7. Internasjonal Integrasjon

Internasjonal politikk v99 Statsvitenskap Høgskolen i Harstad

7. forelesning

Internasjonal integrasjon

Integrasjon: • Integrasjon = ”Å gjøre hel” (fra latin) • En spesiell form for institusjonalisering der myndighet overføres til internasjonale organisasjoner og overgripende internasjonale fellesskap.

Tre former for integrasjon: Sosialt Den enkelte borger • Identifikasjon/transaksjoner på tvers av gamle landegrenser. Økonomisk Foretakene • Fjerning av hindringer for fri bevegelse av produksjonsfaktorer og utforming av felles økonomisk politikk. Politisk Myndigheter og politiske eliter • Vekst i IGO-oppgaver/myndighet på kvalitativt nye områder, eller ved overføring fra nasjonalstaten • Myndigheten utøves etter beslutninger som ikke involverer underliggende nivåer. • Politiske eliter oppfatter IGO som egen arena og egne parti osv. dannes

Metoder for integrasjon Gradvis

Ovenfra

Nedenfra

Direkte

Klassisk føderalisme

Funksjonalistisk organisering

Funksjonalismeteori Klassiske funksjonalisme (Mitrany): • gradvis oppbygging nedenfra av splittet global autoritet, i internasjonale funksjonelle organisasjoner. ”Verdensregjering" som endestasjon. Ny-funksjonalisme (Haas): • Integrasjon betinget av at eliter i parlament, regjering, interessorganisasjoner, parti og byråkrati orientererer seg mot et nytt felles politisk senter. • Fokus på regional organisrering og EF spesifikt. • Spill-over: Integrasjon inennfor en sektor skaper (utilsiktet) umiddelbart press for å integrere andre sektorer. Tekniske behov for koordinering og politisk press i interesseorganisasjoner og byråkrati om å reprodusere samarbeid også på andre områder. Suksess avler videre integrasjon.

Revisjon av integrasjonsteorien: Statenes interesser • Mer fokus på statenes interesser og forklare utvikling ut i fra dette • Integrasjon krever eksplisitt samtykke fra deltakende regjeringer og integrasjonen derved avhengighet av deres målsettinger og at de kan forenes: Variasjon i integrasjonsform • Integrasjonsformene ikke nødvendigvis knyttet til hverandre; ikke noe enhetlig fenomen. Økonomi s.s.vis særlig viktig. • Skillet mellom low-politics og high-politics. Integrasjon lettest å fremme ved å starte med low-politics som etterhvert vil dra highpolitics med seg.

Sæters integrasjonsformer Sektorvis Føderalisme

Kønføderalisme

Altomfattende

EUs utvikling Amsterdamtraktaten 1997

EU 1999

Maastrichttraktaten 1991 Enhetsakten 1985 De europeiske fellesskap 1967 Luxembourgforliket 1966 Romatraktaten Be-Ne-Lux, 1957 Italia,

Dybde

EEC 1957

Frankrike, Tyskland 1957

UK, Irland, Danmark 1973

Bredde

Hellas 1981

Spania Portugal 1986

Sverige, Finland, Østerrike 1995

EUs viktigste institusjoner Det europeiske råd Initiativ og rammevedtak mht. sentrale pådriverspørsmål i fremdriften av EUs utvikling. Europakommisjonen Unionsrådet leder EUs administrasjon Besluttende organ i samarbeidsspørsmål Initiativ og lovforslag. Ett regjeringsmedlem fra hvert Medlemmer utpekt av regjeringene medlemsland Forplikter seg til ikke å være talsmenn Talsmenn for sine regjeringer for sine regjeringer Enkelt flertall, kvalifisert flertall og enstemmighet som prosedyrer. Europaparlamentet Hovedsakelig rådgivende Mistillitsvotum mot Kommisjonen ved kvalifisert flertall Direkte valgt nasjonalt

EF-domstolen Avgjør tvister om tolkning/anvendelse av Romatraktaten og senere lovgivning Jurister fra medlemslandene

EU og integrasjonsteorien Internasjonal organisasjon, statsforbund konføderasjon

Eu

Stat forbundsstat føderasjon

Ny-funksjonalisme kan forklare et stykke på veien, i den grad integrasjon har faktisk forekommet over tid Intergovernmentale (ny-realisme) forklaringer må til for å forklare stagnasjon og tilbakeskritt (euro-sklerose), forårsaket av ”vitale statsinteresser”.