Melkesyre

Måling av melkesyre/laktat Av Knut Lyng Hansen, høgskolelektor i idrett ved Høgskolen i Nesna.

Melkesyre/laktat målinger (blodmålinger) er mer og mer vanlig i forbindelse med testregimer og i treningsoppfølging. I forbindelse med dette opereres det ofte med begrepet anaerob terskel. Anaerob terskel defineres som det punkt der produksjonen av melkesyre i musklene skjer med samme hastighet som transporten bort fra muskelen. Arbeid på høyere intensitet, kan derfor teoretisk sett føre til en markant opphopning av melkesyre i musklene. En viss del av melkesyren forblir i muskulaturen der den forbrennes (skaper ny energi) og lagres, mens en del overføres til blodet via blodbaner og forbrennes, hovedsakelig, i nyrer, lever, inaktive muskler og hjertet. Mengdeforholdet mellom laktat i muskulatur og laktat som overføres til blodet er, per i dag, ikke kjent, og man antar at det kan være individuelle forskjeller som hovedsakelig omhandler muskelmorfologi og treningstilstand. Vanligvis blir laktat sett på som et avfallsprodukt. Det er imidlertid viktig å være klar over at nedbryting av glukose til laktat også frigjør energi og at musklene kan oksidere laktat. Dette har en praktisk betydning i forhold til det å benytte seg av nedjogging som restitusjon. Nedjogging (med relativt lav intensitet), øker sirkulasjonen og er derfor viktig i forhold til transport og fordeling av laktat fra muskler som har en ”opphopning” til inaktive muskler, nyrer, lever og hjerte.

Figur 1. Illustrerer hva som hender med den laktat som produseres i musklene. En viss mengde blir i muskulaturen der den enten forbrennes eller ansamles. Den resterende delen slippes ut i blodet, hvor den transporteres til nyrer, lever, inaktive muskler og hjertet.

Høgskolen i Nesna

1

Figur 2 illustrerer sammenhengen mellom løpshastighet (arbeidsintensitet) og blod laktat produksjonen. Når løpshastigheten er lav, er produksjonen av laktat også lav. Når løpshastigheten når et vist nivå, vil man produsere store mengder laktat og andelen laktat i blodet stiger kraftig. Bare en liten økning i løpshastighet kan altså øke laktat mengden i blodet vesentlig.

Figur 2. Blodlaktatkonsentrasjonen avhenger eksempelvis av hvor lenge hver arbeidsperiode under en test varer. Resultatet er store forskjeller i løpshastighet motsvarende en gitt laktatkonsentrasjon, eksempelvis 4 mmol/l. Her illustreres arbeidsperioder med en varighet på respektive 4, 6 og 8 minutter.

Mange idrettsforskere og trenere har brukt og bruker en laktatkonsentrasjon på 4 mmol/l i blodet som utrykk for den arbeidsintensitet, der den anaerobe terskelen er nådd. Anaerob terskel brukes ofte for å regulere intensiteten i treningen. Om man ønsker å trene på anaerob terskel kan man legge intensiteten opp mot den som tilsvarer en laktatproduksjon på 4 mmol/l.

Den teoretiske forklaringen for at anaerob terskel ligger på 4 mmol/l er noe omstritt. Et hovedproblem er at laktat produseres i muskulaturen og måles i blodet. Laktatkonsentrasjonen i er en del høyere i muskulaturen, og 4 mmol/l virker ikke å representere en grense for musklenes produksjon og transport av laktat. Dessuten er sammenhengen mellom arbeidsintensitet og laktatproduksjon svært avhengig av hvilken type test som brukes. Forskjeller i arbeidsperiodens lengde, hvilepausenes lengde, underlaget ved en løpstest samt måleapparat og prosedyrer kan resultere i ulike laktatkonsentrasjoner ved samme

Høgskolen i Nesna

2

arbeidsintensitet (se figur 2). Det er derfor vanskelig å bestemme den anaerobe terskelen, og derfor noe omdiskutert i forhold til å bruke anaerob terskel (fra blodlaktatmålinger) som et redskap i forhold til å regulere treningsintensitet. Omstendighetene rundt anaerob terskel kompliseres ytterligere av at det er store individuelle forskjeller på hvor høye laktatkonsentrasjoner ulike personer kan jobbe med. Undersøkelser viser at en del personer kan jobbe kontinuerlig med laktat produksjon på over 7 mmol/l i blodet, mens andre bare kan jobbe kontinuerlig med en intensitet som motsvarer en konsentrasjon på 2 mmol/l . En definisjon av anaerob terskel på 4 mmol/l kan derfor være enten for lav eller for høy (se figur 3).

Figur 3. Laktatkonsentrasjonen i blodet under løping med samme hastighet for to personer, som begge hadde 4 mmol/l laktat i blodet etter 8 minutter. Person 1 kan lett jobbe under lengre tid med denne løpshastigheten. Person 2 kommer derimot til å oppnå svært høy laktatkonsentrasjon og raskt bli utmattet ved denne hastigheten.

Blodlaktatverdier er altså ikke et sikkert mål for å regulere treningsintensitet, men derimot er blodlaktatverdier svært anvendbart i forhold til å vurdere forandringer i treningstilstand (laktat profil) og belastning under trening. Etter en periode med aerob trening synker laktatproduksjonen ved ett gitt arbeid. Samtidig forbedres evnen til å transportere bort laktat. Dette medfører at laktatkonsentrasjonen er mindre når samme test gjennomføres etter en treningsperiode (se figur 4). Laktat konsentrasjonen i blodet avspeiler altså forandringer i personens utholdenhetskapasitet. Hvilken test man bruker er ikke avgjørende, derimot er det viktig at man anvender samme test både før og etter treningsperioden. Dermed elimineres

Høgskolen i Nesna

3

eventuelle forskjeller i blodlaktatmålingen som skulle kunne avhenge av hvilken test man bruker.

Figur 4. Laktatkonsentrasjon i blodet hos en person som både før og etter en periode med aerob trening gjennomførte en løpstest. Etter treningsperioden har det skjedd en forskyvning av laktatkurven mot høyre som indikator på en bedre utholdenhetskapasitet.

Blodlaktatmålinger kan også anvendes under trening. Sammen med pulsmålinger kan de gi en oppfatning om belastningsgraden under ulike treningsformer og inngå i en bedømming av hvilke energisystem som trenes. Om blodlaktatmålinger brukes med sunn fornuft kan de i høy grad bidra til å gjøre treningen mer effektiv.

Ved å se på laktatprofil kan man spore overtrening dersom man skulle forvente fremgang men finner høyere verdier. Laktat i hvile kan være forhøyet og sammen med andre faktorer som økt hvilepuls, muskeltrøtthet, nedsatt appetitt, vekttap og søvnproblemer kan det være mistanke om overtrening.

VO2 maks og laktat profil er anerkjente og gode tester i forbindelse med utholdenhetsidrett. Likevel gir disse to testene et noe forskjellig bilde i forhold til fysiologiske forandringer som et resultat av trening. VO2 maks gir greie data i forhold til sentrale faktorer, i forhold til hjertes minuttvolum og slagvolum, O2 transport og opptak. Mens laktat profil gir i mer informasjon om perifere forhold i muskulaturen, som fibertype, enzymer og mitokondrier.

Høgskolen i Nesna

4

Derfor vil det være gunstig å gjennomføre både laktatprofil og VO2 maks i et testregime rettet mot utholdenhetsutøvere.

Høgskolen i Nesna

5

Testprotokoll for laktatprofil

Oppvarming: 10 min på tredemølle. Intensitet lav (50-60% av maks HF).

Intervall 1:

2° stigning på tredemølle. Hastighet 8 km/t. Varighet 5 min.

Pause:

1 min. Blodprøve (Burde være under 1,4 mmol/l) (Hvileverdien ligger vanligvis mellom 0,8-1,2 mmol/l)

Intervall 2:

2° stigning på tredemølle. Hastighet 9 km/t. Varighet 5 min.

Pause:

1 min. Blodprøve

Intervall 3:

2° stigning på tredemølle. Hastighet 10 km/t. Varighet 5 min.

Pause:

1 min. Blodprøve

Intervall 4:

2° stigning på tredemølle. Hastighet 11 km/t. Varighet 5 min.

Pause:

1 min. Blodprøve

Intervall 5:

2° stigning på tredemølle. Hastighet 12 km/t. Varighet 5 min.

Pause:

1 min. Blodprøve

Fire av intervallene skal ligge med melkesyreproduksjon under 4 mmol/l blod. Dette innebærer at intensiteten (hastigheten) og stigningen på tredemølla ( 2°, 5° eller 10°) må individuelt tilpasses.

Antallet blodprøver/intervaller kan variere noe. Det bør være minimum 5 intervaller/blodprøver. Testen avsluttes når du har en måling som er over 4 mmol/l eller mer.

Høgskolen i Nesna

6

Det er viktig å rense huden i det området hvor blodprøven tas med f.eks sprit eller annen renseveske. Dette for å fjerne svette fra huden hvor blodprøven tas. Svette i blodprøven vil medføre unormalt høye laktatverdier. Prøv også å unngå å stikke i samme hull.

Pulsmålinger gjøres gjennom hele perioden. Gjennomsnittspuls av siste minutt på hver intervall beregnes.

I følge Michalsik og Bangsbo (2004) vil det være vanskelig å beregne anaerobterskel (AT) ut fra slike tester. Dette fordi det er bevist store individuelle forskjeller i forhold til det å kunne arbeide med laktat i blodet, og fordi det ikke er et klart samsvar mellom laktatkonsentrasjonen i blodet og laktatkonsentrasjonen i muskulaturen (som er mye høyere enn i blodet). På bakgrunn av dette mener de at laktatprofil (beregning av AT) ikke er et godt redskap for intensitetsstyring av trening. Likevel hevder Michalsik og Bangsbo (2004) at laktatprofil målinger kan gi oss god informasjon om effekt av trening. Da i forhold til om laktatprofilen flytter seg til høyre. Dvs utøveren kan jobbe med høyere intensitet (puls/hastighet) med lavere produksjon av laktat enn før enn tidligere.

Høgskolen i Nesna

7

Laktatprofil 12 11

Laktat mmol/l

10 8 6

Serie1

4

4

3,5

2

2,3

1,9

0 8

9

10

11

12

Hastighet km /t

Laktatprofil 12 197

Laktat mmol/l

10 8 6

Serie1

4 2

151 130

167

142

0 130

142

151

167

197

Hje rte fre k ve ns

Høgskolen i Nesna

8