungdommen bruker internett til å kommunisere med personer både utenfor og innenfor kommunen.

4

Ubehagelige fysiske møter etter internettkommunikasjon: 1 av 5 av de som har chattet oppgir at de har møtt noen fysisk etterpå som de ikke kjente fra før. Av disse har 2 av 3 vært sammen med andre, mens 1 av 3 har vært alene. Av de som har vært på slike møter er det 14% (3 av 21 i undersøkelsen vår) som oppgir at de har opplevd noe ubehagelig på slike møter. IKT og kjønn: Tidligere forskning har vist kjønnsforskjeller når det gjelder bruk av IKT. Vår undersøkelse viser at det generelt sett ikke er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder brukshyppighet for e-post og hurtigmeldinger. Jenter chatter i noe større grad enn guttene, mens guttene i litt større grad bruker chat med webkamera. Bruk av IKT i skolearbeidet: Bruk av PC ser ikke ut til å være så veldig viktig i leksearbeidet på undersøkelsesskolen. Litt over 15 % av elevene svarer at PC er viktig eller svært viktig som verktøy i leksearbeidet. Litt over 30 % svarer det er litt viktig, mens 50 % svarer det er mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt.

Bruk av datamaskin og internett: Selv om datamaskinen i noen grad brukes til skolearbeid ser den først og fremst ut til å ha en underholdningsfunksjon blant ungdom. 6 av 10 bruker datamaskinen mest til hurtigmeldinger (MSN) og spill, mens 4 av 10 bruker den mest til skolearbeid. 2 av 3 ungdom oppgir at de bruker internett mest til musikk og film. Søk etter forskjellige faktainformasjon er også vanlig (58%).

5

2. Om dataspill

2.1 Generelle funn om bruk av dataspill I denne første delen skriver Jon Kristian Paulsen og Jon Erling Simensen om generell bruk av dataspill. Nesten alle elevene (95%), oppgir at de bruker datamaskinen til å spille spill. Bare 5% spiller ikke. 46% av elevene oppgir at de spiller over internett, enten via PC eller konsoll. Nedenfor vises en oversikt over når på døgnet elevene spiller.

Når på døgnet spiller du? 140

Antall elever

120 100 80

Serie1

60 40 20 0 06000900

09001200

12001500

15001800

18002100

21002400

24000300

03000600

Klokkeslett

Mesteparten av elevene spiller mellom klokken 1500 og 2100. Høyest spillfrekvens er om ettermiddagen etter skoletid. Videre vises en oversikt over hva slags spill ungdommene spiller:

6

100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0

Serie1

bi ls st ra pill te gi sp ill sm ås pi ll sk yt es pi ac ll tio ns pi sp ll or ts sp ev ill en ty rs pi ll on lin es pi ll ko rt sp ill pl at tfo rm

si m ul at or sp ill

antall elever

Hva slags spill spiller du?

Type spill

Vi kan lese av diagrammet at flere elever spiller flere ulike spill. Vi kan også se at simulatorspill, bilspill og strategispill er de mest populære spillene. Det er også kjønnsforskjeller i forhold til spilling:

Fordeling av gutter og jenter 100 % 90 % 80 %

Prosentandel

70 % 60 % 50 % 40 %

Serie2 Serie1

30 % 20 % 10 % 0%

sportspill

småspill

plattform

eventyr

strategi

simulator

action

skytespill

bilspill

kortspill

Type spill

Rød farge viser prosentandelen av jenter om spiller det aktuelle spillet, mens blå farge viser prosentandelen gutter. Kortspill og simulatorspill (sims) er populært blant jentene.

7

2.2 Sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden. Jon Inge Maridal og Kristin Stanghelle Eriksen skriver om sammenhenger mellom dataspill, lekser og idrett på fritiden. Vi hadde et ønske om å se nærmere på sammenhengen mellom dataspill, idrett på fritiden, og tid brukt på lekser, ikke helt uten den tanken i bakhodet at de som brukte mye tid på dataspill, kanskje brukte mindre tid på lekser og idrett. Vi var også interessert i om det var noen forskjeller mellom gutter og jenter. Vi har tatt for oss Liestøls (2001) artikkel ”Dataspill, en innføring og analyse”, samt Nova – rapporten «Ungdoms digitale hverdag» av Torgesen (2004), og vil forsøke å trekke linjer fra vår egen undersøkelse til dette materialet. Vi har i vår undersøkelse ikke skilt mellom tv- og data-spill, selv om Torgesen gjør det. Vi regner da både de resultatene Torgersen (2004) viser til i forhold til tv-spill, og til data-spill som aktuelle i forhold til vår undersøkelse.

2.2.1 Dataspill vs idrett Ifølge Liestøl (2001) kan man se på lysten til å spille eller leke som et mål i seg selv. Denne lysten er knyttet til trangen til å vise dugelighet, behovet for sosial interaksjon, ønske om å tape kontroll og overgi seg til tilfeldighetene og trangen til å lære. Liestøl viser til Huizinga i ”Homo Ludens” (1955) som ser kamp og konkurranse som en grunnleggende drivkraft i mennesket. Mennesket streber mot noe og har en lengsel i seg etter å overvinne noe eller noen, være best, vise dugelighet og bli æret for sin seier. Denne streben eller konkurranseånd gir seg til kjenne i så vel enkeltmennesket som i sivilisasjoner. Mennesket og samfunnsformer streber etter anerkjennelse for sin dugelighet, og konkurranseleker, blant annet spill, gjør det mulig å tydeliggjøre hvem som er den overlegne (Liestøl 2001: 188). Med utgangspunkt i en karakteristikk av leken som ikke avviker i særlig grad fra Huizinga, viser Liestøl til Roger Callois som i ”Les Jeux et les hommes” (1961) som mener intensiteten i leken tyder på at leketypene korresponderer med sterke menneskelige instinkter.” (Liestøl 2001: 187). Ut i fra denne teorien kan man påstå at det å spille dataspill dekker et behov man hadde søkt å fylle gjennom andre kanaler uansett. Kanskje vil det si at de såkalte ”storspillerne” hadde vært storforbrukere av en annen aktivitet dersom dataspillene ikke fantes? Torgesen (2004) sier ikke noe spesifikt om sammenhengen mellom idrett og data-spill, men uttaler seg om 8

sammenhengen mellom data-spill og andre aktiviteter generelt: ”En rekke internasjonale studier rapporterer at selv om mange spiller data og tv-spill, er det en liten gruppe på ca. fem prosent som spiller så mye at det går sterkt ut over andre aktiviteter, og som dermed må sees på som en høyrisikogruppe.” ”Storspillerne foretrekker pc-spill” (Torgesen 2004: 58). Ut fra dette må vi kunne slutte at det er få som spiller i så stor grad at det går ut over idrettsaktiviteter, men det kunne vært interessant og undersøke faktiske tall over hvor mange som både har en form for idrett, og data-spill som hobbyer. Hvordan er da sammenhengen mellom idrett og dataspillaktivitet blant guttene i vår undersøkelse. Nedenfor vises en oversikt: 15. Driver du med

38. Antall timer i uka på spill

0-5 timer 6-10 timer 11-15 timer 16-20 timer Mer enn 20 timer

Total

idrett på fritiden? Ja Nei

Total

71,4% 80,0% 100,0% 60,0%

28,6% 20,0% 40,0%

100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

62,5%

37,5%

100,0%

74,8%

25,2%

100,0%

Av guttene som spiller mindre enn 15 timer i uka er det et klart flertall som også driver med idrett, mens det er en del færre av de som spiller over 15 timer som driver med idrett. Blant storspillerne er det litt færre, men allikevel over halvparten, som også driver med idrett. Mange av ”storspillerne” ser derfor ut til å drive med idrett på fritiden. Dette stemmer for så vidt overens med rapporten til Torgesen, og med teorien om at dataspill og spill i form av idrett bare er ulike måter å møte det samme behovet på.

2.2.2 Lekser vs idrett og dataspill

9

Hvordan er sammenhengen mellom dataspilling, idrett på fritiden og tid brukt på lekser i vår undersøkelse? Nedenfor vises en oversikt over den statistiske sammenhengen.

Korrelasjon mellom tid brukt på lekser og om man driver med idrett Korrelasjon mellom tid brukt på dataspill tid brukt på lekser.

Korrelasjon (kendalls tau-b

N

Approx. Sig.

,07

196

,292

-,12

185

,050

Det er en liten signifikant tendens (-0.12) til at dataspilling påvirker tid brukt på lekser negativt. Det er ingen signifikant sammenheng (0.07) mellom tid brukt på lekser og om man driver med idrett. Det ser verken ut til at tidsforbruk på spilling eller tidsforbruk på idrettslige aktiviteter i vesentlig grad går utover tiden som brukes på lekser. Vi finner at selv om det brukes mer tid på spilling og/eller idrettslige aktiviteter, brukes det ikke nevneverdig mindre tid på lekser.

I diagrammet nedenfor vises en mer detaljert oversikt over forholdet mellom idrett på fritiden, og gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i løpet av en uke fordelt på kjønn

10

Gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i uka 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Gutter som driver med idrett

Jenter som driver med idrett

Gutter som ikke driver med idrett

Jenter som ikke driver med idrett

Som vi ser av diagrammet, er det ikke store utslag på noen områder. Forskjellen mellom jenter er meget liten, men gutter som ikke driver med idrett bruker 0,67 timer i uka mer til leksearbeid. Jentene lar i mindre grad enn guttene idrettsaktiviteter gå ut over leksene. Jentene bruker vesentlig mindre timer i uka på spill. 96% av jentene spiller fra 0-5 timer, mens bare 4% spiller mer enn 5 timer i uka. Fordelingen for gutter er mer spredt. 56% spiller under 5 timer. 28% spiller 6-10 timer, 8% 11-15 timer, 5% 16-20 timer og 8% spiller mer enn 20 timer. NOVA-rapporten viser også til forskjeller mellom jenter og gutter, når det gjelder hvor mye man spiller. ”Vi ser (…) at for gutter på ungdomsskolen er dataspill den mest populære aktiviteten.” ”En tredjedel av alle guttene på ungdomsskolen spiller dataspill på pc nesten hver dag”, mens det bare er 4% av jentene som spiller hver dag (Torgesen 2004: 29). Det er til sammenlikning ”kun 33 prosent som gjør dette ukentlig eller oftere” blant jentene. 60% av jentene oppgir at de ikke spiller i det hele tatt (Torgesen 2004: 29). Vi har også kommet frem til at gutter spiller mer enn jenter. Blant storspillerne finner verken vi eller Torgesen noen jenter. Det aller vanligste for både gutter og jenter, er imidlertid å oppgi at de bruker mindre enn en time om dagen på tv-spill de dagene de spiller. Når det gjelder de som bruker mer enn en time, er prosenten gjennomgående markant større for guttene enn for jentene. Den samme tendensen viser seg når det gjelder pc-spill, men at man bruker mer tid på 11

dette enn på tv-spill. Det er for gutter og jenter liten sammenheng mellom det å spille dataspill, og alle de andre datarelaterte aktivitetene. Nedenfor vises en oversikt for gutter over sammenheng mellom antall timer brukt på lekser ut fra antall timer brukt på spill (TV-spill og dataspill).

Gutter: Gjennomsnittlig antall timer brukt på lekser i uka 6 5 4 3 2 1 0 Dataspill: 0-5 timer i uka

Dataspill: 6-10 timer i uka

Dataspill: 11-15 timer i uka

Dataspill: 16-20 timer i uka

Dataspill: Mer enn 20 timer i uka

Vi ser at jo mer tid guttene bruker på spilling, desto mindre tid bruker de på lekser. Det er allikevel ikke markante forskjeller. Det skiller bare en time mellom de som spiller lite (0-5 timer) og de som spiller mye (mer enn 20 timer).

12

3. Kommunikasjonsformer på internett Pia Andreassen, Elin Bakke Norén, Anne Jorid Ramdal har skrevet om temaet internettbasert kommunikasjon, fordelt på områdene: chat, chat med webkamera, e-post og hurtigmeldinger. I denne delrapporten har vi konsentrert oss om chat. Vi har sammenlignet våre resultater med NOVA-rapporten: ”Ungdom som lever med PC” av Birgit Hertzverg Kaare og ”Chat: En del af børns virkelighed – Udbredelse og brug af chat i 7. klasse" av Anne MorinThygesen. I tillegg har vi sett på en undersøkelse gjort av SAFT (Safety, awareness, facts and tools) som er et europeisk samarbeid som skal spre kunnskap om trygg bruk av Internett til barn og unge, foreldre, lærere og andre. Prosjektet er initiert fra Norge.

3.1 Brukshyppighet Kaare sier dette om internetts muligheter til kommunikasjon: ”I de senere år har man begynt å legge vekt på Internettets muligheter også til kommunikasjon, det medierer ikke bare informasjon, det gir også en enestående interaktiv mulighet til ulike typer kommunikasjon med andre mennesker.” (Kaare 2004: 47) Mens e-post tidligere har vært populært, og fortsatt er mye brukt blant de som ikke er helt unge lenger, er det chat som er ungdommens kommunikasjonskanal nr.1 når det gjelder Internettbruk. I Kaares undersøkelse uttaler en gutt på 17 år seg slik: ”– Mottar mail, sender lite. Chatter mye. Samme folka hver dag... mange bor i nærheten og mange andre har jeg møtt i virkeligheten. Surfet mye for et par år siden... men IRC har erstattet det. Prøver å lese litt newsgrupper, men IRC kverker det også. Bruker mest tid til IRC, før brukte jeg mest på å lage hjemmesider. IRC er farlig og veldig vanedannende... jeg har kuttet ned på colainntak, fått meg mer søvn og allting... men har hardt for å kutte ned på IRC.” (gutt 17 år.) (Ibid) Vi har valgt å se nærmere på 4 forskjellige kommunikasjonsformer i vår undersøkelse. Disse er bruk av hurtigmeldinger (MSN), Chat (IRC), Chat med webkamera og e-post. Nedenfor vises en oversikt over hvor ofte de forskjellige internettbaserte kommunikasjonsformene brukes i vår undersøkelse.

13

Hvor ofte man bruker forskjellige internettbaserte kommunikasjonsformer 70 60 50 Hurtigmeldinger

40

Chat (IRC) Chat m(kamera)

30

E-post 20 10 0 Hver dag

Flere ganger i uken

En gang i En gang i Sjeldnere uken måneden

Aldri

Som vi ser av grafene er hurtigmeldinger er den klart mest brukte kommunikasjonsformen, mens chat med webkamera er minst brukt. Det er 4% som chatter daglig (IRC). Over 20% chatter en eller flere ganger i uka, mens over 40% aldri chatter. 45% av de som chatter gjør det fra 1 gang i uka til 7 dager i uka.

3.2. Sosiale funksjoner Andre undersøkelser om kommunikasjonsvaner viser at ungdom bruker internett mest til opprettholdelse av sosiale relasjoner. Kaare (2004) skriver i sin rapport ”Ungdom lever med PC” at en vesentlig årsak til de unges entusiasme og begeistring for å bruke PC er kommunikasjonsmulighetene som åpner seg gjennom internett. For ungdommene i hennes undersøkelse er den viktigste funksjonen for digital kommunikasjon at den anvendes til mer varige sosiale relasjoner, enten disse opprinnelig ble etablert digitalt eller i den fysiske verden. Videre skriver Kaare at for mediekompetent ungdom er det å chatte ikke en annenrangs kommunikasjonsform sammenliknet med ansikt-til-ansikt kommunikasjon. De 14

oppfatter ikke ”virkeligheten” utelukkende som identisk med den fysiske virkeligheten. Hun har funnet ut at ungdom også bruker nettet til å erstatte telefonen. I stedet for å avtale møter med venner i nærmiljøet over telefon eller sms, møtes de på IRC eller sender e-post. Ungdommene ser det som en fordel at man ved å møtes på chat kan gi en beskjed til mange på en gang, fremfor enkeltvis som man ofte gjør med telefon. Samtidig sparer de unge utgifter til mobiltelefon (Kaare 2004:70,71,76,77). Nedenfor vises en oversikt over hvilke bruksfunksjoner de forskjellige kommunikasjonsformene har i vår undersøkelse. Her vises det til hvor mange som har oppgitt at de bruker kommunikasjonsformen til det spesifiserte formål. (Prosentvis andel som har oppgitt enten ”hver dag” eller ”flere ganger i uken”)

Hurtigmeldinger

Chat (IRC)

Chat med

MSN

E-post

webkamera

Kontakt venner

82 Kontakt venner

31 Kontakt venner

39 Kontakt venner

25

Underholdning

61

Tidsfordriv

25 Underholdning

37

Gi informasjon

21

Tidsfordriv

50

Underholdning

23 Tidsfordriv

32

Underholdning

15

Gi informasjon

50 Kjent med nye

22 Flørte

27 Kjent med nye

11

Kjent med nye

38 Flørte

18 Kjent med nye

25 Tidsfordriv

11

Flørte

38 Gi informasjon

15 Gi informasjon

21 Flørte

9

Annet

24 Hobbyer

6

Hobbyer

14

Hobbyer

8

Hobbyer

19

Annet

6

Annet

13 Mobbing

4

Mobbing

14

Mobbing

5

Mobbing

10 Annet

5

Tabellen viser at for alle kommunikasjonsformene er det mest vanlige å holde kontakt med venner. Av de som chatter ser vi at 1 av 3 ungdom gjør det for å holde kontakt med venner. Det er også en ganske stor gruppe, 1 av 5, som chatter for å bli kjent med nye mennesker eller flørte. Kommunikasjonsformen synes å være mer sosialt orientert og underholdningsorientert enn saksorientert. 1 av 4 chatter ofte som tidsfordriv, mens vesentlig færre gjør det for å utveksle informasjon.

15

Interessante funn knyttet til de enkelte kommunikasjonsformene er at ”tidsfordriv” kommer lavere ut e-post enn de andre kommunikasjonsformene. ”Å flørte” kommer høyere ut på chat med webkamera. ”Å gi eller utveksle informasjon” kommer høyere ut på e-post og hurtigmeldinger. Videre vises en oversikt over hvem elevene kommuniserer med: (Prosentvis andel som har oppgitt enten ”hver dag” eller ”flere ganger i uken”)

Hurtigmeldinger

Chat (IRC)

Chat med

MSN

E-post

webkamera

Venner

81

Venner

34

Bekjente

61

Bekjente

Kjent på nett

39

Familie Ukjente

Venner

48

Venner

26

28 Bekjente

36

Bekjente

21

Kjent på nett

28

Kjent på nett

28 Kjent på nett

18

24

Ukjente

17

Familie

18

Familie

17

15

Familie

12

Ukjente

10 Ukjente

12

Resultatene viser at det er venner ungdommen har mest kontakt via de elektroniske kommunikasjonsformene. Det er også ganske mange som kommuniserer med personer som de har ”blitt kjent med på nett” med. Via hurtigmeldinger er det 39% som ofte holder kontakt med denne gruppen. Andelen som ofte kommuniserer med helt ukjente er relativt liten. Den er høyest innenfor chat (IRC) som kommunikasjonsform. Vi sitter igjen med et inntrykk av at det ungdommen i vår undersøkelse bruker internettkommunikasjon til, er primært å holde kontakt med venner. Chat, hurtigmeldinger og e-post blir i mindre grad brukt til å kontakt/møte med ukjente. Ungdommene sier selv at det er noe de kanskje gjorde helt i starten, men at de går fort lei av det. Så når bruken er etablert, er det de allerede eksisterende sosiale relasjonene som blir vedlikeholdt. Hva viser andre undersøkelser om hvem man holder kontakt med når man kommuniserer via internett? Det blir vist til positive sider ved å kommunisere over internett: Ungdommen i Kaares undersøkelse forteller at tilgang til Internett og chat gjør det mulig å kommunisere, få venner, diskutere og utveksle informasjon med mennesker over hele verden. Ungdommen opprettholder kommunikasjon lokalt og holder kontakt med ungdom som har flyttet fra 16

lokalsamfunnet eller venner som bor litt langt unna. (Kaare 2004: 13,39, 69) Nedenfor vises en oversikt fra vår undersøkelse over den geografiske omkrets elevene kommuniserer innenfor. Som regel

Både utenfor og

Som regel

utenfor

innenfor

innenfor

kommunen

kommunen

kommunen

Hurtigmeldinger

3%

72%

25%

100%

Chat

14%

74%

11%

100%

Chat med

2%

13%

100%

21%

100%

webkamera E-post

5%

86% 74%

Totalt

Resultatene viser at flesteparten av ungdommen kommuniserer med personer både utenfor og innenfor kommunen. Internett ser ut til å bli brukt også til å holde kontakt med de som bor lengre unna geografisk.

3.3 Fysiske møter som følge av internettkommunikasjon

3.3.1 Ubehagelige fysiske møter? Opplever ungdommen ubehagelige episoder når de treffer personer gjennom internett? Vi stilte en del spørsmål angående barnas erfaringer rundt slike møter. Hvor mange har møtt noen og hvordan har møtene vært. Hvis de hadde opplevd noe ubehagelig, hvordan reagerte de da og fortalte de det til noen? Chatting er en del av mange barn og unges hverdag, noen av dem som chatter går også et steg videre og møter fysisk noen de har møtt på chat. I vår undersøkelse er det omtrent 1 av 5 (18%) av de som har chattet som oppgir at de har møtt fysisk noen de har truffet på chat som de ikke kjente fra før. Resultatet samsvarer med en lignende dansk undersøkelse: ”at 17 % af de 53 % som angiver, at de chatter, nogen gange har mødt en person fra chatten i 17

virkeligheden. Dette svarer i absolutte tal til, at det drejer sig om 94 børn, som alene i denne undersøgelse har mødt en person fra chatten i virkeligheden.”(Thygesen 2003:25).1 Av de som har vært på slike møter i vår undersøkelse er det 3 av 21 (14%) som oppgir at de har opplevd noe ubehagelig på slike møter. Lignende resultater finner vi fra andre undersøkelser. Grønli refererer til SAFT-undersøkelsen når hun viser til at 20% av har opplevd at noen som utga seg for å være barn på nettet, viste seg å være en voksen i virkeligheten (Grønli 2003b). I danske undersøkelsen til Thygesen er det 9% som oppgir at de ofte eller alltid har opplevd at den personen de møter er en annen enn den vedkommende utgir seg for å være på internett (Thygesen 2003:9).

3.3.2 Gjennomføring av fysiske møter I vår undersøkelse er det 62% som fysisk har møtt noen som har vært sammen med andre, mens 38% har vært alene. Disse resultatene samsvarer med andre undersøkelser. Tall fra SAFTundersøkelsen viser også at omtrent 30% av barna har gått alene til disse møtene (Grønli 2003b) Noe vi også ville finne ut, var om disse møtene foregikk i hemmelighet eller om de fortalte om dem til noen. Nedenfor vises en oversikt over hvor mange som oppgir at noen visste om møtet de hadde: Noen visste om

Ingen andre visste

Total

møtet

om møtet

Alene

29% (n=2)

71% (n=5)

100%

Sammen med noen

75% (n=12)

25% (n=4)

100%

Et flertall (71%) av de som møtte personen alene forteller at ingen andre visste om dette møtet. Disse vil kunne være en risikogruppe. Den danske rapporten poengterer også at det beste man kan gjøre som forebyggende tiltak for å hindre at barn skal oppleve noe ubehagelig eller utsette seg for risiko ved å gjennomføre slike møter, er å oppfordre dem til aldri å gjennomføre slike møter alene.

1

Hvis vi tar utgangspunkt i hele svargruppen er det totalt 11% som har møtt noen fysisk som de ikke kjente fra før. SAFT-prosjektet finner tilsvarende at 10% har gjort dette (eller ca. 50 000 ungdom i Norge) (Grønli 2003b).

18

3.3.3 Foreldrekontroll Av de som møtte noen fysisk i vår undersøkelse er det omtrent halvparten (53%) som oppgir at andre visste om dette møtet. Det er så godt som like vanlig å fortelle om slike nettmøter som å la det være. Av de som forteller om møtet så sier halvparten det bare til venner, mens den andre halvparten sier det til foreldrene. Av de 3 ungdommene som hadde opplevd noe ubehagelig ved fysiske møter, var det 1 som hadde fortalt det til foreldrene, mens 2 har fortalt det til venner. Det er altså flere som bare har fortalt dette til vennene sine. Ser vi på tallene fra SAFT-undersøkelsen, er de ganske samsvarende med våre: ”De fleste barna som har stått ansikt til ansikt med fremmede de har møtt på nettet, oppgir at de ville holdt det for seg selv dersom noe ubehagelig hadde skjedd i disse møtene. Bare 24 prosent av dem oppgir at de ville sagt fra til foreldre eller lærere”. (Grønli 2003b) Det er ikke bare på selve møtene at barn/ungdom kan oppleve ubehagelige ting. Flere undersøkelser viser til at dette kan skje når man chatter. Nettsvermerne viser at alle de spurte barna hadde opplevd ukomfortable ting på nettet. (Grønli 2003a) Ifølge den danske undersøkelsen av Thygesen opplever 17 % ofte eller alltid å få seksuelle tilbud. 14 % opplever ofte eller alltid et grovt seksuelt språk. 5 % har opplevd ofte eller alltid å motta trusler når de chatter. Slik svarer noen av barna i spørreundersøkelsen: ”Han bad mig om at købe sex. Der var én der fulgte efter mig på n-stationen og spurgte mig om nogen ting, jeg ikke havde lyst til at svare på. Én spurgte, om han skulle banke mig. Jeg skriftede rum, men den fulgte efter mig. Han gav mig en besked om, at han ville ringe til mig. Han sagde, jeg kommer og voldtager dig/banker dig osv.” (Thygesen 2003:32-33) Hva gjør så ungdommene når de opplever noe ubehagelig på nett? Det mest vanlige er å logge av eller snakke med en venn om det. 66 % av barna følger regelen om å logge ned, 59 % snakker med en venn om det, 26 % gjør ingen ting og 5 % tilkaller hjelp fra chatfirmaet. Thygesen sier dette om hvordan barnas opplevde ansvar i forhold til ubehagelige opplevelser på nettet: ”Ansvaret – det tager børnene selv på sig, ca. 50 % siger, at de selv har ansvaret for, hvad der sker på chatten. Det at børnene oplever sig selv som ansvarlige for sikkerheden/det der sker på chatten er godt hvis sådan at forstå, at de handlekraftigt kan 19

afvise det, der er ubehageligt/logge ned/ikke blive hvirvlet ind i det der sker hverken fysisk eller psykisk – men hvis ansvaret kommer til at ligge tungt på deres skuldre, også i de situationer hvor de ikke får sagt fra, så kan det gå hen og blive belastende for de børn.” (Thygesen 2003:9) Man bør likevel ikke glemme at mye av nettkommunikasjon gjøres i fysisk samvær med venner. Nedenfor vises en oversikt over i hvilken grad man kommuniserer sammen med andre når man er på internett: Som regel

Både alene og

Som regel sammen

alene

sammen med andre

med andre

Hurtigmeldinger

25%

69%

6%

100

Chat

27%

61%

13%

100

Chat med webkamera

30%

63%

7%

100

E-post

50%

44%

6%

100

Flesteparten bruker kommunikasjonsformene også sammen med andre. Det er relativt få. Bare 1 av 4 av ungdommen som ”som regel” bruker kommunikasjonsformene alene. Dette tyder på at det å kommunisere over internett også er en sosial aktivitet som ungdommen gjør sammen. Hvordan forholder så foreldrene seg til barnas bruk av chat på Internett? Vi har sett på noen av resultatene fra undersøkelsen i SAFT-prosjektet, samt resultatene fra vår egen undersøkelse og funnet noen svar. Det første som peker seg ut, er at foreldrene tror at de vet mer enn de faktisk gjør. ”Generelt sett viser resultatene at norske foreldre snakker lite med barna sine om internettsikkerhet sammenlignet med resten av Norden, og at de heller ikke er helt oppdaterte på sine egne barns nettvaner, selv om de tror de er det. ” (Grønli 2003a) ”Barna oppgir at foreldrene snakker mindre med dem om bruk av Internett enn det foreldrene selv oppgir, og barna oppgir at foreldrene har langt mindre oppsyn med dem når de er på nettet enn det foreldrene selv oppgir: Hele 63 prosent av barna oppgir at foreldrene aldri sitter sammen med dem mens de surfer, mens bare 17 prosent av foreldrene oppgir det samme. 83 prosent av foreldrene oppgir at de ofte eller av og til sitter sammen med barna når de er på nettet, mens bare 24 prosent av barna oppgir det samme.”(Grønli 2003b) Det kan se ut som at foreldrene ”skygger banen”. De legger seg lite opp i hva barna deres driver med på nettet og hvis de setter noen restriksjoner så går disse på tidsbruk. 20

41% av elevene i vår undersøkelse forteller at foreldrene kontrollerer bruk av data. 59% forteller at foreldrene ikke kontrollerer bruken. 3 av 4 gjør det minst 1 gang i uken, mens 1 av 4 gjør dette hver dag eller annen hver dag. Kontrollen av ungdommenes datamaskiner virker derfor ikke å være så omfattende. Bare 11% har laget regler som sier at barna ikke får lov til å gi fra seg personlig informasjon på nettet. 54% av foreldrene med internett hjemme snakker lite eller ikke i det hele tatt med barna sine om sikker bruk av Internett. Kun 10% tar opp temaet ofte. (Grønli 2003a) I vår undersøkelse er det 83 % av elevene som oppgir at foreldrene vet at de chatter. Dette er et høyt tall, men vi tar forbehold om at dette tallet ikke sier noe om hvor mye foreldrene følger med. Det at foreldrene vet at barna chatter kan like gjerne være for at barna selv har fortalt dem det. Nedenfor vises en oversikt fra vår undersøkelse over sammenhengen mellom foreldrenes kontroll av barnas bruk av datamaskin og om de har møtt noen fysisk via chat:

79. Møtt noen fysisk via chat (fremmede) 10. Kontrollerer f ld

Ja Nei

Ja 14 % 22 %

Nei 86% 78 %

Total 100,0 % 100,0 %

Vi finner en viss sammenheng mellom foreldrenes kontroll av barnas internettbruk og barn som har møtt fremmede nettvenner. Flere av dem som ikke blir kontrollert har truffet ukjente.

21

4. Kjønn og IKT Heidi Sletten, Margit Syvertsen, Tonje Skontorp Huseby og Lene Elvethun har skrevet om temaet kjønn og IKT. Vi har i denne oppgaven valgt å se nærmere på sammenhengen mellom ulike kommunikasjonsformer på internett og kjønn. Vi vil spesielt vurdere chatting og e-post opp mot bakgrunnsvariabelen kjønn. Vi vil sammenligne våre resultater i forhold til en rapport skrevet av NOVA (Torgersen 2004) og en rapport fra Utdannings-. og forskningsdepartementet kalt ”Digitale kjønnsskiller?”. Dette er en rapport om kjønn og IKT skrevet av Tove Kristiansen (2004). Nedenfor viser vi til en oversikt over kjønnsforskjeller når det gjelder brukshyppighet i forhold til forskjellige kommunikasjonsformer.2 En gang i uka

En gang i mnd

Aldri

Totalt

eller oftere

eller sjeldnere

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Bruk av chat

22%

13%

15%

18%

62%

69%

100%

100%

Bruk av chat

10%

18%

6%

8%

84%

74%

100%

100%

23%

25%

33%

28%

44%

47%

100%

100%

Bruk av hurtig 68%

63%

11%

9%

21%

28%

100%

100%

m/ webkamera Bruk av e-post meldinger

Vi ser at det generelt sett ikke er store forskjeller mellom kjønnene når det gjelder brukshyppighet for e-post og hurtigmeldinger. Av forskjeller ser vi at jenter chatter i noe

2

I forhold til variablene chatting og e-post, har vi for å kunne undersøke bruken ut i fra eventuelle digitale skiller basert på kjønnsforskjeller, valgt å lage et skille mellom jentene og guttenes svar. Vi har for enkelthets skyld slått sammen flere av de svarkategoriene elevene ble stilt ovenfor, fra seks kolonner til følgende tre; En gang i uka eller oftere, en gang i måneden eller sjeldnere, aldri. Nedenfor følger figureksempel på henholdsvis svaralternativ som elevene ble presentert for, og de svaralternativene vi har gått ut i fra i vår resultatanalyse.

22

større grad enn guttene, mens guttene i noe større grad bruker chat med webkamera. Noe som kan komme av at gutter som oftest er mer interessert i slike tekniske finesser enn jenter. I en annen undersøkelse konkluderer Torgesen med at det er små kjønnsforskjeller både i forhold til bruk av e-post og chatting. Guttene bruker imidlertid litt mer tid enn jentene til disse aktivitetene (Torgesen 2004: 35). Vår undersøkelse viser mye av det samme som Torgesen, nemlig at det er liten forskjell mellom jenters og gutters bruk av chat og e-post. Torgesen viser i sin innledning til andre studier angående ungdommers databruk. Blant annet vises det til en undersøkelse av Subrahmanyam; The impact of home computer use on children`s activities and development (2001), hvor det konkluderes med at amerikanske jenter bruker mer tid til chatting og e-post enn gutter. Det er en svak tendens til mer chatting hos jentene, mens det altså er ingen forskjeller når det gjelder bruk av e-post. Nedenfor vises en mer detaljert oversikt over sammenheng kjønn og ulike chattefunksjoner. En gang i uka eller

En gang i mnd eller

oftere

sjeldnere

Aldri

Snakker med (ca. %)

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Familie

23%

25%

23%

28%

54%

48%

Venner

45%

63%

41%

20%

14%

17%

Bekjente

39%

51%

46%

23%

15%

26%

Kjent med via nett

35%

26%

19%

29%

46%

45%

Ukjente

16%

12%

20%

26%

64%

63%

En gang i uka eller

En gang i mnd eller

oftere

sjeldnere

Aldri

Bruker til:

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Jenter

Gutter

Tidsfordriv

35%

31%

39%

37%

26%

31%

Underholdning

39%

47%

39%

22%

22%

31%

Bli kjent med nye

22%

26%

39%

26%

39%

47%

Flørte

22%

42%

39%

28%

39%

31%

Snakke med venner

38%

47%

38%

29%

23%

24%

Viktige beskjeder

21%

22%

25%

36%

54%

42%

Hobbyer

13%

20%

30%

34%

57%

46%

Mobbing

0%

14%

27%

20%

73%

67%

Annet

8%

12%

23%

15%

69%

73%

mennesker

23

Det vi fant mest interessant angående chatting i forhold til bakgrunnsvariabelen kjønn, var at jenter sjeldnere mobber eller baksnakker andre via chatting enn gutter. Mens ca. 14 % av guttene oppgir at de gjør dette en gang i uka eller oftere, oppgir ingen av jentene at de gjør dette så ofte. Også i forhold til variabelen ”flørting” via chat, oppgir gutter og jenter svært ulike svar. Mens ca. 41 % av guttene oppgir at de flørter via chat en gang i uka eller oftere, svarer bare ca. 21 % av jentene det samme. I forhold til variabelen ”hobbyer” via chat, ser vi også at det opptrer er forskjeller i datamaterialet, på bakgrunn av kjønn. Guttene bruker chatting i forhold til hobbyene sine oftere. Dessuten er det et lite flertall av jenter som oppgir at de aldri har brukt chat i forhold til egne hobbyer. De andre variablene vi undersøkte i forhold til chat, hvor vi ikke fant markante forskjeller mellom kjønn var; kontakt med familie, chat som tidsfordriv og underholdning, samt bli kjent med nye mennesker og viktige beskjeder gjennom chat. Rapporten ”Digitale kjønnsskiller?” av Kristiansen (2004) viser til at begge kjønnene har noenlunde lik kompetanse når det gjelder å chatte. Generelt sett vurderer vi det slik at det er små forskjeller også i vår undersøkelse. Nedenfor vises en mer detaljert oversikt over sammenheng kjønn og ulik bruk av e-post En gang i uka eller

En gang i mnd eller

E-POST

oftere

sjeldnere

Snakker med ( ca. %)

Jenter

Gutter

Jenter

Aldri

Gutter

Jenter

Gutter

Familie

48 %

30 %

38 %

47 %

24%

24%

Venner

55 %

47 %

33 %

50 %

4%

11%

Bekjente

23 %

48 %

46 %

25 %

14%

17%

Kjent med via nett

23 %

21 %

30 %

26 %

47%

53%

Ukjente

12 %

19 %

18 %

16 %

71%

66%

En gang i uka eller

En gang i mnd eller

E-POST

oftere

sjeldnere

Bruker til:

Jenter

Gutter

Jenter

Aldri

Gutter

Jenter

Gutter

Tidsfordriv

28 %

13 %

40 %

26 %

32 %

61 %

Underholdning

28 %

28 %

34 %

34 %

38 %

39 %

mennesker

15 %

24 %

29 %

25 %

48 %

59 %

Flørte

17 %

15 %

37 %

26 %

46 %

61 %

Snakke med venner

45 %

39 %

48 %

34 %

8%

28 %

Viktige beskjeder

33 %

32 %

46 %

40 %

21 %

27 %

Bli kjent med nye

24

Hobbyer

14 %

15 %

36 %

29 %

50 %

56 %

Mobbing

1,70 %

10 %

16 %

17 %

83 %

72 %

Annet

6,60 %

7,50 %

20 %

18 %

73 %

75 %

Det mest oppsiktsvekkende vi fant med hensyn til e-postbruk og kjønn var i forhold til variabelen ”tidsfordriv”. Jenter bruker klart e-post oftere til dette ”formålet”. Hele 28 % av jentene bruker e-post til dette en gang i uka eller oftere. Av gutter var det kun 13 % som oppga det samme. Videre var det over 60 % av guttene som oppga at de aldri hadde brukt epost som tidsfordriv, mot ca. 30 % av jentene. Også i forhold til e-post viser vår undersøkelse at gutter mobber/baksnakker mer og oftere enn jenter. Hele 10 % av guttene oppgir at de bruker e-post til dette en gang i uka eller oftere. Under 2 % av jentene gjør det samme. I de andre undersøkte variablene finner vi imidlertid ikke veldig store forskjeller mellom kjønnene. I figur 4 under finner du datamaterialet vi har drøftet ut i fra. Flere jenter enn gutter sender e-post til familie en gang i uka eller oftere. Jenter er kanskje mer opptatte av det å skrive brev/mail enn guttene. Det fordeler seg likt med kjønn at det brukes mest til underholdning. Flere gutter enn jenter holder kontakt med bekjente. Det er mer flørting pr. mail enn mobbing. Dette gjelder begge kjønn. I rapporten ”Digitale kjønnsskiller?” av Kristiansen (2004) viser flere undersøkelser at jenter har størst interesse for å bruke IKT til kommunikasjon. Gutter har en mer omfattende og variert bruk av IKT hjemme enn jenter. E-post er en av de få tjenester som jentene bruker i større grad enn guttene. En viktig kompetanse for alle å ha, knytter seg til kommunikasjon, anvendelse av elektroniske tjenester og innhold på Internett. På disse områdene har jenter vist både stor interesse og kompetanse, det fins ikke grunnlag for å si at det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder kompetanse på disse områdene. Forskjellene mellom kjønnene når det gjelder bruk av kommunikasjonstjenester på nett er ikke så store som for bruk av spillteknologi. Mange gutter bruker mye tid ved PC hjemme, og de bruker flere og mer avanserte tjenester enn de fleste av jentene. Jentene er nok mer interesserte i sosiale tilbud enn gutter. Resultater fra foreliggende undersøkelser viser at det er forskjeller mellom flertallet av jenter og flertallet av gutter både når det gjelder bruk av IKT og deres digitale kompetanse. Guttene spiller som nevnt i større grad spill på PC og

25

interesserer seg for de tekniske sidene ved databruk. Jentene kommuniserer i større grad og interesserer seg for skriving (Kristiansen 2004). Med hurtigmeldinger, MSN, fordeler det seg svært likt med hensyn til hvem guttene og jentene snakker med, nemlig familie, men spesielt venner og bekjente. Noen snakker også med bekjente via nett. Jentene og guttene bruker altså MSN omtrent likt i hyppighet og med hvem de kommuniserer med. Det er også små forskjeller når det gjelder Chat med webkamera.

26

5. Bruk av IKT i skolen Hvorfor blir IKT så lite brukt blant lærere i grunnskolen? Henrik Bertelsen og Inger Bergli. har her valgt å se nærmere elevenes bruk av datamaskin i skolen og oppfatninger blant elevene om datamaskinen som verktøy. IKT og digital kompetanse er et satsingsområde innenfor norsk skole i perioden 2004 – 2008. Den sittende regjeringen står bak Stortingsmelding nr. 30 (2003 – 2004), der kan vi bl.a. lese:

Fra 2004 går Regjeringen inn for en femårig IKT-satsing i form av Program for digital kompetanse 2004-2008. Dette er en videreutvikling av tidligere handlingsplaner for IKT i utdanningen. Programmets visjon, «Digital kompetanse for alle», skal gjøre digital kompetanse til alles «eiendom». Digital kompetanse vil i stadig større grad i årene fremover være en kompetanse man trenger for å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsliv. Utdanningen må på alle nivåer bidra til å skape et godt grunnlag for dette, og grunnopplæringen er helt sentral i utviklingen av barns og ungdoms digitale kompetanse. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i oppfølgingen av EUs IKT-arbeid, og for perioden 2004-2006 er det etablert et nytt e-læringsprogram. (UFD

Stortingsmelding nr. 30 2003-2004)

Programmet for digital kompetanse 2004 – 2008 skal sannsynligvis evalueres når perioden er over, men det kan likevel være spennende å se hvor langt en tradisjonell ungdomsskole har kommet når det gjelder bruk av IKT. Vi vil derfor her komme med en tilstandsrapport fra undersøkelsesskolen.

27

Antall elever i prosent

Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen? 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Ja, mye

Ja, men ikke Nei, ikke i så veldig det hele tatt mye

74 % av elevene svarer at de har fått dataopplæring3, men ikke så veldig mye. Andelen som svarer at de har fått mye opplæring i data er omtrent like stor som andelen som svarer at de ikke har fått dataopplæring i det hele tatt – ca. 12 %. Hvorfor svarer så mange at de har fått lite eller ingen dataopplæring? Vi vil her prøve å peke på noen mulige årsaker til dette. Dataopplæringen foregår på datarommene. Disse rommene tar maks 12 elever, klassene består av 25 – 30 elever. Dersom man skal ha med seg halve klassen på datarommet, må resten av klassen sitte alene på klasserommet. Slike organisatoriske utfordringer kan være en årsak til lærere i mindre grad kjører i gang dataundervisning. Skolen har ingen helhetlig plan når det gjelder dataopplæring. Mye avhenger av den enkelte kontaktlærer og hans/hennes interesse innenfor området. Lærernes kompetanse innenfor IKT er av varierende grad. Det er veldig stor forskjell på lærerne, både når det gjelder kunnskaper og IKT og når det gjelder interesse for IKT. Mange føler seg usikre på bruk av data. Dette kan føre til at man vegrer seg for å gi omfattende dataopplæring for elevene. Uten en slik helhetlig plan kan enkelte lærere som ikke ser nytteverdien av slik opplæring, unnlate å drive undervisning innenfor dette emnet, og heller prioriterer undervisningstiden til noe annet. Den store variasjonen i forhold til hvor mye opplæring elevene oppgir å ha fått kan både skyldes at klassenes opplæring er svært ulik, men det kan også skyldes at elevene vurderer ulikt hva som er lite og mye dataopplæring.

3

Begrepet dataopplæring viser til opplæring i teknisk bruk av dataprogrammer.

28

En annen mulig årsak til manglende dataopplæring kan være at man tror elevene kan dette fra før, og at de har mer kunnskap om dette enn læreren. Mange unge er svært opptatt av data, men vår erfaring viser at mange kan lite når det gjelder Officeprogrammer, filbehandling, nettsøk, osv. Kunnskapene deres dreier seg om nedlasting, kjøp og salg, chatting, spill og underholdning.

Antall elever i prosent

Er lærerne dine flinke til å trekke inn data i undervisningen? 70 60 50 40 30 20 10 0 Ja, mye

Ja, men ikke så veldig mye

Nei, ikke i det hele tatt

Nesten 2/3 av elevene svarer at lærerne er litt, men ikke så veldig flinke til å trekke data inn i undervisningen. I underkant av 10 % av elevene svarer at lærerne er veldig flinke til å trekke data inn i undervisningen. 28 % av elevene svarer at lærerne ikke er flinke til å trekke data inn i undervisningen. Noen mulige årsaker til dette kan bl.a. være at datamaskinene på den aktuelle skolen primært er plassert på egne rom. Det vil si at det er svært få klasserom som har datamaskiner. Dette vanskeliggjør integreringen av PC i undervisningen. Det blir en unaturlig arbeidsform, når elevene må forflytte seg fra rom til rom. Selv om det går over 300 elever på skolen, er den fysiske delen av skolen svært liten. Klasserommene er små og dette gjør det vanskelig å plassere datamaskinene naturlig i klasserommene. I tillegg styres IT-driften i kommunen sentralt, noe som gir den enkelte ITansvarlige på skolen lite spillerom.

29

Skolen lar heller ikke elevene få jobbe på datarommet uten at en lærer er til stede. Siden det bare er plass til en halv klasse på datarommet, blir det et organisatorisk problem; Hva med resten av klassen? De kan selvfølgelig jobbe med andre ting på egenhånd i klasserommet, men erfaringsmessig er ikke det optimalt.. Bruk av datarom må planlegges ved denne skolen. Mange vil bruke rommene og de er da sjelden ledige når man ønsker å bruke dem. Lærerne velger da ofte å ha tradisjonell klasseromsundervisning slik at de slipper slike organisatoriske utfordringer. Mange lærere vet ikke nok om hvilke ressurser som ligger på nettet når det gjelder deres fag. Man vet for lite om hvor man kan finne stoff som egner seg til bruk i undervisningen. I en travel hverdag kan man ikke bruke for mye tid på slike søk og man velger ofte læreboka, der er det lett å finne fram og ikke minst, man kjenner kilden.

Antall elever

hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet? 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Svært viktig

Viktig

Litt viktig

Mindre viktig

Ikke viktig

Litt over 15 % av elevene svarer at PC som verktøy i leksearbeidet er viktig eller svært viktig for dem. Litt over 30 % svarer at PC er litt viktig i leksearbeidet, mens 50 % svarer at PC er mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt som verktøy i leksearbeidet. Vi kan lese ut fra tabellen at halvparten av elevene rangerer PC som verktøy i leksearbeidet som litt viktig eller mer.4

4

Elevene som svarte at PC er mindre viktig eller ikke viktig i det hele tatt som verktøy i leksearbeidet, kan ha forstått spørsmålet slik at det ikke er forventet av lærerne at elevene skal bruke PC i leksearbeidet.

30

Torgesen viser at en av fire elever svarer at de aldri gjør lekser på PC, selv om de har PC hjemme. For 33 % av guttene på ungdomsskolen, og 24 % av jentene på ungdomsskolen er det å gjøre lekser på datamaskin en ukentlig aktivitet.” (Torgesen 2004: 32) Dette vil altså si at det i forhold til hvor mange som har en datamaskin, og som ukentlig bruker den til andre ting, er det egentlig få som bruker den til lekser. Det er mulig at pc’en ikke oppleves som et nyttig og relevant redskap i forhold til de oppgavene man tradisjonelt får tildelt på skolen. Et unntak er de som bruker mye tid på leksene. ”Det er verdt å merke seg at de som bruker mye tid på lekser, samtidig bruker mye tid på innhenting av informasjon på Internett” (Torgesen 2004: 37). En mulige årsak til at PC ikke er viktig i leksearbeidet kan være at leksene ikke legger opp til bruk av PC. Lærerne ved denne skolen har heller ikke pålagt elevene å gjøre leksearbeid på PC, men de som ønsker det kan selvfølgelig levere ”PC-arbeid”. Ikke alle elevene har tilgang på PC hjemme. Det er også en organisatorisk utfordring å tilby disse elevene PC – tilgang på skolen etter skoletid da mange av disse elevene er skysselever. Skolen har, i likhet med alle de andre skolene i kommunen, begynt å bruke digital læringsplattform (ClassFronter). Elevene har i ganske stor grad begynt å bruke dette, men opplæringen har ikke vært tilstrekkelig for alle. Mange lærere kunne ikke dette godt nok og da kan man ikke gi fullverdig opplæring. Likevel ser det ut til at også dette går i riktig retning. Lærere har nå begynt å sette seg mer inn i plattformen og elevene har begynt å bruke det mer naturlig. Nedenfor vises en oversikt over sammenhengen mellom de tre spørsmålene over. Korrelasjoner mellom to og to variabler

Korrelasjons

Signifikant

N

0,27

0,00

198

0,09

0,19

197

0,15

0,02

196

skåre - Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen? - Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i undervisningen? - Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen? - Hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet? - Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i undervisningen? - Hvor viktig er PC som verktøy for deg i leksearbeidet?

31

Vi ser av tabellen at den sterkeste korrelasjonen er mellom spørsmålene ”Har du fått noe særlig dataopplæring på skolen?” og ”Er lærerne dine flinke til å trekke data inn i undervisningen?”. En årsak til denne sammenhengen kan være at de elevene som har fått stor grad av dataopplæring også har lærere som bruker data mer i den daglige undervisningen.5 Den manglende korrelasjon mellom hvor viktig elevene definerer PC som verktøy i leksearbeidet og den grad av dataopplæring de oppfatter å ha mottatt, kan tolkes slik at de elevene som faktisk bruker PC mye leksearbeidet, gjør det uavhengig av den dataopplæringen de har mottatt av skolen.

5

For en 13-14 år gammel elev kan det være vanskelig å skille mellom disse spørsmålene. Dataopplæring kan for mange av elevene oppfattes som synonymt med at lærerne trekker data inn i undervisningen.

32

6. Bruk av datamaskin og internett Lars Akselvoll, Sverre Kollskau og Rolf K. Baltzersen har laget denne delen. Her vises det til resultater knyttet til bruk av datamaskin.

Hvor mye bruker elevene datamaskinen per.dag? Nedenfor vises en prosentvis oversikt over hvor mye tid ungdommen brukt på datamaskin per dag.

Tid brukt på datamaskin per dag 40 35 30 25 20 15 10 5 0 0 timer

1 timer

2 timer

3 timer

4 timer

5 timer

6 timer Mer enn 7 timer

Som vi ser av den grafiske fremstillingen bruker de fleste datamaskinen 1 eller 2 timer pr. dag. Andelen storbrukere, det vil si de som bruker datamaskinen 4 timer eller mer per.dag, er på til sammen 11%. Tallene kan trolig variere, da enkelte elever ekskluderer denne tiden med maskinbruk på skolen.

33

Antall dager i uka med bruk av datamaskin 30 25 20 15 10 5 0 0 dager 1 dag 2 dager 3 dager 4 dager 5 dager 6 dager 7 dager

De fleste ungdommene bruker PC fra 5 til 7 dager i uken. En gruppe på 27% bruker datamaskinen alle dager i uka. Elevene ble også spurt om hva de brukte datamaskinen mest til. Nedenfor vises en oversikt over svarene i prosent.

Oversikt over hva datamaskinen brukes mest til (prosenandel)

Animasjoner

10

Skolearbeid

41

Nettsøk

46

Surfing

46

Spill

63

Hurtigmeldinger

63 0

20

40

60

80

100

63% bruker datamaskinen mest til hurtigmeldinger (MSN) og spill. Vi ser at selv om datamaskinen brukes til skolearbeid (41%) så ser datamaskinen først og fremst ut til å ha en underholdningsfunksjon.

34

30% av elevene oppgir at de har egen hjemmeside, mens 70% ikke har dette. 73% oppgir at de bruker hjemmesiden til å fortelle om hobbyer og interesser. 20% bruker hjemmesiden til skaffe seg nye venner og 7% bruker den til å gi andre informasjon om seg selv. Det mest vanlige funksjonen til hjemmesiden ser ut til å være at man vil vise interessene sine. 3 av 4 har laget hjemmesiden på norsk, mens 1 av 4 velger andre alternativer. 14% har laget den på engelsk, mens 10% har laget den på et annet språk. 74% laster ned musikk og filmer, mens 62% bruker PC til bildebehandling. Ungdommen benytter i store trekk bildebehandling. Dette kan komme av to ting. For det første kan de ha lært om emnet i skolen. Men det kan også hende at de har tilegnet seg kunnskapen selv eller fra andre enn på skolen, for å legge ut bilder på nettet eller liknende. 45% lager eller bearbeider musikk på PC og 22% av elevene lager eller bearbeider film på PC. 55% av ungdommen oppgir at de bruker eller er medlem av en communityside. 33% bruker det ikke, mens 12% ikke vet hva det er. Det at over halvparten av ungdommene er medlem av communitysider viser at ungdommen er oppdaterte på nettet i forhold til registrering som ofte gir medlemsfordeler.

35

Omtrent alle, 99% av elevene, bruker internett. Nedenfor vises en oversikt over hva de bruker internett til.

Hva brukes internett til (prosentandel) Nettbank Netthandel Billettbestilling Informasjonstjenester Informasjon om hobbyer Informasjonsinnhenting Surfe uten særskilt hensikt Underholdningssurfing Laste ned programmer Søk etter fakta Musikk og film

0

20

40

60

80

100

Vi ser at elevene bruker internettmest til musikk og film (66%). Søk etter forskjellige faktainformasjon er også vanlig (58%). Bruk av nettbank, netthandler og billettbestillinger er ikke like vanlig.

36

Nedenfor vises en oversikt over hva elevene svarte da de skulle rangere hva de brukte internettt mest til. (Rangering der 1 angir det man bruker internett mest til, mens 11 angir det man bruker internett minst til.)

Hva bruker du internett mest til Nettbank Netthandel Billettbestillling Informasjonstjenester Informasjonsinnhenting Surfe uten særskilt hensikt Informasjon om hobbyer Søk etter fakta Laste ned programmer Underholdningssurfing Musikk og film

1

2

3

4

5

6

7

8

9 10 11

Rangert snittskåre fra 1-11

Tendensen er den samme. Vi ser at ungdommen bruker internett mest til å laste ned musikk og filmer (snitt 2,00). Underholdningssurfing (snitt 2,44) og nedlasting av programmer (snitt 2,61) er også populært. Saksorienterte oppgaver er også utbredt. Dette gjelder søk etter fakta (snitt 2,80) og informasjon om hobbyer (snitt 3,35). Nettbank (snitt 6,42) , netthandel (snitt 5,92) og billettbestillinger (snitt 5,46) brukes ikke like mye.

37

7. Litteraturliste Cuban, Larry (2001). Oversold and Underused: Computers in the Classroom. Cambridge, Mass., London : Harvard University Press Grønli, Kristin Straumsheim (2003a) Foreldre snakker ikke med barna om Internett. 21.feb 2003a http://www.forskning.no/Artikler/2003/februar/1045754699.08 (Lastedato 04.03.05) Grønli, Kristin Straumsheim (2003b) Barn møter fremmede nettvenner i virkeligheten Forskning.no23.mai 2003b http://www.forskning.no/Artikler/2003/mai/1053610094.47 (Lastedato 04.03.05) Kaare, Birgit Hertzberg (2004). Ungdom som lever med PC. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. NOVA Rapport 2/2004 http://www.nova.no/asset/275/2/275_2.pdf Kristiansen, Tove (2004). Digitale kjønnsskiller? En rapport om kjønn og IKT. Utdanningsog forskningsdepartementet: Program for digital kompetanse.http://odin.dep.no/filarkiv/233872 Kultur for læring (2004). Oslo: Stortingsmelding nr 30 fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Internettversjon Liestøl, Eva (2001). Dataspill : innføring og analyse. Oslo : Universitetsforlaget SAFT www.saftonline.no/chat/ (Lastedato 31.04.05 ) Thygesen, Anne Morin Chat: En del af børns virkelighed. Udbredelse og brug af chat i 7. klasse. Rapporten er udarbejdet i samarbejde med Det Kriminalpræventive Råd og Red Barnet. Børnerådet, Socialministeriet 2003 http://www.boerneraadet.dk/graphics/pdffiler/panelrapporter/Chatrapport.pdf Torgesen, L. (2004). "Ungdoms digitale hverdag". Bruk av PC, Internett, TV-spill og mobiltelefon blant elever på ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport nr. 8. (Rapport 8/ 2004)

38

39