01. Introduksjon Til Internasjonal Politikk

 INTERNASJONAL POLITIKK

Øyvind Kalnes Internasjonale studier, Høgskolen i Lilllehammer, 21. oktober 2008

Internasjonale relasjoner TEMA: Hva stater foretar seg i forhold til hverandre (Konflikt / samarbeid) Akademisk disiplin først fra 1919 som “vitenskap” som skulle “fremme samarbeid og hindre konflikt”

FOR SMALT I DAG: Globalisering – Transnasjonale og overnasjonale relasjoner Akademisk mangfold (pluralisme) Baylis et al.: WORLD POLITICS > INTERNATIONAL POLITICS

Men hvor mye forstår vi? “the essence of ultimate decision remains impenetrable to the observer – often, indeed, to the decider himself… there will always be the dark and tangled stretches in the decision-making process – mysterious even to those who may be most intimately involved.”

The Unknown As we know,  There are known knowns.  There are things we know we know.  We also know  There are known unknowns.  That is to say  We know there are some things  We do not know.  But there are also unknown unknowns,  The ones we don't know  We don't know.  Donald Rumsfeld, Feb. 12, 2002, Department of Defense news briefing

Vi må forenkle og anta! Alle gjør det: Implisitt eller eksplisitt • Utvelgelse av problemstillinger og “facts”: Forenkling • Ta noe for gitt: Forutsetninger Klare regler for hordan en gjør dette (“Normalvitenskap”) Inntil det skjer en overopphopning av feil! (“Anomalier”) Ockham’s razor

SYSTEM: Det er sammenhenger mellom og på tvers av stater, politisk, økonomisk og kulturelt Regionalt vs. internasjonalt vs. globalt

STRUKTUR: Det er visse mønstre i disse sammenhengene

AKTØR: Der noen som handler og noen er viktigere

Makt vs. normer

Individuelle vs kollektive

ET OVERFORENKLET OG ETNOSENTRISK PERSPEKTIV PÅ HISTORIEN Konsolidering av internasjonal orden: Maktbalanse 1648 Freden i  Westfalen MULTIPOLAR

1618-48 30-årskrigen

1530 Reformasjonen: FYRSTENS STAT

1815 WienerKongressen MULTIPOLAR

1919 Versaillesoppgjøret MULTIPOLAR

1796-1815 Napoleonskrigene

1914-18 Første  verdenskrig

1789 Franske  revolusjon: FOLKETS STAT

1870 Imperialismen: KAPITALISTENES  STAT

1945+ Jernteppet BIPOLAR

1939-45 Andre  verdenskrig

1917 Russ. revolusjon ARBEIDERSTATEN

2019 Oslo-traktaten? NON-POLAR?

2001-? Sivilisasjonskrig?

1989 Murens fall: HYPERGLOBALISME?

Utfordring av internasjonal orden: Idéer om statens rolle 1500

TIDSAKSE

2000

Flerfaglighet: Vi deler inn og spesialiserer oss POLITIKK: Stater, makt, Konflikt og samarbeid

KULTUR: Nasjon, sivilisasjon, global landsby “Vi og de andre”

ØKONOMI: Stater, marked, Velstand og fattigdom

KRIG, KONFLIKT OG KONFLIKTLØSNING Flerfaglighet på ett temaområde

Perspektiv: ”Not an option” Realisme • Statisk historiesyn (”den tidløse visdom”) • Mennesket grunleggende egoistisk • Lite handlingsrom for individuelle aktører • Interessedrevne stater i konflikt • Noen stater er likere enn andre • Sikkerhet/frykt

Liberalisme: Liberalisme • Historien: Utvikling og fremskritt • Tro på menneskelig fornuft • Samarbeid kan tilrettelegges for ved “gode” institusjoner • Frihandel  Gjensidig avhengighet og velstand • Demokratisk fred • Andre viktige, integrerende globale Marxisme aktører • Statisk historiesyn, men dynamikk/framgang gjennom revolusjoner • Materialisme – økonomi som basis, stater som agenter for herskende klasse • Dobbelt sett av konflikter: • Sentrum vs. periferi, eiende klasser vs. eiendomsløse klasser

Men enighet om at  POLITISK STRUKTUR = ANARKI Internasjonal samhandling reguleres IKKE av en suveren myndighet eller fastlagte spilleregler på samme måte som på det nasjonale nivå. Strukturen er derfor mer anarkisk og medfører mer uforutsigbar og uregulert politisk atferd enn i nasjonal politikk (Uenighet ad hvor mye anarkiet kan modifiseres og

EU mellom realisme og liberalisme

BAYLIS ET AL.

WORLD POLITICS Angrep på en stat Fra et privat,  transnasjonalt nettverk Mennesker fra 90  stater drept  Global mediehendelse  i “sanntid”

 Verden fra et internasjonalt  til et globalisert system?

Ny virkelighet  Nytt språk? "Globalisering" i presse og akademia 1988-2007 700 600

400

A-tekst Bibsys

300 200 100

Årstall

20 06

20 04

20 02

20 00

19 98

19 96

19 94

19 92

19 90

0 19 88

Antall

500

Globalisering • Prosess hvor hendelser ett sted får stadig større effekt på kortere tid over økende avstand – Økende gjensidig avhengighet – Sammenpressing av tid og rom

• Politiske, kulturelle og økonomiske delprosesser som ikke nødvendigvis går i samme takt • Stater mister grepet internt og eksternt • Nye typer transnasjonale og overnasjonale aktører

NORGE: En aktør i det internasjonale/globale system Utenfra – inn perspektiv (strukturtvang) Endrede omgivelser

Norge som politisk enhet / aktør

Endret utenrikspolitikk Innenfra – ut perspektiv (voluntarisme)

Småstatsproblematikken Norge er et lite land i verden vil ingen Lars Korvald, tidl. statsminister

“… vi udenrigspolitik have … oppgaven maa være at holde os udenfor deltakelse i de kombinationer og alliancer, som kan drage os ind i krigseventyr sammen med …..krigerstater". Norges første utenriksminister, Jørgen Løvland, i landets første utenrikspolitiske redegjørelse i 1905:

Norge mellom realisme og idealisme? 2. Stå utenfor stormaktspolitikken eller gå inn i alliansedannelse/sikkerhetsfelleskap (lånemakt) i en verden der noen stater er likere enn andre? 4. Bidra til å danne en normregulert folkerettsbasert internasjonal orden som holder stormaktene i tømme og gjør at statene blir (mer) like 6. Bygge opp gode nasjonale styringsordninger i politikk og økonomi som sikrer vellykket

Utenrikspolitikken 1905 – 1940 Nøytralitet

1940 – 1990 Vestblokkallianse

Nøytralitetsreflekser

1990 - ?? ”Utenforskap”

Alliansereflekser

Norge som ”stormakt”? Være bevisst på at en er eller kan bli ”stormakt” på avgrensede områder Havressurser: Fisk, olje, gass Humanitært: ”Høye idealer” eller at vi er for små til å ha ”interesser”, kan ikke endre maktbalansen mellom stridende parter og ikke har makt til å håndheve eventuelle avtaler.  Opportunisme? Realisme vs. idealisme 3. Maktpolitikk på områder det passer oss og forvente andre stater samarbeider der vi er svak 4. Bare humanitære idealer i tilfeller det ikke støter våre eller våre alliansepartneres maktpolitiske eller utenriksøkonomiske interesser

Undervisningen TRE TEMA ET HISTORISK UTSYN 

TRE TILTAK Forelesning

Seminar

ANALYSEPERSPEKTIV

DEN INTERNASJONALE ORDEN 

Arbeidskrav

Skoleeksamen 10. Desember 2008

Pensum

Pluss løsartikler: I alt ca. 800 sider (på 7 uker = ???)

Arbeidskrav Godkjent arbeidskrav  adgang til eksamen. • Presentasjon på seminaret •Skriftlig innlevering innen 1. desember Begge deler i gruppe.

Fordeling av tidspunkt og tema for presentasjon på seminar 23.10 To typer oppgaver: 4. Over oppgitt oppgavetekst 5. Sak som har vært sentral i det internasjonale nyhetsbildet nylig.

Til seminaret torsdag 23.10. Se på oppgavetekstene i Fronter og velg ut to du kunne tenkt å jobbe med Snakk med medstudenter for å danne arbeidsgruppe på 3-5 personer. Er det slik at Norge er en idealistisk stat som uselvisk søker å fremme fred og solidaritet, demokrati og menneskerettigheter i det internasjonale samfunn?